LE-1994-1154

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1995-05-11
Publisert:	LE-1994-01154
Stikkord:	Forvaltningsrett
Sammendrag:
Saksgang:	Toten herredsrett Nr. 93-389 A og Nr. 93-495 A - Eidsivating lagmannsrett LE-1994-01154 A, LE-1994-01155 A og LE-1994-01156 A
Parter:	94-01154 A Ankende part: AS Oppland Næringsbygg (Prosessfullmektig: Advokat Per Espen Eid). Motpart: Vestre Toten kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Advokat Finn Grøstad). Ankesak nr. 94-01155 A Ankende part: Vestre Toten kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Advokat Finn Grøstad). Motpart: AS Oppland Næringsbygg (Prosessfullmektig: Advokat Per Espen Eid). Ankesak nr. 94-01156 A Ankende part: Vestre Toten kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Advokat Finn Grøstad). Ankemotpart: Grotten Dancing AS (Prosessfullmektig: Advokat Per Espen Eid).
Forfatter:	1. Lagdommer Johannes Smit, formann 2. Lagdommer Petter A. Lossius 3. Kst. lagdommer Ellen Holager Andenæs
Lovhenvisninger:	Hotelloven (1983) §2, §3, Alkoholloven (1989) §4-4, Tvistemålsloven (1915) §172, §175, §180, §366, §367, §98

Asbjørn Langnes inngikk 26 mars 1990 avtale med AS Oppland Næringsbygg om leie av 270 m2 netto i eiendommen Raufoss Hotell, Storgt. 26, 2830 Raufoss. Leieforholdet omfattet "Grotten Pub og restaurantlokale" i eiendommens underetasje. Denne avtale ble senere avløst av en avtale mellom de samme parter omfattende de deler av eiendommen som ved avtaleinngåelsen ble benyttet til hotell- og restaurantvirksomhet, unntatt "stor bingosal, rom for databingo samt Oppland Næringsbyggs kontorer i 3. etg.". Denne avtale, inngått september 1991, ble avløst av en tredje avtale, datert 5 mars 1993, omfattende de deler av eiendommen som på dette tidspunkt ble benyttet til hotell- og restaurantvirksomhet, unntatt hotellets underetasje, bingosal, uteareal samt Oppland næringsbyggs kontor i 3. etasje.

I brev av 19 mai 1990 til Vestre Toten kommune fra Asbjørn Langnes ble det vist til leiekontrakten av 26 mars 1990 vedrørende underetasjen. Det ble samtidig vist til at Wenche Homb hadde bevilling for servering samt bevilling for skjenking av øl og vin i kjeller. Langnes ga i brevet uttrykk for at man tok sikte på å drive virksomheten i eiendommen gjennom to driftsselskaper. Meningen var at daværende daglig leder, Wenche Homb, skulle fortsette å drive hotell- og selskapsavdelingen samt pubdriften. Gjennom sitt heleide driftsselskap, Grotten Dancing A/S, skulle Langnes forestå virksomheten i underetasjen/kjelleren. Langnes søkte Vestre Toten kommune om overføring av bevillingen for servering samt bevilling for skjenking av øl og vin til seg, idet Ann Christin Lindby ble oppgitt som stedfortreder. Formannskapet traffødt xx.xx.1990 vedtak om å avslå søknad om skjenkebevilling. Det ble deretter, og denne gang på vegne av Ann Christin Lindby sendt ny søknad, som ble innvillget ved formannskapets vedtak av 19 desember 1990. Virksomheten, som i noen tid hadde vært avbrutt, var i mellomtiden blitt gjenopptatt. Det viste seg imidlertid at inntjeningen ved en åpningstid til kl. 0100 var for dårlig, og 18 februar 1991 ble det derfor søkt om permanent tillatelse til å holde åpent til kl. 0200 fredag og lørdag samt på helligdager og dag før helligdag. Søknaden ble avslått 10 april 1991. 15 oktober 1991 søkte Asbjørn Langnes på nytt på vegne av Grotten Dancing A/S - Raufoss Hotell om utvidelse av serverings- og skjenketiden til kl. 0200. Også denne søknaden ble ved formannskapets vedtak av 30 november 1991 avslått, idet det ble vist til §5 og §6 i Forskrift til hotelloven av 3 juni 1983.

I brev av 8 oktober 1991 til Vestre Toten kommune fra Asbjørn Langnes, Ann Christin Lindby og Hilde Rossing ble kommunen gjort kjent med at de tre hadde overtatt driften av Raufoss Hotell fra 1 oktober s.å., og at driftsselskapet skulle være Grotten Dancing A/S. Forutsetningsvis skulle Ann Christin Lindby være innehaver av serveringsbevilling og skjenkebevilling for øl og vin, omfattende både hotelldelen og restaurantdelen i underetasjen. Hilde Rossing som tidligere hadde vært stedfortreder for Wenche Homb, skulle fortsette som stedfortreder for Ann Christin Lindby. I brev av 11 desember 1991 fra Næringsmiddeltilsynet for Gjøvik og Toten-kommunene ble Asbjørn Langnes gjort kjent med at det måtte søkes om ny serveringsbevilling som følge av sammenslåingen av Raufoss Hotell og Grotten Dancing A/S. Brevet av 8 oktober 1991 ble ikke besvart, men tatt til etterretning av kommunen. Et konkurrerende selskap, Raufoss Restaurantdrift A/S, fikk 30 okt ober 1991 serveringsbevilling mmed Eilif Dahle som bevillingsinnehaver. Eilif Dahle hadde ikke eierinteresser i driftsselskapet.

