LE-1993-2731
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-05-02 |
| Publisert: | LE-1993-02731 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-02731 M - Anket til Høyesterett - Lagmannsrettens dom endret ved at straffen for A settes til fengsel i 1 år med fradrag av 30 dager for varetektsfengsel og straffen for B settes til fengsel i 2 år med fradrag av 48 dager for varetektsfengsel, se Høyesterett HR-1995-00010 B. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Lars Frønsdal) mot 1. A (Forsvarer: advokat Benedict de Vibe) 2. B (Forsvarer: advokat Ellen Moen) 3. C (Forsvarer: Advokat Harald Gjølme). |
| Forfatter: | Odd Jarl Pedersen Rettens formann, Otto Weng, Erik Blakstvedt |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §127, §260, §28a, §317, §333, §352a, §35, §37d, §60, §62, §63, Legemiddelloven (1964) §22, §43, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §31 |
Tiltalte nr. 1, A, bopel - - vn. 57, .. Oslo, er født xx.xx.1967. Han er skoleelev.
Tiltalte er ikke tidligere straffdømt eller bøtelagt.
Tiltalte nr. 2, B, bopel - - veien 20, .. Lillestrøm, er født xx.xx.1970. Han er selvstendig næringsdrivende.
Tiltalte er tidligere straffedømt 1 gang ved Hadeland og Land herredsretts dom av 16. mars 1991 til 45 dager fengsel med en prøvetid på 2 år og en bot stor kr 2000,-.
Tiltalte nr. 3, C, bopel .. - -, er født xx.xx.1968. Han er kokk.
Tiltalte er tidligere straffedømt 3 ganger, siste gang ved Hadeland og Land herredsretts dom av 9. januar 1992 til fengsel i 8 måneder. Han er bøtelagt 2 ganger.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 13. oktober 1994 - rettet under hovedforhandlingen - er de satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter
I Straffeloven §162, annet, jfr. første ledd og femte ledd
For ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller å ha medvirket hertil, og hvor overtredelsen er grov.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: nr. 1 A a) Fredag 2. april 1993 ca kl. 2130 i Oslo, overdro han ca 100 gram amfetamin til C og/eller B, eller en del av dette kvantum narkotika. nr. 2 B og nr. 3 C b) Fredag 2. april 1993 ca kl. 2130 i Oslo/Oslos omegn, ervervet han ca 100 gram amfetamin, eller en del av dette kvantum narkotika.
nr. 2 B og nr. 3 C c) Innenfor et tidsrom fra fredag 2. april 1993 fra kl. 2130 til lørdag 3. april 1993 oppbevarte han, bl.a. i et bolighus på X i Y, ca 100 gram amfetamin, eller en del av dette kvantum narkotika.
II Legemiddelloven §43, annet og fjerde ledd, jfr. §22, første ledd
For uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika m.v., eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold: nr. 1 A I april 1993 i Oslo og/eller Oslos omegn har han ved minst en anledning vært i besittelse av -, og brukt hasjisj.
nr. 2 B I begynnelsen av april 1993 i Oslo og/eller Oslos omegn har han vært i besittelse av -, og brukt hasjisj og amfetamin.
nr. 3 C a) Ved en anledning i begynnelsen av oktober 1992 et sted på Østlandet var han i besittelse av og brukte amfetamin. b) I begynnelsen av april 1993 i Oslo og/eller Oslos omegn var han i besittelse av og brukte amfetamin.
III Straffeloven §260, første og tredje ledd
For uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste, rettsstridig å ha tatt en motorvogn og brukt eller forføyet over den, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: nr. 3 C Natt til søndag 11. juli 1993 i Helga Helgesensgate 2 i Oslo, tok han Wilhelm Frischs Opel Kadett personbil med reg.nr. SHA-RZ 963 og kjørte med denne på gater og veier i Oslo inntil han ble pågrepet av politiet samme natt.
