LE-2000-639 RG-2001-1404

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	2001-06-07
Publisert:	LE-2000-00639 RG-2001-1404 (187-2001)
Stikkord:	Odelstakst
Sammendrag:
Saksgang:	Hadeland og Land herredsrett Nr 99-00308 B - Eidsivating lagmannsrett LE-2000-00639 B.
Parter:	Saksøker: Emma Boye Bekkelund (Prosessfullmektig: Advokat Gunhild Lærum). Saksøkt: Iver Grini (Prosessfullmektig: Advokat Johs Thallaug).
Forfatter:	Førstelagmann Odd Jarl Pedersen med 4 meddommere
Lovhenvisninger:	Odelsloven (1974) §49, Skjønnsprosessloven (1917) §54, §54a, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984), Plan- og bygningsloven (1985)

Saken gjelder overskjønn over Hadeland og Land herredsretts odelstakst over Sedal Søndre, gnr 14 bnr 1 og gnr 18 bnr 4 i Søndre Land kommune.

Ivar Boye solgte Sedal Søndre ved skjøte av 5 oktober 1998 til Iver Grini for 2,2 millioner kroner. Ved stevning av 9 september 1999 reiste Emma Boye Bekkelund, som er Iver Boyes søster, odelsløsningssak. Iver Grini har ikke bestridt hennes løsningsrett.

Sedal Søndre ligger i Fluberg i et landbruksområde på østsiden av Randsfjorden fra 190 meter til 250 meter over havet vestvendt med grense mot fjorden. Eiendommen er totalt på 1370 dekar. Av disse er 200 dekar fulldyrket åkerjord fordelt på tre teiger hvorav 200 m2 er under såing med havre. 10 dekar trenger drenering. Den største teigen ligger rundt gårdsbygningene.

Eiendommen har et produktivt skogareal på ca 1 100 dekar fordelt på 8 teiger. Den største teigen på 630 dekar med skog ligger inntil innmarken. De øvrige teiger ligger nordover og opp i åssiden. Norskog har utarbeidet en skogbruksplan for eiendommen. Registreringen er foretatt ut fra flyfotografering i juli 1996, mens markarbeid ble gjennomført i 1998. Hovedtallene viser:

Total stående kubikkmasse 18520 m3

Tilvekst i hogstklasse 2 26 m3

Tilvekst i hogstklasse 3-5 736 m3 Gjennomsnittlig tilvekst/daa produktivt areal 0,68 m3

Produksjonsevne totalt 779 m3

Produksjonsevne pr dekar 0,70 m3 .

Av stående masse er 71 % gran, 15 % furu og 13 % bjerk. Markslagsfordelingen viser at 82 % har høybonitet (17 og høyere) mens 18 % er middels bonitet. Hugstklassefordelingen viser at 22 % av arealet har hugstklasse 2, 19 % har hugstklasse 3, 40 % har hugstklasse 4 og 19 % har hugstklasse 5. Iver Grini har etter registreringene avvirket 2343 m3 tømmer til salg. Av dette er ca to tredjeparter sluttavvirkning og ca 700 m3 er tynningshugst.

Eiendommen har fiskerett i Randsfjorden, og den har 10 andeler i Øster Fluberg viltlag som årlig innbringer 2.800 kroner. Ved Tambergsberget har eiendommen en festetomt som innbringer kr 2.800 pr år.

På eiendommen er et våningshus som ble oppført i 1850 og utvidet i 1911. Grunnflaten er på 230 m2 . I første etasje er det foruten kjøkken og gang, 3-4 stuer og WC. I andre etasje er det 6 soverom samt bad og WC. På toppen er det et stort loft. Størstedelen av førsteetasje er bygget i tømmer, mens resten av denne etasjen og annen etasje er oppført i bindingsverk med kledning på begge sider. Det er utvendig panel på hele bygningen. På taket er lagt skifer. Det er kjeller under en del av bygningen. Innvendig er det trepanel og plater på veggene, parkkett på kjøkken og i en av stuene, forøvrig er det tregulv. Oppvarming skjer med ved, parafin- og panelovner.

