LE-1994-2394
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-02-02 |
| Publisert: | LE-1994-02394 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1994-02394 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Bjørn K. Soknes) mot A (Forsvarer: Advokat Sigmund Øien). |
| Forfatter: | Mary-Ann Hedlund, rettens formann, Ragnar Thoresen, Sigurd Müller. Mindretall: en meddommer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §196, §207, §195, §209, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5 |
Tiltalte A er født xx.xx.1943. Han er uføretrygdet og bosatt i ..veien, ...
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 27. september 1994 - rettet under hovedforhandlingen - er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:
I Straffeloven §196 For å ha hatt utuktig omgang med noen under 16 år.
Grunnlag: I tidsrommet antatt 1988 - 13. september 1989 i Nannestad hadde han utuktig omgang med sin sønn B, født xx.xx.1973. Den utuktige omgang besto i at han masturberte og/eller sugde sønnens penis, og/eller at han fikk sønnen til å masturbere og/eller suge hans penis.
II Straffeloven §207 første ledd, 1. straffalternativ For å ha hatt utuktig omgang med slektning i nedstigende linje.
Grunnlag: I tidsrommet antatt 1988 - 22. mai 1992 bl.a. i Fet, Skedsmo, Nannestad og/eller Hurdal kommune hadde han utuktig omgang med sin sønn B. Den utuktige omgang besto i at han masturberte og/eller slikket og/eller sugde sønnens penis, og/eller fikk sønnen til å masturbere og/eller slikke og/eller suge hans penis.
III Straffeloven §207 første ledd, 2. straffalternativ For å ha hatt samleie med slektning i nedstigende linje.
Grunnlag er følgende forhold: I tidsrommet antatt 22. mai 1992 - januar 1994 bl.a. i Fet og/eller på hytte i Valdres førte han en eller flere ganger sin penis inn i munnen på sin sønn B og/eller fikk B til å føre sin penis inn i hans munn.
Lagretten har i samsvar med den rettede tiltalebeslutning forelagt tre hovedspørsmål, og har besvart alle med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven §196 første ledd, straffeloven §207 første ledd, 1. straffalternativ, og straffeloven §207 første ledd, 2. straffalternativ
Ved straffutmålingen legger lagmannsretten følgende saksforhold til grunn:
Tiltalte, som nå er uførepensjonert, arbeidet tidligere i Postverket som landpostbud. Han er gift og forsørger hustru og et mindreårig barn. I tillegg betaler han barnebidrag for et barn fra tidligere ekteskap med kr 9600,- i året. Hans årsinntekt som uførepensjonist er kr 117000,-. Tiltalte er uformuende. Han har kr 297000 i gjeld. I perioden 1975-1980 var tiltalte gift med C. De har to felles barn, sønnen B som er født i 1973 og en datter som er noen år yngre. C hadde to barn fra tidligere, sønnen D og en eldre datter. Samlivet opphørte i 1980.
Etter dette samlivsbruddet, etablerte tiltalte et samboerforhold med sin nåværende kone, E. De har et felles barn, datteren F, som er født i 1988.
Tiltalte hadde den daglige omsorg for sønnen B til 1984. Da grep barnevernet inn. B ble plassert først i beredskapshjem, deretter i fosterhjem, og fra fylte 14 år på Y Ungdomspensjonat i Nannestad, hvor han bodde til han ble myndig.
I mars 1987 ble tiltalte dømt for en rekke seksuelle overgrep mot stesønnen D i perioden 1975-1980, og mot sønnen B i perioden fra 1980 til 1984, dvs. fra sønnen var ca 7 år til han var ca 11 år gammel. Tiltalte ble dømt til fengsel i ett år og ni måneder for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §209 og straffeloven §207. I tillegg ble han dømt til å betale oppreisning til stesønnen D med kr 50000,- og til sønnen B med kr 25000,-. Tiltalte sonet dommen i Oslo kretsfengsel i perioden 6. november 1989 til 22. november 1990. Han hadde permisjon i julen 1989 og regelmessige permisjoner fra mai 1990.
