LE-1994-1808

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1995-03-27
Publisert:	LE-1994-01808
Stikkord:	Tilbakeholdelse av varelager
Sammendrag:
Saksgang:	Hedmarken herredsrett Nr. 93-01339A - Eidsivating lagmannsrett LE-1994-01808 A.
Parter:	Ankende part: Grego Plast v/Tommy Gregersen (Prosessfullmektig: Advokat Stein Åge Martinsen). Motpart: Toten Transport AL (Prosessfullmektig: Advokat Arne B. Krokeide).
Forfatter:	Lagmann Ola Melheim. Lagdommer Gunnar Vefling. Kst. lagdommer Ellen Holager Andenæs
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §174, §180, §192, §213, Vegfraktavtaleloven (1974) §20, §25, Forsinkelsesrenteloven (1976), Inkassoloven (1988) §8

Saken gjelder spørsmålet om rettmessigheten av speditørs tilbakeholdelse av varelager.

Toten Transport A/L (heretter som huvedregel kalt Toten Transport) driver transport- og speditørvirksomhet og har blant annet lagerterminal i Brumunddal. Toten Transport er medlem av Norsk Speditørforbund. Grego Plast, som er et enmannsforetak, driver produksjon av plastprodukter og import av ferdige plastprodukter. Grego Plast var en stor kunde hos Toten Transport, og deres gods beslagla en betydelig del av lagerarealet i Brumunddal. Godset besto dels av råvarer, dels av ferdigvarer. Ferdigvarene ble inntransportert av Toten Transport i containere, mens en del av råvarene ble inntransportert av andre. Anslagsvis 70% av total inntransport og 90-95% av total uttransport ble foretatt av Toten Transport. Det alt vesentlige av lagerhåndteringen ble foretatt av Toten Transport. Lageret fungerte ikke bare som transittlager for Grego Plast, men også som deres driftslager.

Grego Plast hadde likviditetsvansker og hadde i lengre tid ligget etter med betaling av sine forpliktelser til Toten Transport. I juni 1993 beløp gjelden seg til over 400.000 kroner. Grego Plast hadde også meddelt Toten Transport at de aktet å flytte varene til mer hensiktsmessige lagerlokaler. Dette førte til at Toten Transport 9 juni 1993 nektet Grego Plast å ta ut varer fra lagerterminalen før forfalt gjeld var betalt. Et tilbud fra Grego Plast om å betale 100.000 kroner førte ikke til noen frigivelse av varer. Grego Plast kom i en tvangssituasjon, og 18 juni 1993 betalte de 150.000 kroner og stilte sikkerhet for 250.000 kroner. Samme dag ble lagerbeholdningen i sin helhet frigitt.

I den etterfølgende avregning mellom partene gjorde Grego Plast gjeldende at den utøvede tilbakeholdsrett var urettmessig, og krevet erstatning for lidt tap. I tillegg ble detgjort innsigelser mot enkelte poster i Toten Transports krav. Toten Transport tok ut stevning for Hedmarken herredsrett som 3 mai 1994 avsa dom med slik domsslutning:

1. Grego Plast v/Tommy Gregersen dømmes til å betale Toten Transport AL kr 371575,- med tillegg av 18% årlig rente fra 1. juli 1993 til betaling skjer og kr 99,- med tillegg av 18% årlig rente fra den 10. november 1993 til betaling skjer.

2. Grego Plast v/Tommy Gregersen dømmes til å erstatte Toten Transport AL sakens omkostninger med kr 30528,-.

Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra forkynnelsen.

Sakens nærmere bakgrunn fremgår av herredsrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Grego Plast har i rett tid påanket herredsrettens dom til Eidsivating lagmannsrett. Det er lagt ned slik endelig påstand:

1. Grego Plast v/Tommy Gregersen frifinnes mot å betale kr 25339,20 med tillegg av 18% rente fra 1. juli 93 til 31. desember 93 og deretter 12% rente til betaling skjer.

2. Grego Plast tilkjennes saksomkostninger både for herredsrett og lagmannsrett.

Toten Transport A/L har tatt til gjenmæle og har lagt ned slik endelig påstand:

1. Grego Plast v/Tommy Gregersen dømmes til å betale Toten Transport A/L kr 153182 med tillegg av 18% årlig rente av kr 122654 fra den 18. juni 1994 til betaling skjer.

