LE-2001-675

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	2002-01-28
Publisert:	LE-2001-00675
Stikkord:	Arverett, Inhabilitet hos testamentsvitne, Misleg påverknad
Sammendrag:
Saksgang:	Hadeland og Land skifterett Nr 01-00152 A - Eidsivating lagmannsrett LE-01-00675 A
Parter:	Ankende part: Mette Grobøl Nordlander (Prosessfullmektig: Advokat Elisabeth Sjølie). Ankemotpart: Hans Jakob Grobøl (Prosessfullmektig: Advokat Eivind Bjøralt).
Forfatter:	Lagdommer Ragnar Askheim. Lagdommer Fritz Borgenholt. Lagdommer Sverre Nyhus
Lovhenvisninger:	Arveloven (1972) §61, §63, Tvistemålsloven (1915) §180, §29, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3

Saken gjelder spørsmålet om et testament er ugyldig på grunn av manglende habilitet hos et testamentsvitne og hvorvidt testamentet er ugyldig på grunn av «misleg påverknad» av testator.

Astri Grobøl født i 1921 og Kolbjørn Grobøl født i 1908, hadde fellesbarna Hans Jakob Grobøl født i 1949 og Mette Grobøl Nordlander født i 1954.

Kolbjørn Grobøl drev opprinnelig en slakteribedrift som personlig firma. I 1969 omdannet han virksomheten til aksjeselskap under navnet Kolbjørn Grobøl AS. Aksjekapitalen var kr 100.000 fordelt på 100 aksjer. Hans Jakob Grobøl fikk 5 aksjer mens, Astri og Kolbjørn Grobøl beholdt resten. Hans Jakob Grobøl gikk i pølsemakerlære og tok senere utdannelse i handelsfag og datafag. Hensikten var at han senere skulle tre inn i Kolbjørn Grobøl AS. Mette Grobøl Nordlander har hele tiden hatt arbeid utenfor Kolbjørn Grobøl AS. Fra 1975 til 1977 var Hans Jakob Grobøl soussjef i bedriften og arbeidet deretter som EDB-sjef.

I 1973 ble både Hans Jakob Grobøl og Mette Grobøl Nordlander tildelt 8 aksjer hver. Verdien ble - i samsvar med ligningen - satt til kr 9.000 pr. aksje.

I 1974 overdro Astri Grobøl 1/5 av sin landbrukseiendom gnr. 68. bnr. 6 i Søndre Land kommune - som hun hadde arvet - til hver av de to partene. Nettoverdien av en ideell femtepart ble av Skattefogden i Oppland satt til kr 2.300.

Den 27. juli 1976 ble aksjekapitalen i Kolbjørn Grobøl AS oppskrevet fra kr 100.000 til kr 1.000.000. Hans Jakob Grobøl hadde etter dette 130 aksjer mens Mette Grobøl Nordlander hadde 80 aksjer.

Den 1. november 1982 ble selskapet omdannet og navnet endret til Grobøl Eiendom AS. Det ble dessuten opprettet et driftsselskap ved navn Kolbjørn Grobøl AS, som var heleiet av Grobøl Eiendom AS.

Den 5. mai 1983 overførte Astri og Kolbjørn Grobøl som gave 366 aksjer til Hans Jakob Grobøl og 414 aksjer til Mette Grobøl Nordlander. De to hadde etter dette 496 og 494, aksjer, mens Kolbjørn Grobøl hadde 10 aksjer. Kolbjørn Grobøls aksjer var A-aksjer med 100 stemmer pr aksje, mens de øvrige aksjer var B-aksjer med 1 stemme pr aksje. Av de meldinger som er gitt til Skattefogden i Oppland om overføringene, fremgår at verdien pr. aksje ble satt til kr 6.091, det vil si at Hans Jakob Grobøl mottok verdier for kr 2.229.306 mens Mette Grobøl Nordlander mottok verdier for kr 2.521.674.

