LE-1994-547

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Skjønn
Dato:	1995-01-24
Publisert:	LE-1994-00547
Stikkord:	Kjøpsrett, Avtalerett
Sammendrag:
Saksgang:	- Asker og Bærum herredsrett Nr. 94-1149 A - Eidsivating lagmannsrett LE-1994-00547 A.
Parter:	Ankende part: John S. Endsjø (Prosessfullmektig: H.r.advokat Thomas Idsøe, Oslo). Motpart: Rune Handal (Prosessfullmektig: Advokat Christian B. Hjort, Oslo).
Forfatter:	1. Kst.lagmann Ola R. Melheim, formann 2. Lagdommer Øystein Hermansen 3. Kst.lagdommer Sveinung Koslung
Lovhenvisninger:	Kjøpsloven (1988) §17, §18, §38, Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §180, §32, §33, §52

Saken gjelder krav om prisavslag i forbindelse med overdragelse av aksjer i Transearch Norway A/S.

Ved avtale av 8. juli 1992 (heretter delvis omtalt som hovedavtalen) solgte Rune Handal 90 aksjer i selskapet til John S. Endsjø. Aksjene ble overtatt den 3. august 1992. Kjøpesummen var kr 750000,- som forfalt til betaling i fire terminer slik det fremgår av hovedavtalens §3. Den tredje terminen på kr 200000,- som forfalt til betaling 1. februar 1993, er ikke betalt og utgjør nå delvis tvistegjenstanden. De andre terminene omfattes ikke av anken.

De fremsatte krav og anførsler er endret flere ganger under sakens gang. I stevningen er det lagt ned påstand om at Endsjø skal betale Handal kr 200000,- med tillegg av renter. I tilsvaret har Endsjø påstått seg frifunnet, men samtidig fremmet han motkrav, begrenset oppad til kr 75000,-. For Endsjøs vedkommende er begge påstander basert på anførsler om prisavslag, som igjen bygger på forskjellige grunnlag. Påstanden i motsøksmålet ble senere utvidet til kr 100000,-, deretter til kr 437000,- og under hovedforhandlingen satt til kr 400000,- med tillegg av renter. Handal påsto seg frifunnet i motsøksmålet for herredsretten. Han opprettholdt sin påstand i hovedsøksmålet, dog således at han under hovedforhandlingen erkjente at det skulle gjøres et skjønnsmessig fradrag på grunn av et i hovedavtalen omtalt skattespørsmål.

Asker og Bærum herredsrett avsa dom den 3. desember 1993 med slik domsslutning:

I hovedsøksmålet

1. John S. Endsjø betaler til Rune Handal kr 110000,- med tillegg av 18 % renter fra 1. februar 1993 til betaling skjer.

2. John S. Endsjø er forpliktet til å betale den gjenværende del av kjøpesummen til Rune Handal ved forfall, jfr. kjøpsavtale av 8. juli 1992 §3, tredje ledd.

3. John S. Endsjø erstatter Rune Handals saksomkostninger med kr 18200,- - kronerattentusentohundre -.

4. Oppfyllelsesfristen for nr. 1 og 3 er 14 - fjorten - dager.

I motsøksmålet

1. Rune Handal frifinnes.

Om det nærmere saksforhold vises det til herredsrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Som det fremgår av herredsrettens dom, synes det å ha vært gjort gjeldende de samme anførsler både i hovedsøksmålet og motsøksmålet. Dette forhold samt at anken nå er begrenset, gjør at partenes påstander for lagmannsretten avviker fra det tradisjonelle mønster. Dette gjelder særlig den ankende part, som i realiteten ikke lenger opprettholder noe motkrav.

Endsjø har i rett tid påanket herredsrettens dom til Eidsivating lagmannsrett. Det er lagt ned slik endelig påstand:

I hovedsøksmålet og motsøksmålet:

John S. Endsjø frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.

Handal har tatt til gjenmæle og for lagmannsretten lagt ned slik endelig påstand:

1. Herredsrettens dom stadfestes i den utstrekning den er påanket med den endring at renter på beløpet kr 110 000 nedsettes fra 18% pa til 12% pa fra 1. januar 1994 til betaling skjer.