B - som var under barnevernets omsorg - bodde på Y Ungdomspensjonat i Nannestad fra 1987 til 1991. Det siste året bodde han i en botreningsleilighet i tilknytning til institusjonen. Retten legger til grunn at tiltalte ved ett tilfelle forgrep seg seksuelt på sønnen under et besøk på Y, og at dette skjedde før sønnen fylte 16 år. Overgrepet skjedde på sønnens rom. På grunnlag av Bs forklaring, legger retten til grunn at det startet med at tiltalte begynte å beføle sønnen da disse var alene på sønnens rom. Deretter ble faren mer pågående. Han masturberte og sugde sønnens penis, og fikk også sønnen til å masturbere og suge hans egen penis.
Retten legger videre til grunn at tiltalte har misbrukt sin sønn seksuelt en rekke ganger, også etter at sønnen var fylt 16 år. Overgrepene fortsatte til årsskiftet 1993/1994. B innga den siste anmeldelsen på faren på nyåret 1994. Overgrepene har i all hovedsak fulgt samme mønster som beskrevet foran, og den utuktige omgang har bestått i at tiltalte masturberte og sugde sønnens penis, og fikk sønnen til å masturbere og suge sin penis. Ved flere anledninger fikk både tiltalte og sønnen utløsning. Det skjedde bl.a. da han forgrep seg på sønnen på Y Ungdomspensjonat.
Overgrepene har foregått over lang tid, og nøyaktig antall lar seg ikke fastslå. Det legges til grunn at ett av overgrepene skjedde i tiltaltes hjem under en permisjon fra Oslo kretsfengsel.
Etter at B fylte 18 år, bodde han en kortere periode hos faren og hans familie. Han fikk deretter, senhøsten 1991, hybel i X. Her bodde han ett års tid, til oktober/november 1992. Retten legger til grunn at tiltalte i denne perioden ved en rekke anledninger hadde slik utuktig omgang med sønnen som bekrevet foran. Overgrepene skjedde både i tiltaltes hjem, på sønnens hybel, under bilturer til Hurdal og en gang på et toalett på Strømmen Storsenter.
I oktober 1992 anmeldte B sin far for seksuelle overgrep. Etter dette flyttet han til Oslo, først til moren og halvbroren, deretter til en hybel i Pilestredet. Her bodde han til våren 1993. Etter at han hadde vært i kontakt med faren, trakk han anmeldelsen tilbake i mars 1993. B flyttet da til X hvor han via sosialkontoret fikk hybel. Her bodde han til nyåret 1994. Retten legger til grunn at faren i denne perioden hadde samme type utuktig omgang med sønnen en rekke ganger - anslagsvis 20 ganger - både på hybelen og hjemme hos tiltalte.
B feiret julen 1993 med sin far og hans familie i en hytte i Valdres. Ved to tilfeller - da tiltaltes hustru og deres datter var på besøk hos slektninger - forgrep tiltalte seg på samme måte overfor sønnen.
Ved lovendring av 22. mai 1992 - som trådte i kraft straks - ble oralt samleie i strafferettslig henseende likestilt med vaginalt samleie. Retten legger til grunn at tiltalte har hatt en rekke orale samleier med sønnen etter dette tidspunkt.
De utførte former for utuktig omgang innebar i seg selv en alvorlig krenkelse av sønnens integritet. Allmennpreventive hensyn krever en streng reaksjon. Helt eller delvis betinget dom kan ikke komme på tale. I skjerpende retning må det tillegges betydelig vekt at tiltalte tidligere er domfelt for seksuelle overgrep, både mot sønnen B og sin tidligere stesønn D.
Rettens flertall - rettens formann, ekstraordinær lagdommer Müller, dommer Thoresen og meddommerne Westersø, Andreassen og Jørgensen - er kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i 2 år og seks måneder, overensstemmende med statsadvokatens påstand.
