LE-1993-762
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-28 |
| Publisert: | LE-1993-00762 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-00762 M. Rettskraftig. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Bjørn Kristensen) mot A (Forsvarer: Adv. Janne Kristiansen). |
| Forfatter: | Lars-Jonas Nygard, rettens formann, Kåre Gåsvatn, Knut Kleppestø |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §28a |
Det ble avsagt slik dom:
Tiltalte, A, bopel - - -gatan 14, X, Sverige, er født xx.xx.1960. Hun oppgir å være attføringstrygdet med inntekt på ca kr 60000,- og er uformuende, skilt og har tre barn. Tiltalte er finsk statsborger.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 22. mars 1993 - rettet under hovedforhandlingen - er tiltalte satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Østfold lagsogn, til fellelse etter:
Straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. femte ledd For ulovlig å ha innført narkotika, og overtredelsen er grov, særlig fordi det legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: Torsdag 11. februar 1993 kl. 2345 via Ørje tollsted, Marker, innførte hun 95,73 gram amfetamin fra Sverige til Norge.
Lagretten er forelagt et hovedspørsmål og et tilleggsspørsmål og har besvart begge med ja. Retten godtar lagrettens kjennelse. Tiltalte blir å dømme for ett tilfelle av grov narkotikaforbrytelse ved ulovlig innførsel av amfetamin.
Ved straffutmålingen legger retten til grunn at tiltalte i forbindelse med et planlagt samvær med sin sønn i Norge transporterte stoffet fra Karlstad, der hun mottok det fra en person omtalt som marokkaneren Josef. Hun førte stoffet over grensen i en lånt bil. Da hun ble stoppet av tollvesenet på Ørje, var hun på vei til en parkeringsplass i Mysen, der hun skulle legge fra seg stoffet og motta kr 20000,-.
Av tolltjenestemennene ble hun innbragt til personvisitasjon og forsøkte da å bli kvitt stoffet, som hun hadde oppbevart i en pakke i bukselinningen. Forsøket ble observert og stoffet straks funnet i en søppelbøtte. Senere veiing og analyse har vist at pakken inneholdt 95,73 gram amfetamin av renhetsgrad 43 %.
I skjerpende retning legger retten vekt på at forbrytelsen gjelder et betydelig kvantum amfetamin med stor spredningsfare. Tiltalte skulle ikke selv selge stoffet. Hun er ikke stoffbruker. Innførselen skjedde i ren profittinteresse.
En straff av fengsel i ett år ville etter rettens mening være i samsvar med rettspraksis, jf. Rt-1990-396, idet retten i formildende retning legger vekt på at kureroppdraget var et enkeltstående tilfelle. Tiltalte er tidligere ustraffet, bortsett fra en mindre forgåelse i 1983.
Retten er under tvil kommet til at samfunnstjeneste bør anvendes og viser til de momenter som er fremhevet i Rt-1991-275.
Ulovlig innførsel av amfetamin representerer et alvorlig samfunnsproblem. Straffeutmålingspraksis bør ikke lede til økt press fra det profesjonelle narkomiljø mot sosialt utsatte personer ved at man kan lokke med store inntekter og ubetydelig risiko for streng straffereaksjon. Etter Høyesteretts praksis er det bare i meget begrenset utstrekning adgang til i formildende retning å legge vekt på tiltaltes personlige forhold i tilfeller av grove voldsforbrytelser, ran og narkotikaforbrytelser.
Når retten her likevel finner det riktig å velge reaksjonsformen samfunnstjeneste, ligger hovedgrunnen i hensynet til tiltaltes familiesituasjon og psykiske helse.
I løpet av fire år - tidsrommet 1988 til 1992 - mistet tiltalte fire av sine nærmeste pårørende, tre av dem ved selvmord. Hun kom i store psykiske vanskeligheter og har fra 1988/89 vært underkastet psykoterapi. Retten finner at utsiktene til et vellykket resultat av denne terapi ville bli vesentlig forringet om hun nå måtte sone fengselsstraff. Tiltalte har stabile boligforhold og bra muligheter i yrkeslivet etter avsluttet attføring. Ved samfunnstjeneste vil hun gjennom Kriminalomsorg i Frihet få en verdifull sosial støtte i tillegg til den sosiale rehabilitering den psykiatriskfaglige terapi gir. Det langvarige varetektsopphold må i As tilfelle anses å ha medført særdeles sterk individualpreventiv virkning. Tiltalte har samtykket i samfunnstjeneste.
Samfunntjenesten utmåles med 20 timer pr. måned, tilsammen 180 timer, idet varetekt er utholdt med 89 dager. Gjennomføringstiden og den subsidiære fengselsstraffen settes til 1 år.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
A, født xx.xx.1960, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf. første ledd, jf. femte ledd, jf. §28a til en straff av samfunnstjeneste i 180 - etthundreogåtti - timer. Gjennomføringstiden og den subsidiære fengselsstraffen settes til 1 - ett - år.
Ved eventuell soning av fengselsstraff skal gjøres fradrag med 89 - åttini - dager for uthold varetekt.