2. Toten Transport A/L tilkjennes erstatning for sine saksomkostninger for lagmannsretten.

Etter herredsrettens dom har Grego Plast betalt den ubestridte del av kravet med til sammen 313.488 kroner. Beløpet innbefatter også ilagte saksomkostninger for herredsretten.

Hovedforhandling i saken ble holdt i Fylkeshuset på Hamar 7 og 8 mars 1995. Grego Plast v/Tommy Gregersen møtte med advokat Stein Åge Martinsen som prosessfullmektig. For Toten Transport møtte disponent Terje Eriksen, jf tvistemålsloven §213, med advokat Arne B. Krokeide som prosessfullmektig. Det ble avhørt ytterligere 2 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Den ankende part, Grego Plast har i det vesentlige gjort gjeldende:

Herredsrettens dom bygger på feil bevisbedømmelse og rettsanvendelse.

Prinsipalt anføres at Toten Transports tilbakeholdelse er uberettiget fordi besittelseskravet i forhold til godset ikke er oppfylt.

I vanlig arbeidstid var lageret betjent av Toten Transport. Imidlertid kunne Grego Plast også ta ut varene på egen hånd, og uten at det ble ført noen form for kontroll fra Toten Transports side. Utenfor vanlig åpningstid kunne Grego Plast få adgang til lageret ved å kvittere ut nøkkel som var deponert på Esso-stasjonen i Brumunddal. Dette innebar at Grego Plast hadde tilnærmet fri adgang til sine varer, selv om de ikke disponerte egen nøkkel til lageret.

Det må gjelde et krav om besittelse uansett om tilbakeholdsretten er hjemlet i ulovfestede regler, i bransjenormen eller i Nordisk Speditørforbunds alminnelige bestemmelser fra 1985 (NSAB/85).

NSAB/85 krever i §14 at godset er under speditørens "kontroll", noe som i denne sak innebærer det samme som det rettslige begrep besittelse. Denne tolkningen er det enighet om mellom partene.

Det må stilles de samme krav til besittelsen her som vedhåndpant. Rådigheten over varene har ikke vært fratatt Grego Plast, og rettslig sett har derfor Toten Transport ikke hatt besittelsen.

Det forhold at Toten Transport kunne ha nektet Grego Plast adgang til varene, blant annet ved å unnlate å levere ut nøkkelen til lageret, endrer ikke forholdet. Når besittelsen på denne måte er oppgitt, kreves særskilt grunnlag for å ta besittelsen tilbake. Slikt grunnlag foreligger ikke.

Subsidiært anføres at den nødvendige konneksitet mangler mellom Toten Transports krav og den del av de tilbakeholdte varer som er inntransport av andre enn Toten Transport. Dette gjelder for minst 30% av råvarene og for anslagsvis 10% av ferdigvarene.

Grego Plast ble fakturert for lagerleie, transport og utlasting fra lager. For innlasting på lager ble det ikke fakturert særskilt. Når transport av råvarer eller ferdigvarer ble foretatt av andre enn Toten Transport, innebærer dette at ingen del av kravet knytter seg til disse varene. Riktignok ble varene i det vesentlige losset av bilene og satt inn på lager av Toten Transport, men dette ble det ikke krevet vederlag for.

Den nødvendige konneksitet mangler uansett om tilbakeholdsretten er hjemlet i ulovfestede regler, i bransjenormen eller i NSAB/85. Dette er klart når det gjelder de to første hjemmelsgrunnlag. Kravet må her være knyttet til selve transportoppdraget for at tilbakeholdsrett kan gjøres gjeldende. Det samme må imidlertid gjelde om tilbakeholdsretten hjemles i NSAB/85.Det følger av avgjørelse i Rt-1985-298 at NSAB/85 inneholder en kombinert tilbakeholds- og panterett. Dette følger også av bestemmelsens ordlyd. Henvisningen til §2 medfører ikke at kravet til konneksitet bortfaller. Ifølge §2C nr. 7 kan speditøren "sørge for" lagring av gods. Det må imidlertid kreves en særlig nær tilknytning mellom transportoppdraget og lagringen av godset.I dette tilfelle har ikke Toten Transport sørget for lagring som en del av transporten, men stillet lagerplass til disposisjon for Grego Plast. Det dreier seg da om vanlig lagerleie. Det forhold at Grego Plast selv hadde sørget for reoler til lagring av varene, trekker i samme retning.

En utvidende fortolking av reglene om tilbakeholdsrett vil virke uheldig, idet den vil fremstå som en tilfeldig fordel for transportøren på bekostning av andre kredittgivere, i dette tilfelle DnB som hadde pant i varelageret.

