LE-1993-667
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-04-06 |
| Publisert: | LE-1993-00667 |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Indre Follo namsrett Nr. 92-1055 D - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-00667 K. |
| Parter: | Den kjærende part: Kari Myrland (Prosessfullmektig: Advokat Marit Falkanger). Kjæremotpart: Egil Svarthol (Prosessfullmektig: Advokat Olav Sundet). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Mary-Ann Hedlund, formann 2. Lagdommer Nina Frisak 3. Lagdommer Hilde Wiesener Haga |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §2 |
Kari Myrland begjærte den 6. oktober 1992 Egil Svarthol utkastet fra eiendommen Bergseng gård.
Indre Follo namsrett avsa den 25. januar 1993 kjennelse med slik slutning:
1. Begjæring om utkastelse tas ikke til følge.
2. Hver av partene bærer sine saksomkostninger.
Kari Myrland har i rett tid påkjært kjennelsen. Egil Svarthol har tatt til motmæle.
Myrland og Svarthol har vært samboende og bodd på gården Bergseng. Partene er uenige om de ervervet gården i fellesskap, eller om Myrland ervervet gården alene. Når det gjelder sakens faktiske side, vises til namrettens kjennelse og lagmannsrettens merknader nedenfor.
Partenes anførsler fremgår av namsrettens kjennelse. Kari Myrland har i tillegg for lagmannsretten anført:
Namsretten har tolket tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd feil når den ikke har gitt Myrland medhold i at Svarthol har en åpenbar uholdbar hjemmel til eiendommen og således kan begjæres utkastet. Det foreligger også feil ved bevisvurderingen på dette punkt. Det foreligger feil ved vurderingen av saksomkostningsspørsmålet da Myrland hadde nedlagt påstand om saksomkostninger.
Myrland står som hjemmelsinnehaver til eiendommen. Hun står ansvarlig for alle lån og betjener disse. Hun betaler kommunale avgifter, strøm ol. Gården er i alle år oppført i Myrlands selvangivelse. Det bestrides at det forhold at Myrland og Svarthol sammen søkte om lån i DnC ved kjøpet i 1984, skal indikere at Svarthol har en medeiendomsrett. Faktum er at alle lån etter hvert ble overført til Myrland og at hun har betjent dem med unntak av en kortere periode i starten av samboerforholdet da partene delte utgiftene.
Anskaffelsen av gården har ikke vært avhengig av Svarthols innsats. De utgiftene Svarthol har hatt da han i kortere perioder betalte kommunale avgifter og forsikring, er ikke mere enn hva som anses rimelig å betale for kost og losji.
Myrland brakte inn egenkapital på kr 230000 ved kjøp av gården. Pengene stammer fra salg av hennes leilighet. Hun mottok videre arv fra foreldrene på ca kr 100000 som er benyttet i gården ved overtagelsen av denne. Svarthol har ikke brakt inn noen egne midler i samboerforholdet.
Gården har vært i Myrlands slekts eie, og hun har overtatt den på odel.
Samboerforholdet varte fra 1984 til 1988. Etter dette tidsrom har forholdet vært sporadisk frem til 1992. Myrlands psykiske tilstand har blitt stadig værre og hun har vært innlagt 5 ganger på psykiatrisk sykehus. Svarthol har utnyttet hennes svakhet til å få gratis husvære og oppbevaringsplass for store mengder bilog traktorvrak og deler til disse. Det kreves at Svarthol ved fraflyttingen fjerner alle bil- og traktorvrak på eiendommen.
Det foreligger ikke noen rettsstiftende momenter eller avtale mellom partene som tilsier at sameie er oppstått. Svarthol har ingen hjemmel til fortsatt å bo på Bergseng gård og må fraflytte denne. Det vises til Rt-1984-497.