Rådmannen i Vestre Toten la 4 mai 1992 frem spørsmålet om å gi Raufoss Restaurantdrift A/S (Biffhuset) v/Trond Malmedal samtykke til utvidelse av bevillingen til skjenking av øl og vin frem til kl. 0400. Kommunestyret traffødt xx.xx.1992 vedtak om å gi bevilling som nevnt. I brev av 14 juli 1992 uttalte fylkesmannen i Oppland at han ikke hadde vesentlige merknader til de vedtak som var truffet i kommunestyremøtet 11 juni 1992. I brev av 21 juli 1992 ga rådmannen Raufoss Hotell samtykke til å utvide skjenketiden til kl. 0130 for en dag, 25 juli 1992. Det ble i brevet understreket at slik dispensasjon ikke kunne påregnes automatisk og at hotellet derfor måtte begrunne eventuelle fremtidige søknader. Tilsvarende samtykke ble ett år senere gitt for Raufossdagene 24, 25 og 26 juni 1993.

I brev av 25 juli 1992 til kommunen fra Raufoss Hotell v/Hilde Rossing ble det søkt om samtykke til utvidelse av åpnings- og skjenketiden til kl. 0400 for Grotten Dancing. Som begrunnelse for søknaden ble det vist til "den store handelslekkasjen til Gjøvik" og til at bedriften var utsatt for forskjellsbehandling med en vridning av konkurransesituasjonen i distriktet til følge. I brev av 7 oktober 1992 anmodet Forbundet for Overnatting- og Serveringsnæringen om at søknaden fra Raufoss Hotell om utvidet åpningstid måtte bli imøtekommet. I brevet ble det vist til det samtykke som var gitt Raufoss Restaurantdrift A/S og til at de to bedrifter etter de opplysninger forbundet hadde fått, på alle vesentlige punkter kunne sammenlignes. Forbundet ga videre uttrykk for at det ikke kunne sees å foreligge saklig grunn til den forskjellsbehandling som avslaget på søknaden fra Raufoss Hotell om utvidet åpningstid innebar.

Kommunestyret traffødt xx.xx.1992 vedtak om å avslå søknaden om utvidet åpningstid fra Grotten Dancing. Kommunestyrets vedtak var i samsvar med innstilling fra rådmannen og vedtak i formannskapet. I sin innstilling hadde rådmannen vist til det foran nevnte vedtaket av 11 juni 1992 som lød:

1. Kommunestyret innvilger forlenget skjenketid for 1 - ett - år begrenset til 1 - en - bevilling i kommunen, fram til 1 juni 1993.

2. Raufoss Restaurantdrift A/S v/Trond Malmedal gis denne bevillingen og innvilges rett til skjenking av øl og vin fram til kl. 0400.

Rådmannen fant det på bakgrunn av dette vedtak ikke nødvendig å kommentere saken ytterligere. Rådmannen begrenset seg således til å foreslå for formannskapet at kommunestyret ble innbudt til å treffe vedtak som nevnt.

I enkeltstående tilfeller fulgte kommunen som nevnt en restriktiv linje i behandlingen av søknader fra Grotten Dancing A/S omfattende utvidet skjenketid på nærmere bestemte dager. I kommunens eget lokale ble det imidlertid åpnet adgang for utvidet åpningstid på fredager og lørdager til kl. 0200.

Toten Hotell A/S v/Arve Sørbo søkte 23 oktober 1992 om utvidet skjenketid for øl, vin og brennevin til kl. 0200. Kontrollutvalget i kommunen stilte seg imøtekommende, men søknaden ble 4 mars 1993 avslått av kommunestyret. Raufoss hotell v/bevillingsinnehaveren, Hilde Rossing, og Asbjørn Langnes søkte 4 mai 1993 på nytt om utvidet skjenke- og åpningstid til kl. 0400.

Kommunestyret hadde tidlig i 1993 tatt sikte på å avholde en alkoholpolitisk debatt innen 1 mai 1993. Det viste seg imidlertid vanskelig å overholde tidsfristen for debatten, og 13 mai 1993 ble det derfor bestemt å forlenge prøveperioden for Raufoss Restaurantdrift A/S frem til 1 juli 1993. Den alkoholpolitiske debatten ble sluttbehandlet i ekstraordinært kommunestyremøte 27 mai 1993. Det ble her truffet følgende vedtak:

Det settes et tak på 2 stk. skjenkebevillinger med utvidet skjenketid til kl. 0400. Utvidet skjenketid utover kl. 0100 gjelder bare for skjenking av øl og vin.

De innkomne søknader ble behandlet av formannskapet, og kommunestyret traffødt xx.xx.1993 slikt vedtak:

Raufoss Restaurantdrift A/S og Toten Hotell A/S gis bevilling for utvidet skjenketid for øl og vin til kl. 0400 for resten av bevillingsperioden (31. mars 1996).

Kommunestyret begrunnet sitt vedtak slik:

1. Kommunestyrets vedtak om to utvidete skjenkebevillinger i kommunen.

2. Kommunestyret legger vekt på stedets beliggenhet i forhold til vegtrafikk.

I forbindelse med behandlingen i formannskapet hadde kontrollutvalget avgitt følgende uttalelse:

Raufoss Restaurantdrift A/S og Toten Hotell A/S gis mulighet for utvidet skjenketid for øl og vin til kl. 04.00 for resten av bevillingsperioden (31. mars 96).

Søknaden fra Raufoss Hotell anbefales avslått.

