LE-1994-2235
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-12-02 |
| Publisert: | LE-1994-02235 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1994-02235 M - Anket til Høyesterett - Utfall?? |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Kristian Nicolaisen) mot A (Forsvarer: Adv. Trond Haaland). |
| Forfatter: | Georg Lund Rettens formann, Per Hauge, Knut Erik Kleppestø |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §257, §212, §60, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §432, §437 |
Tiltalte, A, bopel - - Drammen, f.t. i varetekt ved Drammen kretsfengsel, er født xx.xx.1973. Han er tyrkisk statsborger. Han er tidligere gartneriarbeider. Han er ugift, uten forsørgelsesbyrde og uformuende.
Tiltalte er tidligere straffedømt 4 ganger, bl.a. i 1990 for overtredelse av straffeloven §212 første ledd nr. 2, og siste gang ved Drammen forhørsretts dom av 18. mai 1994 for vinningsforbrytelser med en straff av fengsel i 120 dager.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 28. september 1994 - rettet under hovedforhandlingen - er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Buskerud lagsogn, til fellelse etter
I Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ For ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie.
Grunnlag er følgende forhold: Lørdag 25. juni 1994 i tiden ca 0430 til ca 0530 i Xstien .. i Drammen truet han B ned i en seng ved bruk av kniv, hvoretter han bandt hennes føtter og armer fast til sengestolpene. Etter å ha tatt av henne trusen førte han sin penis inn i hennes vainga.
II Straffeloven §257 For å ha borttatt eller medvirket til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden.
Grunnlag er følgende forhold: Den 25. juni 1994 ca 0430-0530 i Xstien .. i Drammen, klatret han inn gjennom husets kjøkkenvindu og borttok fra stedet et videokamera tilhørende familien C.
Straffeloven §62 får anvendelse. Påstand om erstatning forbeholdes nedlagt.
Lagretten er forelagt 2 hovedspørsmål i samsvar med den rettede tiltalebeslutning, som begge er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn, slik at tiltalte blir å dømme for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ og straffeloven §257, jf straffeloven §62.
I forbindelse med straffutmålingen legger lagmannsretten til grunn at tiltalte ved fire-tiden natt til lørdag 25. juni 1994 krøp inn gjennom et åpent kjøkkenvindu i en villa i Xstien i Drammen. Han hadde drukket en del alkohol såvel på en privat tilstelling som på en danserestaurant i sentrum. Hans hensikt med innstigningen var å lete etter penger eller verdisaker. Han tok med seg en forskjærkniv fra kjøkkenet og begynte å gjennomsøke rommene i villaen. I villaen sov den 20 år gamle B og hennes yngre bror, som var alene i huset fordi deres foreldre var på hyttetur. Da tiltalte kom inn på soveværelset til fornærmede, våknet hun og skrek opp. Han la seg over henne, holdt henne for munnen og la en pute over ansiktet hennes. Han forsøkte å kysse henne og sa han ville elske med henne. Hun gjorde motstand, men da de hørte at broren kommer ut av sitt rom trakk tiltalte frem kjøkkenkniven og truet henne til å være stille samtidig som han sa han hadde låst døren inn til henne. Han begynte å snakke med henne og var opptatt av at fornærmede ikke varslet politiet når han måtte gå fra huset. Etter å ha spurt om det var flere telefoner i huset enn den telefon han fikk vite var i fornærmedes rom, tvang han fornærmede opp. Med kniven mot halsen hennes beveget de seg så rundt i villaen og kuttet telefonledninger til de telefoner de kom over.
Under vandringen rundt i huset kom de til foreldrenes rom, hvor han også skar over telefonledningen. Han kastet henne ned og befølte brystene hennes mens fornærmede prøvde å gjøre motstand. Han benyttet så den avskårne ledningen til å binde sammen hendene og anklene hennes. På grunn av truslene turde hun ikke å rope på hjelp og etter at tiltalte hadde hentet slips fra klesskapet ble hun bundet for øynene og kneblet med disse. Han satte seg over henne og befølte henne i skrittet og på brystene og ble mer og mer aggressiv. Han bandt henne med ben og armer sprikende til sengestolpene hvoretter han kledde av seg og skar fornærmedes truse opp med kniven. Deretter gjennomførte han et samleie. Etter å ha gjennomført dette, antagelig uten utløsning, reiste han seg opp å sa at han måtte vekk, samtidig som han antydet at han måtte drepe henne. For å berolige tiltalte foreslo fornærmede at han påny kunne kneble henne slik at hun ikke skulle kunne varsle broren og politiet. Tiltalte løp så ut av villaen og tok med seg et videokamera på veien. Han hadde da vært i huset ca en time.
