LE-1994-2239
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-11-21 |
| Publisert: | LE-1994-02239 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Valdres herredsrett nr. 93-126 A - Eidsivating lagmannsrett LE-1994-02239 A. |
| Parter: | Ankende part: Henning Jensen (Prosessfullmektig: Advokat Arne B. Krokeide). Ankemotpart: Rederi- og Handelsaktieselskabet Mercandia Enterprise (Prosessfullmektig: Advokatfirmaet Thommessen Krefting Greve Lund AS v/advokat Are Herrem). |
| Forfatter: | Førstelagmann Odd Jarl Pedersen. Lagdommer Inger Marie Dons Jensen. Lagdommer Bernt Krohg |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §176, §180, §181, §362 |
Saken gjelder tvist om saksomkostningsansvaret når saken heves etter at den ankende part har trukket anken tilbake.
Ved stevning av 25. juni 1993 til Valdres herredsrett gikk Rederi- og Handelsaktieselskapet Mercandia Enterprise til søksmål mot Henning Jensen for å innkreve likviditetstilskudd etter en kommandittselskapskontrakt. Kravet var i stevningen oppgitt til kr 31900,- med tillegg av renter. I tilleggsstevning av 24. august 1993 ble kravet forhøyet til kr 68000,- med renter av kr 31900,- fra 16. november 1992 og av kr 35700,- fra 10. mai 1993.
I tilsvar 30. august 1993 anførte Henning Jensen at saken var reist ved feil verneting, og påstod saken avvist. I motsøksmål krevet han erstatning med kr 90000,-. Herredsretten avviste ved kjennelse av 11. oktober 1993 begge søksmål. Etter kjæremål avsa Eidsivating lagmannsrett den 26. november 1993 kjennelse om at søksmålet, og lagmannsrett den 26. november 1993 kjennelse om at søksmålet, og derved motsøksmålet, skulle fremmes for Valdres herredsrett. Henning Jensen påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som i kjennelse av 3. februar 1994 stadfestet lagmannsrettens avgjørelse.
Valdres herredsrett avsa dom i saken den 4. juli 1994. Mercandia fikk medhold i begge søksmål, men ble ikke tilkjent saksomkostninger. Domsslutningen lyder slik:
I. Hovedsøksmålet:
Henning Jensen betaler til Rederi- og Handelsaktieselskabet Mercandia Enterprise DKK 68.000 med tillegg av renter tilsvarende den danske Nasjonalbankens diskonto med tillegg av 4 % p.a. av DKK 31.900 fra forfall 16.11.92 og av DKK 36.100 fra forfall 10.05.93.
II. Motsøksmålet:
Rederi- & Handelsaktieselskabet Mercandia Enterprise frifinnes.
III. I begge søksmål:
Saksomkostninger idømmes ikke.
IV. Oppfyllelsesfrist er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.
Henning Jensen påanket i rett tid herredsrettens dom til Eidsivating lagmannsrett, med slik påstand:
I. Hovedsøksmålet:
Den ankende part frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.
II. I motsøksmålet:
Rederi- og Handelsaktieselskabet Mercandia Enterprise dømmes til å betale Henning Jensen DKK 120000,- med tillegg av 12 % rente fra den 15. juni 1994 til betaling skjer, og til å betale ham saksomkostningene for herredsretten og lagmannsretten.
Mercandia tok til motmæle. I tilsvaret ble det erklært aksessorisk motanke over saksomkostningsavgjørelsen. Men etter at herredsretten hadde gjort oppmerksom på at det ifølge tvistemålsloven §362 første ledd siste punktum var unødvendig med motanke i et slikt tilfelle, innga Mercandia et ordinært tilsvar med slik påstand:
1. Valdres herredsretts dom av 4. juli 1994 i sak nr. 9300126 A pkt I og II stadfestes.
2. Henning Jensen dømmes til å dekke sakens omkostninger for både Valdres herredsrett og Eidsivating lagmannsrett.
I brev til retten av 1. juli 1996 meddelte Henning Jensen at han trakk anken, og i prosesskriv av 5. august 1996 nedla han slik påstand:
Saken heves. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Mercandia har i prosesskrift av 13. august 1996 krevet saksomkostninger og nedlagt slik påstand:
Henning Jensen dømmes til å betale saksomkostninger til Mercandiarederiene for Valdres herredsrett med NOK 22139,- og for Eidsivating lagmannsrett med DKK 64278,- og NOK 25680,- innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne kjennelse.