Kolbjørn Grobøl var hele tiden en sentral person i bedriften og satt i styret. Han hadde et nært samarbeid med bedriftens daglige ledere.

Den 10. mai 1988 overdro Astri Grobøl de resterende 3/5 av eiendommen gnr. 68 bnr. 6 vederlagsfritt til Hans Jakob Grobøl. Som følge av dette ble han eier av 4/5, mens Mette Grobøl Nordlander fortsatt var eier av 1/5. Mette Grobøl Nordlander følte at overføringen medførte en forfordeling i hennes disfavør og tok dette opp med sine foreldre og broren. Hun overdro senere sin femtedel av landbrukseiendommen til Hans Jakob Grobøl for kr 220.000 samtidig som hun mottok en gave fra foreldrene på kr 660.000 som kompensasjon for overføringen av 3/5 til Hans Jakob Grobøl.

Fra siste del av 1980-tallet satt Hans Jakob Grobøl og - fra et noe senere tidspunkt - Mette Grobøl Nordlander i styret for Grobøl Eiendom AS og Kolbjørn Grobøl AS. Hans Jakob Grobøl hadde et nært samarbeid med daglig leder herunder også med vitnet Arild Børresen som ble administrerende direktør i Kolbjørn Grobøl AS ca 1990 og som også var styremedlem i begge selskaper.

Den 6. februar 1990 opprettet Astri og Kolbjørn Grobøl gjensidig testament. I testamentet ble det bestemt at alt de etterlot seg ved lengstlevendes død skulle fordeles likt mellom sønnen og datteren.

På begynnelsen av 1990 tallet ble Grobøl Holding AS stiftet av Hans Jakob Grobøl. Stiftelsen hadde sin bakgrunn i et ønske om å dele driften, slik at Mette Grobøl Nordlander overtok eiendomsmassen og Hans Jakob Grobøl overtok driftsselskapet. Forholdet mellom de to partene hadde tidligere vært godt, men ble etter hvert dårligere. Mette Grobøl Nordlander ønsket ikke en slik endring i eierforholdene, og det kom ikke til noen deling av Grobøl Eiendom AS. Det ble aldri drevet noen virksomhet i firmaet Grobøl Holding AS. Hans Jakob Grobøl eide det vesentlige av aksjene i selskapet, og Arild Børresen var et av styremedlemmene.

Etter forhandlinger som hadde vart fra 1992, ble selskapets virksomhet på Gjøvik ved avtale av 10. august 1993 overdratt til det svenske selskapet Lithell Meat and Fastfood AB med virkning fra 1. januar 1994. Kolbjørn Grobøl skulle motta kr 320.000 for sine 10 aksjer mens Hans Jakob Grobøl skulle motta kr 15.877.000 og Mette Nordlander Grobøl kr 15.808.000 for de aksjer disse hadde. Kolbjørn Grobøl mottok i tillegg en pensjonsordning verdsatt til ca kr 3,6 mill. Vederlaget for aksjepostene ble senere redusert som følge av at det i avtaleteksten var tatt et forbehold fra kjøpende selskaps side om krav til inntjening for 1993. Kravene ble ikke oppfylt noe som medførte en noe lavere salgssum. Hans Jakob Grobøl og Mette Grobøl Nordlander mottok hver noe over kr 14 millioner.

Den 24. august 1993 opprettet Astri og Kolbjørn Grobøl det omstridte testamentet. Kolbjørn Grobøl hadde på forhånd tatt kontakt med sin faste advokat, Sjur Lohne, og gitt beskjed om innholdet av testamentet. Advokat Lohne oppsøkte Grobøl på bedriften for underskrift fra de to, samt testamentsvitner.

Testamentet har slik ordlyd:

Undertegnede ektefeller Astri Grobøl født xx.xx.21-48471 og Kolbjørn Grobøl født xx.xx.08-49367, som har livsarvinger, bestemmer herved som vår siste vilje:

Arven etter oss, enten den lengstlevende benytter seg av sin adgang til å sitte i uskiftet bo eller ikke - skal i sin helhet tilfalle vår sønn Hans Jakob Grobøl født xx.xx.49-47716.

