LE-1994-1570
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-08-12 |
| Publisert: | LE-1994-01570 |
| Stikkord: | Jordskifte |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Numedal jordskifterett Nr. 29/1981 - Eidsivating lagmannsrett LE-1994-01570 K. |
| Parter: | Kjærende part: Nils Bergerud (Prosessfullmektig: Advokat Knut Hajem, Gol). Kjæremålsmotparter: 1. John Bergerud 2. Einar Bergerud. |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Anders Bøhn, formann 2. Kst. lagdommer Pål Sannerud 3. Kst. lagdommer Agnar A. Nilsen jr |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §63, §64, Jordskifteloven (1979) §2, §61, §97, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §6-1, Sameigelova (1965) §15, §15, §25 |
Einar Bergerud krevde i 1981 jordskifte til deling av eiendommene gnr 145 bnr 1 og gnr 146 bnr 1 i Nore og Uvdal kommune, som han eide sammen med Nils Bergerud. Einar Bergeruds rettigheter er senere delvis overtatt av sønnen, John Bergerud. Numedal jordskifterett gjorde 19 mai 1994 vedtak om å utvide jordskiftet til å omfatte flere eiendommer som har tilknytning til hovedeiendommene: Gnr 145 bnr 5, Rohaug seter, som Nils Bergerud og John Bergerud eier sammen, gnr 145 bnr 4 og gnr 146 bnr 2. Nils Bergerud ved sin prosessfullmektig påkjærte 2 juni 1994 beslutningen om å ta Rohaug seter med i jordskiftet. Han gjorde gjeldende at jordskifteretten skulle avvist kravet fra John Bergerud om å ta eiendommen med, fordi saken allerede var tatt opp ved Kongsberg namsrett gjennom Nils Bergeruds begjæring om tvangsoppløsning av sameiet i eiendommen. Kravet om oppløsning etter sameieloven §15 ble brakt inn for namsretten ved begjæring 18 mai 1994 gjennom telefaks sendt retten samme dag. Bergerud anførte at saken ble tvistegjenstand og dermed litispendent fra og med denne datoen, jf tvistemålsloven §63, og at jordskiftesaker først blir litispendente fra og med jordskifterettens vedtak om å fremme saken, jf Rt-1968-379, og Austenå: Kommentarutgave til jordskifteloven (1994) side 76 og side 77. Riktig rettsmiddel måtte være kjæremål til lagmannsretten, jf jordskifteloven §61 tredje ledd a).
I kjæremålserklæringen ble det lagt ned slik påstand:
1. Jordskifterettens vedtak om å fremme kravet om å ta med gnr 145 bnr 5 i Nore og Uvdal i jordskiftesak 29/1981 oppheves og kravet blir å avvise fra jordskifteretten.
2. Nils Bergerud tilkjennes sakens kostnader.
I senere prosesskriv 2 juni 1994 gjør den kjærende part gjeldende at jordskifteretten i medhold av jordskifteloven §61 tredje ledd h) bør sette vedtaket av 19 mai 1994 til særskilt påkjæring. Videre anføres at utvidelsesvedtaket er truffet for sent. Etter jordskifteloven §15 skal partene så raskt som mulig sette fram krav i forbindelse med jordskiftet. Jordskifteretten gav i møte 29 oktober 1987 partene frist til 15 november 1987 for å ta med gnr 145 bnr 5 og 4 i jordskiftesaken. Fristen er for lengst overskredet. Et senere brev fra John Bergerud med begjæring om at eiendommene skal med i jordskiftet, er uten betydning. Jordskifteretten hadde derfor ikke grunnlag for å fatte vedtaket om at 145/4, 145/5 og 146/2 skulle bli tatt inn i jordskiftesaken. Det er galt når jordskifteretten indirekte legger til grunn at disse tre eiendommene er sameie mellom Nils og Einar Bergerud. En sak etter tidligere jordskiftelov §2 bokstav g (fram til 1988) og nåværende §2 bokstav g pkt 1 betinger at all eiendom som skal deles, har de samme sameierne. Dette var ikke oppfylt da jordskifteretten fattet sitt vedtak 19 mai 1994. Etter lovbestemmelsen skal det også gjelde deling av "ein eigedom". Gjennom utvidelsesvedtaket 19 mai 1994 har jordskifteretten utvidet saken til å gjelde flere eiendommer, hvilket ikke er i samsvar med loven. I prosesskrivet er det lagt ned slik ny påstand:
1. Jordskifterettens vedtak om å fremme kravet om å ta med gnr 145 bnr 4, gnr 145 bnr 5 og 146 bnr 2, alle i Nore og Uvdal, i jordskiftesak 29/1981 oppheves og kravet blir å avvise fra jordskifteretten.
