LF-1992-562
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-01-15 |
| Publisert: | LF-1992-00562 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-1992-00562 M. Rettskraftig. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet mot A. (For påtalemyndigheten møtte: Førstestatsadvokat Jan Henrik Dahle, Trondheim, og som forsvarer for tiltalte møtte: Advokat Arve Opdahl, Trondheim, Som bistandsadvokat møtte under hovedforhandlingen: Advokat Turid Skaar, Trondheim). |
| Forfatter: | Lagmann Hans Flock, formann, førstebyfogd Knut Almaas, herredsrettsdommer Ivar Svendsgaard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §49, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5 |
A, født xx.xx.1961, uten stilling og arbeid, bor: - - 25, - - Z, oppebærer ca kr 7000,- pr. måned i ledighetstrygd, ugift, har et barn i tidligere samboerforhold som han betaler bidrag til med kr 1000,- pr. måned, har ungdomsskole, et år maskin og mek. og et år dreiing ved videregående skole, tidligere straffedømt en rekke ganger, er av statsadvokatene i Trondheim ved tiltalebeslutning av 22. september 1992 satt under tiltale ved Frostating lagmannsrett til fellelse etter
I. Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, jfr. annet ledd, jfr. §49, for ved vold eller å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha forsøkt å tvinge noen til samleie, og han tidligere er straffet etter denne paragraf.
Grunnlag er følgende forhold: Onsdag 1. januar 1992, ca kl. 1400 på X i Y gikk han inn på et soverom hvor B lå og sov. Han satte seg på henne, holdt fast hennes hender, holdt en hånd over munnen hennes og/eller en hånd på halsen hennes. Mens B gjorde motstand forsøkte han å føre sin penis inn i hennes skjede. Han oppga dette da C kom til stede.
II. Vegtrafikkloven av 18. juni 1965 §31 første ledd, jfr. annet og tredje ledd, jfr. §22 første ledd, som bestemmer at ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru).
Grunnlag er følgende forhold: a) Onsdag 1. januar 1992 ca kl. 1400 kjørte han stasjonsvogn VE - - - etter veier på X i Y. Han var påvirket av alkohol under kjøringen. b) Lørdag 8. februar 1992 ca kl. 1000 kjørte han stasjonsvogn VE - - - fra Æ til Ø. Han var påvirket av alkohol under kjøringen.
Det tas forbehold om pådømmelse av Bs erstatningskrav.
Lagretten er blitt stillet 3 hovedspørsmål om de forhold som er omhandlet i tiltalebeslutningen. Spørsmålene vedrørende tiltalebeslutningens pkt I og pkt II b) er besvart bekreftende, mens lagretten har svart nei på spørsmål vedrørende tiltalebeslutningens pkt II a). Retten legger lagrettens kjennelse til grunn.
Tiltalte blir etter dette å domfelle for forbrytelse mot straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ jf annet ledd jf §49 og for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jf annet og tredje ledd jf §22 første ledd.
Han blir å frifinne for det forhold som er omhandlet i tiltalebeslutningens pkt II a).
I tilknytning til straffutmålingen bemerker retten at tiltalte nyttårsaften 1991 var på besøk hos sine foreldre på X i Y. I nabohuset oppholdt fornærmede og hennes familie seg.
I løpet av natten samlet det seg en del mennesker i hovedleiligheten i det hus som tiltalte befant seg i. Blant disse var tiltalte og en del fra hans familie samt fornærmede og hennes samboer.
Ut på morgenen gikk en del av selskapet over til fornærmede og hennes samboers hus, blant annet disse to og tiltalte. Fornærmede gikk og la seg etter kort tid på hennes og samboerens soverom i 2. etasje, mens tiltalte ble sittende nede i stuen. I løpet av formiddagen første nyttårsdag var han ved en anledning oppe på soverommet der fornærmede lå og sov. Hun våknet av at han strøk henne over håret, og på oppfordring gikk han tilbake til stuen.
Senere om formiddagen hadde fornærmedes samboer lagt seg til å sove i stuen. Tiltalte oppholdt seg fortsatt i huset. Han gikk på ny opp til fornærmede som fremdeles sov i dobbeltsengen, iført truse og strømpebukse. Fornærmede våknet ved at tiltalte satt på kne, skrevs over henne, mens han onanerte sitt kjønnslem. Fornærmede forsøkte å rope, men tiltalte hindret henne ved å legge en hånd over munnen hennes. Etter hvert forsøkte han å trekke av henne strømpebukse og truse, men fornærmede klarte å få trukket buksene opp igjen. Det oppsto et basketak mellom disse to i senga, og fornærmede fikk veltet tiltalte til siden, slik at han ble liggende bak henne. Han holdt imidlertid fast i henne og ga ikke opp.