Henning Jensen har for lagmannsretten anført at saksomkostningsspørsmålet skal avgjøres etter tvistemålsloven §180 første ledd, men at det foreligger særlige omstendigheter som bør frita ham for erstatningsplikten. Etter at herredrettens dom forelå, ble Jensen kjent med ytterligere forhold som kunne gi grunn til å stille spørsmål ved ankemotpartens oppfyllelse av sine kontraktsforpliktelser som korresponderende reder og ved selskapets redelighet overfor kommandittistene. Komplementaren, skipsreder Per Henriksen, har mottatt store inntekter i form av kommisjoner og provisjoner i forbindelse med skipenes bygging og drift. Dersom dette er å anse som svik overfor kommandittistene, kunne det gi grunnlag for å sette andelstegningene til side. Dette har vært tatt opp av andre kommandittister og forfulgt for danske domstoler. Betydningen av disse forhold ble først avgjort av dansk høyesterett i dom av 19. juni 1996.
Når det gjelder Mercandias krav om å bli tilkjent saksomkostninger for herredsretten, har Henning Jensen anført at kravet er brakt inn for lagmannsretten i en aksessorisk anke. Det innebærer at lagmannsretten ikke kan gjøre endringer i herredsrettens omkostningsavgjørelse på skjønnsmessig grunnlag. Mercandia har ikke anført at herredsrettens avgjørelse er i strid med loven.
Subsidiært har Henning Jensen anført at salærkravet er for høyt. Det er bare nødvendige omkostninger som kan kreves dekket, jf tvistemålsloven §176. Salærkravet fra advokat Arnfred er urimelig høyt, og må begrenses til det som er rimelig for to fraværsdager.
Rederi- og Handelsaktieselskabet Mercandia Enterprise har for lagmannsretten anført at ettersom hovedanken ikke kommer til avgjørelse, antas at heller ikke saksomkostningsanken i tilsvaret gjør det. For det tilfelle at lagmannsretten likevel kan realitetsbehandle spørsmålet om tilkjennelse av saksomkostninger for herredsretten, opprettholdes kravet om saksomkostninger med NOK 22139,-.
Saksomkostningstvisten for lagmannsretten skal avgjøres etter tvistemålsloven §180 annet ledd jf §175. Det foreligger ikke unnskyldelige omstendigheter som kan gi grunn til å frita Henning Jensen for omkostningsansvaret. Rettsspørsmålene i saken slik den ble lagt opp fra Jensens side for herredsretten, var ikke tvilsomme. Dansk høyesterett hadde tidligere avgjort en annen sak (Strickersaken) med de samme rettsspørsmål i Mercandias favør.
Når det gjelder den nye anførsel om svik som Henning Jensen tok opp i anken til lagmannsretten, har et tilsvarende spørsmål blitt prøvd for danske domstoler i en sak anlagt av kommandittisten Heilskov Jacobsen. I denne saken ble Mercandia frifunnet av Sø- og Handelsretten ved dom av 14. mai 1994. Etter anke fra Heilskov Jacobsen avviste dansk høyesterett i dom av 19 juni 1996 anførslene som grunnløse, og Mercandia ble tilkjent saksomkostninger. Den ankende part i denne sak var av Jensen påberopt som vitne i lagmannsrettssaken. Dagen etter dommen ble vitnet frafalt. Det innebærer at anken kunne ha vært trukket allerede den 20. juni 1996. Imidlertid meddelte ikke den ankende part før lørdag den 24. juni 1996 at man ville trekke anken, og først mandag 1 juli 1996 kl 1430 mottok ankemotpartens prosessfullmektig offisiell meddelelse om at anken var trukket.
