LE-1994-1789 (1)
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-02-24 |
| Publisert: | LE-1994-01789 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Oslo namsrett Nr. C-103/93 - Eidsivating lagmannsrett LE-1994-01789 A. |
| Parter: | Ankende part: Khalida Zahoor (Prosessfullmektig: Advokat Geir Hovland, Oslo) Motparter: 1. Sparebanken NOR (Prosessfullmektig: Advokat Anne Ystenes, Oslo) 2. Odd Kåre Markergård, Lommedalen (Prosessfullmektig: Advokat Jan B. Pettersen, Oslo) |
| Forfatter: | 1. Lagmann Ola R. Melheim, formann 2. Lagdommer Ragnhild Dæhlin 3. Lagdommer Erik Møse |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §152, Tvistemålsloven (1915) §315, §375, §380, §381, §172, §176, §180 |
Oslo namsrett avsa kjennelse den 25. mai 1994 med slik slutning:
Bud fra Odd Kåre Markergård, stort kr 1512000 - kronerenmillionfemhundreogtolvtusen - for eiendommen gnr. 228, bnr. 261 i Oslo stadfestes.
Om det nærmere saksforhold vises det til namsrettens kjennelse.
Khalida Zahoor har i rett tid anket avgjørelsen til Eidsivating lagmannsrett og lagt ned slik påstand:
1. Namsrettens kjennelse oppheves.
2. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger.
Sparebanken NOR har tatt til gjenmæle og for lagmannsretten lagt ned slik påstand:
1. Prinsipalt: Anken avvises.
Subsidiært: Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. Sparebanken NOR tilkjennes saksomkostninger med kr 2500,-.
Odd Kåre Markergård har også tatt til gjenmæle og for lagmannsretten lagt ned slik påstand:
1. Prinsipalt: Anken avvises
Subsidiært: Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. Undertegnede tilkjennes saksomkostninger med kr 2200,-.
Ved lagmannsrettens likelydende brev til partene av 29. august 1994 tok man opp spørsmålet om saken burde gå over til skriftlig behandling, jf tvistemålsloven §380 første ledd.
Odd Kåre Markergård og Sparebanken NOR meddelte den 6. september 1994 (dok. nr. 28 og 29) at de ikke hadde innvendinger mot skriftlig behandling. Prosesskriftene ble meddelt den ankende part, som selv ikke ga svar på dette tidspunkt, jf nedenfor.
Ved likelydende brev av 14. september 1994 (dok. nr. 30) til partene har lagmannsretten uttalt:
Lagmannsretten har besluttet at ovennevnte ankesak skal gå over til skriftlig behandling, jfr. tvistemålsloven §380 første ledd.
Frist for første innlegg fra den ankende part fastsettes herved til 28. september 94, jfr. tvistemålsloven §375. Hvis innlegget ikke avgis innen fristen, kan uteblivelsesdom bli avsagt, jfr. tvistemålsloven §381 første ledd.
Likelydende brev er sendt samtlige parter/prosessfullmektiger.
Ved prosesskrift av 7. september 1994 fra advokat Hovland er det på vegne av den ankende part uttalt:
Jeg viser til rettens skriv av 29. august 94.
Jeg har ingen bemerkninger til at saken går over til skriftlig behandling.
Jeg framlegger kopi av bud på eiendommen stort kr 2000000.
Dette prosess skriv i 5 -fem- eksemplarer, hvorav ett er sendt motpartens prosessfullmektig/motparten direkte.
Ovennevnte brev ble av lagmannsretten ikke oppfattet som inneholdende et første innlegg i saken. Ved brev av 15. november 1994 ble advokat Hovland underrettet om at man vurderte å avsi uteblivelsesdom i saken. Kopi av brevet ble sendt advokat Ystenes og Odd Kåre Markergård med frist for uttalelse innen 23. november 1994.
Ved prosesskrift av 16. november 1994 (dok. nr. 35) har advokat Hovland uttalt blant annet:
Jeg kan ikke se at tvistemålsloven §375 hjemler uteblivelsesdom i dette tilfellet hvor den ankende parts anførsler framgår av ankeerklæringen og det ikke er aktuelt å komme med nye anførsler. Jfr. tvistemålsloven §375 annet ledd.
Ved prosesskrift av 16. november 1994 (dok. nr. 36) har advokat Ystenes uttalt blant annet:
Jeg viser til Eidsivating Lagmannsretts brev av 15. november 1994. På vegne av Sparebanken NOR bes om at uteblivelsesdom avsies slik at namsrettens avgjørelse stadfestes, jfr. tvistemålsloven §380 første ledd.
