LE-1994-1500
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-11-11 |
| Publisert: | LE-1994-01500 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1994-01500 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Wenche Gjelsten) mot A (Forsvarer: Adv. Arne Gunnar Aas). |
| Forfatter: | Jan Villum, Rettens formann, Karin Stang, Janne Tennøe |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §196, §52, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5 |
Tiltalte A, bopel,, 1 C, .. X, er født xx.xx.1938. Han oppgir å være telexoperatør og mottar ca kr 270000 i året. Tiltalte sier seg uformuende. Han er gift og har tre barn å forsørge.
Tiltalte er ikke tidligere straffedømt.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 27. juni 1994 - rettet under hovedforhandlingen - er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:
I Straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.
Grunnlag:
Ved en eller flere anedninger i tidsrommet 1987 til 7. mars 1990 i Ø og/eller Z gned han sin erigerte penis mellom lårene og kjønnsorganet til B, f. .. xx.xx.1976 og/eller fikk henne til å masturbere hans penis.
II Straffeloven §196 første ledd for å ha hatt utuktig omgang med noen under 16 år.
Grunnlag:
Ved en eller flere anlendinger i tidsrommet 7. mars 1990 til februar/mars 1991 i Oslo og/eller Ø og/eller Z forholdt han seg som beskrevet i post I ovefor B, f. xx.xx.1976.
Straffeloven §62 får anvendelse.
Påstand om erstatning og oppreisning forbeholdes nedlagt.
Lagretten er forelagt to spørsmål. Begge spørsmål er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn.
Tiltalte blir å dømme for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ og straffeloven §196 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62.
I forbindelse med straffutmålingen og spørsmålet om A skal dømmes til å betale oppreisning til fornærmede, B, legger lagmannsretten følgende saksforhold til grunn:
A var arbeidskollega av C og på begynnelsen av 1980-tallet ble han en venn av Cs familie. Cs to døtre, D født i 1974 og B født i 1976, opplevde A som en snill lekeonkel som de ofte fikk besøk av, og som de ofte besøkte. Besøkene var delvis sammen med foreldrene og delvis i forbindelse med at A var barnevakt for de to jentene.
Etter at A hadde giftet seg i 1986 flyttet han med sin nye familie fra Y i Oslo til X i Z i mars 1987. Ds og B's besøk hos A fant deretter sted i boligen på X. Slike besøk fant sted flere ganger i året i tidsperioden fra mars 1987 til mars 1991.
Under disse besøkene overnattet som regel de to søstrene på et soverom i annen etasje der det var en seng og en madrass utlagt på gulvet. Som oftest lå D i sengen og B på madrassen. Ved noen av disse overnattingsbesøkene var As ektefelle ikke hjemme.
På grunnlag av Bs forklaring legger lagmannsretten til grunn at A ved flere slike anledninger kom inn på jentenes soverom etter at D hadde sovnet, og han hentet da B og tok henne med seg inn på ektefellene A's soverom i samme etasje. Han la B i ektesengen sammen med seg selv og kledde av henne slik at han kunne komme til hennes nakne kropp. Han tok på hennes kjønnsorgan, og han førte hennes hånd til sin penis for at hun skulle ta på den. Hun masturberte ham, og han fikk sædavgang.
Det legges videre til grunn at A på en tur til - - i Oslofjorden den 26. mai 1991 overnattet i telt sammen med B C og flere mindre barn. Etter at de øvrige barna hadde sovnet åpnet han Bs sovepose og fjernet hennes klær. Han la seg inntil henne med sin erigerte penis mellom hennes lår og mot hennes kjønnsorgan. Deretter fikk han henne til å masturbere seg til han fikk sædavgang. Det kom sæd på soveposen og på hennes kropp, og hun gikk ned til vannet for å vaske sæden bort.
De seksuelle overgrepene mot B ble gjentatt flere ganger slik fremgangsmåtene er beskrevet ovenfor.
Ved straffutmålingen har lagmannsretten i skjerpende retning lagt vekt på at det er skjedd gjentatte overgrep over et tidsrom på tre-fire år, og at A som en nær familievenn fra B var ganske liten, har misbrukt et spesielt tillitsforhold.
Tillitsbruddet og overgrepene har ført til at B har fått problemer under oppveksten. Selv om lagmannsretten har inntrykk av at B nå synes å mestre sin situasjon, kan en ikke se bort fra at virkningene vil kunne være varige og alvorlige.
Det er videre lagt vekt på at almenpreventive hensyn tilsier en streng reaksjon overfor forbrytelser av denne art.
I formildende retning er det lagt en viss vekt på at overgrepene som A nå er dømt, for ligger noen år tilbake i tiden, og at overgrepene opphørte etter at B i mars/april 1991 sa fra om at hun ikke lenger ville finne seg i det.
A fremstår som en person som har fått sin moralske og sosiale dømmekraft svekket på grunn av langvarig alkoholmisbruk. Lagmannsretten finner at hans overgrep mot B må ses på bakgrunn av denne mentale svekkelsen. Retten sitter igjen med et inntrykk av at A har innsett det forkastelige i sine handlinger, og at det er liten fare for gjentagelse.
Forsvareren har anmodet om at A dømmes til å utføre samfunnstjeneste, og har begrunnet dette med A's vanskelige situasjon i arbeidslivet og hensynet til familien.
Lagmannsretten finner ikke at de anførte begrunnelsene er tilstrekkelig tungtveiende til å fravike retningslinjene og rettspraksis for anvendelse av samfunnstjeneste som reaksjonsmiddel i dette tilfellet. Seksuelle overgrep overfor barn hører ikke til de områder som er ansett å kunne vurderes i forhold til idømmelse av sammfunnstjeneste, og lagmannsretten finner ikke å kunne ta forsvarers anmodning til følge.
Straffen finnes passende å kunne settes til fengsel i 1 år, hvorav 120 dager gjøres ubetinget og den resterende del betinget etter bestemmelsene i straffeloven §52 flg. Prøvetiden settes til 2 år uten tilsyn.
Straffeloven §62 er anvendt.
I tiltalebeslutningen er det tatt forbehold om nedleggelse av erstatning og oppreisning. Fornærmedes bistandadvokat har under hovedforhandlingen fremmet krav om oppreisning til B for ikke-økonomisk skade med et beløp på kr 50000, og aktor har nedlagt påstand om at A dømmes til å betale oppreisning til B med et beløp oppad begrenset til kr 50000. Forsvareren har ikke hatt bemerkninger til et krav om oppreisning i størrelsesorden kr 40000 til 50000.
Lagmannsretten finner at vilkårene for å tilkjenne oppreisning i medhold av skadeserstatningsloven §3-5, jf. §3-3 er til stede. Det vises til hva som er sagt foran om overgrepenes art og omfang, og om virkningene for fornærmede. Det er tatt hensyn til de retningslinjer som er trukket opp for utmåling av oppreisningsbeløp i Rt-1988-532, og lagmannsretten er kommet til at oppreisningsbeløpet passende kan settes til kr 40000.
Saksomkostninger er ikke påstått og ilegges ikke.
Dommen er enstemmig. Bare de juridiske dommerne har deltatt i avgjørelsen av oppreisningskravet.
Slutning:
1. Tiltalte A, født xx.xx.1938, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ og straffeloven §196 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 1 - ett - år. 120 - etthundreogtjue - dager av straffen gjøres ubetinget.
Fullbyrdelsen av den resterende del av straffen utstår etter reglene i straffeloven §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn.
2. A dømmes til å betale oppreisning til B med 40.000 - førtitusen - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.