LF-1992-568
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-01-13 |
| Publisert: | LF-1992-00568 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-1992-00568 M og LF-1993-00565 M. Rettskraftig. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet mot 1. A 2. B (For påtalemyndigheten møtte: Førstestatsadvokat Jan Henrik Dahle, Trondheim. Som forsvarer for tiltalte nr. 1 møtte: Advokat Christian Wiig, Trondheim, og som forsvarer for tiltalte nr. 2 møtte: H.R.Advokat Terje Herrem, Trondheim). |
| Forfatter: | Lagmann Hans Flock, formann, ekstraord. lagd. Hakon Huus-Hansen, herredsrettsdommer Ivar Svendsgaard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §196, §212, §52, §53, §54, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5 |
Tiltalte nr. 1 A, er født xx.xx.1914, han bor på X i Y kommune. Han har tidligere drevet transport med egen lastebil, men er nå pensjonist. Han er enkemann og har 7 voksne barn i ekteskapet. Han får utbetalt pensjon med ca kr 4800,- pr. måned og har ingen formue. Han var fritatt for militærtjeneste. A er ikke tidligere straffedømt eller botlagt. Han er av statsadvokatene i Trondheim ved tiltalebeslutning av 22. september 1992 satt under tiltale ved Frostating lagmannsrett til fellelse etter
I. Straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ, for å ha hatt samleie med et barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold: Ved en anledning sommeren 1990 eller 1991 på bopel på X i Y hadde han et samleie med D, født xx.xx.1979.
II. Straffeloven §196 første ledd, for å ha hatt utuktig omgang med noen under 16 år.
Grunnlag er følgende forhold: Ved en eller flere anledninger i tidsrommet 10. mars 1990 - 31. desember 1990 hadde han samleie(r) med C, født xx.xx.1976.
III. Straffeloven §212 første ledd nr. 3, for ved utuktig atferd i ord eller handling å ha krenket ærbarhet, idet krenkelsen har skjedd i overvær eller overfor barn under 16 år.
Grunnlag er følgende forhold: Ved en anledning i 1990 på X hadde han samleier med C i nærvær av D, født xx.xx.1979.
Det tas forbehold om pådømmelse av de fornærmedes erstatningskrav.
Tiltalte nr. 2 B er født xx.xx.1957. Hans adresse er - - X. Etter 9-årig skole var han arbeidsledig en tid. Han var deretter til sjøs noen få år og har etter 1980 vært uten arbeide. Han avtjente verneplikten i 1979-80 i Kystartilleriet. Han er ugift og har ingen å forsørge. Han er uformuende og får utbetalt vel kr 4000,- pr. måned. B er tidligere ikke straffedømt eller botlagt. Han er av statsadvokatene i Trondheim ved tiltalebeslutning av 22. september 1992 satt under tiltale ved Frostating lagmannsrett til fellelse etter
I. Straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ, for å ha hatt samleie med et barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold: I tidsrommet 1987 til 10. mars 1990 i Y, Æ og Ø hadde han samleier med C, født xx.xx.1976.
II. Straffeloven §196, for å ha hatt utuktig omgang med noen som er under 16 år.
Grunnlag er følgende forhold: I tidsrommet 10. mars 1990 - 10. mars 1991 i Y, Æ og Ø har han hatt samleier med C, født xx.xx.1976.
III. Straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold: Ved flere anledninger i tidsrommet 1978 til 3. januar 1985 på Y har han fått E, født xx.xx.1971 til å onanere seg.
Det tas forbehold om pådømmelse av de fornærmedes erstatningskrav.
I straffesaken mot A har lagretten hva angår tiltalebeslutningens pkt I svart bekreftende på spørsmål om utuktig omgang, men har svart nei på spørsmål om samleie. Når det gjelder tiltalens pkt II er det spurt om det forhold som er omhandlet i tiltalebeslutningen, med tilføyelse "og/eller førte sin penis inn i hennes ytre kjønnsorgan". Lagretten har besvart spørsmålet bekreftende. Endelig har lagretten også svart bekreftende på spørsmål i tilknytning til tiltalebeslutningens pkt III.
Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. A blir etter dette å domfelle for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, mot straffeloven §196 første ledd og mot straffeloven §212 første ledd nr. 3.
I straffesaken mot B har lagretten svart bekreftende på 2 spørsmål i tilknytning til tiltalebeslutningens pkt I og II. Under hovedforhandlingen frafalt statsadvokaten tiltalen hva angår pkt III.
