LE-1997-772
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-01-02 |
| Publisert: | LE-1997-00772 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Valdres herredsrett Nr: 97-00080 A - Eidsivating lagmannsrett LE-1997-00772 K |
| Parter: | Kjærende part: Erik Dahl (Prosessfullmektig: Advokat Morten Haugen) Kjæremotpart: Birgitte Benedicte Silnes Edvardsen (Prosessfullmektig: Advokat Marte Reier) |
| Forfatter: | Førstelagmann Odd Jarl Pedersen, Lagmann Torolv Groseth, Lagdommer Reidar Vigen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §181, Avhendingslova (1992) §3-9, §180, §4-14 |
Saken gjelder særskilt kjæremål over en saksomkostningsavgjørelse, jfr. tvistemålsloven §181 annet ledd.
Ved stevning av 12. mai 1997 har Birgitte Benedicte Silnes Edvardsen reist søksmål mot Erik Dahl med krav om prisavslag/erstatning for mangler ved en hytte i Vang kommune som Birgitte Benedicte Silnes Edvardsen kjøpte av Erik Dahl den 10. januar 1995 for en avtalt kjøpesum på kr 385000,- hvorav innbo utgjorde kr 45000,-. Edvardsen nedla i stevningen slik påstand:
"1. Erik Dahl dømmes til å betale inntil kr 100000,- fastsatt etter rettens skjønn til Birgitte Benedicte Silnes Edvardsen i erstatning/prisavslag. I tillegg kommer 12 % rente p.a. regnet fra forliksklagen to til betaling skjer.
2. Erik Dahl dømmes til å betale Birgitt Benedicte Silnes Edvardsens saksomkostninger, herunder kr 5495,- forbundet med forliksklagen."
I tilsvar av 6. juni 1997 har Dahl bestridt kravet, idet det særlig ble gjort gjeldende at det ikke var reklamert i tide og at det under enhver omstendighet ikke forelå mangler som anført. . Erik Dahl nedla i tilsvaret slik påstand:
"1. Erik Dahl frifinnes.
2. Birgitte Benedicte Silnes Edvardsen dømmes til å erstatte Erik Dahl saksomkostninger, herunder omkostninger med i alt kr 5000,- vedrørende forliksklagen, med tillegg av 12% rente p.a. fra 14 dager etter dommens forkynnelse til betaling skjer."
Under hovedforhandlingen den 16. og 17. september 1997 nedla partene påstander som i stevningen og i tilsvaret, dog slik at det i Edvardsens påstand vedrørende saksomkostninger var krevet tillegg med 12% rente p.a. fra 14 dager etter dommens forkynnelse til betaling skjer.
Valdres herredrett avsa dom i saken den 22. oktober 1997 med slik domsslutning:
"1. Erik Dahl betaler kr 35000,- - trettifemtusen - kroner til Birgitte Benedicte Silnes Edvardsen med tillegg av 12 % rente p.a. regnet fra 6. september 1996 til betaling skjer.
2. I saksomkostninger betaler Erik Dahl til Birgitte Benedicte Silnes Edvardsen kr 71750,50 - syttientusensjuhundreogfemti 50/100 -. med tillegg av 12% rente p.a. fra 14 dager etter dommens forkynnelse til betaling skjer.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommen blir forkynt."
Erik Dahl har i rett tid påkjært saksomkostningsavgjørelsen etter bestemmelsene i tvistemålsloven §181 annet ledd. Birgitte Benedicte Silnes Edvardsen har tatt til motmæle i kjæremålstilsvar av 28. november 1997.
Erik Dahl har i det vesentlige gjort gjeldende:
Når herredsretten har avgjort saksomkostningsspørsmålet etter tvistemålsloven §172 første ledd, foreligger det en feil lovanvendelse, idet saksomkostningsspørsmålet skulle vært avgjort etter tvistemålsloven §174 første ledd. Det er ikke tilfelle at Erik Dahl har tapt saken fullstendig. Saken må i stedet anses som dels vunnet og dels tapt, hvoretter hver av partene skal bære sine egen omkostninger etter tvistemålsloven §174 første ledd.
Det vises til at Edvardsen i alt har gjort gjeldende ti anførsler om mangler ved hytten og at herredsretten har lagt til grunn at det for tre av disse var reklamert for sent og at to av dem ikke var å anse som mangler. Kun fem av anførslene eller postene i kravet om prisavslag/erstatning har ført frem. De 10 postene ble anført til underbyggelse av et krav på kr 100000,-. Av dette beløp "tapte" kjæremotparten kr 65000,-, idet kravet ble nedjustert til kr 35000,-.
