LE-1994-1262
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-01-06 |
| Publisert: | LE-1994-01262 |
| Stikkord: | Militærnekting |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Sør-Østerdal herredsrett Nr. 00031/94 A - Eidsivating lagmannsrett LE-1994-01262 A. |
| Parter: | Ankende part: Jan-Tore Langseth (Prosessfullmektig: Advokat Arild K. Humlen, Oslo). Motpart: Staten v/Justisdepartementet (Prosessfullmektig: Advokat Karl Arne Utgård, Hamar). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Jørgen F. Moen, formann 2. Lagdommer Hilde Wiesener Haga 3. Kst.lagdommer Vincent Galtung |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965) §1 |
Saken gjelder fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner.
Jan-Tore Langseth er født xx.xx.1973.
I spørreblankett for klassifisering for rulleopplysninger datert 24. februar 1992, krysset han av rubrikk for ønske om fritak for militærtjeneste.
Langseth søkte den 1. juni 1992 vernepliktforvaltningen i Hedmark om fritak for militærtjeneste. I søknaden anførte han at han, helt siden han var liten gutt, hadde hatt sterk motvilje mot å gripe til våpen for å drepe andre eller få opplæring til dette. En religiøs oppdragelse og 5 års studium av bibelen hadde gitt han denne overbevisning.
I politiavhør den 30. juli 1993 fastholdt han dette syn, som han hevdet å ha fått etter å ha vært knyttet til Jehovas Vitner fra han var 8 til han var 16 år gammel.
Justisdepartementet avslo Langseths søknad den 1. november 1993, idet det ble lagt til grunn at han ikke hadde en overbevisning av den lovmessige fasthet og styrke.
Langseth var fortsatt uvillig til å gjennomføre militærtjeneste og staten v/Justisdepartementet reiste sak for Sør-Østerdal herredsrett. Herredsretten avsa den 5. mars 1994 dom med slik domsslutning:
Vilkårene for å frita Jan-Tore Langseth for militærtjeneste etter §1 i lov av 19 mars 1965 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner er ikke til stede.
Langseth har i rett tid påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Staten v/Justisdepartementet har tatt til motmæle.
Ankeforhandling ble holdt i Elverum den 20. desember 1994. Langseth møtte og avga forklaring. Det ble avhørt ett vitne, nytt for lagmannsretten. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. Saken står for lagmannsretten i det vesentlige i samme stilling som for herredsretten. Om det nærmere saksforhold og partenes anførsler vises til herredsrettens dom og til fremstillingen i det følgende.
Jan-Tore Langseth har v/sin prosessfullmektig, advokat Arild Humlen, særlig anført:
Lovens krav om at den vernepliktige ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning, er oppfylt.
Det er staten som har bevisbyrden for alle sakens fakta, også når det gjelder spørsmålet om innholdet i overbevisningen og dens fasthet, dybde og styrke. Det er den straffeprosessuelle bevisbyrderegel som skal anvendes, jf bl.a. Sandberg-dommen, Rt-1982-685, særlig side 686.
Etter en helhetsvurdering må lagmannsretten legge til grunn at vilkårene i militærnekterloven §1 er oppfylt. Langseth har helt siden han var barn konsekvent inntatt det standpunkt at våpenbruk er galt og at han ville nekte å være med på opplæring til dette.
At han ikke i særlig grad evner å verbalisere og begrunne sitt standpunkt, kan ikke være avgjørende. Han er lite skolert teoretisk og intellektuelt, men bakgrunnen i Jehovas Vitner har gitt ham en dyp og grunnfestet motvilje mot deltagelse i enhver form for våpenbruk og opplæring til dette.
Jan-Tore Langseth har nedlagt slik påstand:
Jan-Tore Langseth fritas for militærtjeneste i medhold av §1 i lov av 19. mars 1965 om fritaking fra militærtjeneste av overbevisningsgrunner.
Staten v/Justisdepartementet har v/sin prosessfullmektig, advokat Karl Arne Utgård, særlig anført:
Det er den sivilprosessuelle bevisbyrderegel som skal legges til grunn, jf bl.a. St.meld.nr.27 (1988-89) som på side 17, spalte 2 presiserer at etter gjeldende rett skal fritak finne sted "når det foreligger en rimelig grad av sikkerhet for at den vernepliktige har den alvorlige overbevisning som han hevder å ha".
Innholdet av Langseths overbevisning tilfredsstiller antagelig vilkårene i militærnekterloven §1 nå. Dette var mer tvilsomt da Langseth den 30. juli 1993 forklarte seg for politiet.
Når det derimot gjelder overbevisningens styrke og fasthet er lovens krav ikke oppfylt. Disse krav er meget strenge, jfr. eksempelvis Singsaas-dommen, Rt-1979-1544. Den som søker fritak for militærtjeneste, må reelt og seriøst ha prøvet sin overbevisning, og det må ligge grundige resonnementer bak hans standpunkt. Langseth har ikke presentert noe resonnement, han begrenser seg til å erklære at han synes det er galt å ta liv og motta opplæring i våpenbruk i forsvaret.
