LE-1998-532
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-11-11 |
| Publisert: | LE-1998-00532 |
| Stikkord: | Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Akershus og Oslo jordskifterett Nr:7-1996 - Eidsivating lagmannsrett LE-1998-00532 K |
| Parter: | Kjærende part: Terje Sundby (Prosessfullmektig: Advokat Søren L. Lous) Kjæremotparter: 1. Opplysningsvesenets fond v/Kirkeutdannings- og forskningsdepartementet (Prosessfullmektig: Advokat Håkon Bleken) 2. NSB (Prosessfullmektig: Advokat Svein Arild Pihlstrøm) |
| Forfatter: | Lagdommer Inger Marie Dons Jensen, Lagdommer Fritz Borgenholt, Lagdommer Bernt Krohg |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §107, §179, Jordskifteloven (1979) §175, §82 |
I forbindelse med offentlig regulering til veg- og jernbanetrasé Kverndalen-Gardermoen måtte Terje Sundby avgi landbruksareal til NSB. Som vederlag skulle Sundby få overta 100 da skog som fylkesmannen i Oslo og Akershus hadde kjøpt fra Opplysningsvesenets Fond i henhold til kjøpekontrakt av 5 og 18 mai 1995. Forholdet mellom Sundby og NSB er regulert ved makeskifteavtale av 19 og 23 mai 1995. Makeskiftet skulle gjennomføres ved minnelig jordskifte.
Den 28 mai 1996 sendte NSB begjæring til Akershus og Oslo jordskifterett for å få attest for minnelig jordskifte. Opplysningsvesenets Fond som fortsatt hadde hjemmel til makeskiftearealet, protesterte mot gjennomføring av makeskiftet. Det ble vist til at areal som Sundby skulle overta, var under omregulering til næringsareal og skulle inngå i Gardermoen Næringspark. Det ble anført at forutsetningene for makeskiftet dermed var bortfalt.
I brev av 17 februar 1998 til jordskifteretten med kopi til Opplysningsvesenets Fond og NSB tok Sundby opp spørsmålet om det minnelige jordskiftet kunne begrenses slik at det arealet som skulle inngå i Gardermoen Næringspark, ble holdt utenfor. NSB bekreftet at dette var i orden i brev av 26 februar 1998. I et prosesskrift av 8 januar synes Opplysningsvesenets Fond å ha gitt uttrykk for det samme. Fondet svarte imidlertid ikke på Sundbys brev av 17 februar. I et brev av 23 februar 1998 la Fondet tvert imot til grunn at ingen del av makeskifteavtalen med Sundby skulle gjennomføres, og at Sundby i stedet skulle få pengeerstatning.
Akershus og Oslo jordskifterett fant at vilkårene for minnelig jordskifte ikke var oppfylt, og avsa kjennelse 6 mars 1998 med slik slutning:
"1. Makeskiftet nektes fremmet.
2. Saksomkostninger dekkes av rekvirenten i henhold til makeskifteavtalens punkt 5."
Sundby påkjærte 25 mars 1998 jordskifterettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett. Det ble gjort gjeldende at Opplysingsvesenets Fond hadde solgt makeskiftearealet forbeholdsløst til fylkesmannen og derfor ikke kunne påberope bristende forutsetninger. Fondet hadde tapt enhver rettslig interesse i det minnelige makeskiftet og hadde verken status som eier eller "andre som skiftet vedkjem". Under enhver omstendighet hadde Sundby ervervet arealene i god tro og hadde selv avgitt arealer som NSB allerede hadde hatt hånd om i flere år. Sundby nedla slik påstand:
"1. Makeskifteavtale av 19. - 23.05.95 mellom Terje Sundby og Staten v/NSB godkjennes som minnelig jordskifte og attest utstedes.
2. Terje Sundby tilkjennes saksomkostninger."
Opplysningsvesenets Fond anførte at fylkesmannen ikke hadde betalt, og at overtakelse ikke hadde funnet sted. Bristende forutsetninger kunne derfor fortsatt påberopes. Arealet som var omregulert til næringsareal, skulle selges videre til Gardermoen Næringspark for femti ganger så høy pris som det var verdsatt til i forbindelse med makeskiftet. Dette var det ikke tatt høyde for i avtalen mellom Opplysningsvesenets Fond og fylkesmannen. Opplysningsvesenets Fond hadde allerede ordnet både avtaledokument og skjøte til Gardermoen Næringspark. Tvisten med Sundby dreide seg derfor nå om retten til kjøpesummen, noe jordskifteretten ikke kunne avgjøre. For øvrig ble det anført at Opplysingsvesenets Fond ikke var part i jordskifterettens kjennelse, slik at kjæremålet måtte avvises i forhold til Opplysningsvesenets Fond.
Opplysningsvesenets Fond nedla slik påstand:
"Prinsipalt:
Kjæremålet avvises i forhold til Opplysningsvesenets fond.
Subsidiært:
Akershus og Oslo jordskifteretts kjennelse av 6. mars 1998 stadfestes.
I begge tilfeller:
Opplysningsvesenets Fond tilkjennes saksomkostninger."
NSB fant det - slik saken lå an - riktig av jordskifteretten å nekte makeskiftet fremmet.
Sundby begjærte deretter saken stanset etter tvistemålsloven §107 under henvisning til at han ville reise sak. Lagmannsretten utsatte stansingsspørsmålet i påvente av at Sundby dokumenterte at det var reist sak. Videre ble det antydet at andre løsninger enn stansing kunne være mer hensiktsmessige.
