LE-1995-1552
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-11-29 |
| Publisert: | LE-1995-01552 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Førsteinstans - Eidsivating lagmannsrett LE-1995-01552 K |
| Parter: | Kjærende part: Gjøvik Bilutleie AS (Prosessfullmektig: Advokat Jan Albrektsen( Kjæremotpart: Gjøvik kommune (Prosessfullmektig: Advokat Geir Stenseth) |
| Forfatter: | Lagdommer Inger Marie Dons Jensen, Lagdommer Eystein F. Husebye, Lagdommer Berit Haga |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54, Husleieloven (1939) §38, §180 |
Saken gjelder spørsmålet om fremleier kan reise sak mot hovedutleier for å få kjent oppsigelsen av hovedleietaker ugyldig.
Fremleier, Gjøvik Bilutleie AS, reiste ved stevning 23. mars 94 sak mot hovedutleier, Gjøvik kommune, for å få kjent kommunens oppsigelse av hovedleietaker, O. Mæhlum AS, ugyldig. Samtidig ble det reist sak mot O. Mæhlum AS, for å få kjent dennes oppsigelse av Gjøvik Bilutleie AS ugyldig.
O. Mæhlum AS reiste aksessorisk søksmål mot Gjøvik kommune for det tilfellet at Gjøvik Bilutleie AS skulle nå frem med sitt søksmål mot kommunen.
Gjøvik kommune påsto søksmålet fra Gjøvik Bilutleie AS mot kommunen avvist.
Toten herredsrett avsa den 10. mai 95 kjennelse med slik slutning:
"1. Gjøvik Bilutleie AS søksmål mot Gjøvik kommune som saksøkte nr. 2 i Toten herredsretts sak 94.00185 A avvises.
2. Gjøvik Bilutleie AS dømmes til å erstatte Gjøvik kommune v/adv. Geir Stenseth kr 3500,- innen 14 dager."
Gjøvik Bilutleie AS reiste 22. mai 95 særskilt intervensjonssøksmål mot Gjøvik kommune vedrørende oppsigelsen.
Om saksforholdet ellers vises til herredsrettens kjennelse.
Gjøvik Bilutleie AS har i rett tid påkjært kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett.
Gjøvik Bilutleie AS anfører at kjennelsen i Rt-1981-687 ikke er til hinder for at Gjøvik Bilutleie AS i medhold av tvistemålsloven §54 kan reise sak for å få Gjøvik kommunes oppsigelse av O. Mæhlum AS kjent ugyldig. Kjennelsen avgjør bare at fremleier ikke kan reise sak mot hovedutleier på egne vegne, men avgjør ikke om fremleier kan få prøvet hovedutleiers oppsigelse i forhold til hovedleietaker.
O. Mæhlum har ikke akseptert kommunens oppsigelse, som er ugyldig fordi den lider av formmangler, mangler saklig grunn og vil virke urimelig overfor O. Mæhlum AS. Gjøvik Bilutleie AS har rettslig interesse i å få prøvet oppsigelsens gyldighet på vegne av hovedleietaker.
Når oppsigelsen kan prøves i det intervensjonssøksmålet som Gjøvik Bilutleie AS har reist mot Gjøvik kommune, er det uhensiktsmessig om ikke saken kan fremmes som selvstendig søksmål.
Det må ellers anses etablert et nytt leieforhold direkte mellom Gjøvik Bilutleie AS og Gjøvik kommune, fordi Gjøvik Bilutleie AS har fortsatt leieforholdet i mer enn en måned etter at leiekontrakten var utløpt.
Subsidiært anføres at det må skje en identifikasjon mellom fremleier og hovedleietaker. Fremleieforholdet må betraktes som en del av hovedleieforholdet. Gjøvik kommune visste at Gjøvik Bilutleie AS hadde sikret seg en fremleiekontrakt da hovedleieavtalen mellom O. Mæhlum AS og kommunen ble inngått. Gjøvik Bilutleie AS hadde også en kvalifisert forventning om at selskapets fremleieforhold skulle bestå.
