LE-1995-2078
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-01-04 |
| Publisert: | LE-1995-02078 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sør-Gudbrandsdal herredsrett Nr. 95-00352 A og 95-00354 A - Eidsivating lagmannsrett LE-1995-02078 og LE-1995-02079 K - Påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg - kjæremålet forkastet - HR-1996-00131K . |
| Parter: | For LE-1995-02078: Kjærende part: Per T. Aspesletten (Prosessfullmektig: Advokat Dyre Østby) Kjæremotpart: Restaurantprosjekt G 188 AS konkursbo Restaurantprosjekt G 188 Drift konkursbo (Prosessfullmektig: Advokat Svein Eggen). For LE-1995-02079 K: Kjærende part: Gudbrandsdalsvegen 188 AS (Prosessfullmektig: Advokat Dyre Østby) Kjæremotpart: Restaurantprosjekt G 188 AS konkursbo Restaurantprosjekt G 188 Drift konkursbo (Prosessfullmektig: Advokat Svein Eggen) |
| Forfatter: | Lagdommer Torolv Groseth, Lagdommer Eystein F Husebye, Lagdommer Bernt Krohg |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §275, §175, §180, §274, §301, §93, §98 |
Ved stevninger av 31 august 1995 til Sør-Gudbrandsdal herredsrett gikk konkursboene til Restaurantprosjekt G 188 AS og Restaurantprosjekt G 188 Drift AS ved bobestyreren, advokat Svein Eggen, til omstøtelsessøksmål mot Gudbrandsdalsvegen 188 AS ved styreformann Per T Aspesletten (herrredsrettens sak 95-00342 A) og mot Per T Aspesletten personlig (sak 95-00354 A). Saken mot Gudbrandsdalsvegen 188 AS gjaldt tilbakeføring av et beløp på kr 310000,-, mens kravet mot Aspesletten personlig utgjorde kr 15996,40. Før stevningene ble uttatt hadde det i lengre tid vært kontakt mellom advokat Eggen og de saksøktes rådgiver, advokat Dyre Østby, om en minnelig ordning av sakene.
I sine tilsvar av 15 september 1995, begge ved advokat Dyre Østby, pekte de saksøkte på at sakene i utgangspunktet skulle vært forliksmeglet, og at stevningene manglet opplysninger om at "saksøkeren og dennes advokat finner det uten hensikt å bringe saken inn for forliksrådet ...", jf tvistemålsloven §274 første ledd nr 1. De saksøkte bestred ikke at vilkårene for å unnlate forliksmegling reelt sett ville vært tilstede, dersom stevningene hadde inneholdt den nødvendige uttalelsen etter §274 første ledd nr 1, og i tilsvaret ble det derfor forutsatt at retten ville gi frist for retting av stevningene. I mangel av slik retting tok de saksøktes prosessfullmektig "forbehold om å komme tilbake til spørsmålet og de konsekvenser dette eventuelt vil ha".
Retten oversendte tilsvaret den 26 september 1995 med frist for "mulige bemerkninger" til 19 oktober, men uten å gi noen uttrykkelig rettingsfrist. Samme dag sendte herredsretten brev til begge prosessfullmektigene hvor det gikk fram at sakene var forenet til felles behandling etter tvistemålsloven §98, og at hovedforhandling var berammet til 19 og 20 desember 1995. Ved brevet ble partene innkalt til hovedforhandlingen. Begge prosessfullmektigene vedtok forkynnelse av denne innkallingen.
Ved prosesskrift av 26 oktober 1995 kommenterte saksøkernes prosessfullmektig spørsmålet om vilkårene for å fremme saken uten forliksmegling forelå. Blant annet pekte han på at det gikk fram av stevningen at det hadde vært kontakt mellom partenes prosessfullmektiger forut for stevningen, og at situasjonen var slik at den "for bostyrets vedkommende tilsier at det må være hensiktsløst å bringe saken inn for forliksrådet".
De saksøkte gjorde etter dette gjeldende at sakene måtte avvises. I prosesskrift den 10 november 1995 anførte de at vilkårene for å fremme sakene uten forliksmegling ikke forelå, fordi stevningene ikke inneholdt opplysninger som krevd i §274 første ledd nr 1 og fordi denne feilen ikke var rettet på tilfredsstillende måte og i alle fall ikke innen den frist retten måtte anses for å ha satt for slik retting. Gudbrandsdalsvegen 188 AS la i denne forbindelse ned slik påstand i sak 95-00352 A:
"1. Saken avvises.
