LE-1993-441
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-05-24 |
| Publisert: | LE-1993-00441 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Asker og Bærum herredsrett Nr. A 2266/92 KG - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-00441 K. |
| Parter: | Den kjærende part: Johan Amundsen (Prosessfullmektig: Advokat Geir Knutsen, Sandvika) Kjæremotparter: 1. Morten Neerby, 2. Wilhelm Fronth (Prosessfullmektig: Advokat Arne Magnus, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Mary-Ann Hedlund, Lagdommer Hilde Wiesener Haga - Mindretall: Lagdommer Erik Melander, formann |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §53, §54, Konkursloven (1984) §135, Aksjeloven (1976) §15-1 |
Det ble avsagt slik kjennelse:
Saken gjelder spørsmål om rettslig interesse i fullbyrdelsessøksmål.
Morten Neerby og Wilhelm Fronth er aksjonærer i AS Mediasalg. Selskapets bo ble etter oppbud tatt under konkursbehandling ved kjennelse 19. juli 1991. Bobehandlingen ble innstilt ved kjennelse 1. juni 1992 etter konkursloven §135.
Johan Amundsen er etter det opplyste aksjonær i AS Mediasalg, og vararepresentant til selskapets styre. AS Mediasalg solgte før konkursen annonseplass i bladet Ny Teknikk til forskjellige bedrifter i Norge, og hadde i den forbindelse et samarbeid med T.J.A. Marketing AS. Johan Amundsen er aksjonær og vararepresentant til styret i T.J.A. Marketing AS, og førte regnskapene både i dette selskapet og i AS Mediasalg. Ordrebekreftelser for annonsesalg gikk ut fra AS Mediasalg, og betaling fra kundene ble foretatt til T.J.A. Marketing AS. Neerby og Fronth tok 24. september 1992 ut stevning mot Johan Amundsen, med krav om erstatning oppad begrenset til kr 316941,50,-. Saksøkerne anførte i stevningen blant annet at Amundsen hadde foretatt en rekke transaksjoner hvoretter AS Mediasalgs tilgodehavende hos T.J.A. Marketing AS hadde blitt borte. Amundsen tok til gjenmæle i søksmålet, og påsto prinsipalt at saken måtte avvises da saksøkerne ikke hadde rettslig interesse i søksmålet.
Asker og Bærum herredsrett behandlet avvisnings-spørsmålet særskilt, og avsa 29. desember 1992 beslutning med slik slutning:
Sak A 2266/92 fremmes.
Om saksforholdet vises det til herredsrettens beslutning.
Johan Amundsen har rettidig påkjært beslutningen, og har for lagmannsretten særlig anført:
Det bestrides at saksøkerne har rettslig interesse i søksmålet. Beløpet som er angitt i påstanden er et beløp som saksøkerne anfører skulle vært innbetalt til AS Mediasalg av Amundsen. Selv om en slik anførsel skulle føre frem, ble AS Mediasalgs konkursbo gjort opp med en underbalanse på mer enn en million kroner. Derfor ville det ikke bli noe utbetaling til saksøkerne i noe tilfelle. Om saksøkerne mener at Amundsen skulle innbetalt beløp utover påstandsbeløpet, er deres påstand likevel avgjørende. Saksøkerne pretenderer ikke at Amundsen er pliktig til å innbetale så store beløp at det ville vært aktuelt å betale utbyttet til aksjonærene, etter at alle kreditorene hadde fått full dekning.
Johan Amundsen har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:
1. Saken avvises.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.
Morten Neerby og Wilhelm Fronth har tatt til gjenmæle i kjæremålet, og henholder seg til herredsrettens beslutning. For lagmannsretten har de særlig anført:
Saksøkerne har rettslig interesse i søksmålet. Det er uten betydning om erstatningskravets størrelse vil gi utbetaling til saksøkerne eller ikke. Saksøkernes pretensjon er at de i egenskap av aksjonærer i AS Mediasalg har et erstatningskrav mot saksøkte, med hjemmel i aksjeloven §15-1. Det er ikke noe vilkår for søksmålskompetansen at saksøkerne har økonomisk fordel av resultatet i saken, jf. avgjørelser inntatt i Rt-1933-716 og Rt-1958-891.
Saksøkerne må åpenbart ha rettslig interesse i å få nærmere belyst og rekonstruert AS Mediasalgs økonomiske situasjon, herunder eventuelt få påvist at selskapets ble tappet for betydelige beløp, eller at tilgodehavende fra T.J.A. Marketing AS aldri ble overført. Påstandsbeløpet i stevningen er et minimumsbeløp.
Neerby og Fronth har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:
Prinsipalt:
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
Subsidiært:
1. Kjæremotparten frifinnes for saksomkostninger.
Lagmannsretten har delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, lagdommerne Hedlund og Wiesener Haga, er kommet til samme resultat som herredsretten og bemerker:
Morten Neerby og Wilhelm Fronth har anlagt fullbyrdelsessøksmål mot Johan Amundsen. Vilkårene for fullbyrdelsessøksmål er regulert i tvistemålsloven §53. Bestemmelsen er ikke uttømmende. Det er alminnelig antatt at kravene til rettslig interesse i tvistemålsloven §54 gjelder tilsvarende for fullbyrdelsessøksmål. Om dette vises til Schei: Tvistemålsloven med kommentarer bind I side 121 flg. med henvisning til rettspraksis.