IV Straffeloven §127, første ledd, 1. straffalternativ
For ved vold å ha søkt å få en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling eller å hindre ham under en slik, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold: nr. 3 C Søndag 11. juli 1993 kl. 0415 i Østerdalsgaten ved nr. 4 i Oslo, idet politioverkonstabel Øystein Hoel var i ferd med å pågripe han for bilbrukstyveri, slo han Hoel flere ganger i ansiktet og hodet, bl.a. med et bærbart radiosett, alt for å hindre pågripelsen.
V Straffeloven §317 femte ledd, jfr. første ledd
For i uaktsomhet å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: nr. 3 C Mandag 16. august 1993 i Oslo, mottok han og var i besittelse av 1 stk. Master Card tilhørende Per Jørgen Olsen. Kortet var fravendt rette eier ved en straffbar handling, hvilket han iallefall burde forstått.
VI Straffeloven §333
For overfor et stevnevitne, polititjenestemann eller for noen annen offentlig myndighet å ha nektet å oppgi navn, stilling eller bopel, når opplysning om dette i den offentlige tjenestes medfør har blitt begjært, eller i slikt tilfelle for eget eller andres vedkommende å ha oppgitt falsk navn, stilling eller bopel.
Grunnlag er følgende forhold: nr. 3 C Natt til tirsdag 17. august 1993 i Oslo i forbindelse med at han ble pågrepet for besittelse av tyvegods, oppga han overfor politibetjent Trosdahl å hete Per Jørgen Olsen.
VII Straffeloven §352a
For forsettlig eller grovt uaktsomt på offentlig sted å ha båret kniv eller lignende skarpt redskap som er egnet til bruk ved legemskrenkelser, uten at denne ble båret i forbindelse med arbeid, friluftsliv, eller annet aktverdig formål, eller å ha medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold: nr. 3 C Til tid som nevnt under post VI på offentlig sted i Oslo, hadde han en jaktkniv i bukselinningen uten at dette hadde noe aktverdig formål.
VIII Vegtrafikkloven §31, første - tredje ledd, jfr. §22, første ledd
Hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel.
Grunnlag er følgende forhold: nr. 3 C Tirsdag 6. oktober 1992 ca kl. 2330 i Hunndalen i Gjøvik, førte han en Saab personbil med kjennemerke HS 48399 til tross for at han var påvirket av narkotika.
Blodprøve tatt av ham den 7. oktober 1992 kl. 0007 inneholdt amfetamin i konsentrasjonen 2,2 mikromoll pr. liter, svarende til ca 300 nanogram pr. milliliter blod.
IX Vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §24 første ledd, 1. punktum
Hvoretter den som skal føre motorvogn, må ha gyldig førerkort, eventuelt gyldig kompetansebevis, for vedkommende gruppe motorvogner.
Grunnlag er følgende forhold: nr. 3 C Til tid og på sted som nevnt under post VIII, førte han den der nevnte personbil uten å inneha gyldig førerkort.
Straffeloven §62 og §63 annet ledd kommer til anvendelse.
Påstand om dom for erstatningskrav og inndragning forbeholdes nedlagt.
Lagretten er i samsvar med den rettede tiltalebeslutning forelagt 2 hovedspørsmål og 1 tilleggsspørsmål vedrørende A, 3 hovedspørsmål og 2 tilleggsspørsmål vedrørende B og 11 hovedspørsmål og 2 tilleggsspørsmål vedrørende C. For A ble alle spørsmål besvart med ja. For B ble ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål om straffeloven §162 annet ledd besvart med nei, og de resterende spørsmål med ja. For C ble ett hovedspørsmål om bilbrukstyveri besvart med nei, og de øvrige spørsmål med ja. Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse til grunn.
