LE-1993-731
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-03-26 |
| Publisert: | LE-1993-00731 |
| Stikkord: | Vegtrafikkrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-00731 K. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Lagmann Lie, lagdommer Flod. Mindretall: lagdommer Sundt-Ohlsen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §24, Alkoholloven (1989) §10-1, §3-1, §8-1, §33, Straffeprosessloven (1981) §174, §31 |
A, født xx.xx.1952, er siktet for overtredelse av alkoholloven §10-1, jfr. §8-1 og alkoholloven §10-1, jfr. §3-1 første ledd.
Politiet beslagla siktedes kjøreseddel for drosje 19. februar 1993. Han har ikke samtykket i beslaget.
Ved Ringerike forhørsretts kjennelse av 18. mars 1993 fikk politiet i medhold av førerkortforskriften §7 nr. 7, jfr. vegtrafikkloven §33 nr. 5, samtykke til å beholde siktedes kjøreseddel til saken mot ham er endelig avgjort, dog ikke ut over 19. august 1993.
Siktede har påkjært kjennelsen. Siktedes forsvarer har inngitt støtteskriv datert 19. mars 1993 mottatt av lagmannsretten 24. mars 1993.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Lagmannsretten er enig med forhørsretten i at det er skjellig grunn til å mistenke siktede for overtredelse av alkoholloven §3-1 første ledd. Det foreligger slik høyere sannsynlighet for domfellelse som er et vilkår for førerkortbeslag, og som må antas å gjelde tilsvarende for saker om beslag av kjøreseddel. jfr. Rt-1984-183. Etter de foreliggende opplysninger kan det ikke sees å foreligge skjellig grunn til mistanke for overtredelse av samme lov §8-1.
I spørsmålet om fortsatt beslag av siktedes kjøreseddel har lagmannsrettens flertall, dommerne Lie og Flod, kommet til det samme resultat som forhørsretten, og kan i det vesentlige tiltre forhørsrettens begrunnelse.
Beslagsspørsmålet er avhengig av hvorvidt det forhold siktelsen gjelder, kan medføre tilbakekallelse av kjøreseddelen etter bestemmelsen i førerkortforskriftenes §7h), hvoretter tilbakekallelse kan skje hvis vedkommende - - viser seg å være upålitelig eller å ha andre egenskaper som gjør at han må antas å være uskikket til å være fører av bil under personbefordring mot vederlag.
Begrepet «upålitelig» sikter til de tilfeller hvor kjøreseddelinnehaverens moralske standard ikke lenger er så høy som yrket krever, jfr. Torgersen og Engstrøm: Vegtrafikkloven med kommentarer (2. utgave), 424. Som eksempel er nevnt straff for vinningsforbrytelser. Det uttales videre i denne forbindelse:
Det må også anses riktig å hindre at f.eks. drosjer benyttes i helerivirksomhet eller omsetning av narkotika.
Lagmannsrettens flertall kan gi sin tilslutning til dette.
I den foreliggende sak gjelder siktelsen omsetning av et betydelig kvantum hjemmebrent. Omsetningen har foregått på forskjellige steder. Hensikten med omsetningen har vært egen vinning. Siktede har ved de enkelte anledninger kommet til salgsstedet i bil. Det må legges til grunn at drosjebilen i ethvert fall i en viss utstrekning har vært benyttet, jfr. bl.a. sakens dok. 3.3. Disse forhold innebærer etter flertallets syn at siktede må anses som upålitelig i forskriftenes forstand og uskikket til å drive personbefordring mot vederlag.
Flertallet legger etter dette til grunn at siktedes kjøreseddel på dette grunnlag vil bli tilbakekalt så snart straffesaken er rettskraftig avgjort.
Fortsatt beslag av kjøreseddelen kan ikke sees som noe uforholdsmessig inngrep overfor siktede. Det dreier seg om omsetning av et betydelig kvantum hjemmebrent. Risikoen for konsekvenser for kjøreseddelen har siktede utsatt seg for med åpne øyne. De forhold som er påpekt i kjæremålserklæringen, bringer ikke saken i noen annen stilling. Det bemerkes særskilt at det ikke kan sees å ha betydning at overtredelse av alkoholloven formelt er forseelse, slik forsvareren har påpekt.
Mindretallet, dommer Sundt-Ohlsen skal bemerke:
Etter førerkortforskriftenes §7 bokstav i) kan politiet midlertidig ta kjøreseddelen fra den som med skjellig grunn er mistenkt for et straffbart forhold som kan medføre tilbakekalling av kjøreseddel. Kjøreseddelen kan beholdes av politiet inntil saken er endelig avgjort, dog ikke utover 3 uker uten kjennelse fra forhørsretten.
Tilbakekalling av kjøreseddel kan skje blant annet når vedkommende viser seg å være upålitelig eller å ha andre egenskaper som gjør at han må antas å være uskikket til å være fører av bil under personbefordring mot vederlag, jfr. førerkortforskriftenes §7 bokstav h).