Videre anføres at tilbakeholdsretten er utøvet i strid med prinsippet om forholdsmessighet.

Verdien av varene på lager er av Grego Plast anslått til ca 4 millioner kroner, basert på innkjøpsverdi,mens kravet var ca 400.000 kroner. Dette verdianslaget er ikke bestridt av motparten.

Disponent Eriksen i Toten Transport har forklart for retten at han overhodet ikke vurderte verdier av det tilbakeholdte gods, men betraktet forholdet som et spørsmål om effektiv inkasso.

Etter de ulovfestede regler kreves utvilsomt en forholdsmessighet mellom kravet og verdien av det tilbakeholdte.

Også NSAB/85 §14 må forstås slik at det kreves forholdsmessighet. §14 siste ledd inneholder en bestemmelse om forholdsmessighet ved realisasjon av det tilbakeholdte. Selv om ikke tilsvarende er nevnt i bestemmelsens første og annet ledd må forholdsmessighetsprinsippet også innfortolkes her.

Det var ingen problemer knyttet til oppdeling av det tilbakeholdte gods i dette tilfelle, hvor det dreiet seg om råvarer og ulike typer ferdigvarer. Toten Transport måtte da ha en klar plikt til å foreta en verdivurdering. Verken avgjørelsen i Rt-1973-967 eller tilbakeholdsbestemmelsene i vegtransportavtaleloven tilsier noe annet enn at forholdsmessighetsprinsippet gjelder.

Endelig anføres at inkassoloven av 13 mai 1988 må komme til anvendelse. Loven gjelder også egen inndrivelse av gjeld. Inkassoloven §8 inneholder regler om at det er i strid med god inkassoskikk å bruke metoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Å unnlate å foreta en forholdsmessighetsvurdering er i strid med god inkassoskikk. Inkassoloven knesetter et prinsipp om beskyttelse av debitor. Som nyere lov må denne gå foran eldre regler. Brudd på loven innebærer rettsstrid og kan medføre erstatningsplikt.

Erstatningskravet utgjør 96.300 kroner. På grunn av Toten Transports urettmessige tilbakeholdelse av varelageret fra 9. til 18. juni fikk Grego Plast verken ut ferdigvarer eller råvarer til produksjon av plasthansker og plastposer. Dette førte blant annet til at hanskemaskinen og rulleposemaskinen måtte stanses i henholdsvis tre og fire dager.

Tapsberegningen er foretatt slik:

1. Ferdigproduserte plastposer til dagligvarekunder kunne ikke leveres. Grego Plast solgte ca 1 pall hver dag 480 ruller.

Bruttofortjeneste pr rull var 6 kroner. De var tomme for poser i 34 dager. Dette dreier seg om kortsiktige salg, hvor tapt ordre ikke kan tas inn senere. Netto tap anslått til 9.000 kroner.

2. Rentetap som følge av forsinkede leveringer. Skjønnsmessig anslått til 1.500 kroner.

3. En ansatt i bedriften var heltidsbeskjeftiget med å avhjelpe de problemer som oppsto overfor kundene som følge av tilbakeholdelsen, med formål å hindre ytterligere tap. Vitnet Knut Langdalen forklarte seg om dette forholdet for retten. Med en dagslønn på 900 kroner i 8 dager utgjør tapet 7.200 kroner.

4. Ekstrakostnader som følge av ettersendelse av ikke leverte delpartier etter at tilbakeholdelsen ble opphevet er skjønnsmessig anslått til 5.000 kroner. Beløpet omfatter også ekstra fakturering og regnskapsføring.

5. Hanskemaskinen måtte stanses i 3 døgn på grunn av mangel på plastfolie. Maskinen går døgnkontinuerlig, og tapt produksjon vil derfor ikke kunne tas inn senere. Maskinen produserer 30.000 hansker pr. dag. Bruttofortjeneste pr. 1000 hansker er 415 kroner.

Bruttofortjenesten fremkommer som differansen mellom salgssum og de solgte varers inntakskost. Tapet utgjør 37.000 kroner.

6. Rulleposemaskinen måtte stanses i 4 døgn på grunn av mangel på plastfolie. Også denne maskinen er i døgnkontinuerlig drift. Maskinen produserer minimum 1750 ruller pr døgn. Bruttofortjenesten pr rull er kr 3,10, hvilket for 4 døgn utgjør 21.700 kroner.

