LE-1994-1055
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-05-09 |
| Publisert: | LE-1994-01055 |
| Stikkord: | Straffeprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedre Romerike forhørsrett Nr. 94-00601 F - Eidsivating lagmannsrett LE-1994-01055. Rettskraftig. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Lagdommerne Egil F. Jensen, Karl Eilert Sundt-Ohlsen, Sissel Rydman Langseth |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §157, §377, Straffeloven (1902) §162 |
A, født xx.xx.44, er siktet for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd.
Nedre Romerike forhørsrett avsa 26. april 1994 kjennelse om kroppslig undersøkelse av A med hjemmel i straffeprosessloven §157.
Siktede har påkjært kjennelsen og det er begjært oppsettende virkning. Forsvareren har inngitt støtteskriv.
Forhørsretten avsa kjennelse 26. april 1994 med slik slutning:
Begjæringen fra A, født xx.xx.44, om oppsettende virkning på kjæremål over Nedre Romerike forhørsretts kjennelse av 26. april 94 tas ikke til følge.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Lagmannsretten skrev 29 april 1994 til forsvareren og politikammeret:
Av forhørsrettens slutning fremgår ikke hvilke(n) form(er) for kroppslig undersøkelse som kan gjennomføres. Ved telefonhenvendelse 29. april til politikammeret fikk lagmannsretten opplyst at det så langt er tatt røntgen av A, og at det - så vidt skjønnes - ikke er aktuelt med ytterligere tiltak.
På denne bakgrunn kan spørres om A har noen aktuell interesse i å påkjære kjennelsen. Dersom det ikke foreligger noen aktuell rettslig interesse, vil kjæremålet måtte avvises.
Forsvareren svarte 5. mai 1994 bl.a.:
Etter min oppfatning er den kjennelse som er avsagt av Nedre Romerike forhørsrett preget av slike saksbehandlingsfeil at den må oppheves. Det vises i den anledning til oversendt kjæremål.
Siden spørsmålet om A har rettslig interese i å få kjæremålet behandlet, er reist av lagmannsretten, ønsker jeg å gi noen kommentarer til dette.
Forhørsretten har efter min oppfatning tilsidesatt grunnleggende rettssikkerhetsgarantier ved sin behandling av begjæringen om kroppslig undersøkelse av A. Dette synes noe parallelt til situasjonen hvor det er foretatt ulovlige efterforskningsskritt fra påtalemyndighetens side, noe som kan medføre at sak ikke reises, eller frifinnende dom, jf Rt-1984-1076 og Rt-1992-1088. All den tid forhørsrettens kjennelse om kroppslig undersøkelse er et efterforskningsskritt, vil m.a.o. A ha en rettslig interesse i å få avgjort om kjennelsen oppheves eller ikke, på tross av at tiltaket er gjennomført.
Lagmannsretten finner at kjæremålet må bli å avvise.
Kroppslig undersøkelse av siktede er gjennomført, og retten legger til grunn at det ikke er aktuelt å foreta ytterligere tiltak. Siktede har da ikke lenger noen aktuell, rettslig interesse i at forhørsrettens kjennelse overprøves, jf straffeprosessloven §377 og Bjerke/Keiserud "Straffeprosessloven", bind II, 331. Retten kan ikke se at de rettsavgjørelser som forsvareren har vist til kan føre til et annet resultat.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.