Ved denne testasjon er det tatt hensyn til at vår datter Mette Grobøl Nordlander allerede har mottatt mer enn sin pliktdelsarv etter arvelovens §29 og at Hans Jakob Grobøl ikke har oppnådd noen pensjonsavtale i forbindelse av salg av familiebedriften.

Dersom reglene om pliktdelsarv skulle bli endret før arvefallet, skal testamentet opprettholdes så langt som mulig.

Vi - de undertegnede testatorer - er enige om at dette testament ikke kan endres eller tilbakekalles av noen av oss.

Testamentet er underskrevet av Astri Grobøl og Kolbjørn Grobøl. Som vitne ble Arild Børresen tilkalt i tillegg til at advokat Lohne underskrev som vitne.

Hans Jakob Grobøl fikk underretning om testamentet umiddelbart, mens Mette Grobøl Nordlander fikk underretning først i forbindelse med oppgjøret av dødsboet.

Det var avtalt ved overdragelsen at Hans Jakob Grobøl skulle fortsette som dataansvarlig en tid. Han sluttet ca 3 år etter at salget av virksomheten fant sted.

Astri Grobøl døde den 16. juni 2000 og Kolbjørn Grobøl overtok fellesboet til uskifte. Kolbjørn Grobøl døde 31. august 2000.

Mette Grobøl Nordlander begjærte boet tatt under Hadeland og Land skifteretts behandling. Advokat Gjermund Kalsnes ble oppnevnt som bobestyrer. Ved prosesskrift av 14. mars 2001 reiste advokat Elisabeth Sjølie skiftetvist på vegne av Mette Grobøl Nordlander med påstand om at testamentet av 24. august 1993 var ugyldig. Subsidiært ble anført at testamentet måtte begrenses til å omfatte den fri 1/3 av testatorenes samlede formue.

Hans Jakob Grobøl tok gjennom advokat Eivind Bjøralt til motmæle med påstand om at testamentet var gyldig, subsidiært at det måtte opprettholdes i den utstrekning det ikke ble rammet av reglene om pliktdelsarv. Hadeland og Land skifterett avsa den 18. juni 2001 dom med slik domsslutning.

«1. Mette Grobøl Nordlander har krav på 1/3 av fellesboet etter sine foreldre Astri Grobøl og Kolbjørn Grobøl slik boet fremstår etter lengstlevende Kolbjørn Grobøls død 31 august 2000, men slik at hennes boslodd skal være begrenset til 1 000.000 - en million - kroner.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Skifteretten fant at det ikke forelå manglende habilitet hos noen av testamentsvitnene og heller ikke at det forelå villfarelse hos testatorene da testamentet ble underskrevet. Skifteretten fant imidlertid at testamentet stred mot pliktdelsreglene i arveloven §29 første ledd og at Mette Grobøl Nordlander hadde krav på 1/3 av fellesboet. Skifteretten begrenset pliktdelsarven til kr 1.000.000, men begge parter er enige om at det riktige skal være kr 2.000.000, det vil si kr 1.000.000 fra hver av foreldrene.

Når det ellers gjelder saksforholdet og partenes anførsler tidligere i saken, vises til herredsrettens domsgrunner.

Mette Grobøl Nordlander har i rett tid påanket herredsrettens dom. Anken reiser to spørsmål. For det første om testasjonen er ugyldig på grunn av inhabilitet hos testamentsvitnet Arild Børresen - jf arveloven §61 annet ledd - og dernest om testasjonen er fremkalt ved «misleg påverknad» - jf arveloven §63.