Oppsigelsen av hovedleietaker er for øvrig en rettslig nullitet. Når hovedleietakers leieforhold fortsatt består, er det ikke saklig grunn for å si opp eller kaste ut fremleier. Spørsmålet om hovedleieforholdet består eller ikke, må fremleier ha rettslig interesse i å få prøvet, jf RG-1988-997. Spørsmålet må undergis en objektiv vurdering.
Gjøvik Bilutleie AS har nedlagt slik påstand:
"Sak nr. 94-185 A for Toten herredsrett mot Gjøvik kommune fremmes, og Gjøvik Bilutleie tilkjennes sakens omkostninger for Herredsrett og Lagmannsrett"
Gjøvik kommune har tatt til motmæle og har i det vesentlige anført:
Herredsrettens kjennelse er riktig og må bli å stadfeste. Hvem som har søksmålskompetanse i saker som denne, er endelig avgjort ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse i Rt-1981-687. Bestemmelsen i tvistemålsloven §54 om rettslig interesse har ikke gjennomslag.
En leietaker har fullt ut herredømme over om han godtar at leieforholdet med utleier skal opphøre. Det gir ikke mening å snakke om "objektiv vurdering" i forhold til spørsmålet om leieforholdet mellom Gjøvik kommune og O. Mæhlum AS fortsatt består eller ikke. Oppsigelsen av Gjøvik kommune er akseptert av O. Mæhlum AS. Dersom det av hensyn til fremleiers forhold burde vært tatt til motmæle mot oppsigelsen, vil dette eventuelt bare kunne lede til at hovedleietaker blir erstatningsansvarlig overfor fremleier.
Det intervensjonssøksmål som er reist av Gjøvik Bilutleie AS mot Gjøvik kommune og O. Mæhlum AS den 22. mai 95, er en ny sak som må behandles for seg. Søksmålet har ingen relevans for det avvisningsspørsmålet som foreligger i nærværende sak.
Det bestrides at det er oppstått et leieforhold mellom Gjøvik Bilutleie AS og kommunen. Det kan heller ikke foretas en identifikasjon mellom hovedleieren og fremleier i saken. Gjøvik kommune har ikke opptrådt slik at Gjøvik Bilutleie AS kan ha fått forventning om en bestemt lengde av leieforholdet. Hovedleieforholdet har bestemmelse om gjensidig oppsigelse med 6 måneder.
Gjøvik kommune har nedlagt slik påstand:
"1. Toten herredsretts kjennelse av 10. mai 1995 stadfestes.
2. Gjøvik kommune tilkjennes saksomkostninger, som for lagmannsretten utgjør kr 5500."
Lagmannsretten finner at kjæremålet ikke kan føre frem.
Det vises til herredsrettens begrunnelse for avvisning som lagmannsretten i det vesentlige kan slutte seg til. Det må anses som fastslått i Rt-1981-687 at fremleier ikke har søksmålsrett i et tilfelle som det nærværende, selv om det gjøres gjeldende at søksmålet er reist på hovedleietakers vegne. Lagmannsretten kan heller ikke se at det er grunnlag for å identifisere Gjøvik Bilutleie AS med O. Mæhlum AS i spørsmålet om oppsigelsesvern, eventuelt ved at Gjøvik Bilutleies avtale anses som en del av hovedavtalen.
De øvrige anførslene kan heller ikke føre frem. Det følger av den nevnte kjennelsen at husleieloven §38 uttømmende regulerer hvem som kan reise husleiesak for å få prøvet gyldigheten av en oppsigelse. RG-1988-997, som Gjøvik Bilutleie AS viser til, anses ikke relevant for den foreliggende sak.
Herredsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.
Kjæremålet har ikke ført frem, og Gjøvik Bilutleie AS pålegges i medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd å dekke kommunens saksomkostninger. Kjæremål og tilsvar er forholdsvis omfattende. Kommunens krav om saksomkostninger med kr 5500 legges derfor til grunn for omkostningsavgjørelsen.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. Gjøvik Bilutleie AS betaler i saksomkostninger til Gjøvik kommune kr 5500 - femtusenfemhundre - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.