7. Grego Plasts utgifter til advokatbistand i forbindelse med tilbakeholdelsen utgjør 15.000 kroner.

Under forutsetning av at erstatningskravet begrunnes i manglende konneksitet for en del av varelageret, må lagmannsretten redusere erstatningskravet skjønnsmessig, knyttet opp mot den del av varelageret som var inntransportert av andre enn Toten Transport.

Toten Transport har beregnet lagerleien for mars måned for høyt. I henhold til avtale skal Grego Plast betale kr 0,70 pr m2 pr dag. Dersom det legges til grunn, slik herredsretten har gjort, at leiearealet som ble benyttet utgjorde ca 600 m2, skal leien for mars rettlig utgjøre 15.624 kroner, ikke 18.531,80 kroner slik som fakturert. Det overskytende krav er uberettiget.

Endelig hevdes at Toten Transport ikke er berettiget til å kreve 18% rente for forfalte krav. Grego Plast har ikke inngått avtale om slik rentesats, og nedgangen til 12% rente etter morarenteloven må gjelde fra 1 januar 1994. At det er trykket et vilkår om 0,75% rente pr påbegynte 14 dager (som tilsvarer ca 18% p.a.) på Toten Transports fakturaer også etter 1 januar 1994, kan ikke være avgjørende. Dette er et ensidig vilkår stillet av firmaet. Nedbetaling av det løpende mellomværende mellom partene har skjedd a konto, slik at de eldste fordringer ble dekket først. Det kan derfor ikke hevdes at Grego Plast har akseptert rentevilkåret gjennom faktisk betaling.

Ankemotparten, Toten Transport A/L, har i det vesentlige gjort gjeldende:

Herredsrettens dom er riktig både med hensyn til bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Saken står i samme stilling for lagmannsretten.

Prinsipalt anføres at NSAB/85 må anses vedtatt av Grego Plast som en del av avtalen. Denne er ikke tatt inn i avtalen som er inngått mellom partene, men det er påtrykket fakturaer fra Toten Transport at oppdraget er utført i henhold til NSAB/85. Disse bransjereglene er godt innarbeidet og kjent av aktørene i markedet. Selv om reglene ikke anses for å være vedtatt som en del av avtalen, må kontrakten i mangel av annen avtale anses for inngått på bransjens vanlige vilkår, jf avgjørelse i Rt-1973-967. Det vises også til vegfraktavtaleloven av 20 desember 1974 nr 68 §25 som gir fraktfører tilbakeholdsrett i de transporterte varer.

Subsidiært anføres at vilkårene for tilbakeholdsrett er oppfylt også etter de ulovfestede regler som gjelder på området.

Besittelseskravet er i NSAB/85 §14 beskrevet slik: "Speditøren har panterett i gods som er under hans kontroll." Kravet om kontroll innebærer i denne saken ikke noe annet enn det vanlige krav om besittelse i den ulovfestede tilbakeholdslære. Toten Transport har fortsatt kontroll over godset, selv om Grego Plast kunne få utkvittert nøkkel og betjene seg selv på lageret utenfor vanlig åpningstid. Ordningen innebar en effektiv kontroll med debitors adgang til lageret. Toten Transport kunne på et hvilket som helst tidspunkt nekte nøkkelen utlevert. Godset kunne da bare komme Grego Plast i hende ved et rettsbrudd fra deres side.

Det foreligger konneksitet mellom Toten Transports krav og besittelsen av varene. Dette er helt klart når det gjelder de varer som er inntransportert av Toten Transport, men må også gjelde de ca 30% av varene som er kjørt inn av andre. I henhold til NSAB/85 §14 omfatter panteretten alle de omkostninger som hviler på godset, samt "samtlige øvrige fordringer på oppdragsgiveren, som vedrører oppdrag etter §2 foran". I henhold til §2C kan speditøren utføre funksjonene med eller uten tilknytning til fraktføring og formidling, blant annet sørge for lagring av gods. Det har da ingen betydning at Grego Plast benyttet lagerterminalen som driftslager. Det vanlige vil være at oppdragsgiver henter ut sine varer når disse ankommer lagerterminalen. At oppdragsgiver ut fra egne interesser finner det hensiktsmessig å la varene bero på lageret, fratar selvsagt ikke speditøren hans sikkerhetsrett. Det er blant annet dette som uttrykkes i Rt-1973-967.