Hovedforhandling ble holdt 8. januar 2002 på Hamar. Begge parter møtte med sine prosessfullmektiger og avga forklaring. Det ble avhørt to vitner og for øvrig foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Mette Grobøl Nordlander har i hovedsak anført:

Testamentet er ugyldig fordi testamentsvitnet Arild Børresen var inhabil som testamentsvitne. Av arveloven §61 annet ledd, fremgår at disposisjon i et testament til fordel for noen som testamentsvitnet er i tjeneste hos på testasjonstiden, er ugyldig.

Det var et nært og godt forhold mellom Hans Jacob Grobøl og Arild Børresen. Utgangspunktet er at Arild Børresen var ansatt i Kolbjørn Grobøl AS og ikke hos Hans Jakob Grobøl personlig. Hensynet bak bestemmelsen i arveloven §61 annet ledd, tilsier imidlertid at bestemmelsen må få tilsvarende anvendelse i den foreliggende sak. Det er det reelle forhold som må være avgjørende. I tillegg til at Arild Børresen var ansatt i firmaet Kolbjørn Grobøl AS, hadde han også styreverv i firmaet Grobøl Holding AS som var eiet nesten fullt ut av Hans Jakob Grobøl. Børresen må med bakgrunn i dette, klart anses å ha vært i tjeneste hos Hans Jakob Grobøl.

Grobøl Eiendom AS var et familieaksjeselskap hvor Hans Jakob Grobøl var hovedaksjonær. Grobøl Holding AS ble opprettet for å kjøpe opp Grobøl konsernet slik at Hans Jakob Grobøl kunne drive dette videre alene. Børresen hadde styreverv i Grobøl Holding AS og arbeidet aktivt for å få til et oppkjøp. Grunnen til at Hans Jakob Grobøl ikke ble eneeier av Kolbjørn Grobøl AS gjennom Grobøl Eiendom AS, var at Mette Grobøl Nordlander ikke ønsket å selge sin aksjepost i Kolbjørn Grobøl AS. Grobøl Holding AS eksisterte på testasjonstidspunktet, og Børresen hadde dessuten styreverv i Grobøl Eiendom AS og var administrerende direktør i Kolbjørn Grobøl AS. Gode grunner taler for at det foretas identifikasjon mellom Hans Jakob Grobøl og aksjeselskapene hva angår spørsmålet om inhabilitet for Arild Børresen. Det var svært få aksjonærer i selskapet og de var lett identifiserbare. Formålet med selskapene var å skaffe overskudd til aksjonærene. Når administrerende direktør i en slik situasjon har opptrådt som testementsvitne, må dette få betydning for gyldigheten av testementet. En administrerende direktør har ikke vanlig oppsigelsesvern, og det vil være en klar fordel for administrerende direktør, d.v.s. Børresen, at han var på god fot med aksjonærene i selskapet.

Astri Grobøl og Kolbjørn Grobøl var på testasjonstidspunktet henholdsvis 72 og 85 år gamle. Kolbjørn Grobøl hadde frasagt seg styreformannsvervet minst ett år tidligere. Han hadde på det tidspunktet svekket syn. For skifteretten ga Arild Børresen og Hans Jakob Grobøl uttrykk for at Kolbjørn Grobøl måtte «bearbeides» for å få gjennomslag for løsninger. Etter Mette Grobøl Nordlanders syn var Hans Jakob Grobøl den som styrte i Kolbjørn Grobøl AS og Grobøl Eiendom AS. Mette Grobøl Nordlander ble tilsidesatt som aksjonær etter at Kolbjørn Grobøl frasa seg vervet som styrets formann. Mette Grobøl Nordlander følte at Arild Børresen ikke ga henne tilstrekkelig informasjon, og det var et klart motsetningsforhold mellom de to. Hans Jakob Grobøl var den eneste av aksjonærene som opptrådte under forhandlingene vedrørende salg av selskapet. Dette belyser hvor aktivt Hans Jakob Grobøl utøvet sin eierposisjon. Det er ingen tvil om at administrerende direktør Arild Børresen og Hans Jakob Grobøl styrte Grobølkonsernet. Kolbjørn Grobøl og Mette Grobøl Nordlander var i stor grad passivisert. Mot denne bakgrunn vil det være kunstig å skille mellom Hans Jakob Grobøl og aksjeselskapene. Det er vist til RG-1970-315, RG-1990-1251, Rt-1975-50 og Rt-1974-1056.

