LE-2000-545

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	2000-11-14
Publisert:	LE-2000-00545
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Solør herredsrett Nr 00-00081M - Eidsivating lagmannsrett LE-2000-00545M.
Parter:	Hedmark og Oppland statsadvokatembeter (Aktor: Politiinspektør Nina Sofie Gjersøyen) mot A (Forsvarer: Advokat Jan Kildahl).
Forfatter:	Kst lagdommer Trond Christoffersen. Ekstraordinær lagdommer Håkon Wiker. Tilkalt dommer, herredsrettsdommer Egil Berglund. 4 meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §227, §228, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, §162, §229, §291, §402, §62, §63, Legemiddelloven (1992) §24, §31

Statsadvokatene i Hedmark og Oppland satte den 20. januar 2000 A, født xx.xx.1976 under tiltale ved Solør herredsrett for overtredelse av:

I.

Straffeloven §227, 1. straffalternativ,

for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Lørdag 30. oktober 1999 ca kl. 21.30 på bopelen til B i X, idet han viste frem et balltre, uttalte han til B at han skulle «slå beina tvert av» på hans sønn C og/eller slå C i hodet med balltreet og/eller «skamfere C slik at han ikke var menneske lenger» eller lignende, hvilket var egnet til å fremkalle alvorlig frykt.

II.

Straffeloven §228 første ledd,

for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

Lørdag 30. oktober 1999 ca kl. 03.00 på «- - -» AS i Y kommune, slo han C i ansiktet. Litt senere hoppet han på C slik at C falt overende.

III.

Straffeloven §291,

for rettsstridig å ha ødelagt, skadet, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, eler medviret til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Onsdag 3. november 1999 i - - - veien i Y stakk han hull i til sammen tre dekk på biler tilhørende lensmannsbetjent Hans Johan Finne. Dekkene ble påført skader for til sammen kr 1.700,-.

IV.

Straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd,

For ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler md hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

a)

Ved en anledning i november 1998 utenfor Z i Æ kjøpte han av en for ham ukjent person en mindre mengde hasjisj for kr 30,-.

b)

Torsdag 19. august 1999 i Æ kjøpte han av en ikke navngitt person hasjisj for kr 100,-.

c)

I tiden 19. august 1999 til 2. november 1999 i Æ, ved flere forskjellige anledninger, kjøpte han av ikke navngitte personer opp til 3 gram hasisj ved hver anledning, til sammen ca 30 gram hasjisj.

V.

Legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd,

for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika mv., eller medvirket til dette,

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

a)

Ved en anledning i november 1998 antagelig i Y, røkte han hasjisj,

b)

Antagelig tirsdag 17. august 1999 på bopel i - - - veien i Y kommune, røkte han ved en anledning hasjisj.

c)

I tiden mellom lørdag 21. og søndag 22. august 1999 i et skogområde i Y kommune, røkte han hasjisj.

d)

Fredag 27. august 1999 i Y brukte han uten lovlig adkomst Rohypnol inneholdende virkestoffet flunitrazepam.

e)

Tirsdag 2. november 1999 i Y var han i besittelse av en bit hasjisj.

f)

Antagelig 16. januar 1999, i Oslo, brukte han amfetamin, hasjisj/marihuana inneholdende virkestoffet tetrahydrocannabinol, rivitroltabletter inneholdende virkestoffet klonazepam og sobril eller alopam inneholdende virkestoffet oxacepam.

VI.

Vegtrafikkloven §31, første-tredje ledd, jf. §22 første ledd,

hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel

Grunnlag er følgende forhold:

Lørdag 16. januar 1999 ca kl. 18.50 på Rv. 2 ved Ø i Å kommune førte han motorkjøretøy med kjennmerke HB - - - mens han var påvirket av amfetamin, tetrahydrocannabinol, klonazepam og oxacepam.

Statsadvokatene i Hedmark og Oppland tok den 5. mai 2000 ut følgende tilleggstiltale for overtredelse av:

I. Straffeloven §227, 1. straffalternativ,

For i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt, eller medvirke til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Mandag 27. desember 1999 ca kl. 04.45 i Y sentrum uttalte han til drosjesjåfør D at han skulle finne et balltre å slå ham ned.

II. Straffeloven §402,

for ved fortielse av å være ute av stand til å betale eller stille sikkerhet, å ha tatt opphold eller spist, drukket eller liknende på hoteller, herberger, gjestgiverier, pensjonater, bevertningssteder eller andre steder, hvor det er forutsetningen at betalingen skal skje før avreisen eller fraflyttingen, eller benyttet andres arbeid eller ting under forhold der den samme forutsetning gjaldt, eller i noe tilfelle som nevnt, rettsstridig å ha begitt seg bort uten å betale eller stille sikkerhet, skjønt han var i stand til dette, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Mandag 27. desember 1999 ca kl. 04.35 i Y kommune, etter å ha tatt drosje fra Es bopel ved - - - senter til - - - bakeri i Y, forlot han drosjen uten å ha betalt for drosjeregningen.