2. I saksomkostninger betaler John Bergerud til Nils Bergerud v/advokat Knut Hajem kr 5000,- med tillegg av rettsgebyr for sakens behandling i lagmannsretten, innen 14 dager etter forkynnelsen av kjennelsen.
I forbindelse med oversendelse av saken til Eidsivating lagmannsrett, har jordskifteretten gitt uttalelse. Etter dette har den kjærende part i prosesskriv 3 august 1994 blant annet anført at gnr 145 bnr 4 bare har en hjemmelshaver, Nils Bergerud. Han fikk skjøte av Randi Flåten 5 mars 1987. I et senere brev har Randi Flåten riktignok uttalt at hun gav eiendommen til Nils Bergerud og Einar Bergerud i fellesskap, og at det var en feil at skjøtet bare lød på Nils Bergerud. Men etter den kjærende parts mening er det uforståelig at jordskifteretten har lagt noen vekt på dette brevet. Videre har jordskifteretten gått for langt når den bruker §25 annet ledd som hjemmel for å trekke inn de angjeldende eiendommene i saken så mange år etter at jordskiftet startet. Det er forutsatt at jordskifteretten skal være svært varsom med å bruke denne hjemmelen. I dette tilfellet vil jordskiftet bli fullstendig galt.
Kongsberg namsrett besluttet 28 juni 1994 ikke å avvise begjæringen om oppløsning av sameiet i gnr 145 bnr 5, under henvisning til blant annet Rt-1968-379. Kjæremålsmotpartene har ikke lagt ned noen påstand i saken.
Lagmannsretten bemerker:
I kjæremålet er John Bergerud oppført som motpart. Hjemmels- og rettighetsforholdet mellom Einar Bergerud og hans sønn, John Bergerud, går ikke helt klart fram av saksdokumentene. Lagmannsretten forstår det slik at far og sønn sammen innehar rettighetene på den ene siden i saken, og antar at begge derfor bør oppføres som kjæremålsmotparter. Spørsmålet er uten betydning for avgjørelsen.
Lagmannsretten legger til grunn at jordskifte er krevet og behandles i medhold av jordskifteloven §2 første ledd g) punkt 1, det vil si at det går ut på å dele eiendom med tilhørende retter etter et bestemt verdiforhold, i motsetning til deling av grunn som ligger i sameie mellom bruk, jf §2 bokstav a). Om gnr 145 bnr 1 og gnr 146 bnr 1 i denne sammenheng anses som en eller flere eiendommer, må være uten betydning.
Det kan reises spørsmål om jordskifterettens beslutning om å trekke eiendommene 145/4, 145/5 og 146/2 inn i jordskiftet i medhold av jordskifteloven §25 annet ledd i det hele tatt kan påkjæres. Jordskifteretten har ikke fastsatt at avgjørelsen kan påkjæres særskilt, jf §61 tredje ledd h). Det er imidlertid adgang til kjæremål til lagmannsretten over "avgjerd i spørsmål om avvising av andre enn materielle grunnar", jf punkt a). Det følger direkte av denne bestemmelsens ordlyd at avgjørelsen av spørsmålet om avvisning kan påkjæres enten den går ut på avvisning eller den ikke tar en avvisningsinnsigelse til følge.
