LE-1994-264
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-04-19 |
| Publisert: | LE-1994-00264 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo namsrett Nr. D-1650/93 - Eidsivating lagmannsrett Nr. LE-1994-00264 K. |
| Parter: | Den kjærende part: Marie Orten Vora (Prosessfullmektig: Advokat Per Gunnar Buxrud) Kjæremotpart: Rennesøy Eiendom AS (Prosessfullmektig: Advokat Vidar Launy). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Lars-Jonas Nygard, formann, 2. Lagdommer Mary-Ann Hedlund, 3. Lagdommer Øystein Hermansen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §176, §180, §181 |
Det ble avsagt slik kjennelse:
Saken gjelder kjæremål over namsrettens omkostningsavgjørelse.
Marie Orten Vora fremmet 17. juni 1993 begjæring om midlertidig forføyning mot Rennesøy Eiendom AS ved Oslo namsrett. Det ble nedlagt påstand om at Rennesøy Eiendom AS skulle forbys å foreta rettslige disposisjoner over snr 8 av gnr 50 bnr 332, i Oslo, samt at selskapet skulle tilpliktes å overlevere snr 8 til Marie Orten Vora mot at hun stilte sikkerhet.
Oslo namsrett avsa kjennelse 2. juli 1993 med slik slutning:
1. Sak D93-1650 avvises.
2. Marie Orten Vora betaler i saksomkostninger kr 9500,- - nitusenfemhundrekroner - til Rennesøy Eiendom AS innen to uker fra forkynnelsen av kjennelsen.
Omkostningsavgjørelsen innebar at hver av partene bar sine omkostninger så langt disse var knyttet til fremme av begjæringen om midlertidig forføyning og tilsvaret, mens Rennesøy Eiendom ble tilkjent omkostninger for så vidt gjaldt det videre arbeid med saken.
Både Marie Orten Vora og Rennesøy Eiendom AS påkjærte namsrettens omkostningsavgjørelse til Eidsivating lagmannsrett, som 10. september 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
1. Namsrettens kjennelse pkt. 2 oppheves og hjemvises til ny behandling ved namsretten.
2. Saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.
Etter dette behandlet namsretten omkostningsspørsmålet på ny, og avsa den 22. desember 1993 kjennelse med denne slutning:
Marie Orten Vora betaler i saksomkostninger kr 27730 - tjuesjutusensjuhundreogtrettikroner - til Rennesøy Eiendom AS innen to uker fra forkynnelsen av kjennelsen. Av beløpet utgjør kr 21180 omkostninger ved namsrettens behandling og kr 6550 ved lagmannsrettens behandling av saken.
Sakens nærmere bakgrunn og enkeltheter fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelse.
Marie Orten Vora har i rett tid påkjært namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett, og har lagt ned slik påstand:
Rennesøy Eiendom AS tilpliktes å betale Marie Orten Vora erstatning for saksomkostninger med kr 31500,-, samt kr 2000,- til dekning av kostnadene ved denne kjæremålsererklæring.
Rennesøy Eiendom AS har tatt til gjenmæle og har lagt ned denne påstand:
1. Kjæremål fra Marie Orten Vora i sak D-1650/93 for Oslo namsrett forkastes.
2. Rennesøy Eiendom AS tilkjennes saksomkostninger fra Marie Orten Vora med kr 2600,-.
Den kjærende part, Marie Orten Vora har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
Namsretten har lagt til grunn feil lovanvendelse hva angår selgerens opplysningsplikt til kjøper nr. 2, Gunhild Isaksen, med hensyn til rettsvirkningene av at selgeren overførte hjemmelen til Isaksen og ved anvendelsen av tvistemålsloven bestemmelser om saksomkostninger.
Når det gjelder selgerens opplysningsplikt fremholdes at namsrettens kjennelse må forstås slik at Rennesøy Eiendom AS ikke hadde opplysningsplikt overfor Marie Orten Vora om salget til Gunhild Isaksen. Dette er feil. Rennesøy Eiendom AS var forpliktet til å fremlegge for Vora samtlige avtaler med Isaksen. Kjøpekontrakten ble først fremlagt i rettsmøtet 29. juni 1993, og først da var det grunnlag for ikke å opprettholde begjæringen om midlertidig forføyning.
Namsretten har bemerket at det var utelukket at begjæringen kunne tas til følge, fordi hjemmelen var overført til Isaksen da saken ble bragt inn for retten. Det er feil å tillegge tinglysingen av skjøtet rettsvirkninger som om selgeren har gitt fra seg den fulle rettslige disposisjonsrett over seksjonen. Det rettslige forholdet mellom selgeren og Isaksen ble forøvrig først klarlagt i møtet 29. juni 1993.