2. Rune Handal tilkjennes omkostninger for lagmannsretten.

Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus den 10. januar 1995. Partene møtte og avga forklaring. Det ble avhørt ett vitne. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Den ankende part, John S. Endsjø, har i det vesentlige gjort gjeldende:

Anken er begrenset i forhold til krav og påstander for herredsretten. Det er således ikke anket over punkt 2 i domsslutningen i hovedsøksmålet. Herredsretten har godtatt Endsjøs krav om prisavslag med kr 90000,- på grunn av Handals opplysninger om selskapets skattefordel. Handal har ikke motanket. Endsjø krever nå ytterligere prisavslag, som begrenses til det av herredsretten fastsatte beløp på kr 110000,-. Det er i den anledning fremhevet:

Avtalen av 8. juli 1992 må leses i sammenheng med de opplysninger som Handal ga før kontraktsinngåelsen. Et helt avgjørende moment er det dokument som Handal utferdiget omkring 1. juni 1992, kalt "Presentasjon av Transearch Norway A/S" (heretter kalt presentasjonen). Ved fortolkningen av avtalen må dokumentet tillegges avgjørende vekt og nærmest sees som en del av avtalen. Det er her vist til Rt-1959-581, som gjelder en helt tilsvarende problemstilling.

Det fremgår av dette, jfr. særlig presentasjonens punkt 6.1 og 7.1, at Handal garanterte for at det skulle foreligge en reell ordrereserve på kr 200000,- som skulle komme kjøperen til gode. Dette underbygges av den etterfølgende setning som indikerer flere potensielle oppdrag. Det som imidlertid skjedde, var at Handal i perioden juni - august 1992 tappet selskapets reserve for et beløp som i ettertid er anslått til kr 114140,-, som avrundes i relasjon til anken til kr 110000,-.

Når Handal ikke har opptrådt i overensstemmelse med de opplysninger han har gitt i presentasjonen, og således heller ikke har forholdt seg i samsvar med avtalens punkt 7.1, foreligger det en kjøpsrettslig mangel som gir rett til prisavslag. Det er her vist til kjøpsloven §17, jfr. §18 nr. 2 og §38.

Ved ikke å informere Endsjø i tide har Handal opptrådt grovt uaktsomt og illojalt. Det er derfor ikke grunnlag for Handals subsidiære anførsel om at det er reklamert for sent, jfr. kjøpsloven §33, jfr. Bergem og Rognlien: Kjøpsloven side 120.

Det bestrides at Endsjø ble kjent med faktureringsboken i tide. Han gjør ikke gjeldende at det er en del av garantien at ordrereserven skal kunne tilbakeføres til de selskaper som er navngitt i presentasjonen. For Endsjø var det avgjørende at han hadde en reell garanti for en reserve opp til det angitte beløp. For så vidt kan man si at det er likegyldig for ham hvem pengene kommer fra. Den etablerte garantiordning var en helt avgjørende forutsetning for Endsjøs avtaleforpliktelse. Med en reell reserve var han sikret oppgjør for en vesentlig del av kontrakten.

På denne bakgrunn var Endsjø ikke nøye med å observere navngitte bevegelser i faktureringsboken. Det var derfor først i september måned at han så nærmere i boken. Dette må også sees i sammenheng med den oppstilling som Handal da presenterte for Endsjø. Det er her vist til den oppstilling som er inntatt i utdraget for lagmannsretten side 28 ("Hva snakker vi om"). Oppstillingen underbygget Endsjøs oppfatning av at det fortsatt var reserver i selskapet. Dette tilsa at Endsjø ikke hadde noen grunn til foreløpig å gjøre innsigelser med sikte på ordrereservens betydning før man nærmet seg forfallstid den 1. februar 1993. Det var derfor først omkring dette tidspunkt at det ble klart for Endsjø at Handal ikke opptrådte i overensstemmelse med hovedavtalen og den der etablerte garantiordning. I realiteten har Endsjø bare mottatt kr 44000,- etter overtagelsen, nærmere bestemt den 28. september 1992.

Endsjø benekter at den tilleggsavtale som ble inngått 8. juli 1992, strider mot hans forståelse av hovedavtalen. Det punkt 5 tredje ledd som Handal tillegger avgjørende vekt, har aldri vært omtalt på den måten som motparten nå gjør gjeldende. Endsjø har oppfattet bestemmelsen som gjeldende andre deler av oppgjøret mellom partene.

Anførselen i ankeerklæringen om at Handal har opptrådt illojalt i konkurranseøyemed, opprettholdes ikke lenger som selvstendig grunnlag for prisavslag. Synspunktet fastholdes imidlertid som utrykk for Handals holdninger under gjennomføringen av avtalen. Dette underbygges også av hvor ensidig han utlegger avtalen i sitt favør, noe som også fremgår av utformingen av hovedavtalens §4. Disse momenter må tillegges vekt når hovdavtalen skal fortolkes.