I stevningen er det anført at Amundsen - som har ført regnskapene i AS Mediasalg - har foretatt transaksjoner som har ført til at selskapet ikke mottok de midler det rettmessig hadde krav på. Det er anført at saksøkerne har lidt tap som følge av dette, idet de ikke har kunnet drive selskapet videre, og at de heller ikke har fått utbetalt utbytte slik de normalt ville ha gjort. Det anføres videre at Amundsen forsettlig har påført dem - som aksjonærer i selskapet- et økonomisk tap som kreves erstattet i medhold av aksjeloven §15-1. Stevningens påstandsbeløp er kr 316941 pluss renter.
Påstandsbeløpet i stevningen er basert på tall fra et ikke godkjent regnskap. I et senere prosesskrift, datert 5. november 1992, er det redegjort nærmere for det påståtte tapets grunnlag og omfang. Under henvisning til bl.a. bostyrets innberetning til skifteretten og til notat utarbeidet av Akershus fylkesskattekontor er det her anført at det reelle beløpet AS Mediasalg har opptjent hos T.J.A. Marketing AS sannsynligvis er i størrelsesorden kr 3043000,- og i ethvert fall ca kr 2252000,-. Saksøkerne gjør her gjeldende at selv om alle ansatte i AS Mediasalg har fått full lønn, utgjør dette sammen med øvrige driftsomkostninger et beløp som er betydelig mindre enn det minste beløpet som antas opptjent (kr 2252000). I tilknytning til dette anføres at AS Mediasalg ville hatt tilstrekklig med midler til å dekke i alle fall skyldig merverdiavgift, et krav på godt og vel en million kroner, dersom Amundsen ikke hadde manipulert med regnskapene. Avslutningsvis er det anført at det erstatningsbeløp som er krevet er et minimumsbeløp. Det er varslet ytterligere prosesskrift med nærmere dokumentasjon for kravet.
Under henvisning til det refererte legger rettens flertall til grunn at saksøkerne (kjæremotpartene) pretenderer å ha et selvstendig erstatningskrav mot Amundsen som følge av at han urettmessig skal ha tappet selskapet for midler og at påstandsbeløpet i stevningen bare er en foreløpig minimumsramme for det tap som påståes lidt. Rettens flertall legger etter dette til grunn at saksøkerne pretenderer å ha et materielt krav mot Amundsen. Dette har de etter flertallets syn rettslig interesse i å få prøvet. Hvorvidt kravet fører frem, eller om saksøkte må frifinnes med den begrunnelse at et eventuelt tap bare kan gjøres gjeldende av selskapet, er spørsmål som etter flertallets syn hører til sakens realitet.
Mindretallet, lagdommer Melander, er kommet til at saksøkerne ikke har rettslig interesse i saken, slik den er anlagt, og skal bemerke:
I stevningen har saksøkerne anført at det ble foretatt transaksjoner av Amundsen som regnskapsfører som, hevdes det, førte til at AS Mediasalg ikke mottok midler som selskapet hadde krav på. I stevningen (side 3) heter det så:
Av denne årsak har også saksøkerne lidt et tap, idet de ikke har kunnet drive selskapet videre, ei heller kunnet få utbetalt utbyttet slik normalt er.
De saksøkte (skal være saksøkerne, mindretallets anmerkning) vil hevde at Johan Amundsen forsettlig har påført dem som aksjonærer dette tap, og vil hevde at aksjeloven §15-1 må komme til anvendelse.
Mindretallet forstår dette slik at saksøkerne pretenderer å ha et erstatningskrav tilsvarende det tap de måtte ha lidt ved at AS Mediasalg, slik det hevdes, ikke ble tilført de midler selskapet hadde krav på fra T.J.A. Marketing AS, og at dette skyldtes erstatningsbetingende forhold fra Amundsens side. Imidlertid har saksøkerne forklart påstandsbeløpet i stevningen slik:
I henhold til et ikke godkjent regnskap datert den 31. desember 1989, skulle selskapet AS Mediasalg motta fra T.J.A. Marketing AS kr 316941,50.
Vedkommende regnskap ble vedlagt stevningen som bilag 4.
Etter dette fremkommer påstandsbeløpet som et beløp saksøkerne mener at AS Mediasalg - her kreditorfellesskapet - har krav på fra T.J.A. Marketing AS, ikke aksjonærene i AS Mediasalg. En dom overenstemmende med saksøkernes påstand vil dermed ikke uten videre kunne oppfylles av saksøkte overfor saksøkerne. Det fremgår at det for så vidt ikke er samsvar mellom påstanden og de foran siterte anførsler i stevningen. Det avgjørende må imidlertid være at saksøkerne ikke pretenderer å ha lidt et påviselig tap selv, som de krever erstattet, men i stedet krever erstattet et tap som bare kan gjøres gjeldende av selskapet.
Etter dette finner mindretallet at herredsrettens beslutning må oppheves og saken avvises fra domstolene.
I samsvar med flertallets standpunkt blir herredsrettens avgjørelse å stadfeste. Kjæremotpartene har ikke nedlagt påstand om saksomkostninger.
Kjennelsen er avsagt under dissens.
Slutning:
Herredsrettens beslutning stadfestes.