LE-1997-332
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-05-21 |
| Publisert: | LE-1997-00332 |
| Stikkord: | Dommers habilitet |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Toten sorenskriverembete nr. 9700107 - Eidsivating lagmannsrett LE-1997-00332 K. |
| Parter: | Saksøker: A (Prosessfullmektig: Advokat Harald Gjølme). Saksøkt: B. |
| Forfatter: | Lagmann Torolv Groseth. Lagdommer Inger Marie Dons Jensen. Lagdommer Eystein F. Husebye |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §108, §117, Tvistemålsloven (1915) §407, EMK (1999), EMK (1999) |
Kst. herredsrettsdommer Børge Benum ved Toten sorenskriverembete har forelagt for Eidsivating lagmannsrett spørsmålet om han er inhabil i saken mellom A og B. Fra oversendelsesbrevet av 15. mai 1997 fra Toten herredsrett til lagmannsretten siteres følgende:
Etter å ha konferert med domstolsleder forelegges saken for Eidsivating lagmannsrett etter bestemmelsen i domstolloven §117 annet ledd.
Hovedforhandling er berammet til 27. og 28. d.å. Det er ikke mulig å foreta interne rokeringer slik at saken kan behandles av en annen dommer ved embetet.
Saken gjelder tvist om samværsrett for partenes fellesbarn, tvillingene C og D, født xx.xx.1988.
Tvist om fars samværsrett med barna har versert for domstolen i flere år. Saken ble sist behandlet av Toten herredsrett i mars 1996, hvor partene inngikk rettsforlik som er fremlagt som bilag 1 til stevningen. Saken ble dengang behandlet av undertegnede dommer.
B har i prosesskrift av 3. april 1997 reist spørsmål (om) jeg er inhabil. I et senere prosesskrift, datert 6. mai 1997, har han utdypet dette standpunkt nærmere. Det er blant annet anført at undertegnede i forbindelse med hovedforhandlingen i mars 1997 skal ha sagt at : "Retten påpeker at det var absolutt siste mulighet til å rette opp tillitsforholdet til barna om han ønsket videre samvær", jf dok 16.
Til Bs inhabilitetsanførsel bemerkes at jeg ikke husker nøyaktig hva som ble sagt under hovedforhandlingen i mars 1996. Det som imidlertid er på det rene er at undertegnede i klare ordelag oppfordret B til å avstå fra skremmende atferd overfor A og hennes nærstående, jf rettsforlikets punkt 5. Advokat Gjølme har på vegne av A meddelt at saksøkeren ikke anser undertegnede for å være inhabil, jf dok 17.
B har i sitt prosesskrift av 6. mai 1997, ut over hva som er gjengitt ovenfor, anført at inhabilitet blir påberopt på grunn av dommerens partiskhet og uttalelse. Det er henvist til at Høyesterett har gått langt i retning av å anse en dommer inhabil når han tidligere har hatt med saken å gjøre. Det vises også til tvistemålsloven §407 første ledd og til EMK artikkel 6.
Advokat Harald Gjølme har i prosesskrift av 12 mai 1997 uttalt at forberedende dommer ikke kan anses inhabil. Det anføres videre at saksøkte B anvender advokatens privatadresse i prosesskrift til retten, og at dette oppfattes i sammenheng med B's tidligere fremsatte trusler om å oppsøke advokaten på bopel for å "straffe" ham. Advokat Gjølme oppfatter det videre slik at B forsøker å skremme ham bort fra rollen som bistandsperson for saksøkeren.
I prosesskrift av 14 mai 1997 til retten uttaler advokat Gjølme frykt for at B vil medbringe våpen til hovedforhandlingen, og det anmodes om at B og hans bagasje blir ransaket før hovedforhandlingen.
Lagmannsretten vil innledningsvis bemerke at det skal meget til for at en dommer skal kunne anses inhabil på grunn av sin tidligere befatning med saken i samme instans. Det er ellers en forholdsvis rikholdig rettspraksis for når en dommer bør fratre. Lagmannsretten vil i dette tilfelle særlig vise til en avgjørelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg i Rt-1990-1166 som kan kaste lys over inhabilitetspørsmålet som er reist i næværende sak. I denne avgjørelsen ble en lagdommer ansett inhabil fordi han tidligere hadde vært med på en avgjørelse i samme sak. I premissene for avgjørelsen heter det bl annet: "I en slik situasjon, hvor det dreier seg om å ta standpunkt til en tvist som gjelder det samme spørsmål som dommeren tidligere har avgjort eller vært med på å avgjøre, og uten at det er kommet til nye momenter i saken, mener kjæremålsutvalget at vedkommende dommer bør fratre, slik at partene kan ha full tillit til at domstolen er uhildet".
I nærværende sak har kst. herredsrettsdommer Børge Benum ledet en hovedforhandling som endte med rettsforlik om samværsretten til fellesbarna. I dette ligger at han ikke selv har tatt avgjørelse i spørsmålet om samværsretten, den tvist som nå står for retten. Det følger derfor ikke av den ovenfor nevnte avgjørelse i Høyesteretts kjæremålsutvalg at dommer Benum bør fratre som dommer i nerværende sak. Lagmannsretten anser ham ikke inhabil.
Heller ikke det forhold at han har uttalt seg som foran sitert m.h.t. B's forpliktelse til å avstå fra skremmende atferd overfor saksøkeren og hennes nærstående gjør ham inhabil til å være dommer i saken. Lagmannsretten legger her til grunn at dommer Benum hadde oppfordring til å komme med slik uttalelse på bakgrunn av saksøktes atferd. Det vises her til rettsforliket som er underskrevet av B. I punkt 5 i rettsforliket forpliktet han seg til å avstå fra skremmende atferd overfor saksøkeren og hennes nærstående. Dette er satt som en forutsetning for samvær med barna. Det fremgår for øvrig også av sakens dokumenter, slik lagmannsretten leser disse, at B kan oppfattes som han har opptrådt truende i forhold til saksøkeren og hennes nærstående. Det vises videre til de betenkeligheter advokat Gjølme har gitt uttrykk for m.h.t. til avviklingen av den forestående hovedforhandlingen.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at kst. herredsrettsdommer Børge Benum ikke bør vike sete.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Konstituert herredsrettsdommer Børge Benum viker ikke sete.