Ved prosesskrift av 21. november 1994 (dok. nr. 37) har Odd Kåre Markergård på samme måte begjært avsagt uteblivelsesdom.
Ved prosesskrift av 22. november 1994 (dok. nr. 40) har advokat Hovland uttalt blant annet:
Loven omhandler i tvistemålsloven §380 ingen bestemmelser om uteblivelse ved oversittelse av fristen for første innlegg i saker som er undergitt skriftlig behandling. Heller ikke i note 2 til §380 framgår henvisninger til bestemmelsen om slik frist.
Rettens skriv til undertegnete av 14. september 94 inneholder et varsel om at slik fristoverskridelse kan medføre at det avsies uteblivelsesdom. Imidlertid er det ikke angitt noen presis lovhjemmel for dette varsel, i det henvisningen til tvistemålsloven §375 og §381. første ledd ikke er egnet til å klargjøre dette lovgrunnlaget.
Jeg har oppfattet henvisningen til tvistemålsloven §375 som en frist som på vanlig måte gjelder retten til å framsette nye anførsler og bevis.
Jeg har videre oppfattet situasjonen dithen at jeg ikke kan ansees å ha "uteblitt" når anførslene i ankeerklæringen er tilstrekkelig klare og utfyllende.
Under enhver omstendighet er mitt skriftlige første innlegg i saken levert ved prosesskriv innkommet retten 16. november 94. Jeg legger til grunn at dette skjedde før ankemotpartene begjærte uteblivelsesdom.
Det må her være korrekt å anvende samme regler som for tilsvar som innkommer etter tilsvarsfristens utløp, men før det er begjært uteblivelsesdom, jfr. tvistemålsloven §315, jfr. domstolloven §152 tredje ledd. Jfr. også Rt-1976-1486.
Ved prosesskrift av 12. desember 1994 (dok. nr. 45) har advokat Ystenes uttalt at det ikke er tvilsomt at det i nærværende sak er hjemmel for å avsi uteblivelsesdom. Det er vist til Schei: Tvistemålsloven II side 312 og de henvisninger som der er gjort. Prosessfullmektigen uttaler også at det ikke kan være en relevant anførsel at hennes begjæring om uteblivelse, som erdatert samme dag som den ankende parts prosesskrift (16. november 1994), kom inn til retten en dag senere.
Ved prosesskrift av 14. desember 1994 (dok. nr. 46) avga advokat Jan B. Pettesen uttalelse på vegne av ankemotpart nr. 2, Odd Kåre Markergård. Det er her uttalt at selv om det er korrekt at tvistemålsloven §380 ikke har en konkret bestemmelse om rett til uteblivelsesdom dersom skriftlig innlegg ikke inngis, har lagmannsretten under henvisning til tvistemålsloven §381 første ledd satt frist og meddelt at uteblivelsesdom kan bli avsagt. Prosessfullmektigen har videre fremhevet at det er poenget med skriftlig behandling at en part som unnlater å sende skriftlig innlegg, anses som uteblitt. Det er for øvrig vist til de samme anførsler som advokat Ystenes har fremført.
Ved prosesskrift av 6. januar 1995 (dok. nr. 49) har advokat Hovland utdypet sine synspunkter, særlig i forhold til hjemmelsspørsmålet og til domstolloven §152 tredje ledd.
Lagmannsretten skal bemerke:
Som det fremgår av det foran anførte, er den ankende part ved lagmannsrettens brev av 14. september 1994 (dok. nr. 30) gitt frist for første innlegg etter tvistemålsloven §380 til 28. september 1994. Det er i brevet opplyst at dersom innlegg ikke avgis innen fristen, kan uteblivelsesdom bli avsagt. Den ankende part har ikke svart på henvendelsen innen fristen. Derimot har han ved prosesskrift av 7. september 1994 (dok. nr. 31), under henvisning til rettens brev av 29. august 1994, samtykket i skriftlig behandling. For øvrig ble det i prosesskriftet kun fremlagt kopi av et bud på eiendommen. Ytterligere materiale eller anførsler til bruk for den skriftlige behandling, eventuelt angivelse av at dette ikke var aktuelt, inneholdt prosesskriftet ikke. Lagmannsretten finner at dette ikke fyller kravet til et innlegg etter §380. Dette gjelder også om prosesskriftet sees i lys av anken og advokat Hovlands prosesskrift av 29. august 1994. Sistnevnte prosesskrift var ingen fullstendig immøtegåelse av anførslene i anketilsvarene.
