LE-2000-330
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-05-09 |
| Publisert: | LE-2000-00330 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Toten herredsrett nr 00-00164 - Eidsivating lagmannsrett LE-2000-00330. |
| Parter: | Hedmark og Oppland statsadvokatembeter (Aktor: Kst. førstestatsadvokat Ole Bjarne Hagen) mot A (Forsvarer: Advokatfullmektig Øyvind Bergøy Pedersen). |
| Forfatter: | Lagmann Torolv Groseth. Lagdommer Bernt Krohg. Lagdommer Randi Ottersen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §257, §258, Veitrafikkloven (1965) §24, §31, §260, §263, §291, §317, §352A, §49, §54, §62, §63, §17, Straffeprosessloven (1981) §187, §322, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Toten herredsrett avsa 10. april 2000 dom med slik slutning:
1. A, f. *.*..1975 dømmes for:
- to overtredelser av straffeloven §257, jf §258,
- tre overtredelser av straffeloven §260, første og tredje ledd
- en overtredelse av straffeloven §260, første og tredje ledd jf §49
- en overtredelse av straffeloven §317 første ledd
- to overtredelsen av straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd
- en overtredelse av legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf §24 første ledd
- fire overtredelser av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §24 første ledd, 1. punktum
- en overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §17 første ledd
til en straff av fengsel i 1 -ett- år. Dette inkluderer en resttid på 40 dager fra prøveløslatelse av Toten forhørsretts dom av 10.02.1999, jf straffeloven §54, første ledd nr. 3.
Straffeloven §62, §63 og §263 er gitt anvendelse.
Domfelte tilkommer 24 dager varetektsfradrag.
2. A frifinnes for tiltalebeslutningens post II og post VII a2.
3. Erstatningskravene avvises.
4. A dømmes til innen 2 -to- uker fra forkynnelse av denne dom å betale saksomkostninger til statskassen med kr 2000,- kronertotusen 0/100.
Dommen ble avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for å gjøre 6 måneder av straffen betinget.
Opplysninger om saksforholdet og om domfeltes personlige forhold går fram av dommen.
Domfelte, som satt i varetekt da dommen ble avsagt, har i rett tid anket til lagmannsretten over straffutmålingen. Anken er nærmere begrunnet i støtteskriv av 28. april 2000. Her gjøres også gjeldende at domfelte ikke skulle vært ilagt saksomkostninger. Lagmannsretten mottok saksdokumentene 5. mai 2000. På forespørsel fra lagmannsretten den 8. mai 2000 opplyste politiet at domfelte var løslatt fra varetekt samme dag, jf. straffeprosessloven §187 første ledd.
Lagmannsretten finner det enstemmig klart at dommen, i henhold til anken, bør endres til gunst for siktede. Når bevisene under skyldspørsmålet ikke skal prøves, gir da straffeprosessloven §322 første ledd nr. 3 retten mulighet til å avgjøre anken uten ankeforhandling. Under henvisning til dette bemerker lagmannsretten følgende:
Domfelte er snart 25 år gammel. Han ble domfelt første gang i 1993, blant annet for vold mot offentlig tjenestemann og dokumentfalsk. Senere er han domfelt en rekke ganger, stort sett for vinningsforbrytelser, bilbrukstyverier og narkotikaforgåelser. Den siste dommen forut for den påankede ble avsagt av Toten forhørsrett 6. september 1999. Den gjaldt overtredelser av straffeloven §257, §260, §162, §291, §317 og §352A samt vegtrafikkloven §31 jf. §24 begått i tiden mai - august 1999. Straffen ble satt til ubetinget fengsel i 120 dager. Domfelte ble løslatt på prøve 23. oktober 1999 med resttid på 40 dager.