2. Restaurantprosjekt G 188 AS' konkursbo og Restaurantprosjekt G 188 Drift AS' konkursbo, begge ved sin bostyrer, advokat Svein Eggen, dømmes til å erstatte Gudbrandsdalsvegen 188 AS kr 15000,- i saksomkostninger."
I sak 95-00354 la Per T Aspesletten ned slik påstand:
"1. Saken avvises.
2. Restaurantprosjekt G 188 AS' konkursbo og Restaurantprosjekt G 188 Drift AS' konkursbo, begge ved sin bostyrer, advokat Svein Eggen, dømmes til å erstatte Per T. Aspesletten kr 12000,- i saksomkostninger."
Samtidig ba advokat Østby, under henvisning til tvistemålsloven §93, om at spørsmålet om avvisning ble avgjort før saksbehandlingen gikk videre. Han ba også retten ta stilling til om spørsmålet skulle behandles skriftlig, eller om det skulle berammes et særskilt rettsmøte.
Ved brev av 13 november 1995 til advokat Dyre Østby pekte dommeren på at retten, "til tross for uklarheten om meglingen", hadde besluttet å fremme saken. Denne beslutningen lå implisitt i selve berammelsen. Slik saken lå an var dette en avgjørelse som ikke kunne omgjøres eller angripes ved rettsmidler, jf tvistemålsloven §275 tredje ledd. Ut fra dette "anså retten diskusjonen omkring meglingen for avsluttet". De saksøktes prosessfullmektig fikk deretter ny frist for merknader til realiteten i de to søksmålene.
De saksøkte har ved kjæremål av 16 november 1995 påkjært herredsrettens beslutning om å fremme saken. Lagmannsretten forstår det slik at de saksøkte legger til grunn at beslutning om dette ble truffet ved rettens brev av 13 november 1995. Som grunnlag for kjæremålene påberoper de saksøkte dels saksbehandlingsfeil, dels feil ved herredsrettens lovanvendelse. Den nærmere begrunnelsen for kjæremålene kommer lagmannsretten tilbake til i den utstrekning det er nødvendig nedenfor.
Gudbrandsdalsvegen 188 AS har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:
"1. Saken avvises.
2. Restaurantprosjekt G 188 AS' konkursbo og Restaurantprosjekt G 188 Drift AS' konkursbo, begge ved sin bostyrer, advokat Svein Eggen, pålegges å erstatte Gudbrandsdalsvegen 188 AS i saksomkostninger med kr 15000,- for behandlingen av saken i herredsretten og kr 3000,- med tillegg av rettsgebyr i lagmannsretten."
Per T Aspesletten har lagt ned slik påstand:
"1. Saken avvises.
2. Restaurantprosjekt G 188 AS' konkursbo og Restaurantprosjekt G 188 Drift AS' konkursbo, begge ved sin bostyrer, advokat Svein Eggen, pålegges å erstatte Per T Aspesletten saksomkostninger med kr 12000,- for behandlingen av saken i herredsretten og kr 3000,- med tillegg av rettsgebyr i lagmannsretten."
Kjæremotpartene har tatt til motmæle i begge kjæremålene. De bestrider at herredsrettens behandling av de saksøktes innsigelse i tilsvaret vedrørende manglende forliksmegling og/eller mangler ved stevningene er noen saksbehandlingsfeil, og i alle fall ikke av en slik karakter at den ubetinget skal tillegges virkning. Videre gjør de saksøkte gjeldende at herredsrettens rettsanvendelse er riktig, for så vidt gjelder betydningen av tvistemålsloven §275 tredje ledd. De saksøkte anfører dessuten at mangelen i stevningen under enhver omstendighet er rettet ved innholdet i prosesskriftet av 26 oktober 1995, som anføres å være rettidig i forhold til fristforlengelse innvilget av retten 18 oktober 1995.
Konkursboene til Restaurantprosjekt G 188 AS og Restaurantprosjekt G 188 Drift AS har lagt ned slike påstander:
I sak 95-02078 K:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Per T Aspesletten tilpliktes å erstatte Restaurantprosjekt G 188 AS konkursbo og Restaurantprosjekt G 188 Drift AS konkursbo saksomkostninger med kr 3.000,- for behandlingen av saken i lagmannsretten", og i sak 95-02079 K:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Gudbrandsdalsvegen 188 AS tilpliktes å erstatte Restaurantprosjekt G 188 AS konkursbo og Restaurantprosjekt G 188 Drift AS konkursbo felles saksomkostninger med kr 3000,- for behandlingen av saken i lagmannsretten."
