LE-2001-403

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	2001-07-05
Publisert:	LE-2001-00403
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Valdres herredsrett Nr 00-00186 A - Eidsivating lagmannsrett LE-2001-00403 A.
Parter:	Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Pål Nissen Granlund). Ankemotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Svein-Erik Sveen).
Forfatter:	Lagdommer Sverre Nyhus. Ekstraordinær lagdommer Ole Sjetne. Tilkalt dommer, sorenskriver Ståle Hovden
Lovhenvisninger:	Barneloven (1981) §34, §35a, Tvistemålsloven (1915) §172, §174

Saken gjelder tvist mellom to separerte ektefeller om hvem av dem deres åtte år gamle sønn skal bo fast hos og hvordan samværet skal være regulert.

C er født *.*. 1993. Han er sønn av A (29 år) og B (31 år). Foreldrene ble samboere i 1991 og giftet seg i januar 1993.

Familien bodde i X i Y frem til 1995 da de flyttet til Z i Æ i samme dalføre. Etter å ha bodd på Z et par måneder, flyttet de til farens slektsgård på Ø i samme kommune.

I 1997 startet mor på en desentralisert sykepleierutdannelse. Utdannelsen ble avsluttet høsten 2000. Den medførte en del reising til Å med overnatting der.

Samlivet opphørte 10. november 2000. Mor flyttet da ut og bosatte seg i X. I forbindelse med samlivsbruddet inngikk partene en midlertidig avtale om forholdet til C. Den midlertidige avtalen ble senere, etter at faren hadde tatt ut stevning og begjæring om midlertidig avgjørelse, avløst av en avtale inngått som et rettsforlik i et saksforberedende møte for herredsretten. I rettsforliket ble det avtalt at partene skulle ha delt daglig omsorg ved at C skulle bo vekselsvis en uke hos hver av partene inntil saken var endelig avgjort.

Under saksforberedelsen for herredsretten ble det oppnevnt en psykolog som sakkyndig. Hovedforhandling i saken ble holdt 2. mars 2001. Valdres herredsrett avsa dom 17. april 2001 med slik slutning:

1. B skal ha daglig omsorg for C, født *.*..93.

2. A skal ha vanlig samvær med sønnen C annen hver helg, 14 dager i sommerferien og annen hver jul og påske.

3. A betaler saksomkostninger til B med kr 38.400 - kronertrettiåttetusenfirehundre - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

Mor har i rett tid anket herredsrettens dom til Eidsivating lagmannsrett. Ankeforhandling ble holdt på Fagernes 2. og 3. juli 2001. Partene møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 3 vitner, bl a den psykologen som var oppnevnt som sakkyndig for herredsretten. Det ble ellers foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken.

Den ankende part har i det vesentlige anført:

Det avgjørende for lagmannsrettens avgjørelse vil være hva som er den beste løsning for C på kort og lang sikt.

Mor er den som har stått C nærmest og som har hatt hovedomsorgen for sønnen. Hun har hatt redusert arbeidstid og har tilpasset arbeidet og utdannelsen sin til C. Det er hun som har fulgt opp C og hans interesser i forhold til skole og fritidsaktiviteter. Hun har også tatt seg av C når han har vært syk. Det vises blant annet til at C har vært mye plaget av falsk krupp. Mors oppfølging av C frem til nå, viser at hun også i fremtiden vil være den som er best i stand til å ha den daglige omsorgen.

Det vil ellers ikke være noen fare forbundet med flytting for C fra Ø i Æ til X i Nord-X kommune. C vil også i X være forankret i et trygt miljø. C har bodd der fast frem til han var 5 år gammel, og han har under oppholdet hos mor etter samlivsbruddet, blitt godt kjent der. Han har fått fire gode venner i gangavstand fra der mor bor og han har deltatt på forskjellige aktiviteter.

Mor har et godt nettverk i X. Hennes familie bor i nærheten og de har, nå som tidligere, stilt opp for C. Blant annet har mors far vært mye sammen med barnebarnet. Foreldrene til mor vil også stille opp i fremtiden, noe mors far bekreftet i sitt vitneprov for lagmannsretten.

