LE-1994-805
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-09-26 |
| Publisert: | LE-1994-00805 |
| Stikkord: | Militærnektersak, Lov 19, mars 65 nr |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Oslo byrett Nr. 93-01858 A/73 (førsteinstans) - Eidsivating lagmannsrett LE-1994-00805 A. |
| Parter: | Ankende part: Erik Strøm (Prosessfullmektig: Advokat Øyvind Solberg). Motpart: Staten v/Justisdepartementet (Prosessfullmektig: Advokat Stein Hegdal). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Mary-Ann Hedlund, formann 2. Lagdommer Jan Hein Eriksen 3. Kst. lagdommer Karin Stang |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965) §1, §5 |
Ved sesjon 5. februar 1988 fylte Erik Strøm ut spørreblanketten for klassifisering, og satte kryss i rubrikk 36 om at han ønsket å søke om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Senere i 1988 skrev han til Forsvaret, og meddelte at han ønsket å utføre sivil vernepliktstjeneste. Brevet er kommet bort. Ved skriv av 13. mai 1991 fra Vestoppland Infanteriregiment nr. 6, Hønefoss, ble han innkalt til militærtjeneste. Ved brev av 23. juni 1991 til regimentet gjentok og begrunnet han søknaden. Den 26. mars 1992 ble han avhørt ved Oslo politikammer og redegjorde nærmere for sitt standpunkt. Ved ekspedisjon av 19. oktober 1992 til politimesteren i Oslo meddelte Justisdepartementet at søknaden om fritakelse for militærtjeneste var avslått.
Ved stevning av 8. mars 1993 til Oslo byrett reiste Staten v/Justisdepartementet sak mot Erik Strøm etter militærnekterloven §5. Advokat Øyvind Solberg ga tilsvar på vegne av Strøm, og nedla påstand om at vilkårene for å frita ham for militærtjenste av overbevisningsgrunner er til stede.
Den 4. januar 1994 avsa Oslo byrett dom med slik domsslutning:
Vilkårene for å frita Erik Strøm, født xx.xx.69 for militærtjeneste i medhold av lov av 19. mars 65 nr. 3, er ikke til stede.
Advokat Øyvind Solberg har på vegne av Erik Strøm i rett tid anket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Advokat Stein Hegdal har på vegne av Staten v/Justisdepartementet tatt til gjenmæle.
Ankeforhandling ble holdt 7. september 1994. Erik Strøm ga forklaring. Det ble foretatt dokumentasjon som rettsboken viser.
Erik Strøm har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
Han har vært opptatt av fredsspørsmål siden har var 16-17 år gammel, og har deltatt aktivt i organisasjonsarbeid, blant annet i Norges Fredsråd, Folkereisning Mot Krig, Ungdom Mot Atomvåpen og Norsk Student/Young Pugwash. Han fastholder det syn på militærnekting som kom til uttrykk i hans brev av 23. juni 1991 til regimentet og politirapporten av 26. mars 1992. Gjennom sitt fredsarbeid er han opptatt av å skissere alternativer til et militært forsvar, og dette er årsaken til at hans pasifistiske grunnsyn kan ha kommet for lite frem i redegjørelsene. Det forhold at han tidligere har vært lite villig til å besvare hypotetiske spørsmål, skyldes realisme og ikke manglende gjennomtekning. Han kan ikke se slike spørsmål isolert fra den virkelighet han lever i. Forholdet bør ikke tale mot ham.
Når det gjelder byrettens dom, bemerker Strøm at den har lagt for stor vekt på uttalelsene om hvordan han ville ha opptrådt i hypotetiske situasjoner. Når man leser dommen, får man inntrykk av at han aksepterer sabotasje mot tekniske anlegg selv om menneskeliv vil gå tapt. Dette er uriktig. Det følger av hans pasifistiske grunnsyn at han ikke i noen sammenheng vil delta i aksjoner med risiko for tap av menneskeliv. Når han på spørsmål har uttalt at "handlinger vil ha en konsekvens", har han med dette ment at man aldri helt kan utelukke at en handling får upåregnelige konsekvenser.
Byretten har videre misforstått når det gjelder hans syn på masseødeleggelsesvåpen. Ingen har etter hans syn rett til å produsere, true med eller bruke slike våpen. Standpunktet er etisk og politisk begrunnet og er absolutt. Selv om slike våpen ikke utgjør en like sterk trussel for nåværende og fremtidige generasjoner som tidligere, er de fortsatt med i den militære strategi. Strøm understreker imidlertid at han etter sitt grunnsyn ikke hadde vært villig til å gjøre militærtjeneste dersom slike våpen ikke hadde eksistert.
For øvrig har Strøm fremhevet at han ikke kan gjøre tjeneste av noen art i et militærapparat hvor det kan gis ordre om å ta liv for staten. Individers sikkerhet må ivaretas på annen måte enn ved systematisering og institusjonalisering av voldsbruk. Etter Strøms oppfatning medfører rustningskappløpet gal ressursbruk, og det utelukker en mer rettferdig fordeling av godene. Ved vår politikk er vi med på å legitimere nød og urett i den tredje verden.
På spørsmål om vårt land bør ha et forsvar, svarer han at man bør gå andre veier enn bruk av vold. Dersom Norge igjen skulle bli okkupert, bør befolkningen yte passiv motstand, f.eks. ved at personer i viktige stillinger nedlegger sine verv. Han kan også tenke seg sabotasjehandlinger mot f.eks. infrastrukturen. Det styrker hans overbevisning at ikke-voldslinjen viser seg å føre frem, f.eks. i Øst-Europa.