Det er videre en kårbolig på 116 m2 i to etasjer. Den er oppført dels i tømmer og dels med reisverk. I første etasje er det gang, vindfang, kjøkken, stue, soverom samt bad og WC. I andre etasje er det to soverom med en stor sal (tidligere skolestue). Utvendig er hele bygningen panelt. På taket er bølgeblikk. Det er kjeller under deler av bygningen. Innvendig er det delvis trepanel og delvis plater på veggene. Det er tregulv. Oppvarming skjer med ved- og panelovner.

Under skjønnsrettens behandling var begge våningshusene leiet ut; hovedbygningen for 4 500 kroner pr måned, og kårboligen for 3 500 kroner pr måned.

Eiendommen har en driftsbygning på 792 m2 med korntørke installert. Den er bygd med sikte på dyrehold. Gården har idag ikke melkekvote.

Ved gården, syd for bygningene er et areal på ca 75 dekar med grusmasse på en morenerygg som Noteby AS har beskrevet i rapport av 10 april 2000:

«Med antatt gjennomsnittlig mektighet på 6 meter er volumet beregningsmessig 450.000 m3, dvs av størrelsen 500. 0 00 m3 .

Vurdert ut fra korngraderingen vil vi tro at man ved å tilsette massen en eller flere fraksjoner knust materiale (fra utskilt stein og blokk) kan komme frem til en blanding som tilfredsstiller Statens vegvesens krav til stabilitet for masser til grusdekke. I tillegg til korngraderingen stilles krav til materialets slitestyrke (steinklasse), slik at nedknusingen blir minst mulig. Det siste er ikke vurdert.»

Ved Tambersberget er fjellforekomst som Noteby AS har kvalitetsvurdert. I brev av 13 april 2000 til Iver Grini er uttalt:

«Bergarten er en grå, finkornig sandstein som er tatt i et område som domineres av vekslende lag av Vardal sandstein og Ringsaker kvartsitt. Disse bergartene har et høyt kvartsinnhold, og de er derfor relativt harde. - - - - - -.

- - - - - -

For å vurdere om bergarten er egnet til vegbyggingsformål har vi foretatt en standard fallprøve, som definerer materialets sprøhet og flisighet. Disse verdiene plottes inn i et skjema som gir kvalitetsklasse. Resultatet - - - - viser at bergarten ligger på grensen mellom klasse 1 og 2, noe som betyr at den tilfredsstiller vegnormalens krav til sprøhet og flisighet for tilslag i alle vegtyper. I tillegg til disse kravene er det for asfaltdekker også satt krav til tilslagets slitasjemotstand. Etter vår vurdering er det stor sannsynlighet for at bergarten også tilfredsstiller disse kravene.»

Sedal Søndre er i kommuneplanens arealdel fra 1999 lagt ut som natur-, landbruk- og friluftsformål. Under hovedforhandlingen ga Plan- og miljørådgiver i Søndre Land, Bjørn Eriksrud, forklaring om det pågående revisjonsarbeidet. Dette arbeidet var kommet så langt at administrasjonen hadde ferdig utarbeidet kartmateriale som var klar til å legges frem for teknisk utvalg for behandling med sikte på utleggelse til offentlige ettersyn, med sikte på endelig vedtakelse i kommunestyret i høst (2001). I utkastet var fjellforekomsten lagt ut til område for råstoffutvinning. Han forklarte at det ikke var registrert innvendinger dette fra sektormyndigheter. Hvis kommuneplanen ble vedtatt med fjelluttaket, ville oppstart kreve reguleringsplan der de nærmere vilkår av hensynet til omgivelsene ville bli fastlagt i reguleringsbestemmelser. Eriksrud forklarte også at han hadde hatt henvendelse fra veivesenet med ønske om å starte opp drift så snart som mulig for å dekke behovet for knust masse til forestående arbeider på riksvei 33.

