LE-1995-1992
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-01-04 |
| Publisert: | LE-1995-01992 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsvoll herredsrett Nr. 95-00113B - Eidsivating lagmannsrett LE-1995-01192 K |
| Parter: | Kjærende part: Astrid Christensen (Prosessfullmektig: Advokat Jan C. Paulsen) Kjæremotpart: Statens Vegvesen Akershus (Prosessfullmektig: Advokat Louise Olsrud) |
| Forfatter: | Lagdommer Fritz Borgenholt, Lagdommer Bernt Krohg, Lagdommer Berit Haga |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §181, Skjønnsprosessloven (1917) §54, §384, §403, §2, §54b, Rettsgebyrloven (1982) §8 |
Eidsvoll herredsrett avhjemlet 15 september 1995 skjønn mellom Statens Vegvesen Akershus og Astrid Christensen med slik slutning:
"1. For takstnr. 42 Astrid Christensen fastsettes følgende erstatning:
Avstått areal, 560 m2, erstattes etter bruksverdi som jordbruk med kr 13,- pr m2.
2. I samsvar med reglene i skjønnsprosessloven §54 erstatter Statens Vegvesen Akershus Astrid Christensens utgifter til juridisk bistand med kr 25000,-."
Forut for skjønnet var det mellom partene inngått avtale om erstatningsutmålingen, som vegvesenet senere aksepterte å se bort fra, slik at Astrid Christensen likevel fikk anledning til å få utmålingen fastsatt ved skjønn. Den erstatningen som skjønnet fastsatte, tilsvarer det partene hadde kommet fram til gjennom avtalen.
Astrid Christensen, som for herredsretten la ned påstand om å få tilkjent saksomkostninger med i alt kr 51318,-, har i rett tid påkjært saksomkostningsavgjørelsen.
I kjæremålserklæringen anføres at herredsretten må ha forstått skjønnsloven §54 uriktig, når den ikke har funnet hennes utgifter til juridisk bistand og utarbeidelse av juridisk utdrag nødvendige i sin helhet. Videre anføres det at avgjørelsen er i strid med forhåndsavtale inngått mellom vegvesenet og hennes prosessfullmektig før skjønnet. Såvidt forstås gjøres det også gjeldende at skjønnsrettens avgjørelse er uklar, idet det ikke tydelig går fram at det tilkjente beløpet skal komme i tillegg til det beløp på kr 17000,- som vegvesenet utbetalte til dekning av utgifter til juridisk bistand forut for skjønnsbegjæringen. I prosesskrift av 11 november 1995 er angrepet på saksomkostningsavgørelsen angitt å gjelde "saksbehandlingen og rettsanvendelsen", nærmere bestemt at det ikke er foretatt noe skjønn over nødvendigheten av utgiftene, at dette skjønnet i hvert fall ikke er begrunnet og at det tilkjente beløpet i alle fall er åpenbart utilstrekkelig. Det er lagt ned slik påstand:
"Eidsvoll herredsretts omkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til ny behandling.
Astrid Christensen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr 5000,- og kr 970,- i rettsgebyr."
Statens Vegvesen Akershus har i det vesentlige anført at retten kun kan prøve om omkostningsspørsmålet er avgjort "i strid med loven" og at den skjønnsmessige side av avgjørelsen ikke er gjenstand for prøving. Den lovanvendelse som er gjenstand for prøving i medhold av tvistemålsloven §181 annet ledd er kun lovanvendelsen rundt omkostningsspørsmålet, det vil si skjønnsprosessloven §54. Av skjønnsprosessloven §54 fremgår at saksøker skal erstatte saksøkers nødvendige utgifter i anledning skjønnssaken. Skjønnet var et avtaleskjønn som varte i 1 1/2 dag. Fra advokat Paulsens side ble det fremsatt krav om dekning av kr 51318,- i saksomkostninger, hvorav kr 49200,- utgjorde honorar. Kravet er redusert av retten under henvisning til nødvendighetskriteriet. Begrunnelsen for dette er at saken fra Christensens side er blitt vidløftiggjort. Vedrørende fortolkningen av omkostningsavgjørelsen synes det klart at skjønnet må fortolkes slik at det totale omkostningskrav som skal erstattes, er kr 25000,-.