Som det videre fremgår foran i uteblivelsesdommen, var det først på bakgrunn av lagmannsrettens brev av 15. november 1994 at den ankende parts prosessfullmektig reagerte på spørsmålet om uteblivelsesdom, jf prosesskriftet av 16. november 1994.
Lagmannsretten legger til grunn at man har hjemmel i tvistemålsloven §381 første ledd for å avsi uteblivelsesdom også i saker som går over til skriftlig behandling. Det vises til rettspraksis og Schei: Tvistemålsloven II side 312.
Det brev som ble sendt advokat Hovland 14. september 1994 (dok. nr. 30), er et standardbrev som gir uttrykk for praksis i lagmannsretten. Brevet bygger på en forutsetning om at reglene om uteblivelse gjelder tilsvarende når saken går over til skriftlig behandling.
Lagmannsretten kan heller ikke se at den ankende parts øvrige innsigelser kan føre frem. Rettens brev til partene av 14. september 1994 bygger på en klar forutsetning om at motpartene ønsker uteblivelsesdom dersom fristen for første innlegg ikke overholdes. Dertil kommer at advokat Ystenes ved prosesskrift av 16. november 1994 formelt begjærte uteblivelsesdom slik lagmannsretten hadde forutsatt. Dette skjedde samme dag somadvokat Hovland fremførte sine første innsigelser (dok. nr. 35). Hva endelig angår ankende parts henvisning til domstolloven §152 tredje ledd, får den bare relevans hvis man i tillegg til lagmannsrettens brev av 14. november 1994, trenger en formell begjæring om uteblivelse fra parten. Etter lagmannsrettens oppfatning er det avgjørende tidspunkt i så fall da motpartens begjæring ble fremsatt, ikke da den kom inn til lagmannsretten.
Den påankede avgjørelse blir etter dette å stadfeste, jf tvistemålsloven §381 første ledd. Resultatet av uteblivelsesdommen legges til grunn for spørsmålet om saksomkostninger, jf tvistemålsloven §180, jf §172 første ledd. Advokat Ystenes har på vegne av ankemotpart nr. 1 i tilsvaret krevet seg tilkjent kr 2500,-. Hun har senere avgitt seks forholdsvis korte prosesskrift. Saksomkostningene settes skjønnsmessig til kr 4000,-, jf tvistemålsloven §176. Odd Kåre Markergård opptrådte uten prosessfullmektig frem til 14. desember 1994. Han hadde til da krevet seg tilkjent saksomkostninger med kr 4200,-. Som begrunnelse for kravet har han uttalt at han ved utarbeidelsen av prosesskriftene har benyttet den timesats som han benytter ved utførelse av konsulenttjenester i det daglige. Advokat Pettersen har begjært seg tilkjent kr 2500,-, slik at det samlede krav fra ankemotpart nr. 2 utgjør kr 6700,-. Advokat Hovland har på vegne av den ankende part protestert mot salærkravene fra ankemotpart nr. 2.
En part som opptrer som selvprosederende, kan i begrenset grad få erstatning for eget arbeid i den utstrekning arbeidet kaster lys over saken og er rimelig og nødvendig, jf Rt-1987-1563, Rt-1988-353 og Schei: Tvistemålsloven I side 366. Det må legges til grunn at en part som blir involvert i enrettstvist, vil bli påført noen uleilighet som ikke uten videre kan belastes den annen part med henvisning til hva vedkommende ville tjent i egen stilling. Det må videre tas hensyn til at selvprosederende ofte bruker lengre tid enn nødvendig for å sette seg inn i de juridiske sider av saken.
Slik nærværende sak ligger an, har ankemotpart nr. 1 og 2 hatt sammenfallende interesser. Ankemotpart nr. 2 har derfor i stor utstrekning kunne basere seg på de anførsler som er fremført av ankemotpart nr. 1's prosessfullmektig, hvilket også fremgår av Markergårds prosesskrift. Lagmannsretten finner etter dette at Markergård ikke kan få sitt salærkrav erstattet fullt ut. Hva angår advokat Pettersens salær, er man enig med advokat Hovland i at det er grunnlag for en viss reduksjon.
De samlede omkostninger til Markergård og hans prosessfullmektig fastsettes skjønnsmessig til kr 3000,-, jf tvistemålsloven §176.
Uteblivelsesdommen er enstemmig.
Slutning :
1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Khalida Zahoor til Sparebanken NOR 4000 -firetusen- kroner og til Odd Kåre Markergård 3000 -tretusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne dom.