B har hatt en tragisk oppvekst preget av omsorgssvikt og mangel på trygge familierelasjoner. Under oppveksten har han hatt relativt beskjeden kontakt med moren. Faren har vært et av de få nogenlunde faste holdepunktene i hans tilværelse. På tross av mangel på omsorg og de overgrep han hadde vært utsatt for tidligere, var B fortsatt glad i sin far. Selv om han etter hvert ble eldre, legger rettens flertall til grunn at han var svært sårbar og at faren hadde et psykisk grep på ham. Overgrepene representerer en grov utnyttelse av farsautoriteten og sønnens avhengighet. Tiltaltes årelange misbruk av sønnen har bidratt til å bygge ned hans selvfølelse, slik at han ikke klarte å stå imot press fra faren. Flertallet legger i skjerpende retning til grunn at det var press fra faren og hans familie som gjorde at sønnen trakk den anmeldelsen han innga i oktober 1992.
Rettens flertall kan ikke se at det foreligger formildende omstendigheter. Det forhold at soning av fengselstraff vil kunne ramme tiltaltes familie både økonomisk og på annen måte, er en uønsket men nødvendig følge av de handlinger tiltalte har begått og som han nå dømmes for.
Rettens mindretall - meddommer Rinnan - finner at straffen passende kan settes til fengsel i 2 år. Mindretallet er enig med flertallet i at det må reageres strengt og at den tidligere dommen er straffskjerpende. Mindretallet finner likevel at de overgrep som har foregått etter at sønnen nesten var blitt voksen, er mindre alvorlige enn de overgrep som ble begått mens han var yngre. Som voksen, burde B - slik mindretallet ser det - ha fått tilstrekkelige motforestillinger til å kunne motstå presset fra faren.
Straffen fastsettes etter dette til fengsel i 2 år og seks måneder, overensstemmende med flertallets syn.
Statsadvokaten har nedlagt påstand om betaling av oppreisning til fornærmede med kr 80000,-. Tiltalte domfelles for et tilfelle av utuktig omgang mot sønnen da denne var under 16 år. Retten finner at vilkårene i skadeserstatningsloven §3-5 jf §3-3 er til stede forsåvidt gjelder dette forholdet, og at vilkårene for å tilkjenne oppreisning er oppfylt.
Det er fremlagt legeerklæring fra Fet legesenter - stilet til Sentralsykehuset i Akershus, psykiatrisk avdeling - datert 1. februar 1994 og en statusrapport fra Lurud Bo- og behandlingssenter, der B har vært til behandling i underkant av et år. Erklæringene beskriver B som en sterkt behandlingstrengende person med alvorlige psykiske forstyrrelser. Det legges til grunn at det overgrep han ble utsatt for på Y - og som rammes av straffeloven §196 første ledd - har medvirket til denne situasjonen. Dette overgrepet skjedde etter at hans far var dømt for overgrep mot sønnen, og det foregikk på Y Ungdomspensjonat der han i utgangspunktet skulle ha kunnet føle seg trygg for overgrep. Bs nåværende situasjon - han er sterkt psykisk nedkjørt, er uten utdanning og har så godt som ingen yrkeserfaring - kan imidlertid ikke utelukkende tilskrives dette ene overgrepet. Hans situasjon er resultat av en lang rekke triste og tragiske omstendiigheter. Med utgangspunkt i de retningslinjer som er angitt i Høyesteretts dom i Rt-1988-532 finner retten at oppreisningsbeløpet passende kan settes til kr 30000,-, og at det - sett hen til det overgrep som gir grunnlag for oppreisningskravet - ikke er grunnlag for å fastsette oppreisningen på annen måte enn til et normalbeløp.
Saksomkostninger er ikke påstått og ilegges ikke.
Dommen er avsagt med slik dissens som angitt foran. Bare de juridiske dommere har deltatt i avgjørelsen om oppreisningsspørsmålet.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1943, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §196, første ledd, §207 første ledd, 1. straffalternativ og §207, første ledd, 2. str.alt, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder.
2. A betaler 30000 - trettitusen - kroner til B.
Oppfyllelsesfrist er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.