Det er uriktig å tillegge Cs angivelige ønsker om å bli boende hos far, betydning. For det første kan det stilles spørsmål ved om det er sønnens egentlige ønske. Det vises til at C for mor har gitt uttrykk for ønske om å flytte til X. Uansett er det ikke riktig å legge vekt på hva en 8-åring sier om dette da han ikke forstår rekkevidden av sine utsagn om dette.

C har ellers vært under betydelige påvirkning fra faren. Det har også hatt betydning for sønnens utsagn om hvor han vil bo. Det vises blant annet til at C har sagt at han ønsker å bo hos far fordi mor da kommer til å flytte tilbake til far. Denne påvirkningen henger sammen med at far egentlig ønsker mor tilbake og at han er veldig sjalu. Dette har han også gitt utrykk for til mor bla a gjennom telefonsamtaler og tekstmeldinger.

Videre har far kommet med klare anklager og trusler mot mor. Han har også involvert C i foreldrenes konflikt på en uakseptabel måte, snakket negativt om mor og også truet mor mens C har hørt på. Det er svært uheldig og kan ødelegge Cs forhold til moren.

Den beste løsningen vil være at C bor fast hos sin mor. Mor har bedre personlige egenskaper for å følge ham opp og hun vil gi sønnen kontinuitet og regelmessighet i omsorgen. Hun har mye kjærlighet å gi C og er i stand til å møte hans emosjonelle behov på en annen måte enn faren. Hun vil også kunne tilpasse sin arbeidstid på en mye bedre måte enn faren. Han vil ha behov for mye hjelp fra andre for å få hverdagen til å gå opp.

Dersom C skal bo fast hos mor, mener mor C skal ha et utstrakt samvær med faren som tilpasses hans arbeidssituasjon. Det er i det hele et sterkt argument i favør av mor at C vil få vesentlig bedre samlet foreldrekontakt dersom han bor fast hos henne.

Den ankende part har lagt ned slik påstand:

1. C skal bo fast hos A.

2. B gis samvær med sønnen C fastsatt etter rettens skjønn.

3. B skal betale sakens omkostninger til det offentlige for herredsrett og lagmannsrett.

Ankemotparten har i det vesentlige anført:

Det viktigste argumentet for at C bør bo fast hos far er hensynet til status quo. C har bodd hele sitt bevisste liv på slektsgården i Ø og har en sterk tilknytning til stedet. Han har besteforeldre og oldeforeldre i nærheten og har odelsrett til gården. C er også etablert på stedet gjennom de venner han har, gjennom skolen og gjennom de fritidsaktiviteter han deltar i.

C har flere venner på samme alder som ham selv som bor like i nærheten. Han går i en klasse med bare tolv elever hvor han stortrives. Skolen driver også med utpreget grad av friluftsliv, noe C er svært opptatt av og interessert i. Dersom C skal bo hos mor vil han få ny skole, nye lærere og til dels nye venner.

Far har valgt familie og barn og har tilrettelagt sin arbeidssituasjon for å ivareta hensynet til C. Han har også i det siste fått redusert arbeidstiden slik at han enda bedre kan ivareta omsorgen for sønnen. Far og sønn har også en del felles aktiviteter som friluftsliv, stølsliv, fisking og skigåing som mor ikke selv er interessert i.

De valg partene har gjort sier mye om deres omsorgsevne for C. Far har valgt å ta hensyn til sønnen, mens mor har valgt seg selv i de fleste situasjoner. Mors karriereønsker har vist at hun har hatt liten tid til sønnen.

Mor involverer C i partenes konflikter og har foregrepet begivenhetenes gang ved blant annet å vise C skolen i X og fortelle ham at dette er hans nye skole. Mor forsøker også å spre rykter om far ved å stille spørsmål ved hans psykiske tilstand.

Cs ønsker må tillegges vekt selv om han bare er 8 år gammel. Det vises her til at C, til forskjellige personer til forskjellige tider, har gitt uttrykk for at han ønsker å bo hos faren. Den sakkyndige for herredsretten har for øvrig, som vitne for lagmannsretten, forklart at han ikke betviler Cs utsagn om hvor han ønsker å bo. De eneste som betviler Cs ønsker, er mor og hennes far.

Det er ingen ting som tyder på at Cs utsagn er fremsatt under press. Verken herredsretten eller den sakkyndige har kommet til en slik konklusjon. Far selv har benektet at han utsetter sønnen for press.

Det er riktignok en sterk foreldrekonflikt og både mor og far har kommet med beskyldninger mot den andre. Men C har ikke vært utsatt for press fra far av den grunn.

Det foreligger etter dette ingen særlige grunner for å endre på den faktiske omsorgssituasjon C har i Ø.

Når det gjelder morens samvær med C, bør det fastsettes etter rettens skjønn, men det bør være mer samvær enn det som følger av lovens normalordning.

Ankemotparten har lagt ned slik påstand:

1. Herredsrettens dom punkt 1 stadfestes.

2. A tilkjennes samvær i henhold til rettens skjønn.

3. A tilpliktes å erstatte det offentlige sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett med tillegg av 12 % rente fra forfall og frem til betaling skjer.

Lagmannsretten bemerker:

Lagmannsretten tar utgangspunkt i at avgjørelsen skal rette seg etter det som antas å være den beste løsning for C, jf barneloven §35a første ledd, jf §34 tredje ledd.

C er en moden, godt utviklet 8-åring som alle har gitt de beste skussmål. Han har mange venner, har det bra på skolen og er en aktiv gutt som deltar i flere fritidsaktiviteter.

Lagmannsretten finner, i likhet med den sakkyndige for herredsretten, at begge foreldrene er vel egnet til å ha omsorgen for C. De er begge svært opptatt av sønnens ve og vel, og de er begge innstilt på å gi ham gode oppvekstvilkår. Det er heller ingenting som tyder på at foreldrene ikke vil kunne klare det.

Lagmannsretten legger også til grunn at sønnen har en nær og om lag likeverdig tilknytning til foreldrene. Etter samlivsbruddet har C bodd omtrent like mye hos hver av foreldrene. Partene står ellers relativt likt m h t familie, venner, boforhold, arbeid, økonomi og andre forhold som kan ha betydning i en sak som denne. Lagmannsretten legger også til grunn at kvaliteten på nærmiljøet i Ø og X er tilnærmet like godt.

C har bodd på Ø, på farens slektsgård, siden 1996 og har således bodd tilnærmet hele sitt bevisste liv der. Både besteforeldrene og oldeforeldrene bor like i nærheten og han har mange venner der. Skolen han går på er spesielt lagt opp med hensyn til friluftsaktiviteter. C liker seg godt på skolen og mestrer skolegangen bra.

Lagmannsretten legger til grunn at flytting til mor i X - om lag 25 kilometer lengre sør i Y - vil oppleves som et skifte av bosted for C. Det gjelder selv om han gjennom sine opphold hos mor etter samlivsbruddet, er blitt godt kjent der og også har fått venner der. C vil likevel ved flytting til mor få nytt fast bosted, nye fysiske omgivelser, ny skole og dels nye venner og aktiviteter. Det er likevel ingen grunn til å tvile på at C vil mestre en flytting til mor og at han vil kunne få det godt også der.

Lagmannsretten legger til grunn som fastslått gjennom rettspraksis og teori, at et skifte av bosted krever særlige grunner når forholdene ellers er tilnærmet likeverdige. Det vises til avgjørelser inntatt i Rt-1985-467 særlig side 472 og til Lucy Smith og Peter Lødrups bok: Barn og foreldre, 5. utgave side 101/102.

Det er på det rene at det både har vært og fremdeles er sterke konflikter mellom partene knyttet både til oppløsning av ekteskapet, forholdet til sønnen og til skifteoppgjøret.

