Hopp til innhold

LE-1999-936

Fra Rettspraksis


Instans: Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato: 2000-02-08
Publisert: LE-1999-00936
Stikkord: Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang: Hadeland og Land herredsrett Nr: 99-00251 - Eidsivating lagmannsrett LE-1999-00936 M.
Parter: Hedmark og Oppland statsadvokatembeter (Aktor: Kst førstestatsadvokat Ole Bjarne Hagen) mot A (Forsvarer: Hr.advokat Gunnar Rohr Torp).
Forfatter: Lagmann Torolv Groseth. Lagdommer Ragnar Askheim. Ekstraordinær lagdommer Ole Haugstad
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §228, §232, §326, §62, §63


Hadeland og Land herredsrett avsa 26. november 1999 dom med slik domsslutning:

1. A, f. *.*..59, dømmes for

- 1 - en - overtredelse av straffeloven §228, annet ledd, jf første ledd, jf §232

- 1 - en - overtredelse av straffeloven §228, første ledd

- 1 - en - overtredelse av straffeloven §326

sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til fengsel i 45 dager, i det straffens fullbyrdelse utsettes med en prøvetid på 2 år.

2. A, f. *.*..59, dømmes til å betale til fornærmede B kr 7.035,- - innen 14 dager fra denne doms forkynnelse.

3. A, f. *.*..59, dømmes til å erstatte Den norske stat sakens omkostninger med kr 500,-.

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.

Statsadvokaten har påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett for så vidt angår herredsrettens fastsettelse av straffen. Ved lagmannsrettens beslutning av 29. desember 1999 ble anken henvist til behandling. Ankeforhandlingen ble holdt i rettens lokaler 8. februar i år. Domfelte var varslet om dette, men møtte ikke opp til forhandlingene.

Statsadvokaten har anført at det her burde vært idømt ubetinget fengselsstraff slik også herredsrettens formann stemte for. Han har vist til rettspraksis som i utgangspunktet statuerer ubetinget reaksjon for slike voldshandlinger overfor sakesløs person.

Han har lagt ned påstand om at det i herredsrettens dom gjøres den endring at bestemmelsen om at fullbyrdelsen av straffen utstår, bortfaller.

Forsvareren har særlig fremhevet begrunnelsen fra herredsrettens flertall for å gjøre fengselsstraffen betinget i dette tilfellet. Han har også pekt på at selv om utgangspunktet riktignok er ubetinget reaksjon når det gjelder legemskrenkelser, synes de rettsavgjørelser aktor har trukket frem gjennomgående å ha vært knyttet til mer graverende saker enn i dette tilfelle. Legeerklæringen viser at det her ikke har ført til bruddskader.

Han har lagt ned påstand om at anken forkastes, subsidiært at domfelte anses på mildeste måte.

Lagmannsretten er kommet til at anken må tas til følge.

Det dreier seg om 3 forskjellige episoder. Lagmannsretten er enig med herredsretten i at handlingene innbyrdes har flere likhetstrekk når det gjelder omstendighetene rundt dem. I alle tilfelle har domfelte i beruset tilstand opptrådt skremmende overfor personer som av denne grunn har søkt å unngå hans selskap eller tilnærmelser. Hans optreden har gitt seg utslag i brutal vold i form av knyttneveslag mot ansiktet og dette er skjedd helt uprovosert. Voldsutøvelsene kunne lett fått alvorligere følger enn de fikk. Det forhold han dømmes for er ikke vesensforskjellig fra tilfellet referert i Rt-1991-365 som aktor har vist til i anken. Det vil være i samsvar med etablert rettspraksis å reagere med ubetinget fengselsstraff.

Domfelte er tidligere straffet en rekke ganger. Siste forhold ligger imidlertid så langt tilbake i tid at det ikke har særlig innflytelse på straffutmålingen i nærværende sak.

Det fremgår av herredsrettens premisser at domfelte tilkommer varetektsfradrag med 1 dag dersom idømt straff skal fullbyrdes. Dette har ikke kommet til uttrykk i herredsrettens domsslutning.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. I herredsrettens dom gjøres den endring at bestemmelsen om at fullbyrdelsen av straffen utstår, bortfaller.

2. I straffen fragår 1 -en- dag for utholdt varetektsfengsel.