Lagmannsretten skal bemerke:
Kjæremålene er angitt å gjelde en beslutning herredsretten traff under saksforberedelsen den 13 november 1995. De saksøkte har oppfattet rettens brev av 13 november som en beslutning om å fremme sakene. Slik saken ligger an, er det av mindre betydning å ta stilling til om dette er en riktig oppfatning. Lagmannsretten vil derfor behandle kjæremålene som om de gjelder en beslutning om å fremme sakene, truffet den 13 november 1995. I så fall er kjæremålene rettidige. Siden kjæremålene gjelder samme beslutning i to saker som er forenet til felles behandling, vil lagmannsretten dessuten ta stilling til begge kjæremål under ett.
Lagmannsretten tar utgangspunkt i at herredsretten besluttet å fremme sakene den 26 september 1995. Da ble det besluttet å forene sakene til felles behandling etter tvistemålsloven §98, og hovedforhandlingen ble berammet. I beslutningen om berammelse ligger også en beslutning om å fremme saken. Beslutninger er ikke undergitt særlige formkrav. Det er heller ikke noe krav om at beslutninger skal være begrunnet. Dette gjelder også en såvidt viktig beslutning som beslutning om å fremme et søksmål. Det forhold at det ikke er nærmere begrunnet at sakene skulle fremmes, gir derfor ikke i seg selv støtte til de kjærende parters anførsel om at berammelsen bare var en ren rutineoperasjon ved herredsrettens kontor. Lagmannsretten viser for øvrig til at det i samme forbindelse ble besluttet å forene de to søksmålene til felles behandling. Dette tilsier at det er dommeren som har tatt stilling til framdriften av de to sakene, herunder at de skulle berammes, det vil si fremmes. - Også i rettens beslutning om å sende stevningene til forkynnelse den 1 september 1995, ligger det for øvrig en beslutning om å fremme sakene.
Lagmannsretten er enig med de kjærende parter i at herredsretten gjorde feil da den fremmet sakene på grunnlag av de stevningene som forelå 1 september 1995. Herredsrettens foreløpige prøving etter tvistemålsloven §301 har her åpenbart vært mangelfull. Det gjelder både spørsmålet om megling og også de øvrige feilene, som saksøkeren selv rettet ved prosesskrift innkommet retten 11 september 1995. Disse beslutningene om å fremme sakene ville det for øvrig vært mulig å omgjøre under den videre saksforberedelsen.
Dette ble imidlertid ikke gjort, og lagmannsretten er også enig med de kjærende parter i at herredsretten gjorde feil da den, den 26 september, berammet hovedforhandling i sakene. Fremdeles forelå det ikke slike opplysninger som tvistemålsloven §274 første ledd nr 1 krever, og retten burde i hvert fall nå gitt saksøkeren en formell rettingsfrist. Når retten i stedet berammet hovedforhandling, innebar det en ny beslutning om å fremme sakene uten megling. Siden de saksøkte denne gang hadde hatt anledning til å uttale seg, følger det av tvistemålsloven §275 tredje ledd at herredsretten ikke senere kan omgjøre denne beslutningen. Beslutningen kan heller ikke angripes ved rettsmidler. De kjærende parter synes å mene at dette ikke kan gjelde når det ikke foreligger noen ytre holdepunkter for at retten har foretatt en reell prøving av avvisningsspørsmålet. Det er lagmannsretten ikke enig i. Lovens ordlyd er her helt klar. Det kan også henvises til avgjørelsen i Rt-1968-498.
Denne avgjørelsen kan for øvrig ikke oppfattes slik at det alltid er nødvendig at stevningen inneholder opplysninger om hvordan det er forholdt med meglingen. At stevningen inneholder slike opplysninger, er en måte å oppfylle vilkåret om at saksøkte skal ha hatt anledning til å uttale seg på. Det er ingen ting i veien for at vilkåret kan oppfylles på andre måter. Her, hvor saksøkte faktisk har uttalt seg og pekt på at stevningen mangler opplysninger om at "saksøker og dennes advokat" finner megling hensiktsløs, må vilkåret i §275 tredje ledd i hvert fall klart være oppfylt. Det kan i denne forbindelse heller ikke spille noen rolle at de saksøkte har forbeholdt seg "å komme tilbake til spørsmålet". Derfor er det uklart hva de kjærende parter sikter til, når det anføres at de kjærende ikke har fått anledning til å uttale seg om meklingsspørsmålet.