Iver Grini har dokumentert et avtaleutkast med Statens Vegvesen Oppland med rett for veivesenet til å ta ut 20 000 fm3 fjell til bruk på riksvei 33 Tobro - Hasvoldseter til en pris av 2 kroner pr fm3 . I avtaleutkastet forplikter veivesenet seg til å nødvendig avvirkning av drivbart virke, nødvendig avdekking av uttaksområdet og lager/riggområde og eventuell tilbakeføring og planering av avdekningsmasser etter veivesenets uttak er avsluttet.

Grusområdet ved gårdsbebyggelsen er ikke forslått omdisponert fra natur-, landbruk- og friluftsformål.

Hadeland og Land herredsrett avhjemlet odelstakst den 6 juni 2000 med slik slutning.

«1. Verdien av eiendommen Sedal Søndre - gnr 14 bnr 1 og gnr 18 bnr 4 i Søndre Land kommune - ved odelstakst til 2.750.000 - tomillionersyvhundreogfemtitusen - kroner.

2. Emma Boye Bekkelund pålegges innen 2 -to - uker fra forkynnelse av denne takst å erstatte saksomkostninger til Iver Grini med 32.320 -trettitotusentrehundreogtyve - kroner.»

Iver Grini har i rett tid begjært overskjønn. Han har anført at herredsrettens takst er for lav. Emma Boye Bekkelund har tatt til motmæle og har anført at herredsrettens takst; både når det gjelder premissene og takstresultatet på 2.750.000 kroner, er korrekt. Overskjønnsforhandlingene ble holdt i Rådhuset på Hov den 15 mai 2001. Partene møtte. Plan- og miljøplanlegger Bjørn Eriksrud i Søndre Land kommune, og entreprenør Jan Bragerhaug ble ført som vitner. Retten foretok befaring sammen med partene og prosessfullmektigene, og herunder forklarte partene seg.

Iver Grini har anført at verdsettelsen av Sedal Søndre skal foretas ut fra odelsloven §49 slik den er tolket av Høyesterett i Rt-1980-233 og Rt-1983-233, og med klargjøringen i Rt-1998-1389 om forholdet mellom odelspris og konsesjonspris. Med dette rettslig utgangspunkt har han anført at herredsrettens takst er for lav. Ved fastsettelsen av den bruksbestemte omsetningsverdi må utgangspunkt tas i at Sedal Søndre ut fra sin beliggenhet sentralt i østlandsområdet, og med sin størrelse, er et attraktivt objekt i markedet. Gården har større produktive landbruksareal enn de fleste gårder som gir muligheter for å gi arbeid for kjøperen. I tillegg gir den et bosted med store bygninger med praktfull utsikt over Randsfjorden.

Herredsretten har verdsatt skogen for lavt. Det er i dag feil å anvende en kapitaliseringsrente på 7 % på skog. Høyesterett har i Rt-1998-1389 frigjort odelsprisen fra det tak som fulgte av at konsesjonsprisen skulle finnes ved hjelp av en høy rentefot. Dette er fulgt opp i Skogmeldingen for 1998-99, og av Landbruksdepartementet i Rundskriv M-3/2001 av 14 mars 2001 der det er bestemt at det skal benyttes en kapitaliseringsrentefot på 5 % ved avkastningsverdiberegninger for skog i konsesjonssaker. Ved odelsløsning er også 5 % for høy når potensielle kjøpere vurdere sitt bud fordi de som investerer nøyer seg med en lav avkastning.

Det andre ankepunktet når det gjelder skogen, er at herredsretten ikke har hensyntatt at hugstklasse- og bonitetsfordeling tilsier en forsert avvirkning ut over det anbefalte balansekvantum i skogplanen. Hele 87 % av stående masse er i hugstklasse 4 og 5.