Bakgrunnen for denne avgjørelse er at kontrollutvalget vil legge stor vekt på stedenes beliggenhet i forhold til vegtrafikk, samt tidligere erfaringer og kjennskap til håndheving av skjenkebestemmelsene.

Mellom AS Oppland Næringsbygg og Arne Kirkerud ble det 26 april 1994 inngått en avtale om leie av underetasjen i Raufoss Hotell samt en uterestaurant i hotellets front. Fra kontrakten hitsettes pkt 3:

Da kjellerrestauranten har vært stengt i nærmere to år, er utleier villig til å gi husleiefritak i ett år. Partene kommer deretter sammen for å gjennomgå regnskapene og fastsette husleie som er forsvarlig. Utgangspunkt for husleieberegningen er 12% av netto omsetning.

Kommunestyret traffødt xx.xx.1994 vedtak om at Kirkerud skulle få anledning til å holde åpent til kl. 0100. I vedtaket heter det at Arne N. Kirkerud godkjennes som skjenkebestyrer med Anne Trine Høibakk som stedfortreder.

Samme dag traff kommunestyret følgende vedtak om utvidet åpnings- og skjenketid ved Grotten Dancing A/S:

Midlertidig bevillingshaver etter hotelloven §2 og §3 Asbjørn Langnes gis utvidet åpningstid til kl. 0400 i spiserestaurant med tilstøtende salong i hotellets 1. etasje og i baren til 31 august 1994.

Ytterligere forlengelse av utvidet åpningstid vil bli behandlet i kommunestyrets møte 30 juni 1994 etter at spørsmålet om permanente overnattings- og serveringsbevillinger er politisk behandlet.

Raufoss Hotell hadde i brev av 27 oktober 1992 klaget til fylkesmannen i Oppland over kommunestyrets vedtak av 8 oktober 1992 om å avslå søknaden om utvidet åpningstid for Grotten Dancing til kl. 0400. Kommunen hadde i denne forbindelse vist til tidligere vedtak av 11 juni 1992. Fylkesmannen traffødt xx.xx.1993 vedtak om ikke å ta klagen til følge og opprettholde kommunestyrets vedtak uendret. AS Oppland Næringsbygg reiste ved stevning 14 juli 1993 sak mot Vestre Toten kommune med krav om at vedtakene av 11 juni 1992 og 1 juli 1993 skulle kjennes ugyldige og at selskapet skulle tilkjennes erstatning for tap av leieinntekter som følge av kommunens vedtak.

Ved stevning av 10 september 1993 reiste Grotten Dancing A/S sak mot Vestre Toten kommune med krav om at vedtakene av 12 september 1990, 10 april 1991, 13 november 1991 og 8 oktober 1992 skulle kjennes ugyldige og at Grotten Dancing A/S skulle tilkjennes erstatning. Under hovedforhandlingen nedla Grotten Dancing A/S slik korrigert og endelig påstand:

1. Vestre Toten formannskaps vedtak av 12 september 1990 i sak 246/92 pkt. 1 kjennes ugyldig.

2. Vestre Toten kommunestyres vedtak av 8 oktober 1992 i sak 57/92 kjennes ugyldig.

3. Vestre Toten kommunestyres vedtak av 27 mai 1993 i sak 49/93 kjennes ugyldig.

4. Vestre Toten kommunestyres vedtak av 1 juli 1993 i sak 55/93 kjennes ugyldig.

5. Vestre Toten kommune er erstatningspliktig for det tap Vestre Toten kommunestyres vedtak av 11 juni 1992 i sak 36/92 pkt. 1, innebærer for saksøker.

6. Vestre Toten kommune dømmes til å betale saksøker v/advokat Per Espen Eid saksomkostninger.

7. Vestre Toten kommune er erstatningspliktig for de vedtak som er ugyldige.

De to saker ble for herredsretten i medhold av tvistemålsloven §98 forent til felles behandling.

Under hovedforhandlingen nedla AS Oppland Næringsbygg påstand likelydende med den som er nevnt ovenfor.

Vestre Toten kommune påstod seg frifunnet.

Toten herredsrett avsa 1 februar 1994 dom med slik domsslutning:

I sak 93-495:

1. Vestre Toten kommune frifinnes for påstandens post 1.

2. Vestre Toten kommune er erstatningsansvarlig for det tap vedtak av 11 juni 1992 medfører for Grotten Dancing A/S.

3. Vestre Toten kommunes vedtak av 8 oktober 1992 er ugyldig og medfører erstatningsansvar overfor Grotten Dancing A/S.

4. Vestre Toten kommunes vedtak av 27 mai 1993 er ugyldig.

5. Vestre Toten kommunes vedtak av 1 juli 1993 er ugyldig og medfører erstatningsansvar overfor Grotten Dancing A/S.

6. Vestre Toten kommune betaler saksomkostninger til Grotten Dancing A/S med kr 44200,00 - kronerførtifiretusentohundre - som forfaller til betaling 2 - to - uker etter dommens forkynnelse.

I sak 93-389a:

1. Vestre Toten kommune frifinnes for påstandens post 1.

2. Vestre Toten kommune frifinnes for påstandens post 5.

3. Vestre Toten kommunes vedtak av 8 oktober 1992 er ugyldig.

4. Vestre Toten kommunes vedtak av 27 mai 1993 er ugyldig.

5. Vestre Toten kommunes vedtak av 1 juli 1993 er ugyldig.

6. Hver av partene bærer sine omkostninger i anledning saken.

Vestre Toten kommune har i rett tid påanket dommen i saken mellom Grotten Dancing A/S og kommunen og har for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand:

1. Herredsrettens dom oppheves for så vidt gjelder nr. 2 og nr. 3.

2. For øvrig frifinnes Vestre Toten kommune, og tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.

Grotten Dancing A/S har tatt til motmæle og har for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand:

1. Toten herredsretts dom stadfestes.

2. Vestre Toten kommunestyres vedtak av 14 april 1994 i sak 33/94 er ugyldig og medfører erstatningsplikt overfor Grotten Dancing A/S.