Kari Myrland har lagt ned slik påstand:
1. Indre Follo namsretts kjennelse av 25. januar 1993 oppheves hva angår pkt. 1.
2. Egil Svarthol tilpliktes ved fraflytting å fjerne alle bil- og traktorvrak på eiendommen.
3. Egil Svarthol betaler Kari Myrlands saksomkostninger med tilsammen kr 10177,-, hvorav kr 7177,- utgjør saksomkostninger for namsretten og kr 3000,- for Lagmannsretten.
Egil Svarthol har, i tillegg til sine anførsler for namsretten, for lagmannsretten anført:
Namrettens kjennelse er riktig.
Myrland og Svarthol kjøpte eiendommen sammen. Partene hadde sammenblandet økonomi og sto sammen om å betjene lån. Myrland var imidlertid trygdet og hadde ikke selv muligheter. Det vises til de fremlagte selvangivelser. Gjelden har i overveiende grad vært betjent av Svarthol helt frem til juni 1992 da samboerforholdet opphørte. Samboerforholdet startet i 1981. Svarthol har i vesentlig grad bidratt til ervervet gjennom betaling av renter og avdrag på felles lån. Han har også betalt andre utgifter på gården, bl a strøm.
Namsretten skulle ha vurdert saksomkostningskravet da det ble krevet for namsretten.
Egil Svarthol har lagt ned slik påstand:
1. Indre Follo Namsretts kjennelse av 25. januar 1993 pkt. 1 stadfestes.
2. Egil Svarthol tilkjennes saksomkostninger for Namsretten med kr 6500,- og for Lagmannsretten kr 2300,-.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som namsretten.
Da begjæringen om utkastelse er inngitt før 1. januar 1993, kommer tvangsfullbyrdelsesloven av 1915 til anvendelse.
Lagmannsretten viser til namsrettens begrunnelse. Lagmannsretten finner at Svarthols påstand om at eiendommen ble ervervet i fellesskap, ikke er åpenbar uholdbar. Han påberoper seg ikke en åpenbar uholdbar hjemmel for sin rett til å bo på eiendommen, jfr tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd. Lagmannsretten legger som namsretten vekt på partenes felles låneopptak. Det legges videre vekt på brevet Myrland skrev til lensmannen i Ski den 12 januar 1984 hvor hun blant annet skriver ... vil jeg gjerne overta nevnte eiendom sammen med min samboer og forlovede Egil Svarthol...
Det vises også til at da Myrland er trygdet, har hun hatt begrensede midler til å betjene lånene alene.
Kjæremålet har etter dette ikke ført frem.
Svarthol har lagt ned påstand om saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten. Advokat Olav Sundet har beregnet seg kr 6500 i salær for namsretten og kr 2300 i salær for lagmannsretten.
Namsretten skriver 11. mars 1993 i forbindelse med oversendelse av saken til lagmannsretten følgende:
Vedrørende rettens avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet, baserte retten seg på at den vinnende part, saksøkte, i prosesskrivet ikke hadde nedlagt påstand om saksomkostninger. Retten har beklagligvis først i ettertid blitt klar over at saksøktes prosessfullmektig hadde innsendt telefax av 06. januar 1993 med påstand om saksomkostninger. Telefaxen er ikke registrert blant sakens dokumenter, og ligger som vedlegg til dokument nr. 15, kjæremålstilsvar datert 5. mars 1993 (bilag 6).
Kjæremålet har vært forgjeves. Myrland må erstatte Svarthol hans saksomkostninger for lagmannsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, jfr tvangsfullbyrdelsesloven §2, da det ikke foreligger særlige omstendigheter som gir grunn til å fravike hovedregelen. Svarthol tilkjennes også saksomkostninger for namsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd, jfr tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr tvangsfullbyrdelsesloven §2. Saksomkostningene settes til kr 6500 for namsretten og kr 2300 for lagmannsretten.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Namsrettens kjennelse punkt 1 stadfestes.
2. I saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten betaler Kari Myrland til Egil Svarthol 8800,- - åttetusenåttehundre - kroner innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse.