Rt-1990-137
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-01-25 |
| Publisert: | Rt-1990-137 (35-90) |
| Stikkord: | Konkurs, Sivilprosess, Kjæremål |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 45 K/1990, jnr 342/1989 |
| Parter: | Børge Gundersen Transport A/S (advokat Magne Revheim) mot Kreditkassen - Fiskernes bank (advokat Odd Ihle) avdeling Askøy. |
| Forfatter: | Røstad, Skåre, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §102, §401, §384, §385, §404, Konkursloven (1984) §100 |
Ved stevning 3. juni 1988 reiste Børge Gundersen Transport A/S v/Børge Gundersen søksmål mot Kreditkassen - Fiskernes bank, avdeling Askøy med krav om betaling av kr 121.763,95 med tillegg av 2 % rente fra 9. oktober 1987 samt saksomkostninger. Saksøkte tok til motmæle og påstod seg frifunnet.
Hovedforhandling ble berammet til 20. juni 1989.
Ved åpningen av hovedforhandlingen meddelte saksøktes prosessfullmektig at saksøkerens bo etter oppbudsbegjæring 16 juni 1989 var tatt under konkursbehandling. Han påstod saken avvist, subsidiært stanset, jf tvistemålsloven §102.
Midthordland herredsrett avsa 20. juni 1989 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken fremmes.
2. Saksomkostningsspørsmålet utsettes til saken er tatt opp til doms."
Kreditkassen - Fiskernes Bank påkjærte herredsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett som 22. september 1989 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Saken nektes fremmet for tiden.
2. I saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett betaler Børge Gundersen innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse - kr. 3.000,- - kronertretusen 00/100 - til Kreditkassen-Fiskernes Bank, avdeling Askøy."
Saksforholdet og partenes anførsler for herredsretten og lagmannsretten fremgår av de nevnte kjennelser.
Børge Gundersen Transport A/S har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det hevdes å foreligge feil ved saksbehandlingen og lovtolkningen. Kreditkassen-Fiskernes Bank har erklært motkjæremål.
Til anførselen om saksbehandlingsfeil anfører den kjærende part i hovedsak følgende:
Lagmannsrettens standpunkt om at boet ikke vilkårsløst har frafalt kravet bygger utelukkende på en opplysning som fremkommer i prosesskriv av 11 september 1989 fra Kreditkassen - Fiskernes Bank. Det faktiske forhold lagmannsretten begrunnet kjennelsen med synes uriktig eller feiltolket. Det korrekte er at boet utvetydig har erklært at det ikke under noen omstendighet vil tre inn i søksmålet. Boets standpunkt om eventuelt senere å gjøre krav mot den som tilfaller utbyttet av søksmålet, kan ikke innvirke på vilkårene i tvistemålsloven §102, annet ledd. De opplysninger lagmannsretten er tilstillet via nevnte prosesskriv er oversendt den kjærende part ved påtegning fra lagmannsretten 14. september 1989. Det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke satte en frist for kommentarer til de opplysninger Kreditkassen- Fiskernes Bank fremkom med, særlig når disse oppplysninger vektlegges. Lagmannsretten måtte regne med at Børge Gundersen Transport A/S ville trenge noe tid for å kontrollere de nevnte opplysninger. Feilen har hatt innflytelse på resultatet, jf tvistemålsloven §401 annet ledd, jf §385 og §384 første ledd.
Den kjærende part anfører subsidiært at lagmannsretten tolket tvistemålsloven §102 annet ledd uriktig. Spørsmålet om boet vilkårsløst har frafalt kravet kan ikke utelukkende knyttes til spørsmålet om kravet i seg selv er abandonert. Når konkursboet har meddelt at det ikke under noen omstendighet vil fortsette søksmålet, må kravet i denne relasjon være vilkårsløst frafalt. I denne situasjon har konkursdebitor en rettslig interesse i å fortsette saken. Det vises til Rt-1981-1328 og Rt-1985-1036.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Primært: Midthordland herredsretts kjennelse av 20. juni 1989 stadfestes.
2. Subsidiært: Gulating lagmannsretts kjennelse av 22. september 1989 oppheves og henvises til ny behandling ved lagmannsrett.
3. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Kreditkassen - Fiskernes Bank har tatt til motmæle. Det anføres at det ikke hefter feil ved lagmannsrettens behandling av saken. Lagmannsretten har ikke bygget sin avgjørelse utelukkende på opplysninger i prosesskrivet av 11. september 1989. Det er uttalt i kjennelsen at dette ikke er tilfelle. Avgjørelsen er bygget utelukkende på lagmannsrettens oppfatning av at boet ikke vilkårsløst har frafalt kravet. Lagmannsretten fant at fordringen er i boets rådighet så lenge debitormassen ikke er abandonert. Det antas at lagmannsretten derved også slår fast at årsaken til at boet ikke har abandonert er uten betydning for utfallet i saken. Det har således heller ikke hatt noen betydning for utfallet av saken at lagmannsretten har unnlatt å innhente den kjærende parts kommentarer.
Det bemerkes for øvrig at spørsmålet om lagmannsretten har bygget på et uriktig faktisk forhold, går inn under bevisvurderingen som Høyesteretts kjæremålsutvalg ikke kan prøve, jf tvistemålsloven §404.
Til lovanvendelsesspørsmålet anfører Kreditkassen - Fiskernes bank at det ikke foreligger noen vilkårsløs frafallelse av kravet. Boet har kun gitt melding om at det ikke vil fortsette/tre inn i søksmålet. Boet vil selvfølgelig stå fritt til å komme tilbake til spørsmålet når omstøtelsesproblematikken er avklart og spørsmålet om abandonering skal avgjøres. Det er først ved abandoneringsbeslutningen at boet oppgir rådigheten over fordringen.
Det anføres at lagmannsrettens avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet er riktig. Det vises til Rt-1980-1666.
Kreditkassen - Fiskernes bank har i kjæremålet nedlagt slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 22. september 1989 stadfestes.
2. Børge Gundersen tilpliktes å betale kjæremotpartens omkostninger for Gulating lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg".
Kreditkassen - Fiskernes Bank anfører i motkjæremålet at lagmannsrettens slutning er uriktig. Saken skulle ha vært avvist og ikke nektet fremmet for tiden.
Så lenge boet ikke vilkårsløst har frafalt kravet, vil konkursdebitor ikke kunne råde over kravet, jf konkursloven §100. Konsekvensen av dette må bli at saken avvises når saken kreves fortsatt av konkursdebitor. Det er kun boet eller debitorpanthaver som er "rette vedkommende" eller som kan råde over kravet.
Kreditkassen - Fiskernes bank har i motkjæremålet nedlagt slik påstand:
"1. Saken avvises.
2. Børge Gundersen tilpliktes å betale kjæremotpartens omkostninger i anledning saken for lagmannsrett og høyesteretts kjæremålsutvalg."
Børge Gundersen Transport A/S har i tilsvar til motkjæremålet anført at det ikke er noen hjemmel til å avvise saken på prosessuelt grunnlag. En avvisning av saken ville medføre at debitor selv om vilkårene senere for å fremme søksmålet skulle inntre, mister muligheten for det.
Børge Gundersen Transport A/S har nedlagt slik påstand i motkjæremålet:
"1. Børge Gundersen Transport A/S frifinnes og tilkjennes saksomkostninger".
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens avgjørelse av kjæremål. Ved et slikt videre kjæremål har utvalget etter loven begrenset kompetanse, jf tvistemålsloven §404. Kjæremålet er begrunnet med at det foreligger feil ved lagmannsrettens saks behandling (§404 nr 2) og feil ved rettens tolking av lovforskrift (§404 nr 3).
Påstått saksbehandlingsfeil.
Ved prosesskriv av 11. september 1989 gjorde Kreditkassen - Fiskernes Bank gjeldende at Sparebanken Vest hadde factoringpant i konkursboets fordringer og at konkursboet var av den mening at dette pant var omstøtelig.
Ved ekspedisjon av 14. september 1989 fra lagmannsretten ble dette prosesskriv oversendt motparten, uten at det ble satt noen frist for bemerkninger.
Regelen i tvistemålsloven §401 inneholder ikke noen bestem melse om at det skal settes frist for bemerkninger eller at retten skal avvente mulige bemerkninger.
I kjennelse i Rt-1954-1021 har kjæremålsutvalget - under henvisning bl.a. til Alten, Tvistemålsloven, 3 utg. note 1 til §401 - fastslått at retten ikke har noen plikt til å avvente uttalelse som retten selv ikke finner påkrevd.
