LF-1992-753
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-02-01 |
| Publisert: | LF-1992-00753 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-1992-00753 M. Rettskraftig. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet mot A (For påtalemyndigheten møtte: Førstestatsadvokat Jan Hoel) (Som forsvarer for tiltalte møtte: Advokat Gunnar Skjønsberg). (Som bistandsadvokat for fornærmede møtte: Advokat Målfrid Rosvoll). |
| Forfatter: | Lagmann Hans Flock, formann. Ekstraordinær lagdommer Einar Raae. Ekstraordinær lagdommer Einar Tofte |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §52, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5 |
A, er født xx.xx.1967. Hennes adresse er - - - 4, Kristiansund. Hun er ugift, har samboer og har 2 barn. Hun har gjennomgått grunnskole og ettårig grunnkurs, handel og kontor. Hun har sosial stønad med kr 4000,- pluss husleie pr. måned og er uten formue.
Hun er av statsadvokatene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane ved tiltalebeslutning av 7. desember 1992 satt under tiltale ved Frostating lagmannsrett til fellelse etter
Straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ for å ha hatt samleie med et barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold:
Ved flere anledninger i perioden sommeren 1990 til våren 1991, i sin bopel på X, hadde hun samleie med B, født xx.xx.77.
Påstand om erstatning til fornærmede forbeholdes nedlagt.
Lagretten er blitt stilt ett spørsmål om det forhold som tiltalen gjelder og har besvart spørsmålet bekreftende. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn og tiltalte blir etter dette å domfelle for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ.
I tilknytning til straffutmålingen bemerker retten at tiltalte sommeren 1990 bodde på Y i X sammen med sin 4 år gamle datter. Hennes tidligere ektefelle og deres 1/2 år gamle sønn hadde noen måneder i forveien fraflyttet hjemmet. Fornærmede bodde ca 1 km. unna. Sammen med en noe yngre søster hadde han kommet i kontakt med tiltalte i forbindelse med pass av tiltaltes datter og hennes hund.
Det utviklet seg etterhvert et seksuelt forhold mellom tiltalte og fornærmede. Retten finner bevist at disse to fra sommeren 1990 og frem til våren 1991 ved en rekke anledninger hadde samleie i tiltaltes hjem. Retten legger til grunn at dette i alle fall i størstedelen av denne tiden gjennomsnittlig har skjedd en gang i uken.
Ved straffutmålingen legger retten i formildende retning vekt på at tiltaltes livssituasjon var vanskelig. Hun hadde selv ved forskjellige anledninger som mindreårig blitt misbrukt av menn. Hun hadde gjennomlevet et kortvarig, men konfliktfylt ekteskap hvor det ble utøvet vold. Hos fornærmede møtte hun sympati og forståelse. Hun var klar over at han hadde varme følelser for henne og disse gjengjeldte hun ved å innlede et seksuelt forhold til ham. Det synes helt på det rene at fornærmede frivillig har vært med helt fra først av, og at han også frivillig har besøkt henne ved alle de anledninger hvor de hadde seksuell omgang.
Ved avstemmingen om utmåling av straff er det i retten 3 ulike syn. Alle dommere er likevel enige om at straffen må utmåles til loven minimum, altså fengsel i 1 år.
Rettens juridiske dommere, lagmann Hans Flock og de ekstraordinære lagdommere Einar Raae og Einar Tofte finner det riktig å fremheve at allmennpreventive hensyn tilsier at straffen ikke fullt ut kan gjøres betinget. Til tross for de formildende omstendigheter er det tale om seksuelle overgrep overfor et barn under 14 år. Det må her i noen grad legges vekt på at forholdet mellom tiltalte og fornærmede varte rundt 3/4 år, uten at tiltalte på noe tidspunkt forsøkte å få kontakten med fornærmede avsluttet. Etter disse dommeres oppfatning bør straffen settes til fengsel i 1 år, hvorav 60 dager blir å fullbyrde.
Meddommerne Martin Brune, Peder Linge og Sigrun Gjelsvik finner at straffen bør settes til 1 års fengsel, som i sin helhet gjøres betinget med en prøvetid på 2 år uten tilsyn. Disse dommere legger særlig vekt på tiltaltes ulykkelige livssituasjon og det forhold at det fornærmede har vært utsatt for neppe kan ha påført ham vesentlig skade.
Meddommer Einar Leinebø stemmer for at straffen settes til fengsel i 1 år, hvorav 30 dager blir å fullbyrde.
Etter dette vil resultaltet bli at straffen fastsettes til fengsel i 1 år, 11 måneder av straffen gjøres betinget med en prøvetid på 2 år uten tilsyn, jf straffeloven §52 nr. 2, mens 30 dager blir å fullbyrde. Fra den ubetingede del av straffen går 1 dag for utholdt varetekt.
Fornærmede har krevet oppreisning, oppad begrenset til kr 50000,-. I den anledning vil rettens juridiske dommere enstemmig bemerke:
Formelt sett er vilkårene for oppreisning, slik disse er kommet til uttrykk i skadeserstatningsloven §3-5 litra b, jf §3-3, til stede. Det fremgår imidlertid av §3-5 at oppreisning ikke er noen ubetinget følge av en straffbar handling som nevnt i §3-3. Med utgangspunkt i Høyesteretts uttalelse i Rt-1988-532 konstaterer retten at graden av tiltaltes subjektive skyld synes å være relativt beskjeden. Når det videre gjelder fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen, synes det ikke å være holdepunkter for at han mens forholdet sto på opplevet det som annet enn positiv. Det er videre ikke fremkommet holdepunkter for at krenkelsen har påført fornærmede psykisk skade av betydning. Men retten er klar over at fornærmedes oppmerksomhet og interesse i den tid forholdet varte ved i stor grad ble konsentrert om tiltalte, på bekostning av skolegang og jevnaldrende kamerater. Fornærmede kom i denne perioden noe på etterskudd med sine skoleprestasjoner. Det er usikkert i hvilken grad han må ta et skoleår ekstra og i tilfelle hvor stor grad dette skyldes de opplevelser han hadde i sitt forhold til tiltalte da han gikk i sitt syvende skoleår. Etter en samlet vurdering er retten kommet til at det ikke skal gis dom for oppreisning i denne sak.
Den samlede rett bemerker at det på grunn av tiltaltes økonomiske forhold ikke er nedlagt påstand om saksomkostninger til det offentlige.
Slutning:
1. Tiltalte A, født xx.xx.1967 dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ til en straff av fengsel i 1 - ett - år.
Av straffen gjøres 11 - elleve - måneder betinget med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn, mens 30 - tretti - dager blir å fullbyrde, jf straffeloven §52 nr. 2. I den ubetingede del av straffen fragår 1 - en - dag for utholdt varetektsfengsel.
2. A frifinnes for kravet om oppreisning.