LE-1993-501
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-03-23 |
| Publisert: | LE-1993-00501 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 92-01389 - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-00501 K. |
| Parter: | Den kjærende part: Scanmac AS v/styrets formann Hans T. Raassum, Oslo. Prosessfullmektig: Kjæremotpart: Staten v/Finansdepartementet. (Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten v/advokat Steinar Mageli, Oslo). |
| Forfatter: | Lagmann Nils Erik Lie, formann. Lagdommer Jan Martin Flod. Lagdommer Erik Melander |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §102, §103, §175, §180 |
Scanmac AS v/styrets formann Hans T. Raassum reiste ved stevning av 10. februar 1992 sak ved Oslo byrett mot Staten v/Finansdepartementet. Scanmac AS var representert ved prosessfullmektig, og det ble gitt samtykke til etterskuddsvis oppgjør for rettsgebyret. Staten v/Finansdepartementet innga tilsvar i saken 25. mai 1992.
I prosesskrift av 2. september 1992 meddelte saksøkers prosessfullmektig at han trakk seg, og i brev av 23. oktober 1992 tilskrev byretten Scanmac AS og ba om at rettsgebyr ble innbetalt innen 3. november 1992. Det ble varslet om at søksmålet ville bli avvist om betaling ikke var mottatt innen fristens utløp. Da det i mellomtiden var blitt opplyst at selskapet hadde skiftet navn til Latipak AS, og flyttet til Stavanger, sendte byretten brevet også til Latipak AS' adresse i Stavanger. Brevet ble dessuten sendt til Hans T. Raassums private postboksadresse i Oslo.
Rettsgebyr ble ikke innbetalt innen den fastsatte frist, og Oslo byrett avsa 9. november 1992 kjennelse med slik slutning:
Saken heves.
Scanmac AS har påkjært kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, og nedlagt slik påstand:
1. Sak nr. 92-01389-A/53 henvises til fortsatt behandling i byretten.
2. Sak nr. 92-01389-A/53 stanses jfr. tvistemålsloven bestemmelser på grunn av konkurskjennelsen.
3. Innbetaling av rettsgebyrer utstår inntil konkurskjennelsen er avgjort.
4. Kjærnde part tidligere styreformann Hans T. Raassum tilkjennes dette kjæremålets omkostninger etter rettens skjønn.
Kjæremålsgebyr ble i første omgang ikke betalt, jfr. påstanden pkt. 3, men er senere, etter krav fra byretten, innbetalt.
Staten v/Finansdepartementet har tatt til motmæle og nedlagt slik påstand:
Kjæremålet forkastes og Staten v/Finansdepartementet tilkjennes omkostninger med kr 500,-.
Scanmac AS har anført:
Brevet fra byretten med krav om innbetaling av rettsgebyr er ikke mottatt.
Den kjærende part er nå slått konkurs, rett nok er konkursåpningskjennelsen påkjært, men det er et åpent spørsmål "om hvem som har prosessfullmakten i saken for kjærende part - bostyret, omfattet kjæremotparten, eller det tidligere styre." Saken begjæres stanset p.g.a. konkurskjennelsen.
Staten v/Finansdepartementet har anført:
Det har formodningen mot seg at den kjærende part ikke har mottatt byrettens brev med krav om innbetaling av rettsgebyret. Brevet ble sendt til flere adresser, herunder den adresse som dn kjærende part har oppgitt i kjæremålserklæringen.
Uansett har den kjærende part i ettertid unnlatt å innbetale rettsgebyret til tross for at han er på det rene med virkningen av at rettsgebyr ikke betales.
Lagmannsretten bemerker:
Ved Oslo skifteretts kjennelse av 23. oktober 1992 ble det åpnet konkurs i Scanmac AS' bo. Selskapet var således slått konkurs da Oslo byrett avsa den påkjærte kjennelse.
Når en saksøker går konkurs stanses samtidig verserende søksmål, jfr. tvistemålsloven §103 jfr. §102. Det er uten betydning at konkursåpningskjennelsen, som i det foreliggende tilfelle, blir påkjært. Nærværende sak var følgelig stanset da byretten avsa sin kjennelse, og kjæremålet er således erklært i en stanset sak.
Etter en stansing kan saken bringes i gang igjen av "rette vedkommende", jfr. tvistemålsloven §102. I saker som gjelder bomassen er debitor som hovedregel avskåret fra å fortsette saken som "rette vedkommende". Unntak fra dette er antatt å gjelde i de tilfeller hvor boet har gitt avkall på kravet eller i ethvert fall erklært at det ikke vil føre saken videre, jfr. Rt-1990-137 og de avgjørelser det er vist til der. I den foreliggende sak er det ikke avgitt noen slik erklæring fra boet. Scanmac AS ville således ha vært avskåret fra å avgi erklæring om å fortsette saken som "rette vedkommende", og er da også avskåret fra å påkjære byrettens avvisningskjennelse. I den foreliggende situasjon tilligger eventuell kjæremålskompetanse konkursboet alene.
Kjæremålet fra Scanmac AS blir etter dette å avvise.
Omkostningsspørsmålet blir å avgjøre etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §175. Kravet tas til følge, idet det ikke er grunnlag for å anvende noen av unntakene i bestemmelsens første ledd. Staten har oppgitt sine omkostninger til kr 500,-. Lagmannsretten har intet å bemerke til kravets størrelse.
Det bemerkes at byrettens avvisningskjennelse er avsagt i en stanset sak. Denne saksbehandlingsfeil er imidlertid ikke gjort til kjæremålsgrunn, og lagmannsretten har ingen foranledning til å gå inn på hvorledes det skal forholdes med kjennelsen.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Scanmac AS 500 femhundre - kroner til Staten v/Finansdepartementet. Oppfyllelsesfrist er 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.