Det er heller ikke riktig når motparten hevder at ingen del av kravet knytter seg til de 30% av varene som er inntransportert av andre. Godset er innlastet på terminalen av Toten Transport. Det er riktig at denne varehåndteringen ikke er særskilt fakturert, men vederlaget for denne ytelsen er beregnet inn i prisene for lasting og utkjøring av paller. Denne måten å fakturere på er enklere å administrere for Toten Transport og lettere å kontrollere for kunden.

Dette innebærer at så vel lagerleie som håndtering av egne inntransporterte varer omfattes av kravet.

Selv om retten skulle komme til at det ikke foreligger nødvendig konneksitet med hensyn til krav knyttet til varer inntransportert av andre enn Toten Transport, er det en meget liten del av Grego Plasts erstatningskrav som knytter seg til slike varer. Både post 3, 4, 5 og 6 i erstatningskravet knytter seg til varer som Toten Transport har inntransportert. Bare fruktposene var inntransportert av andre. Lønnen til Langdalen (post 3) knytter seg til behandling av kunder av plasthansker og plastposer.

Tilbakeholdsretten i hele varelageret kan ikke sees å gå ut over andre kredittgivere og fremstå som noen tilfeldig fordel for Toten Transport slik motparten hevder. DnB som panthaver utleder sin rett fra Grego Plast og får ikke større rett enn ham.

Når det gjelder kravet om at det skal være forholdsmessighet mellom kravet og verdien av det tilbakeholdte, gjøres gjeldende at NSAB/85 ikke oppstiller noe slikt krav. Det følger av ordlyden i §14 første ledd at tilbakeholdsretten gjelder alt gods. At realisasjonsadgangen etter §14 tredje ledd bare gjelder en så stor del av godset at det dekker fordringen, har ikke betydning i denne sammenheng. Dette gjelder i et senere ledd i prosessen, nemlig realisasjonsfasen. Det sier seg selv at speditøren ikke kan selge for et større beløp enn det som dekker hans krav, og innebærer ikke noe krav til verdivurdering på et tidligere stadium. I den grad man har lovregulering på dette området, oppstilles ikke noe krav om forholdsmessighet, jf f.eks. vegfraktavtaleloven §25 og §20 tredje ledd. Det følger også av dommen i Rt-1973-967 at varelagret i speditørforhold må anses som en enhet, hvor det løpende fylles inn og tas ut varer. At varelageret må sees som en enhet er nødvendig for at reglene skal virke etter sin hensikt, nemlig å virkekredittskapende.

Selv om tilbakeholdsretten hjemles i alminnelige, ulovfestede regler må det legges avgjørende vekt på bransjens behov for full tilbakeholdsrett. Det erkjennes at det i alminnelighet gjelder et forholdsmessighetskrav, men dette kan ikke gjøres gjeldende i speditørforhold. Speditøren har ingen forutsetninger for å vurdere verdien av gods som transporteres. Verdien kan også være en helt annen på hans hånd enn for eieren av godset som er spesialist innen bransjen som varen knytter seg til. I tillegg kommer de hensyn som er redegjort for foran.

Det er riktig at dette legger et kraftig press på debitor, men dette er et legitimt press og ligger i instituttets natur. Det vises til Brækhus: Omsetning og kreditt 2 (2.utgave) side 502 og 533.

For øvrig anføres at Toten Transport har opptrådt mer rimelig enn Grego Plast har krav på. Hele lageret ble frigitt, selv om bare kr 150.000 ble innbetalt, og restbeløpet ble sikret ved garanti. Gjennom dette påtok Toten Transport seg i realiteten saksøkerbyrden.

Inkassoloven tar ikke sikte på å sensurere bransjestandarder, og anførselen er uholdbar.

Lagerleien for mars måned må legges til grunn som korrekt beregnet. Grego Plast hadde den senere tid est ut volummessig på lageret, og det var snakket om flere ganger at leien måtte økes. Vitnet Skreden har uttalt at 600 m2 var i underkant av hva Grego Plast etter hvert la beslag på. Fakturaen er ikke fremlagt i saken, men det er grunn til å anta at det beløp som overstiger leien for 600 m2 også omfatter tilleggsleie for den jevnt økende arealbruk som hadde skjedd. Det kom ingen reklamasjon på husleiefakturaen. Fakturaen må også ansees for betalt gjennom kontobetaling. Bevisbyrden for at regningen er for høy må under disse omstendigheter påhvile Grego Plast.