Eiendommen har også tilleggsverdier ut over det landbruksmessige. Det gjelder grusforekomsten ved gårdsbebyggelsen og fjellforekomsten ved Tambersberget. Det er dokumentert etterspørsel for produktene fra begge forekomster, og når det gjelder fjellforekomsten er det også gjennom plan- og miljørådgiver Eriksrud sannsynliggjort at de nødvendige tillatelser etter plan- og bygningsloven vil bli gitt i inneværende år. Med det press veivesenet har lagt på kommunen, er det endog påregnelig at det vil bli gitt tillatelse til å starte uttak før kommuneplanens arealdel er fulgt opp med reguleringsplan. Det planlagte boligomåde på Odnes med 40 boliger vil også bli en potensiell kjøper av grus fra fjelluttaket.

Endelig må boverdien oppjusteres. På Sedal Søndre er det gårdsbebyggelse som har en verdi ut over den som ligger i at driveren må ha bolig på stedet. Ved taksten må det her legges inn en reell boverdi bestemt av hva en som var ute etter bygningene som bolig, ville betale. Bygningene på Sedal har en slik «selvstendig» boverdi, og den skal hensyntas innen for direktivet i odelsloven §49 om det faktiske verdsettelsesgrunnlaget.

Iver Grini har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

«1. Odelsovertaksten fremmes

2. Saksøkte tilkjennes saksomkostninger.»

Emma Boye Bekkelund har henholdt seg til herredsrettens takst, og har vist til dens premisser. Hun tiltrer således herredsrettens premisser for ikke å hensynta de «merverdier» som Grini har påberopt seg. Hun har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

«1. Herredsrettens takst stadfestes.

2. Saksøker tilkjennes saksomkostninger for begge instanser.»

Lagmannsretten bemerker at verdsettelsen av Sedal Søndre skal foretas ut fra odelsloven §49 som gir anvisning på en bruksbestemt omsetningsverdi. Det innebærer at odelsprisen i utgangspunktet skal bestemmes av hva markedet vil betale for gården ut fra påregnelig bruk på taksttidspunktet, forutsatt at denne bruk er forenlig med at eiendommen hovedsakelig blir brukt som landbrukseiendom. Dette medfører at eiendommens fremtidig avkastning av den påregnelig landbruksdrift vil stå sentralt ved fastsettelsen av omsetningsverdien. Den vil inngå potensielle kjøperes verdivurdering og derved i omsetningsverdien i form av et beregnet kapitalisert netto driftsoverskudd. Bruksverdibetraktninger kommer således inn, men i form av en kjøpers vurderinger. Spørsmålet for ham blir hvor høy rente han vil kreve av den kapital (kjøpesum) han skal investerer. Jo lavere rente han krever, jo høyere vil hans bud være.

Forsåvidt kommer det inn i bildet en kapitaliseringsrente. Men, og det er poenget i denne sammenheng: dette er en prinsipielt forskjellig rente enn den som benyttes ved den kapitalisering som må foretas når bruksverdien etter ekspropriasjonserstatningsloven fastsettes. Da blir spørsmålet hvor stor årlig rente det skal legges til grunn at ekspropriaten kan få på den investering av erstatningsbeløpet han ifølge sin tilpasningsplikt må foreta. Jo bedre investering og dermed høyere rente, jo mindre erstatning.

I skjønnspraksis har det tradisjonelt vært en sammenkobling mellom konsesjonspris og odelspris. Konsesjonsprisen, eller den høyeste pris myndighetene vil godta at den konsesjonspliktige kjøper får gi, fastsettes ut fra en bruksverdibetraktning som har vært særpreget ved at myndighetene har anvendt en høy kapitaliseringsrente i hensikt å holde lave priser på omsetning av landbrukseiendommer. Konsesjonsrenten har vært på 7 %, og til tider endog på 9 %. Dette førte til kunstig lave priser, og det var betydelig usikkerhet knyttet til spørsmålet om konsesjonsprisen representerte en øvre grense for odelsprisen. Resonnementet for sammenkoblingen var at landbrukseiendommer i praksis ble overdradd til lav pris; enten ved overdragelse innen familien eller til utenforstående til konsesjonspris slik at det ikke fantes noe reelt marked for noe annet enn lave priser.