Sundby reiste ved stevning av 1 september 1998 sak for Oslo byrett mot Opplysningsvesenets Fond og NSB. 7 september meddelte Opplysningsvesenets Fond under henvisning til sitt prosesskrift av 8 januar 1998 at anførselen om bristende forutsetninger bare refererte seg til det areal som var solgt til Gardermoen Næringspark. Den 22 september trakk Sundby kjæremålet. Han nedla slik påstand:
"1. Kjæremålssak 98-00532 K trekkes tilbake.
2. Saksomkostninger forsåvidt gjelder saken som er anlagt for Oslo byrett overføres til denne sak, jfr. tvistemålslovens §179.
3. Terje Sundby tilkjennes for den del av kjæremålet som knytter seg til arealer som hjemvises til ny behandling for jordskifteretten saksomkostninger med kr 5000,-."
Verken NSB eller Opplysningsvesenets Fond har hatt innvendinger til at kjæremålet trekkes, eller til at omkostningene ved byrettssaken utsettes. Begge har imidlertid protestert mot Sundbys saksomkostningskrav. NSB har uttalt at man ikke på noe tidspunkt har motsatt seg jordskiftebehandling av den del av makeskiftearealet som er avsatt til landbruksformål. Opplysningsvesenets Fond krever på sin side saksomkostninger dekket av Sundby med den begrunnelse at alt arbeidet med kjæremålet knytter seg til næringsarealet som nå også Sundby har innsett at han ikke kan få behandlet av jordskifteretten. Sundbys feilaktige oppfatning om at Opplysningsvesenets Fond ville bestride makeskiftet også for så vidt gjaldt areal regulert til landbruksformål, ble beriktiget umiddelbart i prosesskrift av 7 september 1998.
Lagmannsretten bemerker:
Opplysningsvesenets Fond opptrådte som part for jordskifteretten ved å pretendere å være eier av en del av makeskiftearealet. Selv om Fondet ikke er uttrykkelig nevnt i jordskifterettens kjennelse, må det antas å ha partsstatus både for jordskifteretten og i kjæremålsomgangen. Det er derfor ikke grunnlag for avvisning.
Kjæremålet er trukket. Ingen av partene har hatt innvendinger til at saken heves, og saken blir å heve.
Partene er enige om at de omkostningene som knytter seg til saken for Oslo byrett, skal utsettes til behandling der. Kjæremålssaken er ikke en del av byrettssaken, og lagmannsretten kan ikke treffe beslutning om utsettelse etter tvistemålsloven §179. Det er dermed opp til partene eventuelt å ta omkostningene med under behandlingen av byrettssaken.
Omkostningene ellers skal behandles etter tvistemålsloven §175. Både Sundby og Opplysningsvesenets Fond har krevd saksomkostninger. Lagmannsretten vil først vurdere om tvistemålsloven §175 annet ledd kan få anvendelse.
Da kjæremålet ble tatt ut, var den del av makeskiftearealet som ble omregulert til næringsareal, ennå ikke solgt til Gardermoen Næringspark. I prinsippet kunne Sundby derfor fortsatt få overført arealet til seg gjennom makeskifte, før det ble videresolgt til Gardermoen Næringspark. Slik lagmannsretten ser det, blir salget til Gardermoen Næringspark en etterfølgende omstendighet som omhandlet i tvistemålsloven §175 annet ledd.
For å få saksomkostninger etter annet ledd må det være på det rene at "forpliktelsen" som falt bort, faktisk forelå, jf f eks Rt-1990-468. I dette tilfellet blir spørsmålet da om Sundby - før en del av makeskiftearealet ble overført til Gardermoen Næringspark - hadde krav på å få gjennomført det minnelige jordskiftet. Slik saken ligger an, kan lagmannsretten ikke se at Sundby hadde et slikt krav. Retten finner det ikke tvilsomt at Opplysningsvesenets Fond som hjemmelshaver måtte anses som "andre som skiftet vedkjem" i relasjon til jordskifteloven §82. Fondet protesterte mot gjennomføring av det minnelige makeskiftet, og det var da riktig av jordskifteretten å nekte makeskiftet gjennomført. Kjæremålet ville altså ikke kunne føre fram.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at Terje Sundby ikke kan få dekket sine saksomkostninger etter §175 annet ledd.
Spørsmålet blir da om man må falle tilbake på hovedregelen i første ledd, eller om Sundby kan fritas for å dekke Opplysningsvesenets omkostninger etter unntaksbestemmelsen. Det anses ikke tvilsomt at Opplysningsvesenets Fond som hjemmelshaver kunne motsette seg at det minnelige makeskiftet ble gjennnomført. Det kan imidlertid ikke legges Sundby til last at han påkjærte jordskifterettens kjennelse. Så lenge Opplysningsvesenets Fond ikke hadde gitt noen bekreftelse på at makeskiftet kunne begrenses til det areal som ikke skulle overføres til Gardermoen Næringspark, var Sundbys eneste mulighet å påkjære kjennelsen, enten man ønsket makeskiftet gjennomført i sin helhet, eller for en del.
Det fremgår ikke av opplysningene i saken når Gardermoen Næringspark fikk hjemmel til den aktuelle del av makeskiftearealet. Lagmannsretten finner imidlertid at Sundby ikke kan lastes for at han først trakk kjæremålet etter at Opplysningsvesenets Fond hadde gitt sin bekreftelse på at makeskiftet kunne begrenses til det areal som ikke var overtatt av Gardermoen Næringspark. Dette skjedde i prosesskrift av 7 september 1998. Sundby trakk deretter kjæremålet i prosesskrift av 22 september. Dette ble etter lagmannsrettens mening gjort raskt nok til at Sundby må fritas for omkostningsansvaret. Det er ikke nye prosesskrifter fra noen av partene i den mellomliggende perioden. Etter dette må hver av partene bære sine egne omkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Saken heves.
2. Hver av partene bærer sine omkostninger.