Solør herredsrett avsa dom i saken den 9 juni 2000 med slik domslutning:

1 A, f. *.*. 1976, dømes for overtredelse av

- straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd - tre tilfeller -,

- straffeloven §402 - et tilfelle -,

- legemiddelloven §31 andre og fjerde ledd, jfr §24, første ledd - fem tilfeller,

- vegtrafikkloven §31 første til tredje ledd, jfr §22 første ledd - ett tilfelle,

alt sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd ti en straff av fengsel i 35 - trettifem - dager.

2 Tiltalte frifinnes for tiltalbeslutningen post I, II, III V d) og tilleggstiltalebeslutningen post I.

3 Tiltalte frifinnes for kravet om erstatning.

4 Tiltalte dømmes til innen 14 - fjorten - dager å betale saksomkostninger med kr 1.500,- - kronerfemtenhundre-.

Statsadvokaten har i rett tid anket herredsrettens dom til Eidsivating lagmannsrett for så vidt gjelder frifinnelsen av A for tiltalebeslutningens post I og II. For post I gjelder anken bevisvurderingen under skyldspørsmålet. For post II gjelder anken lovanvendelsen. Både påtalemyndigheten og A har anket over straffutmålingen. Lagmannsretten besluttet den 19 juli 2000 ankene henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble holdt i Kommunestyresalen, Rådhuset i Åsnes kommune den 14 november 2000. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Tiltalte erkjente seg, som i herredsretten, skyldig etter tiltalens post II, ikke skyldig etter post I. Det ble avhørt fem vitner. Dokumentasjonen framgår av rettsboka.

For domfeltes personlige forhold og saksforholdet for de poster i tiltalebeslutningen som ikke er påanket, vises til herredsrettens dom.

Aktor nedla slik påstand:

A, født xx.xx.1976, dømmes for overtredelse av straffeloven §227 første straffalternativ og straffeloven §228 første ledd og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Solør herredsretts dom av 9 juni 2000, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til fengsel i 60 dager.

Forsvarer nedla slik påstand:

Tiltalte frifinnes for tiltalens post I og anses forøvrig på mildeste måte.

Lagmannsrettens merknader:

Tiltalebeslutningen post I:

Natt til lørdag 30 oktober 1999 hadde A vært på fest på - - - Hotell i Y. Han var sterkt beruset og kom i klammeri med flere av gjestene. En av vaktene, C, ble tilkalt. Han valgte å føre A ut. Lørdag 30. oktober fortsatte A å drikke alkohol fra morgenen av. I løpet av dagen fikk han uriktig opplyst at C hadde banket ham opp natt til lørdag. A hadde også skader i hodet som han trodde stammet fra dette. Han ble mer om mer irritert og opphisset over det som han mente hadde skjedd natta før, og bestemte seg for å oppsøke C for å skremme ham. Han tok med seg et balltre og fikk skyss av F til huset hvor C bodde sammen med sine foreldre. Balltreet var laget av tre og mellom 50 og 100 cm langt.

Det var Cs far, B, som åpnet døra. Han opplyste at C ikke var hjemme. Tiltalte sa han var glad for dette og ga uttrykk for at han ellers ville «slått beina av ham» og skadet ham «slik at han ikke kunne gå mer» eller lignende. Samtidig med at dette ble sagt, viste tiltalte fram balltreet.

Etter hvert kom fru B til. B ba tiltalte om å forlate stedet. Idet B gikk fram mot tiltalte, tok tiltalte fram balltreet igjen. Han løftet balltreet og holdt det fram, dog uten at han gjorde seg klar til å slå.

Da tiltaltes kamerat, som satt i bilen og ventet på ham, oppdaget at tiltalte hadde et balltre i hånden, gikk han seg bort til tiltalte og fikk ham til å sette seg i bilen.

B opplevde episoden som ubehagelig. Han følte at både han og sønnen ble truet. Cs bror ringte ham på arbeid om kvelden og varslet ham om det inntrufne. C regnet imidlertid ikke med at det var noen fare, fordi han ikke hadde noe uoppgjort med tiltalte.

Tiltaltes trussel om å slå av beina på C og å skade ham slik at han ikke kunne gå mer, er en trussel om en legemsbeskadigelse, straffeloven §229. Strafferammen er fengsel i mer enn 6 måneder slik at grunnvilkåret for domfellelse etter straffeloven §227 er oppfylt.