Ankemotparten, Rune Handal, har i det vesentlige gjort gjeldende:

Herredsrettens dom er riktig hva angår vurderingen av den påståtte garantiordning.

Det erkjennes at hovedavtalen må tolkes på bakgrunn av det som fremkom under samtaler m.v. forut for undertegningen. Presentasjonen og tilleggsavtalen er også momenter som må tillegges vekt.

Ved vurderingen av presentasjonen må man være oppmerksom på at denne er satt opp før partene kom i kontakt med hverandre. De opplysninger som fremgår av punkt 7.1, refererer seg til den aktuelle situasjon da dokumentet ble satt opp. Endsjø ble gitt all tilgjengelig informasjon. Man gjennomgikk hvert enkelt oppdrag og vurderte potensielle kunder.

Handal har aldri ment å garantere kjøperen en bestemt ordrereserve. Endsjøs forståelse av kontrakten bygger på en misforståelse, som ikke har grunnlag i presentasjonen eller drøftelsene før avtaleinngåelsen. Dette bekreftes egentlig av Endsjøs egen opptreden både før og etter den 8. juli 1992. Det er her særlig fremhevet:

Dersom Endsjø mener at han har fått en garantert ordrereserve, burde han ha sørget for å få dette inn i selve avtalen. Den sier imidlertid ikke noe som støtter hans syn. Avtalens ordlyd går således Endsjø imot.

Hovedavtalen må sees i sammenheng med tilleggsavtalen samme dag, særlig dens punkt 5 tredje ledd. Tillegget ble satt opp nettopp for å regulere den avregning som måtte finne sted av hensyn til løpende forretninger som var startet opp før avtaleinngåelsen. Handal har således forholdt seg til den etablerte ordning. Dette fremgår også av faktureringsboken. Den ble gjort kjent for Endsjø på et tidlig tidspunkt. Han har erkjent at han selv har overtatt føringen fra og med det beløp (kr 44000,-) som kom inn den 28. september 1992.

Endelig er det vist til Endsjøs opptreden etter at det omtvistede beløp forfalt til betaling. Han fremkom da ikke med de nåværende innsigelser i forbindelse med første purring.

Subsidiært er det gjort gjeldende at det er reklamert for sent, jfr. kjøpsloven §32 første ledd. Det er vist til en tidligere kjøpslov §52 og forarbeidene til den nye loven.

Lagmannsretten skal bemerke:

Det fremgår av den ankende parts anførsler for lagmannsretten at han ikke lenger opprettholder noe motsøksmål. Realiteten i saken er at Endsjø gjør gjeldende at hovedavtalen må tolkes som inneholdende en garanti med den følge at den betalingsforpliktelse som etter byrettens dom er begrenset til kr 110000,-, skal bortfalle. Det er således ikke anført for lagmannsretten at det foreligger ugyldighet, eventuelt at det er grunnlag for avtalerevisjon slik det opprinnelig var anført for herredsretten. Den del av anførslene som går på at Handal har opptrådt grovt uaktsomt ved ikke å informere om de faktureringer han foretok, er fremført i tilknytning til spørsmålet om det er reklamert for sent. Slik saken foreligger for lagmannsretten, blir det derfor et spørsmål om tolking og utfylling av hovedavtalen. Den avgjørelse som fremgår av Rt-1959-581, kan ikke sees å løse de spørsmål som foreligger.

Det legges til grunn at den skriftlige presentasjon av selskapet ble gjort kjent for Endsjø i det første møte omkring 15. juni 1992. Endsjø var innforstått med at presentasjonen var utarbeidet med sikte på salg av selskapet, men uten at Handal da var kjent med bestemte medkontrahenter. Endsjø fikk under møtet anledning til å gjøre seg kjent med de vedlegg som står i innholdsfortegnelsen. Under senere møter ble materialet utvidet til de vedlegg som fremgår av den udaterte oppstilling på side 22 i utdraget for lagmannsretten. Partene drøftet de enkelte oppdrag og mulige nye kunder.

Hovedavtalen er utarbeidet på bakgrunn av blant annet Endsjøs tilbud av 2. juli 1992. Det punkt som her korresponderer med de nå omtvistede kr 200000,- i avtalens §3, er i tilbudet angitt med "kr 200000,- etter 6 mnd.". Det er således hverken her eller i den endelige avtale sagt noe som avspeiler den oppfatning av ordrereserven som Endsjø gjør gjeldende. Avtalens ordlyd går derfor i Endsjøs disfavør.