I det overskjønn som ble prøvet i Rt-1998-1389 (Torderud) løste lagmannsretten dilemmaet i formuleringen om at den omsetningsverdi som overskjønnsretten kom til ut fra odelsloven §49, «ligger i et område som konsesjonsmyndighetene vil legge til grunn for en avgjørelse om konsesjon ved kjøp av Torderud.» Høyesterett opprettholdt overskjønnet til tross for denne formulering, ikke på grunn av den. I Torderuddommen kuttet således Høyesterett forbindelsen mellom odelspris og konsesjonspris. De lever nå hver sitt liv med den reservasjon at konsesjonsprisen kan virke dempende på den pris kjøpere vil betale fordi en pris ved et eventuell salg vil kunne være konsesjonspris.

Lagmannsretten legger til at Landbruksdepartementet i Rundskriv av 14 mars 2001 har bestemt at det heretter skal benyttes en kapitaliseringsrente på 5 % ved avkastningsverdibetraktninger for skog i konsesjonsssaker med mulighet for høyere pris dersom overvekt av gammelskog tilsier en forsert avvirkningstakt. For jordbruksavkastning er det fremdeles 7 % som gjelder ved konsesjonsbehandling.

Etter dette må lagmannsretten på grunnlag av påregnelig årlig nettoavkastning skjønne over hvilken avkastning landbruksinteresserte kjøpere av Sedal Søndre vil kreve av den kapital som han investerer i eiendommen i form av kjøpesum - se Eidsivating lagmannsretts overskjønn av 19 juni 1998 (Leir) av 14 mai 1999 (Furuhaug), og av 10 september 1999 (Nordre Løsset). Skjønnet vil være konkret, og vil kunne variere fra løsningssak til løsningssak. Det er heller ikke gitt at det er samme avkastningskrav fra skogen som fra åker og eng. Tradisjonelt har det innen landbruksnærningen vært stilt høyere krav til avkastningen fra jordbruksdelen enn fra skogsbruksdelen.

For skog gjelder at eiere tradisjonelt har nøyd seg med en relativt lav avkastning blant annet som følge at verdien avvirkningen beskattes, men ikke verdien av tilveksten. Som følge av overholdelse av hugstmoden skog har internrenten vært lav. Det har videre bidratt at avkastningen av skog har vært ansett tilnærmet inflasjonssikret. Men ved odelsløsning vil det ikke være kapitalkravet til en eier som kanskje har arvet skogen som er relevant, men til en kjøper som må skaffe friske penger. Kjøperes kapitalbehov vil derfor komme inn som et moment. Er det stort, vil behovet for lånefinansiering øke med den konsekvens at lånerenten vil komme sterkere inn som bestemmende.

Når det konkret gjelder skogen på Sedal Søndre, legger lagmannsretten ut fra dette til grunn at landbruksinteresserte kjøpere som skal bosette seg på og drive gården, vil la sitt bud være bestemt av en kapitalavkastning på 5 % fra skogen.

Skogtilstanden tilsier ikke at potensielle kjøpere i noen stor grad vil avvirke hugstklasse IV slik Grini har anført. Lagmannsretten legger til grunn at en kjøpere i sin verdivurdering i større grad vil legge vekt på en jevn, langsiktig avvirkning. I skogbriksplanen er oppgitt et balansekvantum på 690 m3 . Det er et bruttotall som må reduseres for topp, avfall og andre forhold. I planen er således opplyst at det «Alt i alt vil det ikke være urealistisk å redusere kvantumet for sluttavvirkningen i en slik prognose med 25-30 %». I tillegg må balansekvantuet redusere en god del på grunn av det Grini allerede har avvirket. En del kvantumet er lauvtrevirke, og en del må tas ut ved tynninger. Begge deler drar nettoprisen nedover og betydelig under de 240 kroner som anført av Grini.