Selv om kjæremotparten nedla påstand om erstatning/prisavslag fastsatt etter rettens skjønn oppad begrenset til kr 100000,-, fremkom det såvel under saksforberedelsen som under hovedforhandlingen at kjæremotparten i realiteten krevde et bestemt beløp i prisavslag/erstatning, nemlig kr 100000,-. Det er i denne forbindelse særlig vist til takstmann Sælids verditakst, samt hans vitneforklaring vedrørende vurderingen av de påberopte manglers verdimessige betydning. Påstanden må fortolkes i overensstemmelse med dette, og at det derfor må legges til grunn at kravet var på kr 100000,-, jf Jo Hov, Rettegang i sivile saker, 2. utgave 1994, side 629, pkt. 3, tredje avsnitt.
Ved fortolkning av påstanden må det dessuten tas utgangspunkt i det faktum at kjæremotparten har påberopt ti ulike mangler (poster) til støtte for kravet om prisavslag eller erstatning, og ikke ti grunnlag for samme krav. Det må legges til grunn at kravet om prisavslag/erstatning gjaldt et fiksert beløp, stort kr 100000,-, beregnet som en sum av de nevnte ti mangelsposter. Det er i denne forbindelse vist til den måte kravet ble fremsatt på.
Erik Dahl har nedlagt slik påstand:
1. Valdres herredsretts dom av 29. september og 22. oktober 1997 i sak 97-00080 A oppheves hva angår domsslutningens pkt. 2.
2. Saken hjemvises til ny behandling ved Valdres herredsrett hva angår avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet.
3. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for kjæremålet med i alt kr 8030,- - kroneråttetusenogtretti 00/100 -, med tillegg av 12% rente p.a. fra 14 dager etter kjennelsens forkynnelse til betaling skjer.
Birgitte Benedicte Silnes Edvardsen har i det vesentlige gjort gjeldende:
Herredsrettens lovanvendelse er korrekt. Kjæremotparten har hele tiden krevet prisavslag/erstatning fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 100000,-. Dette ble gjort allerede ved innsendelse av forliksklagen. Det er ikke på noe tidspunkt angitt hvorledes kjæremotparten vurderte de enkelte mangler og de økonomiske konsekvenser av disse. Spørsmålet om størrelsen av prisavslaget/erstatningen er derfor overlatt til herredsretten, og det var også nettopp av denne årsak at retten ble krevet satt med sakkyndige domsmenn. Det er korrekt at utgangspunktet for kravet var det den verdivurdering som var foretatt av takstmann Sælid og at den øvre grensen på prisavslaget/erstatningen ble satt noe lavere enn den verdidifferanse som fulgte av taksten sammenholdt med den avtalte kjøpesum. Det ville ikke være korrekt å kreve prisavslaget begrenset oppad til den foreliggende beløpsdifferanse, ettersom det i taksten var påpekt enkelte forhold som det var opplyst om i kjøpekontrakten og som kjæremotparten dermed ikke under noen omstendigheter kunne påberope seg som mangel.
Den kjærende part har foretatt en fortolkning av kjæremotpartens anførsler for herredsretten som kjæremotparten stiller seg uforstående til. Det kjæremotparten har gjort gjeldende er at dersom herredsretten ikke fant at prisavslag fullt ut ga kjæremotparten dekning for det påførte tap - slik herredsretten vurderte det samlede tap - så skulle kjæremotparten i tillegg til prisavslag tilkjennes erstatning for differansen mellom det tap herredsretten kom frem til og det utmålte prisavslag. Det fremkom etter kjæremotpartens oppfatning klart at herredsretten også har oppfattet kjæremotpartens påstand slik.
De ulike mangler danner til sammen grunnlag for kjæremotpartens påstand om at det samlet sett forelå mangel etter avhendingsloven §3-9 og at dette også lå til grunn for den øvre ramme som var angitt for det prisavslag/erstatning som ble krevet. Det dreier seg således ikke om flere krav, men om flere mangler som danner grunnlag for det fremsatte krav om at det forelå mangel etter §3-9.
Subsidiært gjøres gjeldende at det ikke er grunnlag for å ilegge kjæremotparten saksomkostninger forbundet med kjæremålet. Disse bør, dersom kjæremålet fører frem, avgjøres av herredsretten i forbindelse med ny behandling av saksomkostningsspørsmålet.
Birgitte Benedicte Silnes Edvardsen har nedlagt slik påstand:
1. Valdres herredsretts dom av 22. oktober 1997 i sak 9700080 A stadfestes hva angår domsslutningen pkt. 2.
2. Birgitte B. S. Edvardsen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr 5000,-.
Lagmannsretten vil bemerke følgende:
Ved særskilt kjæremål over en saksomkostningsavgjørelse er lagmannsrettens kompetanse til å overprøve denne begrenset til om omkostningsspørsmålet er "avgjort i strid med loven", jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Da herredsrettens avgjørelse er truffet ved dom, er lagmannsretten dessuten bundet av herredsrettens bevisbedømmelse.
Herredsretten har avgjort sin omkostningsavgjørelse etter tvistemålsloven §172 første ledd. Dette innebærer at herredsretten har lagt til grunn at Dahl har tapt saken fullstendig.