Med bakgrunn i hva som er fremkommet, må Arild Børresen klart anses å ha vært i tjeneste hos Hans Jakob Grobøl og testasjonen er ugyldig. Unntaket i arveloven §61 annet ledd, 3. punktum, kommer ikke til anvendelse.

Testasjonen er videre ugyldig fordi det foreligger en «misleg påverknad», jf arveloven §63. Den «mislege påverknaden» er skjedd ved at Kolbjørn Grobøl ble gitt det inntrykk at Hans Jakob Grobøl kun hadde en ansettelsesavtale begrenset til tre år etter at firmaet var solgt og videre at han ikke hadde fått gjennomslag for noen pensjonsavtale i avtalen om salg.

Det må legges til grunn at Kolbjørn Grobøl fikk opplyst at Hans Jakob Grobøl ville være uten arbeid tre år etter overdragelsen, noe som ikke samsvarte med arbeids-kontrakten som ble inngått mellom det kjøpende selskap og Hans Jakob Grobøl. Juridisk sett hadde Hans Jakob Grobøl fast ansettelse. Feilinformasjon om Hans Jakob Grobøls ansettelsesavtale må ha påvirket Kolbjørn Grobøl til å forsøke å sikre Hans Jakob Grobøl økonomisk. Under forhandlingene om salg ble det aldri forsøkt å fremme krav om noen avtale om pensjon for Hans Jakob Grobøl. Kolbjørn Grobøl var godt fornøyd med det forhandlingsresulat som ble oppnådd, noe han ikke ville vært hvis spørsmålet om pensjon for Hans Jakob Grobøl hadde vært sentralt. Det er ikke riktig at pensjonsordning ikke ble oppnådd i forhandlingene idet dette ikke var noe diskusjonstema. For å kunne oppnå noe, må det være fremsatt krav, noe som ikke var gjort i forhandlingene. Det er videre vist til at Hans Jakob Grobøl fremmet spørsmålet om en pensjonsordning overfor Kolbjørn Grobøl ca 1990 uten å få gjennomslag for dette.

Det er nedlagt slik påstand:

«1. Testamentet av 24.08.1993 er ugyldig.

2. Mette Grobøl Nordlander tilkjennes sakens omkostninger.

Subsidiært:

1. Mette Grobøl Nordlanders pliktdelsarv utgjør 1/3 - entredjedel - av det uskiftede boet etter foreldrene Astri Grobøl og Kolbjørn Grobøl.

2. Mette Grobøl Nordlander tilkjennes sakens omkostninger.»

Hans Jakob Grobøl har i hovedsak anført:

Det som først må drøftes, er hvorvidt Arild Børresen var inhabil, d.v.s. om han kan anses å ha vært i Hans Jakob Grobøls tjeneste, jf arveloven §61 annet ledd.

Arveloven §61 annet ledd tar sikte på å ramme de rene ansettelsesforhold. Arild Børresen var ikke inhabil, idet han var ansatt i Kolbjørn Grobøl AS og ikke hos Hans Jakob Grobøl. En administrerende direktør er ansatt i aksjeselskapet og ikke hos de enkelte aksjonærer.

Hvis identifikasjon mellom en av aksjonærene og aksjeselskapet skal kunne skje, må helt spesielle forhold foreligge. Det må i såfall foreligge et avhengighetsforhold eller et underordningsforhold, jf RG-1961-12.