Staten v/Justisdepartementet har nedlagt slik påstand:
Herredsrettens dom stadfestes.
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten og bemerker:
For at en vernepliktig skal kunne fritas for militærtjeneste krever militærnekterloven §1 at han "ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning". Overbevisningen må bygge på et klart pasifistisk grunnlag som er absolutt og reservasjonsløst. Det må videre være en overbevisning med slik fasthet og styrke at det å bruke våpen mot andre mennesker vil innebære en samvittighetskonflikt for den vernepliktige så alvorlig at hensynet til denne konflikt må gå foran i den situasjon da verneplikten for andre blir en realitet, jfr. Singsaas-dommen, Rt-1979-1544. Ved bedømmelsen av Langseths overbevisning er det situasjonen ved pådømmelsen av saken som er det avgjørende, jfr. Singsaas-dommen.
Langseth har i retten forklart at han ikke under noen omstendighet kan tenke seg å bruke våpen mot eller drepe andre mennesker. Dette gjelder så vel deltakelse i det norske forsvaret som i FN-styrker. Han kan ikke tenke seg noen situasjon hvor det kunne være riktig å ta i bruk militære midler. Han har en absolutt og reservasjonsløs respekt for andres liv. Dette ble utviklet i den tiden han var med i Jehovas Vitner.
Lagmannsretten fester lit til Langseths forklaring og finner at innholdet i hans overbevisning tilfredsstiller kravene i militærnekterloven §1.
Retten er derimot i noen tvil om lovens krav til overbevisningens fasthet og styrke er oppfylt.
Langseth har i retten ikke kunnet presentere noe resonnement bak oppfatningen om at han ikke vil ta liv. Han har ikke vist noe kjennskap til begrepet pasifisme og har vist meget begrensede kunnskaper når det gjelder Norges og Europas nære politiske og historiske fortid.
På bakgrunn av forklaringene fra Langseth og fra vitnet Finn Olaf Engebretsen, Langseths lærer på Elverum videregående skole, Skole- og arbeidsforberedende kurs, som kjenner den vernepliktige godt etter ett års nært samarbeide på skolen og hans etterfølgende besøk der, legger retten til grunn at Langseth er særdeles lite orientert om teoretiske problemstillinger. Retten legger videre til grunn at han i så liten utstrekning har utviklet evnen til abstrakt tenkning at han vanskelig under forklaring for domstolene kan presentere noe resonnement som bakgrunn for sin pasifistiske oppfatning.
Dette kan imidlertid etter rettens syn ikke utelukke fritakelse fra militærtjeneste. Det vises til St.meld.nr.27 (1988-89) side 18 spalte 1. Det heter her at man må være på vakt "mot å la det komme en søker til skade at han kanskje ikke har kunnskaper og evner til i samme utstrekning som andre, å tenke igjennom hypotetiske spørsmål".
Det avgjørende må etter rettens syn være om Langseth ut fra sine intellektuelle forutsetninger og utvikling har en fast og gjennomtenkt pasifistisk overbevisning.
Ved denne vurdering legger retten vekt på at han åpenbart i en årrekke og konsekvent har ment at han ikke ville kunne motta opplæring i våpenbruk, at denne oppfatning er grunnfestet gjennom en årrekkes deltagelse i Jehovas Vitner. Retten viser også til den uttalelse som fire av hans lærere på Elverum videregående skole som umidelbar reaksjon på herredsrettsdommen, sendte hans tidligere prosessfullmektig, advokat Gerhard Sanderød. Det heter i uttalelsen datert 21. mars 1994 blant annet følgende:
Temaet militærtjeneste har vi flere ganger diskutert med ham, og hans pasifistiske holdning har vi opplevd som grunnfestet og dyptfølt gjennom hele skoleåret. Ikke i noen sammenheng har han uttalt seg slik at hans klare motstand mot det å ta liv kan trekkes i tvil.
Dette syn ble bekreftet og styrket ved forklaringen fra vitnet Finn Olav Engebretsen som var en av de lærere som underskrev uttalelsen.
Etter en samlet vurdering av bevisførselen i saken finner lagmannsretten det sannsynliggjort at Langseths overbevisning har slikt innhold og slik fasthet og styrke at kravene i militærnekterloven §1 er oppfylt.
Etter det resultat lagmannsretten er kommet til, er det ikke nødvendig for retten å ta stilling til de bevisbyrdespørsmål prosessfullmektigene har reist under prosedyren.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
Vilkårene for å frita Jan-Tore Langseth for militærtjeneste etter lov av 19. mars 1965 nr. 3 §1 er oppfylt.