Dette var på et så sent tidspunkt at forberedelsene til hovedforhandlingen da var fullført. Saksforberedelsen har vært arbeidskrevende. Tvisten skulle avgjøres etter dansk rett. De danske og norske regler om rederikommandittselskaper er ikke like. Dette gjorde det nødvendig med bistand fra dansk advokat, advokat Birgitte Arnfred. Den danske advokaten utarbeidet dessuten innlegg om avtaleretten, og hun hadde samlet et omfattende juridisk materiale til bruk for lagmannsretten. Da anken ble trukket var hun allerede dratt til Norge for å være tilstede under hovedforhandlingen.
Advokat Herrem har levert omkostningsoppgave som viser et salær for advokat Arnfreds arbeid med DKK 52000,- og reise og oppholdsutgifter på DKK 12278,-. For eget arbeid har han oppgitt et salær på kr 24000,- og utgifter med kr 1680,-.
Lagmannsretten skal bemerke at anken er trukket tilbake. Ankesaken skal derfor heves, og tvisten om saksomkostningene for lagmannsretten skal avgjøres etter tvistemålsloven §180 annet ledd jf §175 første ledd.
Lovens utgangspunkt er at når anken trekkes, skal den ankende part erstatte motparten hans saksomkostninger. Muligheten for å gjøre unntak på grunn av "rettsspørsmaalets tvilsomhet" er ikke aktuell i dette tilfellet. Derimot kan unntak gjøres hvis utfallet skyldes omstendigheter som ikke kan legges den den ankende part til last. I dette ligger at det er mulig å frita for omkostningsansvaret dersom den ankende part hadde fyldestgjørende grunn til å anke og har forlangt saken hevet, så snart han skjønte at grunnen sviktet.
Lagmannsretten tar som utgangspunkt at de anførslene Jensen gjorde gjeldende da han anket herredsrettens dom, ikke ga ham fyldestgjørende grunn for å anke. Problemstillingen her var om Jensens eventuelle adgang til å få kjent sine andelstegninger ugyldige som følge av mangler ved prospektet/anbudsinnbydelsen var forspilt ved passivitet fra hans side. Selv om det må legges til grunn at betydningen av passiviteten til en viss grad må tilpasses den enkelte kommandittists forhold, var det etter lagmannsrettens syn allerede da klart at anken - blant annet ut fra den rettsoppfatning dansk høyesterett hadde gitt uttrykk for i Strickersaken - ikke ville kunne føre fram.
Senere under saksforberedelsen anførte Jensen også et annet grunnlag for anken, som i og for seg forelå da han anket, men som han ikke var kjent med dengang. Dette bygget på de samme forholdene som Heilskov Jacobsen hadde tatt opp for danske domstoler. Både da Jensens anke ble tatt ut og da anførselen senere ble fremmet under saksforberedelsen for lagmannsretten var det uavklart hvordan dansk høyesterett ville stille seg til dette grunnlaget. Lagmannsretten ser ikke bort fra at dette ville kunne anses som en fyldestgjørende grunn i forhold til tvistemålsloven §175 første ledd dersom grunnlaget var blitt påberopt i selve anken. Lagmannsretten mener imidlertid at det avgjørende i forhold til saksomkostningsregelen må være hvilke grunnlag Jensen faktisk gjorde gjeldende da han anket. Dermed kan ikke Jensen sies å ha hatt fyldestgjørende grunn for anken, og allerede av den grunn mangler retten derfor adgang til frita ham for saksomkostningsansvaret i forbindelse med ankesaken.