Retten legger lagrettens kjennelse til grunn og B blir etter dette å domfelle for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ og straffeloven §196 første ledd.
De to fornærmede i saken, C født xx.xx.1976 og D født xx.xx.1979, er søsken. Foreldrene ble separert i 1987 og skilt året etter. Moren flyttet sammen med sine 4 barn til sine foreldre på X i 1987. D flyttet noen måneder senere sammen med en eldre bror tilbake til sin far på Å. Etter å ha bodd hos sine foreldre i mindre enn ett år flyttet moren sammen med C og en yngre søster over i egen bolig på XX, noen få kilometer unna.
Morens bror, B, bodde hjemme hos sine foreldre, og dermed i det hus som familien først ble boende i. Ikke lenge etter at C var flyttet til X, begynte onkelen å beføle henne og etter relativt kort tid hadde han sitt første samleie med henne. Dette fortsatte også etter at C sammen med sin mor og søster hadde flyttet til XX. Samleiene fant oftest sted under Cs besøk hos sine besteforeldre. De skjedde imidlertid også under onkelens besøk på XX hos Cs familie og andre steder. Retten legger til grunn at forholdet først opphørte omkring det tidspunkt som er nevnt i, altså 10. mars 1991, og at det da hadde vart i vel treogethalvt års tid. Samleiene har skjedd med relativt stor hyppighet, kanskje opp til 1 gang i uken, men periodevis antakelig også noe sjeldnere. Fornærmede har opplyst at onkelen første gang dette skjedde holdt tak i hendene hennes. Senere skjedde det stort sett uten maktbruk. Hun fikk penger av ham - kr 2-300 pr. gang, og onkelen sa til henne at hun ikke måtte fortelle dette til noen.
Ved straffutmålingen legger retten i skjerpende retning vekt på at det foreligger et hyppig og langvarig seksuelt misbruk i form av samleie med en pike som ikke var fylt 12 år da misbruket startet og frem til hun fylte 15 år. Retten finner det åpenbart at misbruket har påført fornærmede betydelig psykisk skade og viser til bemerkningene nedenfor i forbindelse med behandlingen av oppreisningskravet. Retten tar også hensyn til at tiltalte på denne måten har misbrukt sin niese, og dermed den tillit han er blitt vist. Ikke minst allmennpreventive grunner tilsier at det her må reageres med en lengre fengselsstraff. Straffen settes passende til fengsel i 2 år. Straffeloven §62 er da iakttatt. Retten har i formildende retning tatt noe hensyn til at B forlengst - for 14 måneder siden - har tilstått overgrepene, om enn ikke i et slikt antall som retten har funnet bevist. Retten vil i den forbindelse generelt bemerke at en tilståelse i saker av denne art, ved siden av å føre til forenklet etterforskning og rettergang, også innebærer at fornærmede blir spart for belastningen med å være engstelig for ikke å bli trodd.
B har vært varetektsfengslet fra 25. november til 10. desember 1991, i alt 16 dager, og tilkommer fradrag i straffen for dette.
De to fornærmedes mor er søster til As svigerdatter. A ble enkemann i 1986 og bodde alene i sitt hus på X. Han hadde en del kontakt med bl.a. de fornærmedes mor, og også med C og D.
Retten legger til grunn at A i alt 3 ganger har hatt samleie med C. Første gang skjedde dette i forbindelse med lek, og hvor A etter hvert la seg naken i en seng og hvor C og hennes søster deretter kledde av seg og la seg ved siden av ham. C satte seg skrevs over ham, og han trengte inn i henne med sin penis. D var vitne til dette, jfr. tiltalens pkt III. Ved to senere anledninger hadde A også i sitt hjem samleie med C. Ved disse anledninger opptrådte han mer aktivt og håndfast for å oppnå det han ønsket.
Overgrepet overfor D skjedde ved en anledning hvor A var alene sammen med henne. Han tok av henne bukse og truse og forsøkte deretter å trenge inn i henne med sin penis, men uten å klare å fullføre dette tilstrekkelig til at det ble et samleie.
Ved straffutmålingen overfor A bemerker retten at de to søstrene ved den første anledningen nok har deltatt på en nokså aktiv måte, uten at dette kan frata A hans strafferettslige ansvar. Ved de øvrige anledninger har han selv tatt seg til rette.
Når jentene til tross for det som skjedde i atskillig grad har besøkt A i hans hjem, skyldes nok dette at det her både har vanket god traktering og pengegaver.