3. Vestre Toten kommune dømmes til å betale ankemotparten saksomkostninger for lagmannsretten.

AS Oppland Næringsbygg har i rett tid påanket herredsrettens dom i saken mellom selskapet og kommunen og har for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand:

1. Vestre Toten kommune er erstatningsansvarlig for det tap vedtak av 11 juni 1992 medfører for AS Oppland Næringsbygg i en overgangsperiode på inntil ett år fra 1 mai 1994.

2. Vestre Toten kommunes vedtak av 8 oktober 1992 er ugyldig og medfører erstatningsansvar overfor AS Oppland Næringsbygg i en overgangsperiode på inntil ett år fra 1 mai 1994.

3. Pkt. 4 i Toten herredsretts dom av 1 februar 1994 stadfestes.

4. Vestre Toten kommunes vedtak av 1 juli 1993 er ugyldig og medfører erstatningsansvar overfor AS Oppland Næringsbygg i en overgangsperiode på inntil ett år fra 1 mai 1994.

5. Vestre Toten kommunestyres vedtak av 14 april 1994 i sak 33/94 er ugyldig og medfører erstatningsansvar overfor A/S Oppland Næringsbygg i en overgangsperiode på inntil ett år.

6. Vestre Toten kommune dømmes til å betale saksomkostninger til AS Oppland Næringsbygg for Toten herredsrett og Eidsivating lagmannsrett.

Også Vestre Toten kommune har anket og har for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand:

1. Herredsrettens dom oppheves for så vidt gjelder nr. 3.

2. For øvrig frifinnes Vestre Toten kommune, og tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.

De tre ankesaker er i medhold av tvistemålsloven §98 forenet til felles behandling og avgjørelse.

Ankeforhandling ble holdt 24, 25 og 26 januar 1995 i Gjøvik. For AS Oppland Næringsbygg møtte styrets formann, Jon Corneliussen, for Grotten Dancing A/S styrets formann, Asbjørn Langnes, og for Vestre Toten kommune ordføreren, Svein Erik Strandlie. Samtlige avga partsforklaring. Videre møtte ett vitne og avga forklaring. AS Oppland Næringsbygg og Grotten Dancing A/S møtte med felles prosessfullmektig. Videre møtte prosessfullmektig for Vestre Toten kommune. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av herredsrettens dom og det som sies nedenfor.

Grotten Dancing A/S og AS Oppland Næringsbygg har ved sin felles prosessfullmektig, advokat Per Espen Eid, i det vesentlige anført:

Etter hotelloven §2 og §3 kan overnattings- og serveringsbevilling gis til den som vil gjøre seg næring av å drive henholdsvis overnattingssted og serveringssted. Av dette følger at slik bevilling skal gis selskap eller privatperson. Skjenkebevilling, som gis i medhold av alkoholloven, må derimot bare gis til person. For bevillingsinnehaver etter hotelloven skal det godkjennes en styrer og en stedfortreder for styreren.

Kommunens behandling av søknader om skjenkebevilling og utvidet åpningstid fra Grotten Dancing A/S ved Asbjørn Langnes var i en rekke tilfeller beheftet med feil og viste at bevillingsmyndigheten var i villrede om hvilke bestemmelser som etter loven skulle legges til grunn for vedtakene. Vedtaket av 12 september 1990 skulle således omfattet serveringsbevilling for Grotten Dancing A/S med Langnes som styrer. Vedtak av samme dag om å avslå søknad om skjenkebevilling til Langnes er omfattet av pkt. 1 i herredsrettens domsslutning. Dette pkt. er ikke påanket, idet Grotten Dancing A/S på grunn av den tid som er gått, har funnet å burde akkviescere ved herredsrettens avgjørelse. På denne bakgrunn påstås herredsrettens dom stadfestet, idet Grotten Dancing A/S i tilknytning til anken krever kommunestyrets vedtak av 14 april 1994 i sak 33/94 kjent ugyldig. Det kreves dom for at ugyldigheten medfører erstatningsplikt.

Uklarheter og mangel på presisjon har gjennomsyret kommunens behandling av søknader fra Grotten Dancing A/S.

I forbindelse med søknad om serverings- og skjenkebevilling for Ann Christin Lindby ble det i første omgang truffet vedtak om at hennes søknad om serveringsbevilling skulle avslås på grunn av manglende dokumentasjon for utdanning og praksis. Dette ble rettet opp 19 desember 1990, men på en formelt misvisende måte.

Hun fikk for øvrig samme dag skjenkebevilling. I forbindelse med Ann Christin Lindbys fratreden ble det den 23 september 1992 truffet vedtak om at serveringsbevillingen for drift av Grotten Dancing A/S - Raufoss Hotell skulle gis til Hilde Rossing. Det korrekte ville vært at styreransvaret ble overført til Hilde Rossing. Vedtaket dokumenterer for øvrig at kommunen var klar over at Langnes var innehaver av Raufoss Hotell, noe som stiller kommunens opprinnelige avvisningspåstander i begge ankesaker i et merkelig lys. Også det interkommunale næringsmiddeltilsyn var for øvrig klar over sammenhengen når det gjaldt eierforholdene. Også når det gjaldt Raufoss Restaurantdrift AA/S var bruken av betegnelser tilsvarende uklar. Således hadde Eilif Dahle, som var betegnet som bevillingsinnehaver, ikke eierinteresser i selskapet, men er like fullt gitt serveringsbevilling.