Lagmannsretten legger til grunn at begge parter i den forbindelse både har sagt og gjort ting som har vært med å vanskeliggjøre forholdet mellom partene og også forholdet til C. Det vises til at C delvis er blitt involvert i foreldrenes konflikter. Lagmannsretten finner spesiell grunn til å nevne at den anser det godtgjort at far har fremsatt trusler mot mor i Cs nærvær. Det er svært uheldig og er et klart moment som taler mot at C skal bo fast hos far i det det kan vanskeliggjøre Cs forhold til moren på sikt. Ved et samlivsbrudd er det spesielt viktig at den av foreldrene som barnet bor fast hos, er med å bygge opp barnets forhold til den andre foreldren.

Lagmannsretten legger imidlertid til grunn at de uheldige episoder som har vært, skyldes at det har vært tilspissede situasjoner mellom foreldrene, men at dette vil roe seg når det endelig blir bestemt hvilken ordning som skal gjelde for C. Det forutsettes derfor at C holdes utenfor eventuelle videre konflikter mellom partene. I motsatt fall vil det kunne gi grunnlag for å ta opp igjen spørsmålet om hvor C skal bo fast.

Lagmannsretten er etter dette etter en konkret helhetsvurdering, dog under tvil, kommet til det samme resultat som herredsretten når det gjelder spørsmålet om hvor C skal bo fast. Det vises til at det ikke foreligger tilstrekkelig grunn til å gjøre endring i den faktiske etablerte situasjon for C i Ø som fungerer godt for ham. Lagmannsretten har på denne bakgrunn ikke funnet det nødvendig å legge vekt på Cs utsagn om hvor han selv ønsker å bo utover det at hans utsagn om at han selv ønsker å bo hos far, må tolkes som et uttrykk for at en flytting til mor i X, vil oppleves av ham som en flytting til et nytt sted.

Da barneloven etter lovendringen i 1997 ikke lenger opererer med begrepet «daglig omsorg», men med begrepet «kvar barnet skal bu fast», vil lagmannsretten fastsette en ny slutning vedrørende dette punkt selv om det ikke innebærer noen realitetsendring i herredsrettens avgjørelse.

Når det gjelder samvær, viser lagmannsretten til at far under ankeforhandlingen ga uttrykk for at mor burde ha utvidet samvær og at det burde foregå annenhver uke fra onsdag etter skoletid til søndag kveld eller mandag morgen. Den eneste betenkeligheten far hadde ved et slikt samvær, var at det ble en del kjøring på C til og fra skolen når han er hos mor. Det sakkyndige vitnet har for øvrig også uttalt at det vil være til Cs beste å ha utvidet samvær med sin mor dersom han skal bo hos faren.

Lagmannsretten fastsetter ukesamværet fra onsdag etter skoletid til mandag morgen annen hver uke idet lagmannsretten ser det som viktig at C har omfattende og god kontakt med sin mor.

Når det gjelder feriesamvær har partene vært enige om en løsning uansett hvilket resultat lagmannsretten vil komme til. Lagmannsretten fastsetter samvær feriesamvær i samsvar med dette.

Når det gjelder saksomkostninger for lagmannsretten, har anken delvis ført frem ved at mor har fått vesentlig mer samvær enn det hun ble tilkjent i herredsretten. Lagmannsretten legger da til grunn at hver av partene etter bestemmelsen i tvistemålsloven §174 første ledd må bære sine egne omkostninger ved ankesaken.

Omkostningsansvaret for herredsretten skal avgjøres ut fra det resultat lagmannsretten har kommet til. Da saken har budt på slik tvil at lagmannsretten mener det var fyldestgjørende grunn for mor til å ta til motmæle, blir saksomkostninger helle ikke å tilkjenne for herredsretten, jf tvistemålsloven §172 annet ledd.

Dommen er enstemmig.

slutning:

1. C, født *.*. 1993, skal bo fast hos sin far B.

2. A skal ha slikt samvær med C:

- Annen hver helg fra onsdag etter skoletid til mandag morgen.

- Tre ukers sammenhengende sommerferie.

- Halve juleferien, slik at C tilbringer vekselvis jule- eller nyttårshelgen hos sin mor.

- Halve påskeferien.

- Annen hver høst- og vinterferie.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.