Lagmannsretten finner at så langt den kjærende part gjør gjeldende at det av prosessuelle grunner ikke var adgang til å trekke disse eiendommene inn i jordskiftet, må avgjørelsen kunne påkjæres i medhold av §61 første ledd a). Lovgrunnen bak bestemmelsen tilsier at spørsmålet avklares før jordskiftet fortsetter. Det foreligger i dette tilfellet en prosessuell innsigelse mot at eiendommen trekkes inn i jordskiftet, nemlig at det foreligger litispendens. En litispendensinnsigelse satt fram overfor selve kravet om jordskifte måtte utvilsomt kunne overprøves, også om innsigelsen bare gjaldt deler av jordskiftekravet. Tilsvarende måtte etter lagmannsrettens mening da gjelde for en litispendensinnsigelse mot en parts krav om utvidelse av jordskiftet senere under saken. Bestemmelsen må i tråd med dette antas også å komme til anvendelse når litispendensinnsigelsen fremmes i forbindelse med at jordskifteretten ønsker å utvide jordskiftesaken av eget tiltak. Det er en slik situasjon som foreligger her, og utvidelsesvedtaket må da kunne påkjæres. Lagmannsretten viser til Austenå: Jordskifteloven (1994) side 228 flg, der litispendens særskilt er nevnt som kjæremålsgrunn etter bokstav a.
Imidlertid må kjæremålet avvises for så vidt gjelder at jordskifteretten også har trukket inn gnr 145 bnr 4 og gnr 146 bnr 2 i jordskiftet. Kjæremålet mot denne delen av jordskifterettens beslutning er satt fram etter at kjæremålsfristen var ute. For øvrig er anførslene for så vidt gjelder disse eiendommene rettet mot den materielle siden av avgjørelsen, og de kan derfor ikke prøves av lagmannsretten. Anførselen om at vedtaket om utvidelse av jordskiftesaken er truffet for sent, kan åpenbart ikke føre fram. Det er ingen formelle frister når jordskifteretten utvider jordskiftet av eget tiltak. Det følger heller ikke av §2 bokstav g sammenholdt med §25 at også den eiendommen som trekkes inn i saken, må ligge i sameie. Om slik inndragning bør skje, er gjenstand for anke til jordskifteoverretten.
Om litispendensspørsmålet bemerker lagmannsretten:
Tvistemålsloven §64 om avvisning ved litispendens gjelder både i jordskiftesaker og under tvangsfullbyrdelse, jf jordskifteloven §97 og tvangsfullbyrdelsesloven §6-1 første ledd. §63 om når et krav blir tvistegjenstand, gjelder imidlertid ikke i jordskiftesaker. Når et krav blir tvistegjenstand, må derfor løses i tråd med avgjørelsen i Rt-1968-379.
Forutsetningen for at litispendensspørsmålet skal oppstå, er imidlertid at de to sakene gjelder samme tvistegjenstand. Lagmannsretten kan ikke se at dette er tilfellet her. Kravet om oppløsning av sameiet i 145/5 etter sameieloven tar sikte på at en av sameierne skal bli eneeier etter auksjonssalg. Det er selve sameieforholdet og oppløsningen av dette som er tvistegjenstand. Som nevnt ovenfor, er det imidlertid etter lagmannsrettens mening ikke noe vilkår for å trekke 145/5 inn i saken at også denne eiendommen ligger i sameie. Et eventuelt eierskifte for 145/5 vil kunne påvirke jordskifterettens materielle avgjørelse, men ved å trekke eiendommen inn etter §25 er ikke dermed sameieforholdet til denne eiendommen blitt tvistegjenstand i jordskiftesaken. Etter lagmannsrettens mening var det derfor ikke prosessuelle hindringer for den beslutningen jordskifteretten har truffet. Etter dette må beslutningen stadfestes. Kjæremålsmotpartene har ikke krevet seg tilkjent saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Jordskifterettens beslutning om å ta gnr 145 bnr 5 med i jordskiftet stadfestes.
2. For øvrig avvises kjæremålet.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.