Dersom Endsjøs forståelse skal legges til grunn, vil hans forpliktelse etter avtalen bli vesentlig mindre byrdefull enn det som fremgår av de formelt oppsatte betalingsterminer. Det vil i så fall være etablert en betalingsordning som langt på vei opphever Endsjøs personlige forpliktelser hva angår tredje termin. Etter Endsjøs fortolkning vil tredje termin nærmest betale seg selv av ordrereserven fra før kontraktinngåelsen.

En slik forståelse av avtalen reiser spørsmålet om det da oppstår en ubalanse mellom partenes ytelser. For å besvare dette spørsmål ville det ha vært av betydning å vite mer om verdsettelsen av selskapet på avtaletidspunktet. Det foreligger imidlertid ingen bevisførsel som kan gi retten tilstrekkelig grunnlag for å vurdere hva som må antas å ha vært den "riktige" pris på avtaletidspunktet.

Det er videre grunn til å legge vekt på hovedavtalens oppbygning. Dersom Endsjøs forståelse skal legges til grunn, vil man som foran nevnt bygge på en oppgjørsordning hvor tredje termin nærmest betaler seg selv som følge av Handals tidligere arbeidsinnsats. En avtale med dette innhold er såpass spesiell at man normalt vil finne grunn til å si det med rene ord i avtalen. Det vises her til sammenligning til den avtalte ordning vedrørende betalingen av de resterende kr 225000,-. Her fremgår det av avtalens ordlyd hvordan en noe tilsvarende betalingsordning skal fungere ved bruk av midler som dels kommer fra tidligere og dels fra nye klienter.

Lagmannsretten viser også til tilleggsavtalen pkt. 5, som ikke kan overses selv om Endsjø har oppfattet den som gjeldende andre deler av avtaleforholdet enn avregningen med klientene. Tillegget antas å være satt opp som følge av de overgangsproblemer som kan oppstå når man overdrar en løpende forretning med virkning fra et senere tidspunkt enn selve avtaleinngåelsen. Det refereres i tredje ledd til fakturaer som etter ordlyden i første rekke må gjelde den avregning som nå er omtvistet. Det har formodningen mot seg at uttrykket bare gjelder andre avregninger partene imellom.

Lagmannsretten finner etter dette at det ikke er grunnlag for den forståelse av hovedavtalen som Endsjø legger til grunn. Det foreligger derfor ingen mangel knyttet til de opplysninger som ble gitt i forbindelse med avtaleinngåelsen. Kravet om prisavslag kan derfor ikke tas til følge.

Anken har etter dette vært forgjeves. Den ankende part bør derfor etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd pålegges å betale motpartens saksomkostninger. Det er lagt frem omkostningsoppgave pålydende kr 22500,-, som er salær til prosessfullmektigen. Det er ikke fremkommet innsigelser. Oppgaven legges derfor til grunn.

Når det gjelder omkostningene for herredsretten, har den ankende part gjort gjeldende at tvistemålsloven §174 skulle ha vært anvendt både i hovedsøksmålet og i motsøksmålet.

Som tidligere nevnt har partene endret sine påstander for herredsretten. Etter hovedregelen skal omkostningsspørsmålet avgjøres med utgangspunkt i stevningen og ikke i forhold til de endringer som gjøres før saken tas opp til doms, jfr. Schei: Tvistemålsloven I 351 og Rt-1993-1107 og Rt-1994-100. For motsøksmålet må utgangspunktet være påstanden i tilsvaret.

Handal endret sin påstand i hovedsøksmålet under hovedforhandlingen, idet han reduserte sitt krav slik det fremgår av påstanden og dommen. Saksomkostningene skulle da ha vært fastsatt etter tvistemålsloven §174 og ikke etter §172. Lagmannsretten legger til grunn at partene bærer hver sine omkostninger i hovedsøksmålet, idet det ikke er grunnlag for å anvende unntaksbestemmelsen i annet ledd.

Når det gjelder motsøksmålet for herredsretten, har Endsjø tapt saken fullstendig, jfr. tvistemålsloven §172. Omkostningene settes skjønnsmessig til kr 18200,-. Det blir derfor i realiteten ingen endring av herredsrettens avgjørelse, som av praktiske grunner stadfestes.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

1. Herredsrettens dom stadfestes i den utstrekning den er påanket med den endring at renter av 110000 - etthundreogtitusen - kroner nedsettes fra 18 - atten - prosent p.a. til 12 - tolv - prosent p.a. fra 1. januar 1994 til betaling skjer.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler John S. Endsjø til Rune Handal 22500 - tjuetotusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.