Kommunens forhold til forskjellige søkere er også preget av usaklig forskjellsbehandling. I forbindelse med behandlingen av søknaden av utvidet åpningstid ved Raufoss Restaurantdrift A/S (Biffhuset) v/Trond Malmedal ble prøvedrift i samsvar med søknaden anbefalt av formannskapet uten begrunnelse. Kommunestyret traff deretter 11 juni 1992 vedtak i samsvar med anbefalingen. Dette vedtaket ble samtidig koblet med et vedtak om at det frem til 1 juni 1993 bare skulle være én bevilling for utvidet skjenketid. Til tross for at vedtaket fikk avgjørende betydning for konkurransesituasjonen i distriktet, ble vedtaket truffet uten forutgående saksbehandling.

Kommunestyrets vedtak av 11 juni 1992 fikk avgjørende betydning for den avgjørelse som ble truffet 8 oktober 1992, der kommunestyret avslo en søknad fra Grotten Dancing A/S om utvidet åpningstid. Det siste vedtak ble truffet uten annen forutgående saksbehandling enn henvisning til det tidligere vedtak av 11 juni 1992. Som begrunnelse ble det således vist til et vedtak som var basert på usaklig forskjellsbehandling.

Den alkoholpolitiske debatt som ble ført i kommunestyret våren 1993 munnet ut i et vedtak 27 mai s.å. om at det skulle settes et tak på to skjenkebevillinger med utvidet skjenketid til kl. 0400. Kommunestyret behandlet 1 juli 1993 de tre søknader som forelå, fra Raufoss Hotell v/Hilde Rossing, Raufoss Restaurantdrift A/S v/Trond Malmedal og Toten Hotell A/S v/Arve Sørbo. Det ble deretter truffet vedtak om at Raufoss Restaurantdrift A/S og Toten Hotell A/S skulle gis bevilling for utvidet skjenketid for øl og vin til kl. 0400 for resten av bevillingsperioden frem til 31 mars 1996. I vedtaket er det som begrunnelse vist til tidligere vedtak om å gi to utvidede skjenkebevillinger i kommunen, noe som innebar en posisjonering med sikte på å imøtekomme søknadene fra Toten Hotell og Raufoss Restaurantdrift.

I vedtaket er Raufoss Hotell/Grotten Dancing A/S ikke omtalt. Det er imidlertid vist til "stedets beliggenhet i forhold til vegtrafikk", til tross for at trafikken ved Raufoss Hotell er dobbelt så stor i tiden frem til kl. 0100, som er omfattet av gitte tillatelser, som i de påfølgende timer, som søknaden refererte seg til.

Etter at fylkesmannens vedtak av 1 oktober 1993 helt tilfeldig kom inn i bildet under ankeforhandlingen, uten at staten er trukket inn som part, er ankesaken begrenset til behandlingen av tre temaer.

Det første gjelder betydningen av vedtaket av 27 mai 1993, som dannet avslutningen av den alkoholpolitiske debatt i kommunestyret. Det annet gjelder søknaden om utvidet skjenke- og åpningstid til kl. 0400 fra Raufoss Hotell. På dette tidspunkt var det meningen at Grotten Dancing A/S skulle drive hotellet videre, mens Kirkerud skulle drive underetasjen. Innkomne søknader, herunder den nevnte fra Raufoss Hotell ble behandlet, og det ble truffet vedtak 1 juli 1993. Det tredje tema er kommunestyrets vedtak av 14 april 1994, som er referert foran.

Bestemmelsen i hotelloven danner utgangspunktet for de vedtak som skal treffes. Hovedregelen er at det kan holdes åpent til kl. 0100. Avvikelse fra dette skal fastsettes i forskrifter, og ifølge Næringsdepartementet kan det da ikke settes tak på det antall steder som skal få forlenget åpningstid. Til grunn for bestemmelsene ligger forutsetningene om at det ikke skal foretas forskjellsbehandling, for eksempel av konkurranseregulerende karakter. Dog kan geografiske begrensninger aksepteres og særlige grunner tilsi avvik.

Etter bestemmelsene i alkoholloven §4-4 skal den fastsatte åpningstid legges til grunn i forbindelse med skjenkebevillinger. Vedtaket 1 juli 1994 er beheftet med flere feil. Det er uklart, fordi intet er sagt om Grotten Dancing AS. Kontrollutvalget anbefalte søknaden fra Raufoss Hotell avslått, idet det ble vist til "stedenes beliggenhet i forhold til vegtrafikk, samt tidligere erfaringer og kjennskap til håndheving av skjenkebestemmelsene". Hensynet til veitrafikken bringes inn uten at dette moment har vært inne i diskusjonen tidligere.

Vedtaket av 14 april 1994 er beheftet med avgjørende feil, og Grotten Dancing A/S og AS Oppland Næringsbygg anser seg berettiget til i medhold av tvistemålsloven §366 og §367 å bringe det inn til prøvelse ved ankebehandlingen.