A ble enkemann i 1986. Han hadde ikke særlig stor kontakt med sine egne barn, og har nok fra da av vært en ensom mann. Når han på denne måte kunne forgripe seg mot de to pikene, ser ikke retten bort fra at hans dømmekraft etter hvert kan ha blitt svekket som følge av alderen. Han er idag i sitt 79 år. Selv om de overgrep som han er domfelt for, normalt ville ha ført til en ikke ubetydelig ubetinget fengselsstraff, fastsetter retten straffen i overensstemmelse med statsadvokatens påstand til betinget fengsel i 10 måneder med en prøvetid på 2 år uten tilsyn. Straffeloven §62 er iakttatt.
Begge de to fornærmede har fremsatt krav om opppreisning. I den anledning vil rettens juridiske dommere bemerke:
Retten finner at vilkårene for å tilkjenne oppreisning er til stede, jf skadeserstatningsloven §3-3 og §3-5. I dom inntatt i Rt-1988-532 bemerker Høyesterett at det ved utmålingen av oppreisningen må tas utgangspunkt i en bred skjønnsmessig vurdering av hva det i det konkrete tilfelle vil være rimelig å tilkjenne. I denne vurdering må både de objektive og de subjektive sider av forholdet inngå. De sentrale momenter vil måtte være handlingenes objektive grovhet, graden av skadevolderens skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de skadevirkninger den har påført fornærmede. Hensynet til skadevolderens økonomiske situasjon vil derimot måtte komme mer i bakgrunnen. Dommen gjaldt en voldtekt. De nevnte momenter vil imidlertid også ha betydning ved utmåling av oppreisning i saker om seksuelle overgrep overfor barn.
Begge de to fornærmede har vært i kontakt med psykolog. I rapport fra spesialpsykolog Ragnhild Mohn, datert 17. januar 1992, heter det at D har fått psykiske skader etter overgrepene. Hun har betydelig angst. Dette kommer bl.a. frem ved betydelige innsovningsproblemer. Hun er blitt mørkredd og går stadig med tanker om at hun kan bli kidnappet og drept. Hun har også hatt tanker om å rømme, noe som ikke er et uvanlig symptom etter overgrepsopplevelser.
D har vært utsatt for ett tilfelle av utuktig omgang fra As side. Det går frem av psykolograpporten at hun i tillegg ved en rekke anledninger er blitt seksuelt misbrukt av sin eldre bror. Under hovedforhandlingen kom det frem at hun i den senere tid også skal være misbrukt av en annen voksen mann.
D har hatt en vanskelig oppvekst hos sin far. Det er ikke lett å danne seg et bilde av de psykiske problemer som skriver seg fra det overgrep som hun har vært utsatt for fra As side.
Når det tas hensyn til de forhold som er nevnt i det foregående utmåles oppreisningen til D til kr 10000,-.
Av spesialpsykolog Mohns rapport vedrørende C, datert 29. desember 1992, fremgår at også hun kommer fra en relativt vanskelig oppvekstsituasjon med mye bråk og konflikt. Hun plages av store innsovningsproblemer. Det er sannsynlig at hennes betydelige skolevegring er en direkte følge av den sterke psykiske belastningen som de seksuelle ovegrepene har medført. Rapporten avsluttes med at C har behov for psykoterapeutisk behandling.
I forhold til spørsmålet om oppreisning synes overgrepene fra B, som strakk seg over en periode på ca 3 1/2 år, da C var mellom 11 og 15 år, å være de vesentligste. Oppreisningskravet overfor B settes etter dette skjønnsmessig til kr 50000,-.
Overgrepene fra A har skjedd en god tid etter at Bs overgrep startet. I forhold til A finner retten ingen grunn til å gjøre noen forskjell mellom de to søstre. Oppreisningsbeløpet settes således også til kr 10000,- hva angår C.
Den samlede rett bemerker at ingen av de to tiltalte har noen økonomisk evne til å betale saksomkostninger. Det er av denne grunn heller ikke krevet saksomkostninger fra påtalemyndighetens side.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1914 dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, straffeloven §196 første ledd og straffeloven §212 første ledd nr. 3, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 10 - ti - måneder. Fullbyrdelsen av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom betaler A i oppreisning til D kr 10000 - titusen - kroner.
3. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom betaler A i oppreisning til D kr 10000 - titusen - kroner.
4. B, født xx.xx.1957 dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ og straffeloven §196 første ledd, jfr. straffeloven §62, til en straff av fengsel i 2 - to - år. I straffen fragår 16 - seksten - dager for utholdt varetektsfengsel.
5. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom betaler B oppreisning til C med kr 50000 - femtitusen - kroner.