For fornærmede, B, har opplevelsen vært svært skremmende med innslag av dødsangst som følge av trusslene med kniv og tiltaltes noe forvirrede opptreden. Hun hadde en deltidsjobb da voldtekten fant sted og ble sykemeldt i en uke. Etter sommerferien har hun begynt som student ved Bergen universitet. I tiden før tiltalte ble pågrepet har fornærmede vært redd for å møte han. Senere har hun utviklet en mer diffus redsel for menn med utenlandsk utseende. Hun har i den senere tid vært plaget av mareritt og har lidd av konsentrasjonsvanskeligheter og lite overskudd. Hun har gått regelmessig til samtaler med psykisk rådgiver ved Bergen legevakt. Det er vanskelig å si noe om fremtidsutsiktene, men retten legger til grunn at fornærmede vil måtte gjennomleve de langtidsvirkninger som følger av en voldtekt, selv om hun synes å ha en personlighet som gjør henne mindre sårbar enn vanlig.
Retten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 3 år idet det er lagt vekt på den særdeles grove voldtekt tiltalte har gjort seg skyldig i overfor en helt fremmed person som lå å sov i sitt hjem. Det pekes i den forbindelse på den lange tid som fornærmede har vært usatt for den skrekkblandede opplevelse og på det forhold at det ble truet med kniv, at offeret ble kneblet og bundet, og at hun fikk bind for øynene.
Det er tatt hensyn til det straffenivå som fremgår av påberopte dommer av Høyesterett idet retten ikke finner grunnlag for å fravike dette for å harmonisere med straffenivået for andre typer forbrytelser. Som Høyesterett har gitt uttrykk for i tidligere saker må det reageres strengt overfor forbrytelser av denne karakter av allmennpreventive grunner, samtidig som det ikke er særlig rom for å ta hensyn til personlige forhold hos gjerningsmannen.
Tiltalte har vært underkastet varetektsfengsel i anledning saken fra 26. juni til d.d. med i alt 130 dager. Dette kommer til fradrag i straffen i medhold av straffeloven §60.
I medhold av forbehold tatt i tiltalebeslutningen har fornærmede gjennom påtalemyndigheten fremmet krav om erstatning for såvel skade av ikke-økonomisk art (oppreisning) og lidt tap. Lagmannsretten finner at det foreligger grunnlag for et slikt krav, for oppreisningskravets vedkommende i skadeserstatningsloven §3-5, jf §3-3. Etter en bred skjønnsmessig vurdering av hva det i det konkrete tilfelle vil være rimelig å tilkjenne, fastsettes oppreisningsbeløpet til kr 60000,-, idet det er tatt hensyn til den normalerstatning i voldtektssaker som Høyesterett fastsatte i sin dom referet i Rt-1988-532. Det er således lagt vekt på voldtektshandlingens objektive grovhet, graden av skadevolderens skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de skadevirkninger den har påført fornærmede. Ved at fornærmede ble angrepet i sitt hjem, foreligger ikke det risikosynspunkt som det er vist til i nevnte dom, som et moment av begrenset vekt. Det påpekes at tiltalte er helt uten midler, men at dette hensyn vil være av underordnet betydning når det dreier seg om en straffbar handling hvor omstendighetene knyttet til selve krenkelsen vil være de dominerende.
Fornærmede er førsteårs student ved universitetet i Bergen, hvor hun har avlagt en eksamen i inneværende semester. Hun har ikke maktet å starte med grunnfagsstudier i fransk i tillegg til sin forberedelse for den avlagte eksamen. Fornærmede har krevet erstatning for opptatt studielån for inneværende semester, men retten finner ikke tapet i den forbindelse sannsynliggjort. Det er vanskelig å si noe om en eventuell forlengelse av studiet som følge av voldtekten samtidig som det ved fastsettelsen av oppreisningen er tatt hensyn til omfanget av skadevirkningen, uten å være relatert til et økonomisk tap. Retten finner etter dette at opplysningene i saken er utilstrekkelige til at størrelsen av det økonomiske tap kan fastsettes og gir ikke dom for mer enn oppreisningskravet, som finnes godtgjort, jf straffeprosessloven §432 første ledd.
Tiltalte er dømt for å ha borttatt et Hitachi 8 mm videokamera. Det foreligger grunnlag for å tilkjenne erstatning for den verdi dette hadde for eieren C, Bs far. Det er dokumentert en innkjøpspris på snaut kr 9000,- og med et visst fradrag for slit og elde settes erstatningsbeløpet til kr 8500,-.
Saksomkostninger er ikke påstått og blir heller ikke idømt, jf straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig. Ved fastsettelsen av de borgerlige krav har bare fagdommerne deltatt.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1973 dømmes for forbrytelse mot straffeloven §192 første ledd, 2. straffalt. og straffeloven §257, jf straffeloven §62 til en straff av fengsel i 3 -tre- år med fradrag av 130 -etthundreogtretti- dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A dømmes til å betale erstatning for skade av ikke-økonomisk art (oppreisning) til B med 60000 -sekstitusen- kroner inne 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne dom.
3. A dømmes til å betale erstatning til C med 8500 -åttetusenfemhundre- kroner innen 2 -touker fra forkynnelsen av denne dom.