Morarente på 18% må anses akseptert av Grego Plast. Rentevilkåret var påtrykt fakturaene fra Toten Transport, og det ble ikke gjort noen innsigelser fra Grego Plasts side. Renten må anses å bygge på avtale, og morarenteloven kommer ikke til anvendelse. Det er da intet grunnlag for å nedsette renten til 12% fra 1 januar 1994.

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten og skal bemerke:

Lagmannsretten skal først gi en nærmere beskrivelse av avtaleforholdet mellom partene. Avtalen mellom Toten Transport og Grego Plast ble inngått 13 juli 1989. Den er senere endret noen ganger med hensyn til justering av prisene, men har for øvrig samme innhold som avtalen av 1989. Avtalen inneholder prislister for transport av varer fra lager til ulike destinasjoner i Norge og de andre nordiske land. Den inneholder også priser for transport av varer fra Thailand til Grego Plasts lagre, her inkludert fortollingsutgifter m.m. Endelig inneholder avtalen pris for henting av containere i Oslo inkludert lossing og oppalling i Brumunddal, samt pris for lagerleie ved terminalen i Brumunddal. Avtalen nevner ikke priser for innlasting på lager.

Det er ikke gjort noen henvisning i selve avtaledokumentet til standardkontrakten NSAB/85. I en del av de fakturaer som Toten Transport benyttet var det henvist til at oppdraget var utført i henhold til NSAB/85, mens andre fakturaer ikke ga noen slik henvisning.

Når det gjelder den rettslige vurdering, skal lagmannsretten innledningsvis bemerke: I avgjørelsen inntatt i Rt-1973-967, behandlet Høyesterett en sak der speditøren ikke var medlem av speditørforbundet. NSAB var ikke avtalt mellom partene. Høyesterett fant at reglene i NSAB gir uttrykk for innarbeidede bransjeregler, som kommer til anvendelse i mangel av annen avtale. Det er da uten betydning i nærværende sak om NSAB er vedtatt som en del av avtalen eller ikke. Lagmannsretten vil likevel, på bakgrunn av bevisførselen, bemerke at NSAB her må anses vedtatt av Grego Plast. Selv om disse vilkårene ikke er inntatt i avtalen av 13 juli 1989, er det henvist til dem i en del fakturaer. Det legges videre vekt på at Grego Plast er en profesjonell aktør i markedet med et langvarig kundeforhold til Toten Transport.

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at standardkontraktvilkårene kommer til anvendelse både på grunnlag av kutyme og avtale.

Den videre drøftelse vil etter dette bero på en tolking av bestemmelsene i NSAB/85.

NSAB/85 §14 gir "panterett" i gods som er under speditørens kontroll.

I avgjørelsen i Rt-1973-967 uttalte Høyesterett at det var noe uklart om regelen i §14 (daværende §16) ga panterett eller tilbakeholdsrett, men la til grunn at mer enn 50 års praksis i bransjen måtte føre til at det nå besto en utvidet sikkerhetsrett for speditøren. I Rt-1985-298 anses NSAB §14 for å inneholde en "kombinert tilbakeholds- og panterett". For avgjørelsen i denne sak vil det ikke være nødvendig å ta stilling til om det er tilbakeholdsrett eller panterett som gjøres gjeldende. Lagmannsretten vil i det følgende omtale retten etter §14 som en sikkerhetsrett.

Kravet til "kontroll" over godset etter §14 var uten tvil oppfylt i løpet av vanlig åpningstid, idet det til enhver tid var folk til stede fra Toten Transport. Utenfor vanlig åpningstid kunne imidlertid Grego Plast få fri adgang til lageret ved å utkvittere nøkkel på Essostasjonen. Det var da ingen til stede som kunne kontrollere hva som ble tatt ut. Lagmannsretten legger avgjørende vekt på at det her dreier seg om forholdet mellom partene, ikke forholdet til kreditorer eller andre rettighetshavere. Kontrollkriteriet må da kunne fortolkes friere. Partene må ha adgang til å anse kontrollen for gjenopprettet ved tilbakelevering av lagernøkkel som i nærværende sak. Toten Transport hadde innrettet seg slik at de hadde mulighet til å etablere full kontroll 9 juni 1993, da de besluttet å gjøre sikkerhetsretten gjeldende. Graden av kontroll var lavere før dette tidspunkt. Hadde det her vært tale om konkurs hos Grego Plast, ville resultatet kunne blitt et annet vis a vis kreditorene. Ved konkurs ville det være naturlig å forstå kontrollkriteriet i samsvar med håndpantregelen.

Lagmannsretten finner etter dette at kravet til kontroll er oppfylt.

