LE-1994-1249
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-10-07 |
| Publisert: | LE-1994-01249 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1994-01249 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Kristian Nicolaisen) mot A (Forsvarer: Adv. Geirr Jakobsen). |
| Forfatter: | Nils Erik Lie, Sissel Rydman Langseth, Bjørn Vesterdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5 |
Tiltalte A er født xx.xx.1958. Han er platearbeider og bor i Y 17, - - X .
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 28. mars 1994 er tiltalte satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:
Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ For ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang og den utuktige omgang var samleie.
Grunnlag: Søndag 8. august 1993 ca kl. 0000 i et skogholt i Z i Æ dyttet og/eller rev A B ned på bakken. Han satte seg på skrevs over henne og dro ned hennes benklær samtidig som han holdt armene hennes fast. Deretter førte han penis inn i vagina.
Påstand om erstatning/oppreisning forbeholdes nedlagt.
Lagretten er i samsvar med tiltalebeslutningen forelagt 1 hovedspørsmål og 1 tilleggsspørsmål, som begge er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ
Ved straffutmålingen legger retten følgende saksforhold til grunn:
Tiltalte A og fornærmede B deltok begge på et motorsykkeltreff på Z i Æ lørdag 7. august 1993. Fornærmede kom dit sammen med sin samboer C, mens tiltalte kom dit alene. Tiltalte og C var venner fra barndommen av. Fornærmede hadde også kjent tiltalte et års tid. Fornærmede og C hadde opprinnelig ikke tenkt å overnatte. Det ble imidlertid i løpet av ettermiddagen avtalt at de to sammen med en tredje bekjent skulle overnatte i tiltaltes telt, og de var hjemom og hentet en del utstyr i den anledning. I løpet av ettermiddagen og kvelden ble det konsumert en del alkohol. Tiltalte har forklart at han i løpet av kvelden og natten drakk 11 halvlitere øl. Fornærmede drakk 5-6 halvlitere. Det ble spilt dansemusikk og danset på et utendørs dansegulv. Retten har forstått det som om tiltalte, fornærmede og hennes samboer samt deres venn i stor utstrekning holdt sammen, men at de også gikk rundt på området, snakket med andre bekjente og drakk på forskjellige steder. Fornærmede og hennes samboer danset ikke. Frem mot midnatt ble tiltalte og fornærmede sittende sammen på kanten av dansegulvet sammen med en slektning av fornærmede. Ved midnattstid gikk fornærmede inn i et skogholt noen få meter unna for å gjøre sitt fornødne. Tiltalte fulgte etter henne. Han tok brått tak i henne og rev henne over ende da hun hadde reist seg etter å være ferdig med sitt gjøremål. Han holdt henne fast slik som beskrevet i tiltalebeslutningen, dro trusen og buksene hennes, som hun ikke hadde rukket å knappe etter at hun hadde gjort sitt fornødne, ned over leggene hennes, og fullførte så et samleie med henne. Fornærmede har forklart at hun gjorde motstand så godt hun kunne, og at hun også ropte en gang på hjelp. Dette hørte ingen, antakelig på grunn av musikken. Fornærmede lot ham da gjennomføre samleiet, idet hun var redd for følgene hvis hun fortsatte å gjøre motstand og rope.
Fornærmede har forklart at hun mener at det gikk ca 25-30 minutter fra tiltalte overfalt henne og til voldtekten var fullført. Retten antar imidlertid at tidsrommet må ha vært betydelig kortere.
Sammen med sin samboer oppsøkte fornærmede umiddelbart lege og lensmannskontor, hvor forholdet ble anmeldt.
Retten legger videre til grunn at fornærmede har hatt store etterfølgende problemer som følge av voldtekten. Hun har isolert seg, har søvnproblemer og er blitt mistenksom. Hun har vanskeligheter med å gå i butikken og å oppsøke lokalmiljøet på X, hvor hun er redd for å møte tiltalte og hans bekjente. Ved en anledning tok hun også en overdose sovepiller, men fikk i tide kontakt med sin samboer, som fikk henne på sykehuset. Hun har hatt kontakt med psykolog, men følte at hun ikke hadde noe utbytte av dette forsøket. Hun er nå i arbeid og mener at hennes livssituasjon er blitt bedret, men retten må legge til grunn at hun fortsatt har problemer, og at bearbeidelsen ennå vil ta tid.
Ved straffutmålingen må det i skjerpende retning legges vekt på at voldtekten fant sted uten at fornærmede hadde gitt tiltalte noen som helst foranledning. Det dreier seg om et grovt tillitsbrudd fra en voksen og moden mann som var god venn av hennes samboer, og som hun selv kjente og hadde tillit til. Det må også tillegges vekt at voldtekten skjedde ved et brått overfall, etter at tiltalte hadde sneket seg etter fornærmede inn i det mørke skogholt hun oppsøkte. At hun ikke gjorde anskrik ut over ett forsøk, selv om det var mennesker like i nærheten, er etter rettens syn forståelig. Det må også legges vekt på de betydelige ettervirkninger voldtekten har hatt for fornærmede, og som er nærmere beskrevet ovenfor. I formildende retning vites intet særskilt å bemerke.
Retten har etter dette kommet til at straffen bør settes noe strengere enn statsadvokatens påstand om fengsel i 1 år og 6 måneder. Etter rettens syn er en straff av fengsel i 1 år og 9 måneder passende.
I straffen fragår 1 dag for utholdt varetektsfengsel.
Statsadvokaten har videre nedlagt påstand om betaling av oppreisning til fornærmede med kr 50000,-. Tiltalte og hans forsvarer har akseptert at oppreisningsvilkårene er til stede i henhold til skadeserstatningsloven §3-5 litra (b) jf. §3-3, og retten er enig i dette.
Tiltalte har forklart at han er i arbeid. Han hadde i 1993 en skattbar inntekt på kr 147600,- og en formue på kr 73000,-. Han har forklart at formuen består i to motorsykler. At han har økonomisk evne til å betale oppreisning, er etter dette på det rene.
Hensett til den grunnleggende avgjørelse i Rt-1988-532 og de momenter det for øvrig er pekt på ovenfor, har retten kommet til at oppreisningsbeløpet passende kan settes til kr 40000,-.
Saksomkostninger er ikke påstått og ilegges ikke.
Dommen er enstemmig. Bare de juridiske dommere har deltatt i avgjørelsen av oppreisningskravet.
Slutning:
1. Tiltalte A, født xx.xx.1958, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, til en straff av fengsel i 1 -ett- år og 9 -ni- måneder. I straffen fragår 1 -en- dag for utholdt varetektsfengsel.
2. A dømmes til å betale 40000 -førtitusen- kroner til B. Oppfyllelsesfrist er 2 -to- uker fra forkynnelse av dommen.