LE-1994-2668
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-01-26 |
| Publisert: | LE-1994-02668 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1994-02668 M. Anket til Høyesterett - straffutmålingen endret slik at seks måneder utsettes, ni måneder fullbyrdes - HR-1995-00064 A. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Harald Strand) mot A (Forsvarer: Adv. Bjørn Skuggevik). |
| Forfatter: | Nils Erik Lie Rettens formann, Mary-Ann Hedlund, Sissel Berdal Haga |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5 |
Tiltalte A, er født 1956. Han er servitør og er bosatt i - - -veien 11, Oslo.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 15. november 1994, er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:
Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang som var samleie.
Grunnlag: Natt til mandag 14. mars 1994 på felles bopel i - - -vei 10 i Oslo, etter at B nektet å ha samleie med ham, slo han henne i ansiktet og rev henne i håret, slik at hun av frykt for å bli utsatt for mer vold avfant seg med at han hadde samleie med henne.
Påstand om erstatning forbeholdes nedlagt.
Lagretten er forelagt ett spørsmål i samsvar med tiltalebeslutningen. Lagretten besvarte spørsmålet med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn.
Tiltalte blir således å dømme for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ
I forbindelse med straffutmålingen legger lagmannsretten følgende saksforhold til grunn:
Tiltalte, som er født i Hong Kong, kom til Norge i 1975. Han har arbeidet i forskjellige stillinger, i det vesentlige i restaurantbransjen, de siste år som servitør.
I 1986 innledet tiltalte et samboerforhold med fornærmede B. De har to barn sammen, som nå er 6 og 4 år gamle. Mens samboerforholdet besto, bodde de i fornærmedes leilighet i - - -vei 10 i Oslo. Det var under samboerforholdet en del uoverensstemmelser mellom de to, først og fremst som følge av alkoholmisbruk hos tiltalte.
Helgen 11.- 13. mars 1994 deltok fornærmede på en båtreise til Kiel, som var arrangert av hennes arbeidsgiver. Tiltalte var misfornøyd med at hun deltok på denne reisen, og det oppsto en uoverensstemmelse mellom dem når hun kom hjem. Dette førte til at hun ga uttrykk for at hun ønsket å gjøre slutt på forholdet. Tiltalte reiste senere samme kveld til byen, hvor han inntok en god del alkohol, etter eget utsagn 7-8 halvlitere pilsnerøl. Fornærmede la seg sammen med de to barna i partenes seng.
Da tiltalte kom hjem ca kl. 02.00 ga han uttrykk for at han ønsket samleie med fornærmede. Hun motsatte seg dette. Han fulgte imidlertid etter henne ut på badet, hvor han fastholdt ønsket om samleie og dro henne i håret. Etter å ha forsøkt å snakke ham til ro, kom hun kom seg ut av badet og inn på soverommet hvor barna lå. Tiltalte presset opp døren og angrep fornærmede med et kraftig slag over venstre øyebryn. Slaget medførte at hun begynte å blø. Etter et nytt slag forsto hun at det ikke lenger nyttet å motsette seg tiltaltes vilje, og hun ønsket heller ikke å vekke barna. Hun ga uttrykk for at hun ga seg, hvoretter tiltalte dro henne etter håret ut i stuen. Her påbegynte han et samleie med henne. Av hensyn til barna fikk hun ham med inn på barnas soveværelse, som da var tomt, hvor samleiet ble fullført. Fornærmede har gitt uttrykk for at hele hendelsesforløpet må ha tatt en times tid.
Tidlig neste morgen kontaktet fornærmede sin mor, hvoretter forholdet ble anmeldt til politiet. Fornærmede, som også oppsøkte legevakten samme dag, ble sykmeldt i fem dager. Hun har forklart at venstre øye var helt lukket i to dager, at det tok lang tid før bloduttredelsene gikk ned, og at det gikk ca en måned før hun var fysisk restituert. Hun har videre forklart om psykiske vanskeligheter som følge av voldtekten. Denne medførte konsentrasjonsvanskeligheter og problemer i kontakten med andre mennesker. Hun tror at det vil ta lang tid før hun kan innlede noe nytt forhold til en mann, og har forklart at det tillitsbrudd voldtekten fra hennes tidligere samboer innebar, er det element som først og fremst har medført problemer for henne.
