LE-1997-791
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-03-06 |
| Publisert: | LE-1997-00791 |
| Stikkord: | Fartsoverskridelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsvoll herredsrett Nr:370/97 M - Eidsivating lagmannsrett LE-1997-00791 M. |
| Parter: | Oslo statsadvokatembeter (Aktor: Statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (Forsvarer: Advokat Tom Medalen) |
| Forfatter: | Lagdommer Bernt Krohg. Kst lagdommer Trond Christoffersen. Ekstraordinær lagdommer Ole Haugstad |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §5, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §31 |
Eidsvoll herredsrett avsa 5 november 1997 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1961, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31,første ledd jf §5,første ledd til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager og en bot på kr 10000, - titusenkroner, subsidiært fengsel i 15 - femten - dager. I medhold av straffeloven §52 flg gjøres fengselsstraffen betinget med en prøvetid på 2 - to - år."
Saksforholdet og opplysninger om domfeltes personlige forhold går fram av domsgrunnene. Herredsretten la til grunn at den fartsmålingen politiet hadde foretatt av siktede den 30 april 1997 kl 1901 - 148 km/t i 90-sonen på E 6 ved Eidsvoll - i og for seg var korrekt. Men siden målingen var foretatt med laser, som registrerer hastigheten over et meget kort tidsrom, fant herredsretten at den ikke kunne se bort fra muligheten for at siktede var blitt målt "under et særlig uheldig øyeblikk under en ellers akseptabel akselerasjon". Etter herredsrettens mening var det dermed ikke sikkert at målingen gjenspeilte siktedes reelle marsjfart. Under henvisning til dette og til at rettspraksis hittil for det meste er knyttet til målinger foretatt med andre metoder, mente herredsretten det kunne være grunnlag for å stille seg noe friere enn ellers i forhold til det straffenivået som er etablert, og som her skulle tilsi ubetinget fengsel.
Poltimesteren i Romerike har anket over straffutmålingen. I anken gjøres det gjeldende at det, ved fartsovertredelser i den størrelsesorden det er tale om her, bør reageres med ubetinget fengsel, uansett målemetode.
Anken ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning 12 desember 1998. Ankeforhandlingen ble holdt på Lillestrøm i dag. Siktede møtte og avga forklaring. Det ble ellers ikke ført noen vitner eller foretatt noen annen bevisførsel vedrørende selve fartsovertredelsen.
Lagmannsretten er kommet til at anken må tas til følge.
Som herredsretten legger lagmannsretten til grunn at fartsmålingen er riktig, i den forstand at siktedes bil på måletidspunktet faktisk holdt en hastighet av 148 km/t. Siktede har riktignok, også for lagmannsretten, anført at kontrollen var så kaotisk gjennomført at det kan ha skjedd at politiet har tilordnet hans bil måleresultatet for en annen blå Volvo. Lagmannsretten har imidlertid, på bakgrunn av ankeforhandlingen, ikke grunnlag for å fravike herredsrettens bevisbedømmelse på dette punktet.
I motsetning til herredsretten legger lagmannsretten dessuten til grunn at måleresultatet også gir et realistisk inntrykk av den farten siktede holdt umiddelbart før og etter måleperioden. En bil som i det ene øyeblikket er oppe i 148 km/t, må nødvendigvis ha vært i nærheten av denne hastigheten øyeblikket forut for måletidspunktet, og så videre. Dette innebærer at når hastigheten først er målt til 148 km/t, har siktede holdt godt over 140 km/t over en betydelig strekning. At selve måleperioden er kort, nærmere bestemt 0,34 sekund, er da uten interesse. Lagmannsretten kan dermed ikke se at det er grunnlag for å operere med en egen straffutmålingsskala for "lasermålte" fartsovertredelser, som skal være mildere enn den skalaen som rettspraksis har etablert for fartsovertredelser målt med andre metoder.
Det etablerte straffenivået ved grove fartsovertredelser i 90-soner kan utledes av følgende avgjørelser: Rt-1985-882 (159 km/t; 22 dager ubetinget), Rt-1986-475 (153 km/t; 14 dager ubetinget), Rt-1986-1435 (149 km/t ; 18 dager ubetinget), Rt-1989-391 (147 km/t; 14 dager ubetinget), Rt-1989-782 (141 km/t; 14 dager ubetinget - betegnet som et grensetilfelle), Rt-1992-1716 (153 km/t; 18 dager ubetinget) og Rt-1994-898 (144 km/t; 14 dager ubetinget).
Som nevnt gir ikke målemetoden i seg selv noe grunnlag for å fravike utgangspunktet om ubetinget fengsel i saken her. Lagmannsretten kan heller ikke se at det foreligger andre forhold som tilsier at fengselsstraffen kan gjøres betinget. Straffen må da, i samsvar med aktors påstand, settes til ubetinget fengsel i 14 dager.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
I herredsrettens dom gjøres følgende endringer:
1. Fengselsstraffens lengde settes til 14 dager.
2. Bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av fengselsstraffen går ut.
3. Boten faller bort.