Bevillingen er gitt til Asbjørn Langnes personlig til tross for at Grotten Dancing A/S hele tiden har hatt bevillingen. Det fins ingen holdepunkter for at serveringsbevillingen er fratatt selskapet. Vedtaket er diskriminerende og av denne grunn ugyldig. En korrekt behandling hadde innebåret at Grotten Dancing A/S hadde fått samtykke til utvidet åpningstid ut bevillingsperioden. I stedet blir perioden begrenset i tid uten annet grunnlag enn henvisning til en politisk vurdering på et senere tidspunkt. Asbjørn Langnes valgte 1 september 1994 å benytte seg av den bevilling som var gitt stedet og da med åpningstid begrenset til kl. 0100. Først 18 januar 1995 fikk Langnes informasjon om at regelverket i mellomtiden var endret slik at det var gitt anledning til utvidet åpningstid. Langnes var lovet underretning om de endringer som var ventet, noe som selvsagt måtte skjerpe informasjonsplikten. Tiden frem til 18 januar 1995 har vært preget av diskriminerende forskjel lsbehandling, noe ssom gir grunnlag for erstatningsansvar.

Perioden etter 1 juli 1993 danner rammen for erstatningsansvar overfor AS Oppland Næringsbygg. Grotten Dancing A/S drev i hotell- og restaurantlokalene, mens Kirkerud som skulle drive underetasjen, ble økonomisk avskåret fra dette på grunn av de kommunale vedtak. Det var avtalt ett års leiefritak fra 26 mars 1994. AS Oppland Næringsbygg ville først fått inntekter ett år senere. Det må belastes kommunen som erstatningsbetingende at eierselskapet på denne måten er kommet i en tapsbringende situasjon, som kan føres tilbake til bevillingspolitikken.

Det er vist til Eckhoff: Forvaltningsrett, 4. utgave, side 632 ff.

Vestre Toten kommune har ved sin prosessfullmektig, advokat Finn Grøstad, i det vesentlige anført:

Etter Vestre Toten kommunes oppfatning har søknadene fra Grotten Dancing A/S ved Asbjørn Langnes og de opplysninger som i denne forbindelse er gitt, vært preget av mangel på presisjon. Det har således vært uklart hvilke lokaler søknadene refererte seg til. Det erkjennes imidlertid at saksbehandlingen også fra kommunens side har vært upresis.

Etter bevisførselen under ankeforhandlingen aksepterer kommunen at Grotten Dancing A/S har drevet i henhold til fremleieavtaler med Asbjørn Langnes og at selskapet har vært innehaver av serveringsbevilling og har hatt forskriftsmessig styrer og stedfortreder for styrer.

Kommunen er videre enig i at fylkesmannens vedtak av 1 oktober 1993 har medført at saken også prosessuelt står i en annen stilling for lagmannsretten enn for herredsretten. Videre aksepterer kommunen at kommunestyrets vedtak av 14 april 1994 godtas som tema ved ankebehandlingen, jf tvistemålsloven §366. Kommunen har i samsvar med dette endret påstandene så vel i tvisten med Grotten Dancing A/S som med AS Oppland Næringsbygg.

Generelt vil kommunene bestride at de vedtak som er truffet og som har vært behandlet, har sprunget ut av noe ønske om å favorisere enkelte søkere på bekostning av andre. Det bestrides således at kommunen kan bebreides usaklig forskjellsbehandling. Det overordnete mål for kommunen har vært å føre en forsvarlig og restriktiv alkoholpolitikk. Det skjønn som i denne sammenheng er utøvet, har ligget innenfor de rommelige rammer som etter rettspraksis er satt for den kommunale bevillingspraksis, jf Rt-1933-548 (Rådhushospitsdommen) og Rt-1965-713 (Georges-dommen).

I tvisten med Grotten Dancing A/S påstås pkt. 2 og 3 opphevet, idet vedtakene av 11 juni 1992 og 8 oktober 1992 som følge av fylkesmannens klagebehandling ikke skulle ha vært tatt opp til avgjørelse av herredsretten.

Saken er etter dette begrenset til de etterfølgende vedtak.

Når det gjelder vedtaket av 27 mai 1993, må dette oppfattes som en programerklæring. Som alkoholpolitisk beslutning er vedtaket gyldig. Det er heller ikke fremsatt krav om erstatning på grunnlag av dette vedtak.

Ut fra det omfattende forarbeid må også vedtaket av 1 juli 1993 være gyldig. Etter kommunens oppfatning må det være anledning til å gi enkelte bedrifter adgang til utvidet åpningstid uten at dette nødvendigvis skal føre til at andre skal få sine søknader imøtekommet. Det må være full anledning til å trekke alkoholpolitiske momenter inn i en vurdering, selv om bevillingen gis i medhold av bestemmelsene i hotelloven. Vedtaket av 1 juli 1993 viste også til veitrafikkmessige forhold. På dette punkt hadde kommunestyret støtte i en uttalelse fra lensmannen der det heter:

Fra politiets side er det ikke noe å bemerke til søkerne.

Rent ordensmessig og trafikkmessig er det Raufoss Hotell som ligger mest ugunstig til, like inntil riksveg 4. Raufoss Restaurantdrift ligger lenger borte fra gjennomgangstrafikken, men nærmere boligbebyggelsen, uten at vi har fått så mange klager fra beboerne i nærheten.

Til tross for de vurderinger som er kommet til uttrykk fra Næringsdepartementets side, slik det fremgikk av vitnet Heggens vitneprov, må kommunen ha adgang til å sette et tak på to bevillinger for utvidet skjenketid for øl og vin.

Når det gjelder erstatningskravet fra Grotten Dancing A/S, vil kommunen hevde at det er unnskyldelig dersom bestemmelsene i alkoholloven er lagt til grunn ved de vedtak som er truffet vedrørende utvidet åpningstid. En feil av denne karakter kan ikke få erstatningsrettslige konsekvenser.