På denne bakgrunn er det lagmannsrettens oppfatning at det den 26 september 1995 var truffet en beslutning om å fremme saken "uten mægling", at denne beslutningen var truffet etter at de saksøkte hadde fått anledning til å uttale seg og at den derfor ikke senere kunne omgjøres under saksforberedelsen, verken av herredsretten eller ved bruk av rettsmidler.
Hvis man, som de kjærende parter gjør, legger til grunn at herredsretten den 13 november 1995 påny traff en beslutning om å fremme saken, er denne beslutningen for det første materielt sett riktig, fordi herredsretten på dette stadiet av saksforberedelsen var avskåret fra å endre sin tidligere beslutning om det samme. Dessuten er denne beslutningen utvilsomt truffet etter at de saksøkte hadde hatt anledning til å uttale seg, og dermed under enhver omstendighet ikke gjenstand for kjæremål eller anke. Dette gjelder også kjæremål basert på feil ved herredsrettens saksbehandling i tilknytning til spørsmålet om avvisning.
På dette punktet er kjæremålet vanskelig å forstå. Såvidt lagmannsretten kan oppfatte kjæremålet, gjør de kjærende parter gjeldende at herredsretten har forsømt sin "plikt" etter tvistemålsloven §93 til å ta stilling til avvisningsspørsmålet, "før saksbehandlingen gaar videre". Dette står, slik lagmannsretten ser det, i kontrast til det de kjærende ellers anfører, nemlig at herredsretten i hvert fall tok stilling til spørsmålet den 13 november 1995. De kjærendes anførsel på dette punktet kan bare forstås, dersom man forutsetter at retten ikke har avgjort innvendingen mot sakens fremme, når den under saksforberedelsen beslutter å fremme saken. Dette er i tilfelle ikke riktig. Også avgjørelser om å fremme saken, er avgjørelser i §93's forstand.
I samme forbindelse vil lagmannsretten peke på at de kjærende parter tar feil, når de - under henvisning til Schei's kommentar til tvistemålsloven bind I side 219 og 220 - gjør gjeldende at beslutninger om å fremme saken truffet under saksforberedelsen kan påkjæres. Selv om dette er riktig i sin alminnelighet, gjelder det nettopp ikke en beslutning om å fremme saken uten megling, som er truffet etter at saksøkte har fått anledning til å uttale seg, jf den uttrykkelige bestemmelsen om dette i §275 tredje ledd.
Lagmannsretten finner det etter dette klart at kjæremålene må avvises. Dette gjelder enten man ser kjæremålene som kjæremål mot beslutninger om å fremme sakene, truffet den 13 november 1995 eller kjæremål mot de tilsvarende beslutningene truffet den 26 september. I begge tilfeller følger dette av tvistemålsloven §275 tredje ledd; hvis man knytter kjæremålet til beslutningene av 26 september, er dessuten kjæremålsfristen utløpt. Hvis de kjærendes egentlige poeng er at de ønsket avvisningsspørsmålet behandlet i et særskilt rettsmøte, ev. særskilt hovedforhandlingsmøte, jf tvistemålsloven §93 annet ledd, følger avvisningsgrunnlaget av §93 tredje ledd, hvor det går fram at denne typen avgjørelser ikke kan påkjæres.
Kjæremotpartene har påstått seg tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten. Når kjæremålene blir avvist, skal omkostningsavgjørelsen treffes med utgangspunkt i tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §175. Her er det ingen grunn til å frita de kjærende parter fra det omkostningsansvaret som følger av hovedregelen. Omkostningsansvaret settes, i samsvar med det som er krevd, til kr 3000,- i hver sak.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning: Sak 95-02078 K:
1. Kjæremålet avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Per T Aspesletten til konkursboene til Restaurantprosjekt G 188 AS og Restaurantprosjekt G 188 Drift AS 3000,- tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen.
Sak 95- 02079 K:
1. Kjæremålet avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Gudbrandsdalsvegen 188 AS til konkursboene til Restaurantprosjekt G 188 AS og Restaurantprosjekt G 188 Drift AS 3000,- tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen.