Rt-1990-468
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-04-20 |
| Publisert: | Rt-1990-468 (153-90) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 194 K/1990, jnr 83/1990 |
| Parter: | Staten v/Justisdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Steinar Mageli) mot A. (advokat Fredrick Andersen) |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §179, §404, §67 |
Chilensk borger A kom til Norge 25. januar 1988 fra Chile og søkte om politisk asyl sammen med sine to barn. Søknaden om politisk asyl ble avslått, og hun fikk heller ikke innvilget oppholds- og arbeidstillatelse på humanitært grunnlag. Da klage over avslaget ikke førte frem, anla hun ved stevning 20. oktober 1988 sak mot staten v/Justisdepartementet med påstand om at vedtaket skulle kjennes ugyldig samtidig som hun begjærte midlertidig forføyning. I tilsvaret la departementet ned påstand om frifinnelse.
Ved et senere vedtak av 20. desember 1988 fant departementet delvis å kunne omgjøre avslaget slik at hun ble innvilget oppholds og arbeidstillatelse på humanitært grunnlag. Departementets prosessfullmektig ga da uttrykk for at grunnlaget for søksmålet og begjæringen om midlertidig forføyning nå syntes å ha bortfalt. A aksepterte å frafalle søksmålet, og begge parter var enige om at saken kunne heves. A opprettholdt sitt krav om å få dekket sine saksomkostninger.
Oslo byrett avsa 4. oktober 1989 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken heves.
2. Saksøkerens krav om tilkjennelse av saksomkostninger tas ikke til følge".
Byretten kunne ikke se at tvistemålsloven §175 annet ledd ga hjemmel for å pålegge departementet å betale As saksomkostninger.
A påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som 26. januar 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Oslo byretts kjennelse av 4. oktober 1989 oppheves for så vidt gjelder punkt 2 i slutningen, og saken hjemvises til Oslo byrett til ny behandling."
2. Spørsmålet om saksomkostninger i anledning kjæremålet utstår i medhold av tvistemålsloven §179."
Staten v/Justisdepartementet har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder tolkingen av tvistemålsloven §175 annet ledd, jf. tvistemålsloven §404 nr. 3.
Det er ikke riktig å tolke uttrykket "forpligtelse" i §175 annet ledd som en forpliktelse for A til å forlate landet. Etter statens oppfatning må forpliktelse forstås som det krav som er fremsatt og som her er krav om politisk asyl. Denne tolkning følger ikke direkte av loven ordlyd, men fremgår forutsetningsvis av tvistemålsloven §67 fjerde ledd. Saken kunne ha fortsatt for prøvning av asylvedtakets gyldighet selv om det er gitt oppholds- og arbeidstillatelse på humanitært grunnlag.
Tvistemålsloven §175 annet ledd må dessuten forstås slik at bestemmelsen bare er anvendelig når etter de opplysninger som foreligger ved avsigelsen av hevningskjennelsen må anses helt på det rene at forpliktelsen (kravet) har bestått. Det er vist til Rt-1977-707 og Rt-1988-774. Omgjøring som finner sted uten at vedtaket anses ugyldig synes ikke å kunne gi grunnlag for anvendelse av bestemmelsen.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 26. januar 1990 oppheves og omkostningsspørsmålet hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.
2. Staten v/Justisdepartementet tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
A har prinsipalt hevdet at kjæremålet er for sent fremsatt. Kjæremålsfristen utløp 15. februar 1990 og kjæremålserklæringen er først stemplet som innkommet til lagmannsretten den 19. februar 1990.
Når det gjelder realiteten viser A til de samme anførsler som ble gjort gjeldende for lagmannsretten samt lagmannsrettens begrunnelse. Byretten tok feil ved ikke å anvende tvistemålsloven §175 annet ledd slik at A skulle vært tilkjent saksomkostninger. Bestemmelsen får direkte anvendelse idet "etterfølgende omstendigheter" har medført at søksmålet faller bort. Det var full enighet mellom partene om at resultatet for henne var fullverdig.
Det er lagt ned slik påstand:
"Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 26. januar 1990 stadfestes.
Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger i kjæremålet med kr. 1.500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålserklæringen er datert 15. februar 1990, det vil si på kjæremålsfristens siste dag. Regjeringsadvokaten har opplyst at vedkommende advokat ved embedet selv la kjæremålserklæringen i postkasse mellom klokken 18.00 og klokken 19.00 den 15. februar. Av en eller annen grunn er konvolutten ikke blitt poststemplet, men kjæremålsutvalget finner ikke at det er grunn til å betvile den bestemte forsikring om at kjæremålserklæringen ble postlagt den 15. februar.
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og kjæremålsadgangen, og dermed også kjæremålsutvalgets kompetanse, er undergitt de begrensninger som følger av tvistemålsloven §404. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens tolking av en lovforskrift - tvistemålsloven §175 annet ledd - jf. tvistemålsloven §404 nr. 3.
Etter §175 annet ledd kan saksøkeren tilkjennes saksomkostninger dersom saken heves fordi saksøktes forpliktelse er falt bort ved etterfølgende omstendigheter. Bestemmelsen vil bare kunne bringes til anvendelse dersom det, når hevingskjennelse avsies, må anses helt på det rene at det opprinnelig har bestått en forpliktelse, jf. kjennelse inntatt i Rt-1977-707. Lagmannsrettens premisser må forstås slik at retten har ansett det tilstrekkelig at grunnlaget for søksmålet er bortfalt på grunn av etterfølgende omstendigheter. Denne lovforståelse er uriktig, og lagmannsrettens kjennelse må oppheves og saken hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.
Det tilføyes at det er riktig, som anført av Regjeringsadvokaten, at søksmålet, som gjaldt gyldigheten av vedtak om å nekte asyl, kunne ha vært fortsatt også etter at den kjærende part hadde fått opphold på humanitært grunnlag.
Statens påstand om saksomkostninger må tas til følge. Omkostningene settes til 1.500,- kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til staten ved Justisdepartementet 1.500,- - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.