C bor på X i Y. Fredag den 2. april 1993 reiste han til Oslo for å kjøpe amfetamin. Han var klar over at han var i politiets søkelys, og regnet med at han ville bli ransaket hvis han ble stoppet i bil på vei fra Oslo. Han kontaktet derfor en venn av seg, B. Han hadde vokst opp på Y, men var flyttet til - - -. B gikk med på å kjøre ham hjem til Y den kvelden. De skulle møtes kl. 18.00 utenfor hotell Plaza. B var på dette tidspunkt ikke orientert om Cs plan.
C kom til Plaza som avtalt og hadde med seg en venn, D. C ba B kjøre dem til A, som bodde i - - gaten. Men A var ikke hjemme. Da ble B bedt om å kjøre rundt i Oslo for å få tak i noen brukerdoser amfetamin. De kjørte først til Pilestredet 31, men fikk ikke tak i stoff. Fra Pilestredet kjørte de tilbake til As leilighet, men han var ennå ikke kommet hjem. D ble satt av og skulle vente utenfor og ringe mobiltelefonen i Bs bil når A kom hjem. B og C kjørte til Tøyen, men fikk heller ikke tak i stoff der. Fra Tøyen kjørte de til en boligblokk ved Mosseveien. C gikk inn, og etter en stund ble også B bedt inn. C tok en brukerdose med amfetamin og heroin, mens B røkte en pipe hasjisj. Da de kom ut, så de at D hadde ringt, og de kjørte til As leilighet. Der tok D frem noe amfetamin som de sniffet.
Etter en stund ville C ut etter mer stoff, og spurte om å få låne Bs bil, men det ville ikke B. I stedet sa han seg villig til å kjøre. B trodde de skulle kjøpe flere brukerdoser. D ble igjen i leiligheten. De tre andre kjørte til Torshov. I Holst gate gikk A ut og 5 min. etter kom han tilbake og sa at det ville ta 30 min. Han kom tilbake som avtalt og hadde da med seg en gjennomsiktig pose med hvitt stoff. Amfetaminen la han i Cs hånd, og sa "her har dere 100". Stoffet ble lagt under mobiltelefonen. C og A gikk ut av bilen, mens B gikk med på å kjøre stoffet til - - hvor det ble liggende i bilen.
Senere på kvelden kom C til - - . Etter en tid kom E til leiligheten. B fikk beskjed om å hente stoffet i bilen. De brukte amfetamin. C ba B kjøre stoffet til Y og gjemme det der. Selv skulle han kjøre med E, men de skulle først innom Olavsgaard.
B kjørte med stoffet. Han var innom et diskotek og ca kl. 01.30 kom han til Y, hvor han gikk inn i Cs hus og la stoffet i en lufteventil. Han ble da iakttatt av en lensmannsbetjent som spanet på C. Betjenten så B gå inn i huset til C. Kort tid etterpå ble han pågrepet. C var pågrepet kort tid i forveien. Han kjørte Es bil.
C, B og A skal etter dette svare for befatning med 100 gram amfetamin. Stoffet hadde en renhetsgrad på 73%. Lagmannsretten legger til grunn at C er hovedmannen. Han skulle kjøpe stoffet i Oslo og transportere det til Y. Han involverte B for å kjøre stoffet, og han brukte A for å få kontakt med selgeren, og til å gjennomføre selve kjøpet. C gikk således frem på en utspekulert måte for å sikre seg selv. Ved siden av amfetaminkjøpet skal C svare for bl.a. vold mot politiet og for kjøring i påvirket tilstand. Forhold som begge kvalifiserer til ubetinget fengsel. Søndag den 11. juli 1993 slo han politioverkonstabel Øystein Hoel flere ganger i hodet med et bærbart radiosett. Hoel fikk kontroll over C, som sa at han ga opp. Men i stedet slo han Hoel med radiosettet. Det samme skjedde to ganger til, og særlig det siste slaget var kraftig. I skjerpende retning teller også at C tre ganger tidligere er straffet for narkotikaforbrytelser.