Ved avgjørelsen av om en sak er fullstendig tapt, slik at §172 første ledd kommer til anvendelse, eller om den er dels vunnet og dels tapt, slik at §174 første ledd kommer til anvendelse, vil påstandene i stevningen og tilsvaret som hovedregel være avgjørende. Utgangspunktet er at en part har tapt saken fullstendig hvis den annen part har fått medhold i alle krav som er fremsatt og i samsvar med sin prinsipale påstand. Dersom retten etter påstanden skal foreta en skjønnsmessig utmåling innenfor en nærmere angitt øvre grense, kan saken være tapt fullstendig i lovens forstand, selv om erstatningsbeløpet blir langt lavere enn den påståtte maksimalbegrensning, jf Schei, Tvistemålsloven, bind I side 351.
Forutsetningen for at en sak skal være helt vunnet for den som tilkjennes et lavere beløp innenfor påstandens øvre grense, må være at det virkelig er en skjønnsmessig ansettelse som kreves. Dersom saksøkeren i realiteten krever det beløp som er angitt som maksimum og ikke gjennom sin påstand ber domsstolen foreta skjønnsmessig utmåling, vil saken ikke være fullstendig vunnet hvis vedkommende tilkjennes et mindre beløp enn det som er angitt som maksimum. Selv om påstanden er utformet slik at det er krevet erstatning utmålt etter rettens skjønn, kan det tenkes at påstanden må tolkes slik at det er nedlagt påstand om selve maksimumsbeløpet. I såfall kan saken ikke anses vunnet fullstendig dersom det blir tilkjent et lavere beløp, jfr. Jo Hov, Rettegang i sivile saker, 2. utgave side 629 og Schei, Tvistemålsloven, bind I side 351 - 352.
I nærværende sak var saksøkers påstand for herredsretten et krav om at saksøkte skulle betale inntil kr 100000,-, fastsatt etter rettens skjønn. Av saksøkerens anførsler som er gjengitt i dommen, fremgår det på side 9 at "det overlates til retten å nærmere fastsette hva kostnadene til utbedring vil utgjøre". Hvis dette prisavslag ikke var tilstrekkelig til å dekke tapet, krevet saksøkeren i tillegg erstatning etter avhendelsesloven §4-14. Herredsretten, som var satt med sakkyndige meddommere, kom til at det måtte gis et prisavslag på kr 35000,- etter at det bl.a. var gitt et skjønnsmessig påslag for verditapet ved at isolasjonen i vegger og gulv ikke var av samme dimensjon som det som fremgikk av salgsoppgaven, jfr. dommens side 20. Lagmannsretten er utfra dette ikke enig med den kjærende part i at påstanden til saksøkeren må fortolkes slik at det var et bestemt beløp som ble krevet. Lagmannsretten legger derimot til grunnn at påstanden innebærer at det var krevet et beløp fastsatt etter rettens skjønn med en øvre begrensning. I forhold til den nedlagte påstand vil det derfor være riktig å anvende tvistemålsloven §172 første ledd selv om det idømte beløp er lavere enn den øvre grense i påstanden.
Ved avgjørelsen om §172 første ledd skal komme til anvendelse, må saksøkeren dessuten ha fått medhold i alle de krav som er fremmet. Hvis flere selvstendige krav fremmes i objektiv kumulasjon, er ikke saken vunnet i sin helhet dersom ett av kravene ikke fører frem, jfr. Rt-1964-1081 og Rt-1984-408.
I denne sak ble det krevet prisavslag basert på ti forhold ved hytten som ble anført som mangler. Det rettslige grunnlag for kravet var avhendingsloven §3-9 som hjemlet slikt krav dersom hytten ut fra de anførte forhold måtte ansees å være i " vesentleg ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut frå kjøpesummen og tilhøva elles." Selv om herredsretten så bort fra tre av forholdene på grunn av for sen reklamasjon, og to av forholdene fordi de ikke ble ansett som mangler, fant herredsretten at de fem resterende forhold utløste prisavslag som ble anslått til kr 35.000 eller 10,3 % av kjøpesummen. I et slikt tilfelle, hvor de påberopte forhold inngår som deler av det faktiske grunnlag for ett og samme krav, foreligger ikke slik objektiv kumulasjon som i Rt-1964-1081 og i Rt-1984-408. Lagmannsretten finner derfor at herredsretten med rette har anvendt tvistemålsloven §172 når prisavslagskravet er ført frem innenfor den maksimale påstand, selv om det ble anført forhold som herredsretten ikke har basert sin skjønnsmessige ansettelse på.
Kjæremålet har etter dette ikke ført frem. Saksomkostningsspørsmålet vedrørende kjæremålssaken skal avgjøres etter tvistemålsloven §180 første ledd. Lagmannsretten har vært i en slik kvalifisert tvil om avgjørelsen at det foreligger særlige omstendigheter som innebærer at den kjærende part bør fritas for erstatningsplikten etter unntaksbestemmelsen i §180 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.