Lagmannsretten er kommet til at en potensial kjøper i sin verdivurdering vil nøye seg med en nettoavkastning fra skogen på 75 000 kroner som gir 1 500.000. Det står inne 41 7189 i skogavgift som kan nyttes til investeringer i skogen.

Når det gjelder jordbruk, finner lagmannsretten at kjøperes avkastningskrav vil ligge noe høyere enn fra skogen, og finner 6 % riktig for Sedal Søndre. Det er tale om alminnelig god maskinjord som er vel skikket til potet og korndyrkning med normalavlinger som for gjennomsnittet for Østlandet. Ca 10 dekar av arealet vil måtte grøftes. Årlig nettoavkastning settes kr 300 pr dekar slik at den dyrkede mark med et kapitalkrav på 6 %, vil inngå i salgsverdien med kr 1.00.000.

I tillegg til disse landbruksrelaterte avkastningskilder, skal ifølge odelsloven §49 hensyn tas til andre egenskaper og kvaliteter ved eiendommen som vil påvirke eiendommens omsetningsverdi. Det gjelder verdien av avkastning fra annet enn landbruksbasert utnyttelse. Men for slik avkastning gjelder den begrensning at slik utnyttelse bare kan legges grunn forsåvidt det er forenlig med at eiendommen hovedsakelig benyttes til landbruksdrift.

For Sedal Søndre kommer her eiendommens boverdi inn. Det er tale om en vakker hovedbygning med en særdeles fin beliggenhet med utsikt over Randsfjorden. Den er imidlertid nedslitt, og i sterkt behov for restaurering. Bortsett fra skifertekkingen som mangler innfelling av noen få steiner, trenger hele bygningen en hovedoppussing med omfattende reparasjoner eller underbehandling av samtlige flater innvendig og utvendig. De fleste av vinduene i begge etasjer må fornyes. Vaskerommet i første etasje tilfredsstiller ikke våtromskravet og har sannsynlig medvirket til råteskaden i etasjeskiller over kjeller under kjøkken/vaskerom. Her er det godt synlig setningsskader.

I tillegg kommer sidebygningen. Også den er i behov for oppussing særlig i tilbygget som er utført med uisolert bindingsverk og trappa tilfredsstiller ikke dagens krav.

Driftsbygningen på 792 m2 med korntørke installert. Den er bygd med sikte på dyrehold. Korntørken fylles fra innvendig kjørebro på låven med traktor og henger. Kjørebrua er ikke sikret etter arbeidstilsynets krav. Gården har idag ikke melkekvote og lagmannsretten anser det urealistisk med dyrehold i fremtiden. Driftsbygningen er derfor vesentlig for stor for påregnelig driftsform på Sedal Søndre, og vil måtte trenge til et relativt stort vedlikehold. Men den gjør fortsatt nytte for gårdsdriften.

Lagmannsretten setter etter dette verdien av bygningene etter odelsloven §49 samlet til kr 700.000.

Eiendommen har videre årlige inntekter av jakt med kr 2.500 pr år og fra festetomten med kr 2.800 pr år.

Endelig kommer grus- og fjellverdiene. På grunnlag av vitneforklaringene fra Eriksrud om det pågående revisjonsarbeidet med kommuneplanen, og den dokumenterte konkrete interesse hos Statens veivesen for å kjøpe massen, legger lagmannsretten til grunn at fjellforekomsten vil kunne komme i snarlig drift. Men før driften kan komme igang legger lagmannsretten til grunn at det etterat kommuneplanen er vedtatt, vil måtte gjennomføres en reguleringsmessig behandling i kommunen. Grini har dokumentert interesse hos veivesenet for kjøfødt xx.xx.00 fm3 fjell til bruk på riksvei 33 Tobro - Hasvoldseter til en pris av 2 kroner pr fm3 . Dette er en resurs som odelsløseren realisere uten at det får konsekvenser av betydning for landbruksdriften, og vil således slå ut i odelstaksten.