Fornærmede og barna tok samme dag inn hos fornærmedes mor, hvor de ble til tiltalte flyttet ut av leiligheten en ukes tid senere. Siden sommeren 1994 har tiltalte hatt hyppig kontakt med barna. Den nødvendige kontakt mellom tiltalte og fornærmede i den anledning har etter det opplyste gått greit.
I skjerpende retning må det legges vekt på at tiltalte har tiltvunget seg samleie i beruset tilstand og ved hjelp av tildels grov vold mot fornærmede. At hun ikke ønsket samleie med ham, var han klar over. Det må også legges vekt på de ettervirkninger voldtekten har hatt for fornærmede, og som er beskrevet foran.
I skjerpende retning må det også legges vekt på at tiltalte i årene 1986-1989 er straffet tre ganger for promillekjøring.
I formildende retning må det legges vekt på at tiltalte erkjente forholdet og avga en uforbeholden tilståelse så snart han ble pågrepet, og at han også synes å vise oppriktig anger.
Rettens flertall - rettens formann, lagdommer Hedlund og meddommerne Lie og Grønseth - er etter dette kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i 1 år og 3 måneder, overensstemmende med statsadvokatens påstand. Flertallet finner ikke grunn til å gjøre noen del av straffen betinget, slik forsvareren har bedt om. Det bemerkes at de forhold som begrunnet bruk av en delvis betinget dom i Rt-1994-608, som forsvareren har vist til, ikke er tilstede i den foreliggende sak. Det vises særlig til at tiltalte er godt voksen, og til de forskjellige omstendigheter omkring og umiddelbart før det aktuelle samleie. At voldtekten fant sted overfor samboeren gjennom flere år, finner flertallet ikke å kunne tillegge vekt av betydning i formildende retning. Det samme gjelder det forhold at tiltaltes kontakt med barna og med faren, som etter det opplyste er 83 år, men har en ektefelle på 55 år, blir vanskeliggjort.
Rettens mindretall - dommer Berdal Haga og meddommerne Jørgensen og Bjune - kan etter omstendighetene slutte seg til den lengde på straffen som flertallet har fastsatt. Mindretallet finner imidlertid at dommen bør gjøres delvis betinget.
Mindretallet viser til at partene har levet sammen i ekteskapslignende forhold i 8 år, og har to barn. Samme kveld - etter en krangel - ga fornærmede uttrykk for at det kunne være slutt mellom dem.
Mindretallet finner etter bevisførselen ikke godtgjort at de psykiske skadevirkninger er spesielt store. Fornærmede sier at hun føler det belastende med det tillitsbrudd voldtekten innebærer. Det synes imidlertid som om synbarheten av den fysiske skaden og byrden ved å ha ansvar for barna alene belaster like mye.
Individualpreventive hensyn kommer ikke inn i nevneverdig grad.
Straffen fastsettes etter dette til fengsel i 1 år og 3 måneder, overensstemmende med flertallets syn.
I straffen fragår en dag for utholdt varetektsfengsel.
Statsadvokaten har nedlagt påstand om betaling av oppreisning til fornærmede med kr 40000. Retten finner vilkårene i skadeserstatningsloven §3-5, jf. §3-3 til stede, slik at vilkårene for å tilkjenne oppreisning er oppfylt.
Med utgangspunkt i de retningslinjer som er angitt i Høyesteretts dom i Rt-1988-532 finner rettens flertall - rettens formann og lagdommer Hedlund - at oppreisningsbeløpet passende kan settes til kr 40000, overensstemmende med statsadvokatens påstand. Det vises til at det har skjedd en viss oppjustering av oppreisningsbeløpene etter at den nevnte avgjørelse ble avsagt, og at det ikke kan ses å foreligge momenter som gir grunnlag for å fastsette oppreisningen på annen måte enn til et normalbeløp.
Rettens mindretall - dommer Berdal Haga - voterer for å fastsette oppreisningsbeløpet til kr 20000, under henvisning til de momenter som er trukket frem foran i forbindelse med straffutmålingen.
Oppreisningsbeløpet fastsettes etter dette til kr 40000.
Saksomkostninger er ikke påstått og ilegges ikke.
Dommen er avsagt med slik dissens som er angitt foran. Bare de juridiske dommere har deltatt i avgjørelsen av oppreisningsspørsmålet.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1956, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §192 første ledd, 2. str.alt, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 3 - tre - måneder.
Til fradrag i straffen går 1 - en - dag for utholdt varetektsfengsel.
2. A betaler 40 000 - førtitusen - kroner til B. Oppfyllelsesfrist er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.