Under enhver omstendighet er lagmannsretten av den oppfatning at anken ikke ble trukket tilbake så snart det ble på det rene at grunnen - det vil si sviksinnsigelsen som ble fremmet under saksforberedelsen - sviktet. Hva som rent tidsmessig ligger i dette vilkåret er ikke helt klart, men det er på det rene at kravet til rask tilbaketrekking må tilpasses den aktuelle situasjon. Hvis situasjonen er slik at rask avklaring er av konkret betydning, skjerpes kravet. Her legger lagmannsretten til grunn at den ankende part var, eller i hvert fall burde vært, på det rene med at grunnen sviktet den 20 juni 1996, dagen etter at dansk høyesterett forkastet anken fra Heilskov Jacobsen. Ankeforhandlingen var berammet til 2 - 3 juli 1996. Når ankeforhandlingen var så nær forestående, måtte Jensen ha trukket anken nærmest umiddelbart for at vilkåret for å unnlate å tilkjenne ankemotparten omkostninger for lagmannsretten skulle kunne anses oppfylt. Her ble ikke anken trukket før den 1 juli 1996. Etter lagmannsrettens syn var dette for sent i forhold til regelen i tvistemålsloven §175 første ledd. At den ankende parts prosessfullmektig lørdag 24 juni 1996 orienterte motparten om at anken ville bli trukket kan ikke tillegges betydning i denne sammenheng, i og med at orienteringen ikke ble fulgt opp før en drøy uke senere. Dermed måtte ankemotparten forholde seg til muligheten for at det kunne bli nødvendig å gjennomføre ankeforhandlingen inntil anken faktisk ble trukket tilbake en drøy uke senere.
På denne bakgrunn er lagmannsretten kommet til at det her ikke er adgang til å gjøre unntak fra hovedregelen om at den ankende part skal pålegges å erstatte motpartens saksomkostninger når anken trekkes tilbake.
Etter dette blir ankesaken å heve, og Henning Jensen må betale saksomkostninger for lagmannsretten. Jensen har hatt innvending mot saksomkostningsoppgaven, spesielt den delen som gjelder advokat Arnfreds salær. For hennes vedkommende gjør Jensen gjeldende at salærkostnaden bør begrenses til det som er rimelig for to fraværsdager.
Lagmannsretten tar her utgangspunkt i at det bare er nødvendige omkostninger som kan kreves ersattet. Siden saken skulle avgjøres etter dansk rett, må det anses nødvendig og forsvarlig at Mercandias norske prosessfullmektig allierte seg med en dansk advokat, både når det gjaldt forberedelse og gjennomføring av hovedforhandlingen. Det er nødvendigheten av de samlede omkostninger pådratt ved dette som skal vurderes, ikke den danske advokatens salær isolert. Samlet beløper omkostningene her, omregnet til norske kroner, seg til i størrelsesorden 96.000 kroner. Av dette utgjør utgifter til reise og kopiering mv et beløp i størrelsesorden 15.000 kroner. Det totale salæret for begge advokatene, inkludert to fraværsdager for advokat Arnfred, blir dermed på ca 81.000 kroner. Hensett til sakens omfang og kompleksitet, herunder at saksforberedelsen har gått over lang tid og at saken skulle avgjøres etter dansk rett, kan ikke lagmannsretten se at dette samlet sett framtrer som unødvendig høyt. Mercandia blir derfor å tilkjenne saksomkostninger for lagmannsretten i samsvar med oppgaven.
Herredsrettens saksomkostningsavgjørelse kan lagmannsretten ikke prøve. Når selve anken er trukket, forutsetter en slik prøving at avgjørelsen er angrepet ved særskilt kjæremål etter tvistemålsloven §181, jf Rt-1964-191. Det er ikke gjort her.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Ankesak 94-02239 A heves.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Henning Jensen til Rederiog Handelsaktieselskabet Mercandia Enterprise DKK 64.278 - sekstifiretusen tohundreogsyttiåtte danske kroner - og NOK 25.680 - tjuefemtusensekshundreogåtti norske kroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.