Når det gjelder vedtaket av 27 april 1994, har kommunens intensjon vært å innrette seg lojalt etter den avgjørelse som er truffet av herredsretten. På dette grunnlag fikk Grotten Dancing A/S samtykke til utvidet åpningstid. Man regnet med å innlede kommunikasjon med selskapet om den videre utvikling, men blir istedenfor møtt med konfrontasjon. Kommunen fulgte opp sine intensjoner ved å utarbeide lukningsvedtekter i forskriftsform, godkjent av fylkesmannen i Oppland 29 september 1994 og kunngjort i Norsk Lovtidende nr 8, utgitt 8 november 1994.

Når det gjelder AS Oppland Næringsbygg, vil kommunen ikke bestride at selskapet kan gjøre krav gjeldende mot Grotten Dancing A/S. Det dreier seg her om et rent kreditorforhold, som ikke kan danne grunnlag for et erstatningskrav overfor kommunen fra AS Oppland Næringsbygg's side.

Lagmannsretten bemerker at fylkesmannens vedtak av 1 oktober 1993 som refererte seg til klage av 27 oktober 1992 fra Raufoss Hotell/Grotten Dancing A/S v/Asbjørn Langnes og Hilde Rossing først er nevnt mer tilfeldig under ankeforhandlingen. De konsekvenser som dette har medført av prosessuell art, spesielt hva partsforholdene angår, har således ikke vært undergitt noen forberedende behandling. Staten har således ikke vært trukket inn som part. Dette ville vært en naturlig følge av at fylkesmannen ikke fant å burde ta klagen til følge og i samsvar med dette opprettholdt kommunestyrets vedtak. Dette vedtaket hadde nær tilknytning til det vedtaket som ble truffet 11 juni 1992, og som var omfattet av herredsrettens dom.

Lagmannsretten må etter dette konstatere at saken delvis er kommet i en ny stilling. Lagmannsretten finner at gyldigheten av det vedtak som er omfattet av fylkesmannens avgjørelse, bare kan vurderes rettslig dersom staten trekkes inn som part. Herredsrettens dom i sak 93-495 for så vidt angår vedtak av 8 oktober 1992, domsslutningens pkt. 3 blir etter dette å oppheve for så vidt angår spørsmålet om gyldighet. Kravet blir å avvise fra herredsretten. For så vidt angår kravet om erstatning må kommunen frifinnes på grunn av manglende årsakssammenheng. Pkt. 1 i herredsrettens domsslutning er ikke påanket. Frifinnelsen av Vestre Toten kommune når det gjelder formannskapets vedtak av 12 september 1990 er således rettskraftig.

Det gjenstår etter dette for lagmannsretten å ta standpunkt til påstanden for så vidt angår kommunestyrets vedtak av 11 juni 1992, 27 mai 1993, 1 juli 1993 og 14 april 1994.

Lagmannsretten kan ikke se at vedtaket av 11 juni 1992 isolert sett har forårsaket tap. Kommunen frifinnes derfor for kravet fra Grotten Dancing A/S. Når det gjelder vedtaket av 27 mai 1993, som dannet avslutning av en alkoholpolitisk debatt som hadde strukket seg over flere møter i kommunestyret, bærer dette etter lagmannsrettens oppfatning preg av manglende forståelse av forholdet mellom bestemmelsene i hotelloven og alkoholloven. Kommunestyret synes således å ha vedtatt en programerklæring av alkoholpolitisk karakter ut fra forestillingen om å stå helt fritt når det gjaldt spørsmålet om å gi samtykke til utvidet åpningstid. Imidlertid rettet ikke vedtaket seg etter sin ordlyd mot AS Oppland Næringsbygg eller Grotten Dancing A/S, og lagmannsretten kan ikke se at disse selskaper har rettslig interesse i å få prøvet gyldigheten av vedtaket. Konsekvensen av dette må bli at herredsrettens avgjørelse for så vidt oppheves og at saken for dette punkts vedkommende avvises fra herredsreetten.

Når det gjelder vedtaket av 1 juli 1993, er lagmannsretten kommet til samme resultat som herredsretten på ett punkt nær.

Det er således på det rene at Trond Malmedal aldri har vært medlem av kommunens kontrollutvalg. I begrunnelsen for kommunestyrets vedtak er under pkt. 1 vist til tidligere vedtak av 27 mai 1993 om å sette tak på to utvidede skjenkebevillinger i kommunen. Henvisningen under dette punkt synes å vise at rent alkoholpolitiske vurderinger ligger til grunn for det vedtak som treffes. Dermed foretas en sammenblanding av de adskilte beslutningsgrunnlag som finnes i hotelloven og alkoholloven. Den begrunnelse som er gitt under pkt. 2, der det vises til "stedets beliggenhet i forhold til veitrafikk", er etter lagmannsrettens oppfatning isolert sett ikke holdbar. De opplysninger som er fremkommet om trafikkforholdene, gir ikke støtte for den avgjørelse som ble truffet og som i realiteten ville avskjære Grotten Dancing A/S' fra muligheten til utvidet åpningstid. Selv om beliggenheten er noe mer ugunstig trafikkmessig enn hva tilfelle er for de to øvrige søkere, gir dette ikke tilstrekkeelig grunnlag for den forskjellsbehandling som vedtaket innebærer. Vedtaket av 1 juli 1993 blir etter dette å kjenne ugyldig.