Det er hans overbevisning på tidspunktet for pådømmelsen som er avgjørende, og staten har bevisbyrden for at vilkårene for fritakelse ikke er oppfylt.
Erik Strøm har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
Vilkårene er til stede for at Erik Strøm fritas for militærtjeneste.
Staten v/Justisdepartementet har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
Saker om militærnekting er ikke straffesaker. Her gjelder de samme regler for bevisvurdering som i vanlige sivile saker.
Det bestrides at Erik Strøms overbevisning er av en slik art og styrke at vilkårene for fritakelse for militærtjeneste foreligger.
Strøm har under saken nektet å ta standpunkt til hypotetiske spørsmål som er relevante. Han aksepterer ikke premissene og avviser spørsmålsstillingen. Hans holdning viser at han ikke har tenkt gjennom spørsmålet om han vil handle eller ikke handle hvis det ikke foreligger alternativer.
Det er en glidning i standpunktene når det gjelder deltakelse i sabotasjehandlinger. Staten har oppfattet Strøm slik at han kan tenke seg å delta i aksjoner med bruk av sprengstoff mot tekniske anlegg, selv om handlingen medfører risiko for tap av menneskeliv. Sprengstoff må anses som våpen i denne sammenheng. Det forhold at han under ankeforhandlingen synes å reservere seg i forhold til tidligere oppfatning, viser at styrken i hans overbevisning ikke er tilstrekkelig. Deltakelse i fredsarbeid er uten betydning for vurderingen av om hans overbevisning har tilstrekkelig styrke og fasthet.
Staten er når det gjelder innholdskravet, enig med byretten i at Strøms standpunkt til masseødeleggelsesvåpen ikke oppfyller vilkårene for fritakelse. Det vises til byrettens premisser.
Det er ikke tilstrekkelig at Strøm, i likhet med mange andre, er imot militærtjeneste i krigstid. Hans standpunkt er ikke reservasjonsløst. Det kan ikke sies at han er imot militærtjeneste av en hver art i nåtid og fremtid.
Det foreligger flere grunnlag for Strøms oppfatning. Noen av disse oppfyller ikke vilkårene for fritak. Selv om tilleggsstandpunkter ikke er til hinder for fritak hvis overbevisningen for øvig fyller vilkårene, er forholdet egnet til å skape usikkerhet om innholdet i hans overbevisning.
Staten v/Justisdepartementet har nedlagt slik endelig påstand:
Byrettens dom stadfestes.
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten.
Det avgjørende punkt i saken er hvor vidt Erik Strøms helhetssyn representerer en alvorlig overbevisning av en slik art og styrke at den oppfyller vilkårene for fritakelse for militærtjeneste. Etter en samlet vurdering av de relevante omstendigheter vil lagmannsretten besvare spørsmålet bekreftende. Etter det personlige intrykk Strøm ga, finner lagmannsretten at han har en pasifistisk grunninnstilling som fyller loven vilkår for fritak.
Utgangspunktet vil være at det er Erik Strøms standpunkt på tidspunktet for avgjørelsen som skal legges til grunn.
Staten har tvilsrisikoen. Det anses i denne sammenheng tilstrekkelig å vise til Rt-1982-684 (Sandberg-dommen).
Når det gjelder Strøms syn på sabotasjehandlinger, har han forklart at han kan tenke seg å delta når disse er rettet mot tekniske anlegg. Han har imidlertid erklært at han under ingen omstendighet vil delta hvis handlingen medfører risiko for tap av menneskeliv. Selv om hans standpunkt innebærer at han godtar bruk av sprengstoff, kan det etter lagmannsrettens vurdering ikke anses som brudd på den pasifistiske innstilling som kan gi grunnlag for fritak.
På grunnlag av Strøms forklaring i retten legger lagmannsretten til grunn at han har en konsekvent pasifistisk grunnholdning. Dette grunnsyn medfører, slik lagmannsretten har oppfattet hans forklaring, at han ikke kan gjøre tjeneste av noen art i et militært apparat, og at dette også ville gjelde dersom masseødeleggelsesvåpen ikke hadde eksistert.
Erik Strøm har under ankeforhandlingen fastholdt at han er motstander av den sterke militære opprustning som foregår i verden. Han mener dette er gal ressursbruk, og at denne politikk forsterker de akutte miljøproblemer verden står overfor. Etter hans oppfatning fører denne politikk til at store deler av befolkningen i den tredje verden lever i den ytterste nød. Når det gjelder Strøms øvrige innvendinger mot det militære apparat, vises til gjengivelsen av hans forklaring foran. Ved å nekte å gjøre militærtjeneste, tar han avstand fra vår forsvarspolitikk. Dette er etter lagmannsrettens oppfatning ikke et moment som taler for fritakelse, jf Rt-1973-170 (Dahl-dommen). På den annen side kan hans syn på slike politiske spørsmål heller ikke trekke i retning av at fritakelse bør nektes. Dette moment er således ikke tillagt vekt for resultatet.
Etter dette blir hans påstand å ta til følge.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
Vilkårene for å frita Erik Strøm for militærtjeneste etter lov av 19. mars 1965 nr. 3 §1 er til stede.