LE-1998-473
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-08-14 |
| Publisert: | LE-1998-00473 |
| Stikkord: | Avskjed, Gjeninntreden |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedre Romerike herredsrett Nr: A 98-00292 - Eidsivating lagmannsrett LE-1998-00473 K |
| Parter: | Kjærende part: Jon Schøning Lie (prosessfullmektig: Advokat Tom H. Beck). Kjæremotpart: Ford-Forhandler Foreningen (prosessfullmektig: Advokat Bernt A. Nakken) |
| Forfatter: | Førstelagmann Odd Jarl Pedersen, Lagdommer Reidar Vigen, Lagdommer Ragnar Askheim |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §66, Tvistemålsloven (1915) §179, §61 |
Det ble avsagt slik kjennelse:
Saken gjelder tvist om en avskjediget daglig leder med hjemmel i arbeidsmiljøloven §66 nr 3 skal få gjeninntre i stillingen inntil avskjedssaken er endelig avgjort.
Jon Schøning Lie ble den 28 november 1996 ansatt som daglig leder i Ford-Forhandler Foreningen, som er en serviceorganisasjon for Fordforhandlere. Foreningen er organisert som en stiftelse med eget styre. Schøning Lie var den eneste ansatte i foreningen. Da han ble ansatt, var Torbjørn Pollen styreformann. På foreningens årsmøte i mai 1997 ble Ådne Kverneland valgt som styreformann. I brev av 19 februar 1998 ble Schøning Lie meddelt avskjed. I stikkords form var avskjeden begrunnet i urettmessig opprettholdelse av firmabil, urettmessig uttak av ferietid med lønn, urettmessig bruk av visittkort, manglende fremmøte til et avtalt møte og manglende faglig dyktighet.
Ved stevning av 23 februar 1998 krevet Schøning Lie dom for at avskjeden var ugyldig samt erstatning, og han begjærte samtidig kjennelse om rett til å stå i stilling under behandlingen av tvisten. Han nedla slik påstand:
1. Avskjeden kjennes ugyldig.
2. Jon Schøning Lie tilkjennes erstatning.
3. Jon Schøning Lie gis rett til å bli i sin stilling under behandlingen av tvisten.
4. Jon Schøning Lie tilkjennes saksomkostninger.
Ford- Forhandler Foreningen tok til motmæle og gjorde gjeldende at avskjeden var berettiget. Subsidiært ble det nedlagt påstand om at avskjeden skulle opprettholdes som oppsigelse, atter subsidiært at arbeidsforholdet skulle ansees opphørt. Ford-Forhandler Foreningen nedla slik påstand:
Prinsipalt:
1. Ford-Forhandler Foreningen frifinnes.
Subsidiært:
2. Avskjedigelsen i Jon Schøning Lies ansettelsesforhold ansees å representere en saklig oppsigelse.
Atter subsidiært:
3. Jon Schøning Lies ansettelsesforhold i Ford-Forhandler Foreningen skal ansees som opphørt fra det tidspunkt retten bestemmer.
4. Jon Schøning Lie dømmes til å betale sakens omkostninger.
Vedrørende begjæringen om kjennelse for gjeninntreden i stillingen, nedla Ford-Forhandler Foreningen slik påstand:
1. Ford-Forhandler Foreningen frifinnes.
2. Jon Schøning Lie dømmes til å betale sakens omkostninger.
Ved kjennelse av 28 mai 1998 tok Nedre Romerike herredsrett stilling til Schøning Lies krav om å få gjeninntre i stillingen. Etter å ha konstatert at de påberopte avskjedsgrunner fremsto som tvilsomme, gikk herredsretten over til å drøfte om Schøning Lie skulle få fortsette i stillingen i forhold til arbeidsmiljøloven §61 nr 4, og kom ut fra en totalvurdering til at han måtte fratre ved utløpet av oppsigelsestiden som var 1 juni 1998. Kjennelsen har denne slutning:
1. Jon Schøning Lie gis ikke rett til å gjeninntre i stillingen som daglig leder i FFF utover oppsigelsesfristens utløp, dvs 1. juni 1998.
2. Hver av partene dekker sine egne omkostninger for såvidt gjelder spørsmålet om gjeninntredelse i stilling.
Jon Schøning Lie har påkjært kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett. Han har anført at herredsretten ved sin avgjørelse har gått utenfor partenes påstander slik at herredsrettens kjennelse må oppheves. Slutningen måtte enten gå ut på at Schøning Lie skulle gjeninntre i stillingen frem til rettskraftig dom, eller at han fortsatt fratrer frem til samme tidspunkt.
Subsidært har Schøning Lie vist til herredsrettens konklusjon om at det ikke synes å foreligge gyldig avskjedsgrunnlag. Ut fra den konklusjonen måtte herredsretten ha truffet avgjørelse om gjeninntreden. Det er bare spørsmålet om avskjed som er tvistegjenstanden og ikke spørsmålet om oppsigelse. Rettens vurdering må derfor foretas ut fra aml §66 nr 3 og ikke §61 nr 4. Herredsretten har derfor lagt til grunn et feil avgjørelsesgrunnlag når den treffer avgjørelsen ut fra en rimelighetsvurdering.
For det tilfelle at aml §61 nr 4 skulle komme til anvendelse, har Schøning Lie anført at det ikke vil være urimelig for foreningen at arbeidsforholdet fortsetter.
Jon Schøning Lie har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
Prinsipalt:
Sak nr. 98-0292 A oppheves og hjemvises til ny behandling i Nedre Romerike herredsrett.
