LE-1994-1414
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-09-30 |
| Publisert: | LE-1994-01414 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1994-01414 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Bjørn K. Soknes) mot A (Forsvarer: Adv. Arne B. Krokeide). |
| Forfatter: | Georg Lund Rettens formann, Steinar Halvorsen, Gunni Fiane |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §52, §53, §54, §60, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Tiltalte, A, bopel - - 28 C, .. X, er født xx.xx.1965. Han oppgir å være skoleelev. Tiltalte er uten arbeid og mottar sosialstønad. Han er uformuende. Han er separert og har forsørgelsesbyrde for 2 barn.
Tiltalte er tidligere ikke straffedømt.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 28. mars 1994 - rettet under hovedforhandlingen - er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Hedmark og Oppland lagsogn, til fellelse etter:
Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ
For ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, nemlig samleie.
Grunnlag er følgende forhold:
a) Mandag 28. februar 1994, ca.kl. 0000 i Y 25 i X kommune, etter å ha uttalt at han skulle ha sex med B, noe hun motsatte seg, slo han henne i hodet, strammet et tau rundt hennes hals og uttalte at hun skulle gjøre som han sa ellers skulle det gå henne ille e.l. Deretter bandt han henne på hender og/eller føtter og slik tiltvang seg samleie med henne.
b) Mandag 28. februar 1994, ca.kl. 0300 på sted som nevnt under bokstav a, holdt han en knyttet hånd foran ansiktet til B og/eller sa at han visste hva som ville skje om hun ikke gjorde som han sa, hvoretter han gjennomtvang samleie med henne.
Straffeloven §62 kommer til anvendelse.
Påstand om erstatning og oppreisning forbeholdes nedlagt.
Lagretten er i samsvar med den rettede tiltalebeslutning forelagt 2 hovedspørsmål og 2 tilleggsspørsmål. Samtlige spørsmål er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir således å dømme for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ sammenholdt med straffeloven §62.
I forbindelse med straffutmålingen legger lagmannsretten til grunn at tiltalte oppsøkte sin fraseparerte hustru, B, søndag 27. februar 1994 om kvelden. De snakket om deres forhold og hensynet til barna. Tiltalte ga uttrykk for at han ville flytte sammen med sin ektefelle igjen, men var også opptatt av om hun hadde fått en venn, noe hun benektet, hvoretter tiltalte slo dette fra seg. Rundt midnatt spurte tiltalte om fornærmede var villig til å ha sex med ham, noe hun sa nei til. Tiltalte maste om dette. Han ble etterhvert truende og ga uttrykk for at døren ut var låst, og at telefonen var frakoblet. Fornærmede ble kastet ned i sofaen, men forsvarte seg med å sparke tiltalte i magen. Han slo fornærmede over øyet med knyttet neve hvoretter hun havnet på gulvet ved siden av sofaen. Hun ble liggende på maven, og tiltalte tok frem et tau som han strammet rundt halsen og truet med å drepe henne hvis hun ikke gjorde hva han ville. Han snudde henne rundt på ryggen, surret hennes hender fast og tok av henne benklærne. Hun prøvde å sparke hvoretter han bandt føttene hennes fast i et sofaben og et salongbordben, og plasserte tape over munnen hennes. Fornærmede ga opp motstanden og tiltalte gjennomførte et samleie dog uten å få utløsning da han mistet ereksjon. Han løste så opp tauene hvoretter de ble sittende å ta en røyk.
Etter noen tid gikk de begge opp og la seg i dobbeltsengen, etter at hun hadde skiftet til nattkjole. Etter en stund førte tiltalte fornærmedes hånd til sin penis for masturbering. Fornærmede lot tiltalte deretter trenge inn i henne fordi hun var redd han ville slå henne dersom hun satte seg til motverge.
Lagmannsretten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 1 år og 3 måneder, og at det er grunnlag for å anvende deldom i medhold av straffeloven §52 nr. 2. Det er i den forbindelse lagt vekt på at voldtekten ble begått i forbindelse med en noe uklar avslutning av ektefellenes samliv. Etter at tiltalte hadde flyttet ut fra det felles hjem i januar 1994, hadde ektefellene jevnlig hatt samleier. Deres seksuelle samkvem har delvis vært utøvet gjennom frivillig vold med binding og taping av munn. Den uklare gjennomføring av separasjonen ble forsterket gjennom tiltaltes psykiske problemer, forårsaket av hans vanskeligheter med å akseptere samlivsbruddet.
Tiltalte har senere gått til behandling for sine psykiske problemer, innser med anger sitt overgrep og aksepterer nå at samlivet er avsluttet. Ektefellene samarbeider godt med hensyn til barna. En lengre soning vil klart gå ut over disse med de vanskeligheter som følger av at foreldrene er chilenske flyktninger. Lagmannsretten finner derfor at den ubetingede del av straffen bør settes til 120 dager og at fullbyrdelsen av resten kan utstå med en prøvetid på 2 år. Selv om fornærmede har rett til og gjør krav på erstatning i form av oppreisning, finner lagmannsretten ikke å burde pålegge tiltalte å yte slik erstatning som vilkår for utsettelsen av soningen, idet tiltalte ikke finnes å motta inntekter som gir han mulighet for å oppfylle et slikt vilkår.
Tiltalte har vært underkastet varetektsfengsel i anledning i saken med 37 dager. I medhold av straffeloven §60 blir dette å bringe i fradrag i den ubetingede del av straffen.
Saksomkostninger er ikke påstått og blir heller ikke idømt, jf straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Med bakgrunn i det forbehold som er tatt i tiltalebeslutningen, har aktor lagt ned påstand om erstatning (oppreisning) til fornærmede med kr 50000,-. Retten finner grunnlag for slikt krav i skadeserstatningsloven §3-5 første ledd bokstav b, jf §3-3. Oppreisningsbeløpet skal settes til et beløp som retten finner rimelig til erstatning for den voldte tort og smerte ut fra en bred skjønnsmessig vurdering av handlingens grovhet, graden av skadevolderens skyld, fornærmedes subjektive oppfatning av krenkelsen, arten og omfanget av de skadevirkninger de har påført fornærmede og, i en viss grad, tiltaltes økonomi. Med bakgrunn i Rt-1988-532 finner lagmannsretten å kunne fastsettes oppreisningsbeløpet til kr 20000,-. Lagmannsretten legger til grunn at fornærmede ikke er påført varig skade av fysisk eller psykisk art. Tiltalte har også en svært dårlig økonomi, men dette moment har en underordnet betydning ved fastsettelsen av oppreisningsbeløp i slik sak som vi her har å gjøre med.
Dommen er enstemmig. Ved avgjørelsen av det borgelige krav har bare fagdommerne deltatt.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ sammenholdt med straffeloven §62 til fengsel i 1 -ett- år og 3 -tre- måneder. Av straffen gjøres 120 -etthundreogtjue- dager ubetinget. Fullbyrdelsen av den resterende del av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 -to- år. I den ubetingede del av straffen fragår 37 -trettisyv- dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A dømmes til å betale oppreisning til B med 20000 -tjuetusen- kroner innen 2 -to- uker fra denne doms forkynnelse.