Forholdene i saken nå er begått i perioden 3. november 1999 - 13. mars 2000, da siktede ble pågrepet og senere varetektsfengslet. Det ene grove tyveriet ble begått i en bilforretning på Dokka 3. november 1999, hvor siktede stjal en brukt Mercedes som det var meningen å slakte og selge, samt fire dekk på felg. Det andre grove tyveriet gjaldt en Ford Escort crossbil, som siktede stjal fra en verkstedhall på Raufoss videregående skole den 27. februar. To av bilbrukstyveriene, samt forsøket, skjedde i tilknytning til raidet 27. februar, det tredje den 2. mars 2000. Heleriet besto i at siktede var med i en bil han visste var stjålet den 10. mars 2000. Overtredelsene av narkotikalovgivningen er spredd over hele perioden. Tilfellene av kjøring uten førerkort m.v. knytter seg til bilbrukstyveriene.
Ved straffutmålingen tar lagmannsretten utgangspunkt i de uttalelser om straffenivået som går fram av Rt-1997-1976 (omfattende vinningskriminalitet) og Rt-1999-1509 (gjentatt vinningskriminalitet).
Rt-1997-1976 skjerpet straffenivået for omfattende vinningskriminalitet med et mer profesjonelt preg. Det som dominerte bildet i saken var 58 innbruddstyverier i bedriftslokaler, småbruk og hytter. Det ble lagt til grunn at innbruddene var nøye planlagt, at gjerningsmennene på forhånd hadde kjøpere til tyvegodset og at virksomheten hadde et profesjonelt preg. Tiltalte hadde stjålet og ødelagt for betydelige verdier. Straffen ble satt til fengsel i 2 år og 3 måneder. Det ble vist til samfunnets behov for beskyttelse, behovet for samsvar mellom straffereaksjon og skadevirkninger og til at «kvantumsrabatten» for flere straffbare forhold var blitt for høy.
Rt-1999-1509 gjelder åtte simple tyverier, ett naskeri samt tre overtredelser av legemiddellovgivningen. Det er altså tale om vesentlig færre straffbare forhold og tyveri av vesentlig mer beskjedne verdier enn i saken fra 1997. Men domfelte hadde fra før en rekke relativt ferske dommer for tilsvarende forhold, slik at tilbakefallsmomentet ble tillagt betydelig vekt. Inkludert en tidligere idømt betinget dom på 7 måneders fengsel, ble straffen her satt til ubetinget fengsel i 1 år og 2 måneder. Det ble i skjerpende retning lagt vekt på at en rekke av tyveriene som var omfattet av de siste to dommene var begått fra private leiligheter og fra arbeidsplasser, og at det blant annet var tale om en rekke lommeboktyverier. Dette innebar utrygghet og uleilighet for de fornærmede, som ble ansett viktigere enn det økonomiske tapet.
Tilbakefallsmomentet er også sterkt framme i vår sak. Men bortsett fra dette skiller saken seg på flere punkter fra sakene begge de to nevnte. Den gjelder vesentlig færre og mer amatørmessige forhold enn Rt-1997-1976, og den inneholder ikke slike skjerpende momenter (private hjem, lommebøker) som Rt-1999-1509. I forhold til denne siste dommen er det også viktig å ta i betraktning at domfelte i vår sak bare trekker med seg en resttid på 40 dager, i motsetning til der 7 måneder.
Likevel tilsier den utviklingen av straffenivået som disse dommene gir uttrykk for, en relativt streng straff. Lagmannsretten peker i denne forbindelse på at også bilbrukstyverier kan innebære en viss krenkelse av «privatlivets fred». Kjøring i stjålne biler er også, generelt sett, en betydelig risikofaktor.
På denne bakgrunn er lagmannsretten kommet til at straffen kan settes til ubetinget fengsel i 9 måneder. Siden siktede ble løslatt på frigjøringsdagen 8. mai, skal han ha fradrag for 52 dager utholdt varetekt.
Herredsrettens saksomkostningsavgjørelse er det ikke grunnlag for å gjøre om på.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 9 - ni - måneder. I straffen fragår 52 - femtito - dager for varetektsfengsel.