LE-1995-1109
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-05-19 |
| Publisert: | LE-1995-01109 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Indre Follo namsrett nr. 148/95 - Eidsivating lagmannsrett LE-1995-01109 K. |
| Parter: | Den kjærende part: Peter Andreasson, Merethe Bjørnstad (Prosessfullmektig: Advokat Terje Hensrud). Kjæremotpart: Rigmor Borgersen. |
| Forfatter: | Lagdommer Wilhelm Omsted, formann. Lagdommer Ragnhild Dæhlin. Lagdommer Karin Stang |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §3-3, Tvistemålsloven (1915) §172, §179, §180, §181 |
Rigmor Borgesen fremmet den 28 januar 1995 begjæring til Indre Follo namsrett om utkastelse av Peter Andreasson og Merethe Bjørnstad. Namsretten avsa den 20 mars 1995 kjennelse med slik slutning:
1. Begjæringen om fravikelse tas ikke til følge.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Peter Andreasson og Merethe Bjørnstad har erklært kjæremål over namsrettens saksomkostningsavgjørelse. Kjæremålet er begrunnet med at det foreligger feil rettsanvendelse.
De kjærende parter har anført:
Det antas at retten har anvendt tvistemålsloven §172 annet ledd, siste alternativ. Under henvisning til Tore Schei, tvistemålsloven med kommentarer, Rt-1990-356, påpekes det at kjæremotparten var klar over de faktiske omstendigheter da fravikelsesbegjæringen ble inngitt. Kjæremotparten var før dette gjort oppmerksom på at det ikke var rettslig grunnlag for tvangsfravikelse. Under disse omstendigheter er det ikke grunnlag for å frita kjæremotparten for saksomkostningsansvaret etter tvistemålsloven §172 første ledd.
De kjærende parter har nedlagt slik påstand:
1. Prinsipalt: Peter Andreasson og Merethe Bjørnstad tilkjennes saksomkostninger for namsretten med NOK 6500,-. -kronersekstusenfemhundre-.
2. Subsidiært Indre Follo namsretts kjennelse av 20 mars 1995 oppheves, og hjemvises til ny behandling i namsretten for så vidt gjelder slutningens pkt. 2.
3. I begge tilfelle Peter Andreasson og Merethe Bjørnstad tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med NOK 2670,-, -kronertotusensekshundreogsytti-.
Kjæremotparten, Rigmor Borgersen, har fremholdt at det ville være urimelig om de kjærende parter skulle bli tilkjent saksomkostninger. Det vises i den forbindelse til at de har holdt hund uten hennes skriftlige samtykke, og at hundeholdet har ført til ulempe for naboene.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
1. Indre Follo namsretts kjennelse av 20. mars 1995 stadfestes.
2. Rigmor Borgersen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med N.kr 1000,-,kronerettusen.
Lagmannsretten bemerker at etter tvistemålsloven §181 er lagmannsrettens kompetanse begrenset til å prøve om namsretten har avgjort saksomkostningsavgjørelsen i strid med loven, herunder om det er begått saksbehandlingfeil.
Namsrettens begrunnelse av saksomkostningsavgjørelse lyder slik: Spørsmålet om saksomkostninger reguleres av tvangsfullbyrdelsesloven kap. 3.
Retten finner at den uklarhet som råder i saken delvis kan legges de saksøkte til last. Særlig gjelder dette det forhold at de saksøkte ikke har besørget avklaring i forhold til leiekontraktens pkt. 17 om skriftlig samtykke til dyrehold. Retten finner at hver av partene bør bære sine saksomkostninger.
I det foreliggende tilfelle har det vært tvist mellom partene for namsretten, og omkostningsspørsmålet skal da avgjøres etter tvangsfullbyrdelsesloven §3-3, jf tvistemålsloven kap. 13. Det kan av namsrettens helt generelle henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven kap. 3 ikke ses at den har vært oppmerksom på dette og hvilken bestemmelse i tvistemålsloven namsretten i tilfelle har anvendt. Lagmannsretten kan da ikke prøve om namsretten har anvendt loven riktig.
Under disse omstendigheter må namsrettens omkostningsavgjørelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling av omkostningsspørsmålet.
Kjæremålet har ført frem. I medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §179 første ledd tredje punktum utsettes avgjørelsen av omkostningsspørsmålet for lagmannsretten til den kjennelse som avslutter saken.
Slutning:
1. Namsrettens kjennelse, slutningens punkt 2, oppheves og saken hjemvises til namsretten til ny behandling.
2. Avgjørelsen om saksomkostninger for lagmannsretten utsettes til den kjennelse som avslutter saken.