Trusselen må videre - rent objektivt sett - være «skikket til» å framkalle «alvorlig» frykt.

Tiltalte var beruset da han oppsøkte Bs. Trusler med slikt innhold som angitt foran er skikket til å framkalle alvorlig frykt særlig sett i sammenheng med at tiltalte også viste fram balltreet.

Straffeloven §227 er anvendelig også om truslene ikke fremsettes direkte overfor den de skal gjelde, jf. her Høyesteretts dom inntatt i Rt-1984-1197.

Det subjektive vilkår for domfellelse, forsett, er klart til stede.

Tiltalte skal domfelles i samsvar med tiltalebeslutningens post I.

Tiltalebeslutningen post II:

Lagmannsretten må for sin behandling av lovanvendelsesanken legge til grunn faktum slik dette er beskrevet i herredsrettens dom. Herredsretten har beskrevet faktum slik:

«Tiltalte var på - - - Hotell om morgenen den 30. oktober 1999 hvor C, heretter kalt C, var dørvakt. Tiltalte kranglet med noen gjester i lokalet, og C ba begge roe seg. rett før kl 0300 ba C de samme personer om å forlate lokalet. Tiltalte motsatte seg dette og ble sint. Han slo deretter C i ansiktet med knyttet hånd, hvorpå C tok tak rundt nakken på tiltalte og slepte tiltalte ut.

Noe senere kom tiltalte inn i lokalet igjen, hoppet på C bakfra og slo armene om halsen på ham. C var usikker på om tiltalte samtidig slo ham bevisst med flat hånd eller om dette var en ubevisst handling. Tvil om dette spørsmålet må komme tiltalte til gode, og retten legger til grunn at det ikke var noe bevisst slag mot Cs ansikt.

Både C og tiltalte datt på et bord og noen glass gikk i gulvet. Ingen ble skadet.»

Slik faktum er beskrevet i herredsrettens dom sammenholdt med grunnlaget for tiltalebeslutningens post II, er det ikke tvilsom at man her står overfor en legemsformærmelse etter straffeloven §228 første ledd. Det er heller ikke tvilsomt at nødvendig skyld, forsett, foreligger hos gjerningsmannen.

A skal derfor domfelles i samsvar med tiltalebeslutningens post II.

Straffutmåling:

Det skal i tillegg til de forhold A nå domfelles for, utmåles straff for de forhold som er rettskraftig avgjort i herredsrettens dom av 9 juni 2000, overtredelse av narkotikalovgivningen, kjøring i påvirket tilstand og «drosjebedrageri». Kjøringen i påvirket tilstand skjedde over en lengere strekning og endte med uhell. Lagmannsretten legger som herredsretten til grunn at påvirkningsgraden tilsvarer området mellom 1 og 1,5 promille, antakelig nærmere 1,5.

Det skal etter sikker rettspraksis utmåles ubetinget fengselsstraff av en ikke ubetydelig lengde for så vidt omfattende og alvorlige lovovertredelser som en her står overfor.

En enstemmig lagmannsrett har likevel kommet til at det i denne saken foreligger slike særegne forhold ved tiltaltes person, at en betinget reaksjon er riktig. A har hatt adferdsproblemer siden han var helt liten og har hatt støttetiltak både i barnehage, barneskole og etter videregående skole. Han fikk diagnosen ADHD da han var vel 9 år gammel og det synes som hans kriminelle adferd har nær sammenheng med denne funksjonshemmingen.

Vel så viktig for straffutmålingen er samstemmige uttalelser fra Kriminalomsorg i frihet, arbeidsgiver og også reflekterte vurderinger fra tiltaltes mor om den negative virkning en fengselsstraff må forventes å ha for tiltalte. Det må også tillegges betydelig vekt at tiltalte virker påfallende umoden i forhold til alder.

Retten antar at tiltalte vil profitere på et tett tilsyn og vil, som vilkår for den betingede dommen pålegge ham tilsyn under Kriminalomsorg i frihet.

A skal ilegges en bot for overtredelsen av vegtrafikkloven §31 første til tredje ledd jf §22 første ledd. Tiltalte har svært begrenset inntekt og mottatr sosialstønad. Bota settes til 3.000 kroner.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

A, født *.*. 1976, dømmes for overtredelse av straffeloven §227 første straffalternativ og straffeloven §228 første ledd og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Solør herredsretts dom av 9 juni 2000, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til fengsel i 60- seksti - dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to -år og det særskilte vilkår at han i hele prøvetiden skal stå under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet. Han ilegges videre en ubetinge bot på 3.000 - tretusen - kroner, subsidiært fengsel i 15 - femten dager.