LE-1994-2826
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-12-29 |
| Publisert: | LE-1994-02826 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Fredrikstad byrett Nr. 852/94 A - Eidsivating lagmannsrett LE-1994-02826 K. |
| Parter: | Den kjærende part: Gunvor Årekoll (Prosessfullmektig: Advokat Mikjell Årekoll, Oslo). Kjæremotpart: Industriservice v/Vidar Ørseng (Prosessfullmektig: Advokatfirmaet Bjørge og Skaaraas v/adv.flm. Per Bjørge, Sarpsborg). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Johannes Smit 2. Lagdommer Egil F. Jensen 3. Kst lagdommer Gunnar Vefling |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §152, Tvistemålsloven (1915) §54, §175, §180, §315 |
Saken gjelder begjæring om oppreisning for oversittelse av tilsvarsfrist.
Ved stevning av 2. september 1994 til Fredrikstad byrett reiste Industriservice sak mot Gunvor Årekoll med påstand om betaling av kr 4450,- med tillegg av saksomkostninger. Stevningen med pålegg om tilsvar innen 21 dager etter forkynnelsen, ble forkynt for Gunvor Årekoll den 27. september 1994. Hun overlot til sin ektefelle - advokat Mikjell Årekoll - å utarbeide tilsvar. Ved brev datert 21. november (feilskrift for oktober) 1994 begjærte advokat Årekoll oppreisning for oversittelse av tilsvarsfristen, og den 24. november (også feilskrift for oktober) 1994 innga han tilsvar.
Fredrikstad byrett avsa den 24. oktober 1994 kjennelse med slik slutning:
Oppreisning for oversittelse av tilsvarsfristen i sak nr. 852/94 A gis ikke.
Gunvor Årekoll har rettidig påkjært kjennelsen til lagmannsretten og Industriservice har inngitt tilsvar. I brev 24. oktober 1994 til advokatfullmektig Per Bjørge - prosessfullmektig for Industriservice - påpekte byretten at det ikke var begjært uteblivelsesdom. Advokatfullmektigen svarte med å kreve uteblivelsesdom i prosesskrift av 25. oktober 1994. Om sakens nærmere enkeltheter vises for øvrig til byrettens kjennelse og lagmannsrettens merknader nedenfor.
Den kjærende part - Gunvor Årekoll ved prosessfullmektigen advokat Mikjell Årekoll - har redegjort for de sykdomsplager som førte til at han ikke klarte å overholde tilsvarsfristen som utløp den 17. oktober 1994. På denne bakgrunn hevdes det å foreligge et klart grunnlag for oppreisning. Videre påpekes at uteblivelsesdom ble begjært etter at tilsvar var kommet til byretten. I en slik situasjon er det ikke adgang til å avsi uteblivelsesdom.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
Saksøkte gis oppreisning for fristoversittelsen og tilkjennes saksomkostninger.
Kjæremotparten - Industriservice v/Vidar Ørseng - har ved prosessfullmektigen anført i tilsvaret:
I pålegg om tilsvar var inntatt følgende kasus:
"Sendes tilsvaret i posten, må det være postlagt senest på fristens siste dag. Gjør saksøkte ikke dette, kan dom bli avsagt på grunnlag av saksøkerens fremstilling av saken."
Bilag: Pålegg om tilsvar av 13. september 94.
Den kjærende parts prosessfullmektig begjærte etter utløpet av tilsvarsfristen den 17. oktober 94 fristoppreisning, idet han på grunn av helsemessige årsaker ikke hadde hatt anledning til å innlevere tilsvaret.
I kjennelse avsagt 23. juli 71 - Rt-1971-1230 - fremgår at saksøkeren kan kreve at begjæring om uteblivelsesdom tas opp til avgjørelse før en senere innkommet oppreisningsbegjæring fra saksøkte behandles.
Uteblivelsesdom må da avsies uten hensyn til om oppreisning ellers kunne ha vært gitt.
I dette tilfellet, var vilkårene for uteblivelsesdom etter tvistemålsloven §315 tilstede allerede 17. oktober 94.
Det er tilstrekkelig for avsigelse av uteblivelsesdom at det i pålegg om tilsvar står at "uteblivelsesdom kan bli avsagt dersom tilsvar ikke kommer innen tilsvarsfristen".
Dette følger av Rt-1970-1537, og Rt-1987-429.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
1. Uteblivelsesdom avsies.
2. Kjæremålsmotparten tilkjennes sakens omkostninger.
Ved oversendelsen av saken til lagmannsretten opplyser byretten, med henvisning til domstolloven §152 tredje ledd og Rt-1976-1986, at det ikke vil bli avsagt uteblivelsesdom. Dette er meddelt advokat Årekoll som pr. telefon har svart at kjæremålet likevel fastholdes.
Lagmannsretten bemerker:
Det er ikke omstridt at det forsinkede tilsvar innkom til byretten før begjæringen om uteblivelsesdom. I et slikt tilfelle kan det - uten hensyn til hva som måtte ha vært opplyst i pålegget om tilsvar - ikke avsies uteblivelsesdom med grunnlag i fristoversittelsen, jf. domstolloven §152 tredje ledd, Rt-1976-1486, Schei "Tvistemålsloven" bind II 210, samt Hov "Rettergang i sivile saker" (1994) 330 og 360.
Uteblivelsesdom er utelukket, og det er da ikke grunn til å anta at den foreliggende oversittelse av tilsvarsfristen kan få noen som helst negativ rettsvirkning for den kjærende part. I denne situasjonen kan lagmannsretten vanskelig se at den kjærende part kan ha rettslig interesse i nærmere prøving av om det forelå grunnlag for å gi oppreisning for oversittelse av tilsvarsfristen.
Kjæremålet blir etter dette å avvise.
Omkostningsspørsmålet for lagmannsretten skal avgjøres etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jf. §175 første ledd. Lagmannsretten finner at den kjærende part i henhold til hovedregelen i sistnevnte bestemmelse bør pålegges å erstatte motpartens omkostninger. For retten er det i denne forbindelse ikke nødvendig å ta stilling til om utfallet av kjæremålssaken skyldes omstendigheter som ikke kan legges den kjærende part til last. Avgjørende vil uansett være at den kjærende part har fastholdt kjæremålet etter at det var klargjort fra byrettens side at uteblivelsesdom ikke vil bli avsagt, jf. Schei l.c.s. 362. Kjæremotparten har ikke oppgitt noe bestemt beløp. Dette finnes passende å kunne settes til kr 500,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Gunvor Årekoll til Industriservice 500 -femhundre- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.