Allmennpreventive hensyn gjør det nødvendig med en streng straffereaksjon for befatning med et så vidt betydelig kvantum amfetamin. Ut fra Cs rolle som hovedmann i amfetaminkjøpet, finner lagmannsretten at han bør ha 2 år og 6 måneders fengsel. Han skal ha fratrekk for 48 dagers utholdt varetektsfengsel. Han dømmes videre til å tåle inndragning av den kniv som er nevnt i tiltalens post VII.
As rolle var formidlerens. Det var han som visste hvor stoffet kunne erverves, og han tok frivillig aktiv del i selve kjøpshandlingen. Straffen for ham kan passende settes til fengsel i 1 år og 3 måneder. Han skal ha fratrekk for 30 dagers utholdt varetektsopphold.
Når det gjelder B er lagmannsretten i tvil om hva som er riktig straff for hans medvirkning, men er kommet til at han bør ha samfunnstjeneste. Det følger av Høyesteretts dom i Rt-1991-275, Rt-1993-916 og Rt-1993-976 at det må foreligge helt spesielle forhold hvis det skal kunne gis samfunnstjeneste for befatning med et så stort parti amfetamin. B var kurer. Han ble ufrivillig trukket inn. Det var først etter at amfetaminen var kommet i bilen at han ble klar over at det skulle kjøpes noe mer enn brukerdoser. Han kom i en vanskelig situasjon, og han torde ikke si nei da C ba ham kjøre med stoffet til - - og deretter til Y. C utnyttet situasjonen og la press på B. Dette sammen med Bs usedvanlige samarbeidsvilje med politiet da han ble tatt, gjør at lagmannsretten er kommet til at han bør få samfunnstjeneste. B har lagt alle kort på bordet. Han opplyste hvor stoffet var gjemt, og han fortalte at det var Cs stoff. Derved bidro han til at C fikk sin straff. Men i tillegg fortalte han også om As rolle. Politiet hadde ingen spor til A, slik at Bs forklaring var helt nødvendig for å få A dømt. Han har således tystet på to. Det er ikke risikofritt, særlig ikke i fengselsmiljøet. B er åpenbart skikket for samfunnstjeneste. Samfunnstjenesten settes til 330 dager, jf straffeloven §28a og §60 annet ledd. Den subsidiære fengselsstraff, gjennomføringstiden og tilsynstiden, settes til 1 år. Han har sittet 31 dager i varetekt, som går til fradrag i den subsidiære straff.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd og legemiddelloven §43 annet ledd, jf §22 første ledd, alt jf straffeloven §63 annet ledd til fengsel i 1 - ett - år og 3 - tre - måneder. I straffen fragår 30 - tretti - dager for utholdt varetekt.
2. B, født xx.xx.1970, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf første og femte ledd og legemiddelloven §43 annet ledd, jf §22, første ledd, alt jf straffeloven §63 annet ledd. Straffen settes til 330 - trehundreogtredve - timers samfunnstjeneste, jf straffeloven §28a sammenholdt med §60 annet ledd. Gjennomføringstiden, tilsynstiden og den subsidiære fengselsstraffen skal være 1 - ett - år. I den subsidiære straff fragår 31 dager for utholdt varetekt. B frifinnes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf første og femte ledd (tiltalens post I b, for B).
3. C, født xx.xx.1968, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf første og femte ledd, legemiddelloven §43 annet ledd, jf §22, første ledd, straffeloven §127 første ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §317 femte ledd, jf første ledd, straffeloven §333, straffeloven §352a, vegtrafikkloven §31, første til tredje ledd, jf §22, første ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §24, første ledd, første punktum, alt jf straffeloven §62 og §63, annet ledd til fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder. I straffen fragår 48 - førtiåtte - dager for utholdt varetekt. Han dømmes til å tåle inndragning til fordel for staten av kniv nevnt i tiltalens post VII, jf straffeloven §35 og §37d. C frifinnes for overtredelse av straffeloven §260, 1. og tredje ledd (tiltalens post III).