I den sak som her foreligger til prøvelse, synes lagmannsretten ikke å ha lagt slik vesentlig vekt på mulige bemerkninger som man i nyere rettspraksis har ansett som betingelse for å statuere saksbehandlingsfeil, jf bl.a. utvalgets kjennelse av 6. april 1989, lnr 165 K/1989.
Utvalget kan således ikke se at det her er begått noen saksbehandlingsfeil fra lagmannsrettens side.
Påstått feil ved lovtolkingen.
Lagmannsretten kom til at "slik situasjonen var og er" kunne Børge Gundersen Transport A/S ikke anses som "rette vedkommende", som i medhold av tvistemålsloven §102 annet ledd kan bringe den stansede sak igang igjen. Den kjærende part har anført at lagmannsretten herved har bygd på en uriktig tolking av nevnte lovbestemmelse.
Utvalget finner at kjæremålet må gis medhold på dette punkt.
Det må legges til grunn at konkursdebitor som hovedregel er avskåret fra etter konkursåpning å fortsette sak hvor sakens gjenstand er "krav som hører til konkursboets masse".
Denne hovedregel har imidlertid vært antatt å måtte tåle visse unntak. I Rt-1981-1195 - særlig side 1197 - er forutsatt at det må gjøres reservasjon for særtilfelle hvor debitor ikke kan være bundet av boets standpunkt til kravet. I Rt-1981-1328 fant man at konkursdebitor var berettiget til å kreve en stanset sak satt igang igjen hvor konkursboet vilkårsløst hadde frafalt det krav som var fremmet i søksmålet. I den saken sluttet kjæremålsutvalget seg til den begrunnelse som lagmannsretten hadde gitt for sitt standpunkt. Lagmannsretten hadde i sin kjennelse vist til uttalelser i teori, således uttalelse av Hagerup og av Bratholm/Hov, hvis uttalelser ble gjengitt i kjennelsen. Uttalelser i samme retning er også gitt i nyere teori, således Kristian Huser, "Gjeldsforfølgning og konkurs", bind 2, side 167.
I den foreliggende sak har konkursboet ikke avgitt en så absolutt erklæring som tilfellet var i Rt-1981-1328. Hensynet til debitors interesser synes likevel avgjørende å tale for å anse ham som "rette vedkommende" til å bringe saken igang igjen, når boet utvetydig har erklært at det ikke vil føre saken videre. Etter utvalgets syn vil den motsatte løsning innebære en urettmessig krenkelse av debitors interesser, slik Huser har uttrykt det. Det ville - som uttalt av Bratholm/Hov (side 132) - "være urimelig om boets beslutning her skulle være det siste ord i saken." Debitor ville derved "kunne bli påført et økonomisk tap. På den annen side vil ikke boet risikere noe ved at konkursskyldneren fortsetter saken."
Utvalget er på dette grunnlag kommet til at lagmannsrettens kjennelse hviler på uriktig tolking av lovbestemmelsen. Kjennelsen vil således bli å oppheve, og saken hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.
Kjæremålsmotparten har erklært motkjæremål. Det er gjort gjeldende at saken skulle vært avvist, og ikke - slik lagmannsretten fastslo - "nektet fremmet for tiden". Etter kjæremåls- motpartens syn er det bare boet og debitor-panthaver som er "rette vedkommende" og som i denne egenskap kan bringe saken igang igjen.
Motkjæremålet hviler - etter utvalgets syn - på en uriktig lovforståelse. Som fremholdt i lagmannsrettens kjennelse i saken Rt-1981-1328, viser lovforarbeidene at uttrykket "rette vedkommende" passer ikke bare på konkursboets bestyrelse, "men også på enkelte konkurskreditorer, som optar en sak på boets vegne". Dertil kan - som alt fremholdt - også konkursdebitor være å anse som "rette vedkommende". Motkjæremålet kan således ikke føre frem. Kjæremålet er gitt medhold, og det er lagt ned påstand om tilkjennelse av saksomkostninger for alle retter. Da det hovedspørsmål som tvisten har gjeldt tidligere ikke har vært avgjort av domstolene, finner utvalget at det ikke bør tilkjennes saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.
Saksomkostninger tilkjennes ikke for noen instans.