LE-1994-2390
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-01-03 |
| Publisert: | LE-1994-02390 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1994-02390 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Morten Bjone) mot A (Forsvarer: Adv. Benedict de Vibe). |
| Forfatter: | Jørgen Wilberg Rettens formann, Mary-Ann Hedlund, Hans Bendiksby |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §60, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Tiltalte A, bopel - - -, OL6 9NX Ashton, Manchester, England, f.t. i varetekt Oslo kretsfengsel, er født 1971. Han oppgir å ha arbeidet innen markedsføring med en inntekt på 15 pund pr. dag og er uformuende. Han er gift, ingen forsørgelsesbyrde.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 11. oktober 1994 er tiltalte satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:
Straffeloven §162, første og tredje ledd For ulovlig å ha innført narkotika, og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum.
Grunnlag: Lørdag 16. juli 1994 ca kl. 1900, over Oslo lufthavn, Fornebu i Bærum, innførte A 1126,66 gram heroin.
Tiltalebeslutningen er utferdiget etter ordre fra Riksadvokaten. ******
Lagretten er i samsvar med tiltalebeslutningen forelagt ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål som begge er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir etter dette å dømme for forbrytelse mot straffeloven §162 første og tredje ledd.
Retten fastsetter straffen til fengsel i 9 år. Til fradrag kommer 172 dager for utholdt varetektsfengsel, jf. straffeloven §60. Ved straffutmålingen legger retten følgende til grunn:
Tiltalte er britisk statsborger med bopel i Manchester. Hans far er pakistaner og bor i Pakistan. Tiltalte har selv bodd i England inntil han 15 år gammel reiste til sin far i Pakistan hvor han 18 år gammel ble "giftet bort" av sin far ifølge sin egen forklaring. Tiltalte reiste til England mens hans kone ble igjen i Pakistan. Forholdet mellom ektefellene var dårlig. Tiltalte ville skille seg fra sin kone og reiste i den anledning til Pakistan for å ordne det, men faren tillot ikke skilsmisse.
Tiltalte har videre forklart at han ville reise fra Pakistan og hjem til England, men at at han ikke hadde penger til det. Han nevnte sitt problem for en venn i Pakistan som sa at han kanskje kunne ordne noe for ham, hva han også gjorde ved å sette tiltalte i forbindelse med en pakistansk borger som var interessert i noen som var villig til å ta med seg heroin fra Pakistan via København og Oslo til England. Tiltalte erklærte seg villig til å gjøre det. Han skulle få 5000 US dollar for sin kurertjeneste og alle utgifter dekket. Tiltalte hadde selv ingen ting med opplegget å gjøre. Han fikk beskjed om hvordan han skulle gå fram. Han tok først inn på hotell i Islamabad i påvente av å motta en koffert hvor stoffet skulle være gjemt. Han visste at dette var heroin og visste at det dreiet seg om et meget betydelig kvantum. Etter noen dager kom en mann med kofferten og tiltalte ble kjørt til flyplassen. Tiltalte har forklart at han ikke ble kontrollert på noen måte på flyplassen, noe som angivelig skal være vanlig.
Tiltalte reiste fra Islamabad til Kastrup og deretter til Fornebu. Her ble han kontrollert og det fremkom at han hadde med seg det heroinparti som tiltalen gjelder.
I det første politiavhøret forklarte tiltalte seg ikke riktig, men la etter kort tid kortene på bordet. Han forklarte hvem som var hans oppdragsgiver og hvor stoffet skulle hen. Han forklarte også om opplegget. Han har gitt de opplysninger han satt inne med for å kunne identifisere de som var involvert i trafikken. Opplegget var at tiltalte skulle ta inn på et hotell i Oslo og derfra ringe et telefonnummer i Islamabad for å få nye instrukser. Dette ble også forsøkt, men det viste seg å være for sent slik at oppfølging ad den vei ikke kunne foretas. Tiltalte har vært avhørt av engelsk politi og det er mulig at hans opplysninger kan ha noen betydning for å avdekke mottakerapparatet i England.
Selv om tiltaltes vilje til å samarbeide med politiet neppe har ført til vesentlige resultater, finner retten likevel at hans samarbeidsvilje bør tillegges vekt ved straffutmålingen.
Etter Høyesteretts dom i Rt-1988-314 vil det vanligvis ikke være grunn til å vurdere kureren mildere enn andre medvirkende til narkotikaforbrytelser. Ved helhetsbedømmelsen er det likevel grunn til å legge vekt på at tiltalte mer tilfeldig ble engasjert som kurer. Hovedmannens opplegg synes profesjonelt, mens tiltalte ikke har hatt noe med selve opplegget å gjøre. Så langt saken er opplyst må det legges til grunn at tiltaltes forhold er en engangsforeteelse.
Heroin er et av de farligste narkotiske stoffer. Av allmennpreventive grunner må det reageres strengt mot heroininnførsel, særlig når det dreier seg om et så stort kvantum som i dette tilfellet.
Saksomkostninger er ikke påstått og ilegges ikke, jf. straffeprosessloven §437.
Dommen er enstemmig.
Slutning :
A, født xx.xx.1971, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 første og tredje ledd til en straff av fengsel i 9 - ni - år. Til fradrag i straffen går 172 - etthundreogsyttito - dager for utholdt varetektsfengsel.