Spørsmålet er dernest om den nødvendige konneksitet består mellom Toten Transports krav og besittelsen av godset.

Grego Plast hadde i lengre tid ligget på etterskudd med betalingen av sine forpliktelser overfor Toten Transport. I juni 1994 utgjorde det samlede krav 415668 kroner. Grego Plast hadde bare innsigelse mot kravet for så vidt gjaldt 13754 kroner. I tiden forut hadde Grego Plast fortalt at de aktet å leie et annet lager, idet man fant det mer hensiktsmessig å samle alle varer fra tre forskjellige lagringssteder på ett sted. Disse omstendigheter førte til at Toten Transport fryktet at de ikke ville få oppgjør for den etter hvert betydelige fordringen mot Grego Plast, og beslutningen om tilbakehold av varene ble som nevnt truffet 9 juni 1993. Kravet omfattet lagerleie, transport og lagerhåndtering.

Den ankende part har anført at konneksitet mangler for den del av godset som er inntransportert av andre enn Toten Transport, dvs ca 30% av varelageret.

Lagmannsretten er ikke enig i dette. Det følger av NSAB/85 §14 at sikkerhetsretten omfatter alle fordringer speditøren har vedrørende oppdrag etter §2. Etter §2C nr 7 kanspeditøren sørge for lagring av gods - med eller uten tilknytning til funksjonen som fraktfører eller formidler. Det gods som andre enn Toten Transport har transportert inn til terminalen ble lagret der, og lagerleien for dette godset omfattes av fordringen. Det er da uten betydning at innlasting på lageret av disse varene ikke var særskilt fakturert.

Det skal for øvrig bemerkes at Toten Transport også ville hatt tilbakeholdsrett selv om lagringen av disse varene ikke falt inn under NSAB/85, men ble ansett som vanlig lagerleie.

Lagmannsretten finner etter dette at det foreligger konneksitet mellom fordringen og det samlede varelager.

Spørsmålet er dernest om det foreligger forholdsmessighet mellom kravets størrelse og verdien av det tilbakeholdte gods.

Lagmannsretten kan ikke, slik det er anført av Grego Plast, se at noe krav om forholdsmessighet skulle følge av en analogisk tolkning av §14 tredje ledd. Denne bestemmelsen gjelder realisasjonsstadiet, hvor det er klart at salg bare kan skje så langt at kravet dekkes. §14 sier at speditøren har panterett i "gods" under hans kontroll. Av denne ordlyden kan det ikke utledes noe. Slik lagmannsretten ser det, er NSAB/85 taus med hensyn til forholdsmessighetsspørsmålet. Når det er situasjonen, må standardkontraktsvilkårene tolkes i lys av den alminnelige bakgrunnsrett.

Det er alminnelig antatt at det gjelder et krav om forholdsmessighet i tilbakeholdsforhold. Uklarheten med hensyn til om §14 inneholder tilbakeholdsrett eller panterett må være uten betydning i denne sammenheng. Dersom man mener at et slikt krav ikke skulle gjelde i NSAB/85, måtte dette ha fremgått av bestemmelsene. Lagmannsretten finner at det må innfortolkes et krav om forholdsmessighet.

Det kan ikke være riktig, slik det er anført av Toten Transport, at speditøren ikke er i stand til å vurdere verdien av godset. I så henseende må en speditør være likt stillet med mange andre retinenter. Det må for øvrig gis et nokså vidt spillerom med hensyn til verdivurderingen. Toten Transport har gitt klart uttrykk for at noen slik vurdering av varelageret ikke ble foretatt, og at tilbakeholdet ble sett som ren inkasso. Dette kan etter lagmannsrettens syn ikke aksepteres.

Varelageret lot seg i dette tilfelle lett oppdele, og Toten Transport hadde en plikt til å medvirke til at Grego Plasts tap ikke ble større enn nødvendig. Toten Transport var klar over at verdien av varene var anslått til 4 millioner kroner, og utgjorde derved anslagsvis 10 ganger gjeldens størrelse. Lagmannsretten finner at Toten Transport, uten å miste sin sikkerhetsrett, kunne ha sørget for frigivelse av varer på en slik måte at Grego Plast ikke hadde blitt påført tap i en slik størrelsesorden det her er tale om. Toten Transport friga riktignok et mindre antall paller, men denne frigivelsen var begrenset.

Lagmannsretten finner etter dette at sikkerhetsretten er utøvet på rettsstridig måte, og at dette utløser erstatningsplikt for Toten Transport.