Fornærmedes sønn på 13 1/2 år hørte bråk fra foreldrenes soverom og gikk opp trappen for å undersøke nærmere. Da hørte han også at moren gråt. Han gikk deretter videre inn på soverommet. Han fant sin mor og tiltalte i sengen. Tiltalte reiste seg straks opp og ordnet sine klær. På oppfordring forlot han deretter huset med en gang og dro avgårde med bil. Fornærmede anmeldte forholdet samme dag.
Tiltalte er som nevnt frifunnet for tiltalen om promillekjøring ved denne anledning. Derimot skal det utmåles straff for den promillekjøring noen uker senere som er beskrevet i tiltalebeslutningens pkt II b). Blodprøve tatt kort tid etter at denne kjøringen fant sted viste en minsteverdi på 2,02 o/oo alkohol i blodet.
Ved straffutmålingen bemerker retten at tiltalte i forbindelse med voldtektsforsøket har opptrådt på en skremmende måte ved som beskrevet å sette seg over den sovende kvinnen. Det ble ikke benyttet noen grov vold ved anledningen. På den annen side ble tiltalte avbrutt ved at fornærmedes sønn kom inn i rommet, og man har ingen sikkerhet for hvorledes situasjonen kunne ha utviklet seg såfremt dette ikke hadde skjedd.
Ved straffutmålingen må det legges vesentlig vekt på at tiltalte to ganger tidligere er straffet for fullbyrdet voldtekt. Den første dom er fra 9. september 1983 og omfatter straffeloven §192 første ledd 1. straffalternativ og §192 første ledd 2. straffalternativ med gjerningstid oktober 1982. Straffen ble utmålt til fengsel i 2 år. Det annet tilfelle gjelder overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ, hvor Høyesterett i dom av 11. april 1991 fastsatte straffen til fengsel i 1 år og 8 måneder. Gjerningstiden var her 19. april 1990. Begge dommer er sonet.
Straffen for promillekjøringen ville isolert sett ha ført til en bot og ubetinget fengsel, jf vegtrafikkloven §31 annet ledd c). I og med at den samlede straff nå blir vesentlig høyere har statsadvokaten unnlatt å nedlegge påstand om bot. Retten er enig i dette.
Ved straffutmålingen er anvendt straffeloven §62. Straffen settes passende til fengsel i 1 år og 6 måneder. Tiltalte har vært varetektsfengslet 27. og 28. januar 1992 og tilkommer av den grunn fradrag i straffen med 2 dager.
Fornærmede har krevet oppreisning med kr 25000,-. I den anledning bemerker rettens juridiske dommere:
Vilkårene for oppreisning i skadeserstatningsloven §3-5 jf §3-3 er til stede. Høyesterett har i Rt-1988-532 gitt uttrykk for at det ved utmåling av oppreisningen må tas utgangspunkt i en bred skjønnsmessig vurdering av hva som i det konkrete tilfelle vil være rimelig å tilkjenne. I denne vurdering må både de objektive og de subjektive sider ved forholdet inngå. De sentrale momenter vil måtte være voldtektshandlingens objektive grovhet, graden av skadevolderens skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de skadevirkninger som den har påført fornærmede. Hensynet til skadevolderens økonomiske situasjon må derimot komme mer i bakgrunnen.
Når det gjelder de forhold som har med selve krenkelsen å gjøre, vises til den beskrivelse som er gitt ovenfor. Bistandsadvokaten har på fornærmedes vegne fremhevet at det må legges vekt på at overgrepet fant sted i fornærmedes eget hjem, noe som forsterker den utrygghetsfølelse som både hun og sønnen sliter med i ettertid. Fornærmede har opplyst at hun i tiden etter overgrepet har hatt psykiske problemer av den art som ofte vil følge med overgrep av denne karakter, så som angst, søvnproblemer osv.
Retten finner at oppreisningsbeløpet passende kan utmåles til kr 15000,-.
Den samlede rett bemerker at tiltalte på grunn av arbeidsløshet og forestående lengere fengselsopphold ikke har økonomisk evne til å betale noen del av sakens omkostninger.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1961 dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ jf annet ledd jf §49 og for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jf annet og tredje ledd jf §22 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder. I straffen fragår 2 - to - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. Han frifinnes for tiltalebeslutningens pkt II a).
3. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom betaler A oppreisning til B med kr 15000 - femtentusen - kroner.