Det forhold at omkostningskravet ble redusert, er et bevis på at herredsretten har foretatt et skjønn. Videre er omkostningsavgjørelsen begrunnet, jf 13 i skjønnet. Selv om retten skulle komme til at begrunnelsen er mangelfull er dette uten betydning idet resultatet er korrekt, jf tvistemålsloven §403, jf §384 første ledd.
Statens Vegvesen Akershus har nedlagt slik påstand:
"1. Skjønnet stadfestes når det gjelder omkostningsspørsmålet.
2. Statens Vegvesen Akershus tilkjennes saksomkostninger med kr 4000,-"
Lagmannsretten skal bemerke:
Etter tvistemålsloven §181 annet ledd jf skjønnsprosessloven §2, kan kjæremål i anledning av ileggelse eller ansettelse av saksomkostninger bare erklæres på det grunnlag at omkostningsavgjørelsen er i strid med loven, dog slik at bestemmelsen må suppleres med tvistemålsloven §384 annet ledd nr 5, hvoretter en avgjørelse kan oppheves hvis den lider av slike feil at lovanvendelsen ikke kan prøves. Se i denne forbindelse bl.a. Rt-1985-236 med videre henvisninger.
Av skjønnsprosessloven §54 første ledd fremgår at saksøkeren skal erstatte saksøkte nødvendige utgifter i anledning av skjønnssaken.
Utgangspunktet for omkostningsfastsettelsen må da være de omkostningsoppgaver prosessfullmektigene inngir. Retten er ikke bundet av de innleverte omkostningsoppgaver, men dersom retten fraviker disse vil det være naturlig at retten kort begrunner sin avgjørelse av hensyn til kjæremålsadgangen, jf Ot. prp. nr. 30 1972/73 side 9. Det har i praksis ikke vært stillet store krav til begrunnelsen, men i prinsippet må den den være så fyldig at en overordnet domstol ved kjæremål over omkostningspørsmålet kan bedømme om løsningen er i strid med loven.
Av Eidsvoll herredsretts skjønn fremgår følgende vedrørende avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet:
"Når det gjelder saksomkostningene kan retten ikke se at det var nødvendig for saksøkte å engasjere advokat og forlenge prosessen etter at minnelig avtale var inngått.
Advokat Paulsen har fremsatt krav om dekning av kr 51318,-. Av dette beløp utgjør kr 16800,- honorar for tiden før skjønnsbegjæringen ble forkynt i mars 1995, kr 32400,- er salær for selve skjønnet mens kr 2118,- er utlegg.
Advokat Paulsens krav er forelagt saksøkeren som har bedt om at dette kravet blir redusert.
Retten er også her enig med saksøkeren og finner å burde redusere kravet til kr 25000,-."
Lagmannsretten er enig med den kjærende part i at at herredsrettens saksomkostningsavgjørelse må oppheves og hjemvises til herredsretten til fortsatt behandling.
Herredsrettens begrunnelse kan tyde på retten har vurdert utfallet av skjønnssaken mot innholdet av den tidligere avtale. Det er imidlertid ikke noe vilkår for å få tilkjent fulle saksomkostninger etter skjønnsloven §54, at man har oppnådd et bedre resultat enn man ville fått ved å godta et oppgjør i minnelighet. Det er heller ikke anledning til å tilkjenne delvise saksomkostninger på et slikt grunnlag. Derimot kan det gi grunnlag for å tilkjenne delvise saksomkostninger, dersom saken er unødig vidløftiggjort fra saksøktes side, slik kjæremotparten er inne på. Omkostningsavgjørelsen er imidlertid så mangelfult begrunnet at lagmannsretten ikke kan prøve om omkostningsavgjørelsen er i strid med loven. Omkostningsavgjørelsen blir etter dette å oppheve og hjemvises til ny behandling ved herredsretten.
Kjæremålet har ført fram, og den kjærende part har krevd tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten etter skjønnsloven §54b første ledd annet punktum. Astrid Christensen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og for så vidt gjelder utgiftene til salær, fastsettes erstatningen i tråd med advokat Paulsens oppgave, til kr 5000,-. Erstatningen for utgifter til kjæremålsgebyr fastsettes i tråd med rettsgebyrloven §8 femte ledd til kr 2910,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Eidsvoll herredsretts omkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til ny behandling ved herredsretten.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Statens Vegvesen Akershus til Astrid Christensen kr 7910 - syvtusennihundreogti - innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.