Grego Plast har beregnet sitt tap til 96.300 kroner, inkludert 15.000 kroner til nødvendig advokatbistand. Toten Transport har bare bestridt erstatningsgrunnlaget, ikke tapsberegningen.

Spørsmålet er om rimelig grad av sannsynliggjøring for tapet foreligger.

Lagmannsretten anser det sannsynliggjort at tap er lidt som følge av at hele varelageret urettmessig ble holdt tilbake. Grego Plast måtte imidlertid finne seg i at varer ble tilbakeholdt i ikke ubetydelig utstrekning i den situasjon somforelå, og det kunne ikke forlanges at sikkerhetsretten ble utøvet slik at enhver vare Grego Plast trengte ble utlevert. På denne bakgrunn finner lagmannsretten å måtte fastsette erstatningen skjønnsmessig, jf tvistemålsloven §192. Retten finner at utgifter til advokatbistand skal erstattes i sin helhet med 15.000 kroner, mens den øvrige del av erstatningskravet reduseres til 45.000 kroner.

I likhet med herredsretten finner lagmannsretten det ikke tilstrekkelig godtgjort at lagerleien for mars er for høyt beregnet. Det beløp som overskyter leie for 600 m2 kan meget vel tenkes å utgjøre etterberegning for tidligere lagerleie. Det ble fra Grego Plast ikke fremsatt innsigelser mot fakturaen da den ble mottatt.

Lagmannsretten er videre enig med herredsretten i at morarenten er avtalt til 0,75% pr påbegynte 14 dager etter forfall, avrundet til 18% p.a. Dette fremgikk av fakturaene som ble sendt Grego Plast, uten at innsigelser fremkom. Morarenteloven kommer da ikke til anvendelse.

Som utgangspunkt for erstatningsberegningen legger lagmannsretten til grunn det beløp som fremgår av herredsrettens dom, 371.674 kroner, idet man holder saksomkostningene utenfor. Det ble betalt 247.127 kroner av Grego Plast 15 juni 1994. Dette kravet var erkjent av Grego Plast. Restbeløpet utgjør 124.547 kroner. Etter det resultat lagmannsretten er kommet til skal det fra dette beløp trekkes 60.000 kroner i erstatning og utgifter til juridisk bistand, hvilket innebærer at Grego Plast må betale Toten Transport 64.547 kroner.

Når det gjelder renteberegningen legges til grunn at Grego Plast skal betale 18 % rente av det beløp lagmannsretten nå har kommet frem til fra 18 juni 1994 til betaling skjer. Som det fremgår av brev 15 juni 1994 som er dokumentert i saken (ankeutdraget side 85), er det betalt rente av 247.127 kroner med 18 % rente fra 1 juli 1993 til 31 desember 1993, og med 12 % rente fra 1 januar 1994 til 15 juni 1994. Etter lagmannsrettens standpunkt med hensyn til rentespørsmålet, skal Grego Plast betale 18 % rente også for perioden etter 1 januar 1994,og differansen på 6 % blir å idømme.

Saken er dels vunnet, dels tapt, og lagmannsretten finner at hver av partene skal bære sine saksomkostninger for lagmannsretten, jf tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §174. Unntaksbestemmelsen i §174 annet ledd kan ikke sees å komme til anvendelse.

Når det gjelder saksomkostninger for herredsretten, kan dette vanskelig vurderes ved å sammenholde lagmannsrettens domsslutning med påstanden for herredsretten. Dette skyldes bl a at det er foretatt deloppgjør for den ubestridte del av kravet, og fordi det er gjort opp for saksomkostninger. Uansett må Grego Plast også i relasjon til herredsrettens dom sies dels å ha vunnet, dels tapt. Partene bærer derfor hver sine saksomkostninger også for herredsretten. Disse omkostninger er allerede gjort opp, men partene er innforstått med at det her skal foretas et etteroppgjør.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

1. Grego Plast v/Tommy Gregersen frifinnes mot å betale Toten Transport A/L 64.547 - sekstifiretusenfemhundreogførtisyv-kroner med tillegg av 18 -atten- prosent årlig rente fra 18 juni 1994 til betaling skjer, og 6 -seks- prosent årlig rente av 247.127 tohundreogførtisyvtusenetthundreogsyvogtyve- kroner fra 1 januar 1994 til 15 juni 1994.

2. Hver av partene bærer sine saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.

3. Oppfyllelsesfristen etter punkt 1 er 2 -to-uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.