Etter lagmannsrettens oppfatning byr forståelsen av vedtaket av 14 april 1994 på vanskeligheter. Slik vedtaket er formulert er det uklart hva som er ment. Dersom vedtaket skulle forståes slik at det omfatter Asbjørn Langnes personlig, ville det vært ugyldig ettersom Grotten Dancing A/S var innehaver av serveringsbevillingen. Under enhver omstendighet bærer vedtaket, slik det fremgår av 1. avsnitt, der det er satt en begrensning i tid til 31 august 1994, sammenholdt med 2. avsnitt, preg av vilkårlighet. Langnes gjør for sitt vedkommende det beste ut av situasjonen og legger opp til en virksomhet innenfor rammen av tidligere bevilling, således med åpningstid til kl. 0100. Konklusjonen etter dette må bli at vedtaket er ugyldig.

Når det gjelder spørsmålet om det ugyldige vedtaket av 1 juli 1993 bør medføre erstatningsansvar overfor Grotten Dancing A/S er lagmannsretten enig med herredsretten og kan i det alt vesentlige tiltre den begrunnelse herredsretten har gitt. Etter lagmannsrettens oppfatning er omstendighetene i forbindelse med vedtaket av 14 april 1994 så likeartete at også ugyldigheten av dette vedtaket må medføre erstatningsansvar. Når en restaurantbedrift avskjæres fra å holde åpent på tidspunkter som er de mest inntektsbringende, medfører dette etter lagmannsrettens syn en så ugunstig situasjon i forhold til konkurrenter med utvidet åpningstid, at tap må påregnes.

Når det gjelder AS Oppland Næringsbygg finner lagmannsretten det klart at den inntektssvikt som selskapet har fått, kan føres tilbake til manglende betalingsevne hos driverne av lokalene i Storgaten. Det dreier seg her om krav som kan gjøres gjeldende overfor Grotten Dancing A/S og eventuelt Kirkerud. Det kan imidlertid ikke sees at disse tap gir grunnlag for å gjøre ansvar gjeldende overfor Vestre Toten kommune, som derfor for så vidt må frifinnes. Det kan heller ikke sees at AS Oppland Næringsbygg har rettslig interesse av å kreve de aktuelle kommunale vedtak kjent ugyldige. For så vidt blir kravene å avvise.

I ankesak nr 94-1156 A mellom Vestre Toten kommune og Grotten Dancing A/S er punktene 3 og 4 i herredsrettens domsslutning i sak nr 93-495 opphevet for så vidt angår ugyldighet og kravene blir å avvise. Hva angår punkt 5 har anken vært forgjeves. Grotten Dancing A/S har vunnet frem med sin påstand vedrørende vedtaket av 14 mai 1994. For øvrig er kommunen frifunnet. Ingen av partene har vunnet fullt ut frem, og saksomkostninger tilkjennes derfor ikke, verken for herredsrett eller lagmannsrett.

I ankesak nr 94-1154 A har Oppland Næringsbygg A/S' anke vært forgjeves for så vidt angår domsslutningens pkt. 2, og kravene om erstatning har ikke ført frem. For så vidt angår vedtaket av 14. april 1994 har søksmålet ikke ført frem. I medhold av tvistemålsloven §180 første ledd og §180 annet ledd, jf §175 første ledd samt §172 første ledd bør Oppland Næringsbygg A/S erstatte kommunens saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.

I ankesak nr 94-1155 A har kommunens anke vunnet frem i den utstrekning Oppland Næringsbygg A/S' søksmål ikke er avvist. Kommunen bør etter dette tilkjennes saksomkostninger for begge retter i medhold av tvistemålsloven §180, annet ledd, jf §172 første ledd og §175 første ledd.

Samlede omkostninger i ankesakene 94-1154 og 94-1155 A fastsettes til kr 89130 for herredsretten, hvorav kr 85000 er salær. For lagmannsretten antas 1/4 av Vestre Toten kommunes samlede omkostninger å kunne henføres til ankesaker nr 94-1154 og 94-1155 A. Disse fastsettes til kr 25000.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

I ankesak nr 94-1156 A:

1. Herredsrettens dom, domsslutningens pkt 3 for så vidt angår gyldigheten og pkt 4 oppheves og ugyldighetssøksmålene vedrørende kommunestyrets vedtak av 08. oktober 92 og 27. mai 93 avvises fra herredsretten.

2. Herredsrettens dom, domsslutningens pkt 5, stadfestes.

3. Vestre Toten kommunes vedtak av 14. april 94 er ugyldig og medfører erstatningsansvar overfor Grotten Dancing A/S.

4. For øvrig frifinnes Vestre Toten kommune.

5. Saksomkostninger tilkjennes ikke, verken for herredsretten eller for lagmannsretten.

I ankesaker 94-1154 og 94-1155:

1. Herredsrettens dom, domsslutningens pkt 2, stadfestes.

2. Herredsrettens dom, domsslutningens pkt 3, 4 og 5, oppheves og søksmålene for så vidt angår gyldigheten av kommunestyrets vedtak av 08. oktober 92, 27. mai 93 og 01. juli 93 avvises fra herredsretten. Søksmålet vedrørende vedtaket av 14. april 94 avvises. Vestre Toten kommune frifinnes for de erstatningskrav som er fremmet på grunnlag av de nevnte vedtak.

3. I saksomkostninger for herredsretten betaler Oppland Næringsbygg A/S til Vestre Toten kommune kr 89130,- -åttinitusenetthundreogtretti- kroner. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Oppland Næringsbygg A/S til Vestre Toten kommune kr 25000,- -tjuefemtusen- kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.