Det var vesentlige mangler ved eiendommen. Marie Orten Vora søkte å betale hva selgeren og megleren krevde, men med forbehold. Rennesøy Eiendom AS gikk fra kontrakten på grunn av at Vora ikke ville frafalle kravet om å betale med forbehold. Vora finner det vanskelig å forstå at hun skal betale saksomkostninger som har sin årsak i at selgeren har unndratt seg sin opplysningsplikt om et angivelig dekningssalg.
Kjæremotparten, Rennesøy Eiendom AS har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
Namsrettens omkostningsavgjørelse er riktig.
I tilsvaret for namsretten - meddelt ved telefax 28. juni 1993 - ble Marie Orten Vora gitt opplysning om at saken var gjenstandsløs. Dette ble dokumentert med kopi av grunnboksutskrift som viser at hjemmelsovergang allerede var skjedd 14. juni 1993. Vora tok imidlertid ikke konsekvensen av dette og fortsatte saksforberedelsen som videre medførte rettsmøte i namsretten, der tilnærmet hele dagen medgikk. Når Vora, på tross av omfattende og klargjørende dokumentasjon forut for rettsmøtet, valgte å ikke begjære saken hevet, må dette få betydning for omkostningsspørsmålet. Unntaket i tvistemålsloven §175 første ledd kan i dette tilfellet ikke få anvendelse, jf blant annet Rt-1977-707.
Lagmannsretten er kommet til at kjæremålet ikke kan føre frem, og bemerker:
Saken gjelder kjæremål over en omkostningsavgjørelse, og kjæremål kan da bare erklæres på det grunnlag at omkostningsspørsmålet er avgjort "i strid med loven", jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Lagmannsretten kan således prøve om namsretten med hensyn til omkostningsspørsmålet har anvendt loven riktig, men ikke om saksomkostninger burde vært tilkjent i den utstrekning avgjørelsen beror på skjønn. Lagmannsretten er ikke bundet ved namsrettens bevisbedømmelse, jf motsetningsvis §181 annet ledd annet punktum om situasjonen ved dommer og realitetskjennelser.
Lagmannsrettens kjennelse av 10. september 1993 må forstås slik at det er omkostningsregelen i tvistemålsloven §175 første ledd som skal anvendes i saken. Lagmannsretten uttalte at tvistemålsloven §175 ikke gir anledning til å tilkjenne en del av saksomkostningene, og at namsretten må "velge mellom å tilkjenne Rennesøy Eiendom AS fulle omkostninger, jf §176, eller å la hver bære sine omkostninger fullt ut". Ved behandlingen av nærværende kjæremålssak er lagmannsretten bundet av den rettsoppfatning det ble gitt uttrykk for i kjennelsen av 10. september 1993. Spørsmålet nå blir således om namsretten har fulgt denne rettsoppfatning, og om avgjørelsen på denne bakgrunn er i strid med loven, jf Rt-1993-1433.
Namsretten har i kjennelsen av 22. desember 1993 avgjort omkostningsspørsmålet med hjemmel i tvistemålsloven §175 første ledd, og har vist til at hovedregelen der er at saksøkeren skal erstatte saksøkte dennes omkostninger. Videre har namsretten nærmere vurdert om det var grunnlag for å anvende loven unntaksbestemmelse. Den relevante unntaksbestemmelse er første alternativ, om "utfallet skyldes omstendigheter som ikke kan legges ham til last". Lagmannsretten er ut fra de fremlagte opplysninger enig med namsretten i at Marie Orten Vora burde ha tatt til etterretning dokumentasjonen i tilsvaret med hensyn til at eiendommen var overskjøtet Isaksen, og opplysningen samme sted om at Rennesøy Eiendom AS ikke lenger hadde muligheter for å foreta forføyninger over eiendommen. Når Vora fortsatt mente det var grunn til å gå videre med saken for namsretten, med den konsekvens at saksbehandlingen for namsretten ble så vidt omfattende, var det ikke grunnlag for anvendelse av unntaksbestemmelsen i §175 første ledd.
Lagmannsretten kan etter dette ikke se at namsrettens omkostningsavgjørelse er i strid med loven.
Kjæremålet har vært forgjeves, og i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd må Marie Orten Vora idømmes saksomkostninger for lagmannsretten. Det foreligger ikke særlige omstendigheter som tilsier unntak. Advokat Vidar Launy har fremmet omkostningskrav på kr 2600,-, som tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Marie Orten Vora til Rennesøy Eiendom AS kr 2600 - totusensekshundrekroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.