I saken omhandlet i RG-1970-315 ble identifikasjon foretatt. Dette er den eneste dom som gir anvisning på identifikasjon. Etter at dommen falt er loven endret slik at arveloven nå gir anvisning på at det er realiteten som må vurderes. Vedrørende identifikasjon vises også til RG-1988-1166.

Arild Børresen var ikke underordnet Hans Jakob Grobøl. Hans Jakob Grobøl eiet 49,6% av aksjene, noe som utgjorde 24,9 % av stemmene. Kolbjørn Grobøl hadde 50,4% av stemmene, og det var fortsatt han som bestemte i selskapene. På det tidspunkt testamentet ble underskrevet og bevitnet, var dessuten forhandlingene om salg av selskapet til Sverige kommet så langt at det i realiteten var klart at selskapet ville bli solgt. Dette innebar at Arild Børresen på dette tidspunkt også var mer avhengig av å ha et godt forhold til de nye eierne enn til Hans Jakob Grobøl. Arild Børresen satt selv i styret og må anses å ha vært likeverdig med Hans Jakob Grobøl.

Grobøl Holding AS hadde ingen aktivitet i denne perioden. Hvis Grobøl Holding AS var ment å skulle bli eier av driftselskapet, var dette på testasjonstidspunktet et tilbakelagt stadium idet det da var klart at selskapet skulle selges. At Arild Børresen hadde styreverv i Grobøl Holding AS får etter dette ingen betydning.

Subsidiært anføres at hvis identifikasjon skal skje, så vil unntaksregelen i arveloven §61 annet ledd, tredje setning komme til anvendelse. Advokat Lohne utarbeidet testamentet etter oppdrag fra Kolbjørn Grobøl, og innholdet var i samsvar med Kolbjørn Grobøls ønske. Arild Børresen kjente ikke innholdet i testamentet og ble kun tilkalt for å bevitne Astri og Kolbjørn Grobøls underskrifter. Arild Børresen har på ingen måte hatt innvirkning på innholdet av testamentet.

Konklusjonen er at Arild Børresen ikke var inhabil som testamentsvitne ved testasjonen.

Til spørsmål om «misleg påverknad» bemerkes at det ikke er ført et eneste bevis for at påvirkning har funnet sted, og det er ikke gjort forsøk på å bevise eller sannsynliggjøre at en eventuell påvirkning skal ha vært «misleg». Når påvirkning må være «misleg», er dette et sterkt krav. Selv om påvirkning skulle ha skjedd, er det klart at den ikke kan anses «misleg». Uansett er det slik at testasjonen ikke er fremkalt ved «misleg påverknad».

Det er nedlagt slik påstand:

1. Herredsrettens domsslutning punkt 1 stadfestes, dog slik at Mette Grobøl Nordlanders boslodd skal være begrenset til kr 2.000.000,-.

2. Hans Jakob Grobøl tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett med tillegg av lovens rente fra forfall til betaling skjer.

Lagmannsretten bemerker:

Av herredsrettens domsslutning fremgår at Mette Grobøl Nordlander har krav på 1/3 av fellesboet begrenset til kr 1.000.000. Partene er enige om at Mette Grobøl Nordlander, under forutsetning av at testamentet er gyldig, har krav på 1/3 av fellesboet, dog slik at hennes boslodd er begrenset til kr 2.000.000, d.v.s. 1.000.000 fra hver av foreldrene. Dette spørsmålet har ikke vært omstridt under lagmannsrettens behandling av saken.

De spørsmål saken reiser for lagmannsretten, er for det første hvorvidt Arild Børresen var inhabil som testamentsvitne og dernest hvorvidt det foreligger «misleg påverknad» overfor Kolbjørn Grobøl. Det er anført at Kolbjørn Grobøl gjennom påvirkningen skal være bragt i den tro at Hans Jakob Grobøl kun hadde en tre års ansettelse i firmaet etter at det var oppkjøpt, at han ikke hadde fått gjennomslag for en pensjonsordning under forhandlingene med overtagende firma, og at testasjonen ble fremkalt gjennom dette.