Sudsidiært (for det tilfelle at herredsrettens sak ikke oppheves og lagmannsretten behandler realiteten i kjæremålet):
Jon Scøhning Lie gis rett til å bli i stillingen som daglig leder i Ford-Forhandler Foreningen under behandlingen av tvisten med lønnsplikt for Ford-Forhandler Foreningen fra 19.02.98 og således at retten fastsetter tidspunktet for faktisk gjeninntreden.
Såvel prinsipalt som subsidiært:
Ford-Forhandler Foreningen dømmes til å betale sakens omkostninger - kr 20000,- i forbindelse med begjæringen om å stå i stilling, såvel knyttet til herredsrettens som til lagmannsrettens behandling.
Ford-Forhandler Foreningen har også påkjært herredsrettens kjennelse i det foreningen tiltrer Schøning Lies anførsler om at herredsretten har begått en saksbehandlingsfeil. Herredsretten har i realiteten avsagt kjennelse om at Schøning Lie skal gjeninntre i sin stilling for at han deretter pr 1. juni d.å. skal fratre igjen. En slik påstand har ingen av partene nedlagt.
Foreningen gjør prinsipalt gjeldende at den feil herredsretten har gjort kan rettes slik at det avsies kjennelse overensstemmende med foreningens påstand. Subsidiært anføres at herredsrettens kjennelse må oppheves og hjemvises til ny behandling i herredsretten.
For det tilfelle at lagmannsretten ikke opphever herredsrettens kjennelse, har foreningen anført at vilkårene for å bestemme at Schøning Lie skal gjeninntre ikke er tilstede. Det er vist til de forhold som er anført som grunnlag for avskjeden, og som er referert i herredsrettens kjennelse. Dessuten skal han urettmessig ha forskuttert lønn, han skal ha unnlatt å tilbakelevere PC utstyr, han skal ha foretatt private uttak som ikke er blitt tilbakebetalt, og han skal ha brukt foreningens betalingskort til private formål.
Foreningen er enig med herredsretten i at noen av de anførte forhold er alvorligere enn andre, men bestrider at det er bagatellmessig at Schøning Lie ikke møtte som avtalt til et møte. Forholdet må dessuten sees i sammenheng med de mange andre kritikkverdige forhold som foreningen har registrert. Ut fra dette gjør foreningen gjeldende at vilkårene etter aml §66 nr 3 ikke er oppfylt for at Schøning Lie skal gis medhold i sitt krav om å gjeninntre i stillingen under behandlingen av tvisten.
Ford-Forhandler Foreningen har i kjæremålet nedlagt slik påstand:
Prinsipalt:
Kjennelsen i sak A 98-292 for Nedre Romerike herredsrett rettes og således i samsvar med FFFs påstand.
Subsidiært:
Kjennelse i sak A 98-292 for Nedre Romerike herredsrett oppheves og hjemvises til ny behandling i herredsretten.
I tilsvaret til Schøning Lies kjæremål er det nedlagt slik påstand:
1. Ford-Forhandler Foreningen frifinnes.
2. Jon Schøning Lie dømmes til å betale sakens omkostninger i forbindelse med begjæringen om gjeninntreden i stilling både for herredsretten og lagmannsretten. Omkostningene beløper seg pr. dags dato til kr 17000,-
Lagmannsretten er kommet til at herredsretten har avsagt en kjennelse med en slutning som er i strid med partenes påstander når den lar den avskjedigede få gjeninntre i oppsigelsestiden. Riktignok har arbeidsgiveren subsidiært nedlagt påstand om at avskjeden skal betraktes som oppsigelse, og det kan da være nærliggende å innfortolke et krav om at arbeidstakeren skal fratre ved oppsigelsestidens utløp. Men dette er to forskjellig krav som prosessuelt må holdes fra hverandre - se Rt-1982-1721 og Rt-1996-481.
I dette tilfelle har tvisten sitt utspring i foreningens avskjed av Schøning Lie. Som følge av avskjeden opphørte arbeidsforholdet med øyeblikkelig virkning. Schøning Lie har brakt avskjeden inn for retten med påstand om at avskjeden er ugyldig. Et slikt søksmål får i utgangspunktet ingen virkninger for hans rett til å stå i stillingen inntil saken er avgjort. Men retten kan ut fra en konkret vurdering bestemme at han har rett til å bli i stillingen. En kjennelse i hans favør vil ikke få tilbakevirkende kraft fra avskjedstidspunktet, men få virkninger først fra det tidspunkt den er avsagt - se Fanebust, Oppsigelse 1995 s 341.
Herredsretten skulle i dette tilfelle hvor arbeidstageren var avskjediget bare ha tatt standpunkt til kravet om gjeninntreden i arbeidsforholdet etter arbeidsmiljøloven §66 nr. 3, og ikke om han kunne fortsette i stillingen etter §61 nr. 4. Loven åpner ikke for den konklusjon at arbeidsforholdet skal ansees å ha bestått i oppsigelsestiden. Gis arbeidstakeren medhold, skal slutningen bestemme at han skal gjeninntre i arbeidsforholdet "under behandlingen av tvisten" eller med andre ord fra kjennelsen til tvisten er rettskraftig avgjort. Gis arbeidsgiveren medhold, skal slutningen lyde på frifinnelse slik at arbeidsforholdet fortsatt er opphørt med grunnlag i avskjeden.
Etter dette finner lagmannsretten, slik som partene også er enige om, at herredsrettens kjennelse må oppheves og saken hjemvises til ny behandling.
Saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten utstår til den avgjørelse som avslutter saken - jf tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling.
2. Saksomkostningsavgjørelsen for lagmannsretten utstår til den avgjørelse som avslutter saken.