Når det gjelder grustak syd for gården finner ikke lagmannsretten at påregnelig drift er sannsynliggjort. I de utkast til kommuneplan som det for tiden arbeides med, er det aktuelle område fortsatt lagt ut som natur- landbruks- og friområde. Ut fra det er det ikke sannsynliggjort at de nødvendige tillatelser til slik drift vil kunne påregnes i overskuelig fremtid.

Lagmannsretten har ovenfor behandlet de enkelte verdielementene etter odelsloven §49 som vil inngå i den vurdering en kjøpere som skulle legge inn et bud på Sedal Søndre, ville gjøre. Den endelig odelspris må imidlertid fremkomme gjennom en helhetsvurdering av den type kjøpere vil gjøre på grunnlag av de enkelte elementer. En slik samlet vurdering på en kjøpers hånd ville ikke optimalisere avkastningspotensialet fra alle verdielementene. Ut fra dette er lagmannsretten kommet til at odelstaksten for Sedal Søndre bør settes til 3,3 millioner.

Det er alene saksøkte som har begjært odelsovertakst. Han har oppnådd et bedre resultat enn for skjønnsretten, og skal ifølge skjønnsloven §54a jf §54 første ledd bokstav a) tilkjennes saksomkostninger av saksøkeren. Advokat Tallhaug har levert omkostningsoppgave som viser et salær på kr 23.400 og utgifter med kr 562. I tillegg kommer gebyr for lagmannsretten med kr 6.000 og utgifter til skjønnsmenne med kr 14.923,40.

Utgiftene til gebyr og skjønnsmenne er utgifter som saksøkte hefter for overfor lagmannsretten, men som endelig påhviler saker. I denne sammenheng blir derfor beløpene et saksomkostningskrav mot saksøkte. Deretter må saksøkte gjøre opp med lagmannsretten.

Overskjønnet er enstemmig

Slutning:

1. Odelstaksten for eiendommen Sedal Søndre - gnr 14 bnr 1 og gnr 18 bnr 4 i Søndre Land kommune, settes til 3.300.000 -tremillionertrehundretusen - kroner.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Emma Boye Bekkelund innen 2 -to - uker fra forkynnelsen av denne takst 44 885 -fireogførtitusenåttehundreogfemogåtti - kroner til Iver Grini.

Salærfastsettelse i sak 01-00184 B

I ovennevnte odelsovertakst mellom Emma Boye Bekkelund og Iver Grini gjorde skjønnsmennene Sigurd Ihle, Jarle Bye, Ola Sanne og Rolf Rotstigen tjeneste. Det medgikk i alt to dager, hvorav en var lang, til forberedelse, hovedforhandling med befaring og avhjemling. Salæret settes til kr 2.700. I tillegg kommer reise og kost etter statens regulativ.

Utbetalingene blir slik:

Sigurd Ihle

Reise kr 1.334,00

Kost 500,00

Salær 2.700,00

Sum 4.534,00

Jarle Bye

Reise kr 373,00

Kost 500,00

Salær 2.700,00

Sum 3.573,00

Ola Sanne

Kost 500,00

Salær 2.700,00

Sum 3.200,00

Rolf Rotstigen

Reise kr 416,00

Kost 500,00

Salær 2.700,00

Sum 3.616,00

Det er Iver Hole ved advokat Tallaug som hefter for beløpene overfor lagmannsretten. Han er tilkjent beløpene i saksomkostninger fra Emma Boye Bekkelund.