Lagmannsretten behandler først spørsmålet om hvorvidt testamentsvitnet Arild Børresen var inhabil.

Børresen var styremedlem i Grobøl Eiendom AS, hvor Hans Jakob Grobøl eide 49,6% av aksjene og hvor han hadde 24,9% av stemmene. Grobøl Eiendom AS eide firmaet Kolbjørn Grobøl AS hvor Arild Børresen var administrerende direktør. I tillegg var Børresen styremedlem i Grobøl Holding AS, hvor Hans Jakob Grobøl hadde det alt vesentlige av aksjene.

Av arveloven §61 annet ledd, fremgår at disposisjon i testament til fordel for noen som en av testamentsvitnene er «i teneste hos» på testasjonstiden er ugyldig. Hva som nærmere ligger i begrepet «i teneste hos», er ikke utdypet i lovens forarbeider, teori eller rettspraksis. Disse rettskilder gir derfor liten vegledning for spørsmålet om Arild Børresen kan sies å ha vært «teneste hos» Hans Jakob Grobøl på testasjons-tidspunktet.

Ut fra lovens ordlyd er det et krav at det foreligger et ansettelsesforhold mellom testamentsarvingen og testamentsvitnet, jf også Peter Lødrup: Arverett 3. utg. side 87. En ansatt i et aksjeselskap er formelt ikke ansatt hos aksjonærene. Dette må i utgangspunktet gjelde enten aksjonæren har en større eller mindre del av aksjene i selskapet. Arild Børresen var ansatt i Kolbjørn Grobøl AS og ikke hos Hans Jakob Grobøl personlig.

Hans Jakob Grobøl hadde heller ikke slik bestemmende innflytelse over Grobøl Eiendom AS eller Kolbjørn Krobøl AS at han kan likestilles med en eier. Det samme gjelder Grobøl Holding AS hvor Hans Jakob Grobøl riktignok eide det alt vesentlige av aksjene og var daglig leder, men hvor han bare var en av fire styremedlemmer og ikke styreformann. I forholdet til Grobøl Holding AS kommer også at det ikke var økonomisk virksomhet i selskapet.

Lagmannsretten kan heller ikke se at det foreligger andre spesielle forhold som tilsier at Arild Børresens forhold til Hans Jakob Grobøl må likestilles med et ansettelsesforhold.

Lagmannsrettens konklusjon etter dette er at Arild Børresen ikke var inhabil som testamentsvitne.

Uten at dette er av betydning for det resultat lagmannsretten er kommet til, finner lagmannsretten grunn til å bemerke at selv om Børresen ble ansett å ha vært «i teneste hos» Hans Jakob Grobøl, ville unntaksregelen i arveloven §61 annet ledd, 3. punktum, kommet til anvendelse. Advokat Lohne forklarte i lagmannsretten at testamentet ble satt opp etter oppdrag fra Kolbjørn og Astri Grobøl. Børresen ble tilkalt som vitne ved undertegningen og hadde ellers ingen befatning med testamentet. Det var ingen nær tilknytning mellom Arild Børresen og Hans Jakob Grobøl om private anliggender, og det synes klart for lagmannsretten at den ikke har hatt noe å si for innholdet av testamentet.

For at et testament skal være ugyldig på grunn av «misleg påverknad», jf arveloven §63, må det være utøvet påvirkning overfor Kolbjørn Grobøl, den må være «misleg» og den må ha fremkalt disposisjonen.

Etter lagmannsrettens syn er det ikke fremkommet noe under ankeforhandlingen som tilsier at det er utøvet en påvirkning som har fremkalt testasjonen.