I Torgersen og Engstrøm: Vegtrafikkloven med kommentarer 2. utg. 1988 424 heter det blant annet:
At kjøreseddelinnehaver viser seg å være «upålitelig», henspeiler særlig på at innehaverens «moralske standard» ikke lenger er så høy som yrket krever. Klarest kommer dette frem ved straff for vinningsforbrytelser. .... Det må også anses riktig å hindre at f.eks. drosjer benyttes i helerivirksomhet eller omsetning av narkotika.
En gjennomgang av praksis viser at kjøreseddel i det vesentligste tilbakekalles som følge av smugling, bedragerier, dokumentfalsk, helerier ..... ....
Et felles vilkår er imidlertid at ... upåliteligheten ... må antas å gjøre ham uskikket til personbefordring mot vederlag. Det er hensynet til gjennomføringen av en trygg og komfortabel kollektivtransport med bil som blir avgjørende.
Politiet har i denne sak anført at det må føre til beslag av kjøreseddel når en person som med grunnlag i kjøreseddelen driver personbefordring mot vederlag, med skjellig grunn mistenkes for et straffbart forhold av den art som denne sak gjelder. Dette gjelder i særlig grad når drosjebilen benyttes ved forøvelsen av de straffbare forhold. Politiet viser også til Justisdepartementets håndhevningsinstruks av februar 1992 34 flg., hvor det blant annet heter:
Beslag av kjøreseddel kan i medhold av førerkortforskriften §7 nr. 7 i) skje på samme vilkår som etter vegtrafikkloven §33 nr. 5 De retningslinjer som er gitt ... om beslag av førerkort, får tilsvarende anvendelse ved beslag av kjøreseddel. ... ... Videre kan beslag foretas ved mistanke om straffbart forhold som indikerer at innehaveren er upålitelig (f.eks. tyveri, heleri og underslag). ... ...
Forutsetningen for beslag av førerkort etter vegtrafikkloven §33 nr. 5 er at det forhold som gir grunn til beslag, er av en slik karakter at man kan regne med at beslaget følges opp med inndragningsbeslutning, når forholdet som ga grunn til beslag er fastslått ved rettskraftig avgjørelse.
I kommentarutgaven av vegtrafikkloven heter det i kommentaren til vegtrafikkloven §33 nr. 5 om beslag av førerkort på side 445 blant annet:
Selv om vilkårene for beslag er oppfylt, er det ikke noen automatikk i at beslag settes i verk. ... Politiet må derfor foreta et hensiktsmessighetsskjønn, jfr. straffeprosessloven §174, dvs. at beslaget må ikke innebære et uforholdsmessig inngrep. I denne vurdering kan alle omstendigheter ved saken trekkes inn, således også hvor grov forseelsen er. Særlig praktisk er det imidlertid at det legges vekt på det behov innehaveren har ... for å ha førerkort, dvs. om inngrepet er uforholdsmessig. ...
Siktedes forsvarer har i støtteskrivet blant annet fremholdt at forhørsretten har tatt feil når den har lagt til grunn at overtredelse av alkoholloven §10-1 jfr. §3-1 er en vinningsforbrytelse - slik at mistanke om slik overtredelse innebærer at siktede er «upålitelig», det vil si at den moralske standard ikke er så høy som yrket krever. Overtredelse av alkoholloven regnes som forseelse uansett straffens størrelse, jfr. §10-1 siste ledd. Det dreier seg i denne sak ikke om slike mengder at en overtredelse kan rubriseres som forbrytelse.
Videre gjør forsvareren gjeldende at forhørsrettens avgjørelse er uholdbar når den ikke har drøftet nærmere hvorvidt den påståtte upålitelighet må antas å gjøre siktede uskikket til personbefordring mot vederlag. Det er hensynet til gjennomføringen av trygg og komfortabel kollektivtransport med bil som blir avgjørende. Forsvareren fremholder at selvom siktede skulle bli funnet skyldig etter siktelsen, foreligger det ikke grunnlag for inndragning av kjøreseddel.
Når det gjelder spørsmålet om det er grunnlag for å tilbakekalle siktedes kjøreseddel for drosje før saken mot ham er endelig avgjort, finner mindretallet at de forhold som siktelsen gjelder, ikke har en slik karakter at det kan konstateres at siktede er uskikket til personbefordring mot vederlag. Det vises til det som ovenfor er gjengitt fra kommentarutgaven av vegtrafikkloven.
Mindretallet finner også at i siktedes situasjon som selvstendig næringsdrivende drosjeeier avhengig av de inntekter som drosjekjøringen innbringer, er et beslag av hans kjøreseddel et uforholdsmessig sterkt inngrep, sett på bakgrunn av de forhold siktelsen gjelder.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.