Det bemerkes at testasjonen i testamentet er begrunnet med at Mette Grobøl Nordlander allerede hadde mottatt store summer, og at Hans Jakob Grobøl ikke hadde oppnådd noen pensjonsavtale i forbindelse med salg av bedriften. Advokat Lohne har som vitne i lagmannsretten forklart at Astri og Kolbjørn Grobøl ønsket å disponere til fordel for Hans Jakob Grobøl nettopp på grunn av at han hadde arbeidet så lenge i bedriften, at han ikke hadde noen pensjonsordning og at hans fremtidige arbeids-forhold var usikkert. Denne oppfatning av faktum kan ikke ses å være et resultat av påvirkning og kan for øvrig heller ikke ses å være feil. Hans Jakob Grobøl hadde bevislig ingen pensjonsavtale og når testatorene la dette til grunn, var ikke dette noen feiloppfatning av faktum uansett om spørsmålet om en pensjonsavtale hadde vært en del av forhandlingene om salg eller om dette kun hadde vært drøftet innledningsvis. Videre hadde Hans Jakob Grobøl det vesentlige av sitt yrkesaktive liv arbeidet i bedriften og han kunne derfor få vanskeligheter med å skaffe seg annet arbeid, hensett til alder og en noe ensidig yrkeserfaring. Så vel Hans Jakob Grobøl som Arild Børresen - som fortsatte som administrerende direktør etter salget - har gitt uttrykk for at de oppfattet det slik at det var avtalt et tre års arbeidsforhold og at arbeidet deretter skulle opphøre, noe som også skjedde. Bakgrunnen for dette var at det ikke var behov for Hans Jakob Grobøl i bedriften etter dette tidspunkt, idet datatjenester - etter en overgangsperiode - ble overført til hovedkontoret i Sverige. Selve arbeidskontrakten sier kun at det skulle skje reforhandling etter ca tre år og tilsier etter sin ordlyd ikke at arbeidsforholdet nødvendigvis skulle opphøre etter tre år. Lagmannsretten finner imidlertid ikke grunn til å ta standpunkt til innholdet av arbeidskontrakten, idet denne uansett må ha skapt usikkerhet vedrørende varigheten av arbeidsforholdet. Etter lagmannsrettens syn har Astri og Kolbjørn Grobøl ikke hatt noen feil oppfatning av faktum når de har lagt vekt på Hans Jakob Grobøls usikre arbeidsforhold.

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at det ikke foreligger noen «misleg påverknad» som har fremkalt testasjonen.

Anken har i realiteten vært forgjeves. Ankemotparten sa seg i anketilsvaret enig i at begrensningen i boslodden ikke skulle være kr 1.000.000 som angitt i skifterettens domsslutning, men kr 2.000.000. Saksomkostningsspørsmålet må bli å avgjøre etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Mette Grobøl Nordlander dømmes etter dette til å betale saksomkostninger til Hans Jakob Grobøl for lagmannsretten. Unntaksreglene får ikke anvendelse.

Ankemotparten har inngitt omkostningsoppgave på kr 42.694,44. Av dette utgjør kr 28.800 salær. Det er ikke protestert mot omkostningsoppgaven, og lagmannsretten legger den til grunn. Hans Jakob Grobøl tilkjennes etter dette saksomkostninger fra Mette Grobøl Nordlander i forbindelse med ankesaken med kr 42.694,44.

Lagmannsretten er enig i skifterettens saksomkostningsavgjørelse.

Lagmannsretten utformer ny domsslutning hvor begrensningen i pliktdelen til kr 2.000.000 kommer til uttrykk.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Mette Grobøl Nordlander har krav på 1/3 av fellesboet etter Astri og Kolbjørn Grobøl slik boet fremstår etter Kolbjørn Grobøls død 31. august 2000, dog slik at boslodden er begrenset til 2.000.000 - tomillioner - kroner.

2. Skifterettens domsslutning pkt 2 stadfestes.

3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Mette Grobøl Nordlander til Hans Jakob Grobøl 42.694,44 - førtitotusensekshundreognittifire 44/100 - kroner med tillegg av rente etter forsinkelsesloven §3 første ledd, fra 2 - to - uker etter forkynnelsen av dommen.