LF-1993-103
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-03-22 |
| Publisert: | LF-1993-00103 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-1993-00103 M. Rettskraftig. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Arne K. Uggerud) mot A (Advokat Torfinn Svanem), (Som bistandsadvokater for de fornærmede møtte: Advokat Turid Skaar, Advokat Øystein Malmgren). |
| Forfatter: | Lagdommer Lars E. Frisvold, formann. Sorenskriver Jens Christophersen. Herredsrettsdommer Magne Nerland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §229, §232, §390a, §62, §63, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §436, §437 |
A, født xx.xx.1952, bor - - -gt. 5, 7130 X, arbeider som gulvsliper og treskjærer, inntekt i 1992 ca kr 120000,-, ingen formue, forsørgelsesplikt for 2 barn, gift, senere skilt, har gjennomgått 3-årig landbruksmekanisk utdannelse, har jobbet som bilmekaniker, verktøymaker, har avtjent verneplikt i 1973 ved Y flystasjon, er av statsadvokatene i Trondheim ved tiltalebeslutning av 19. februar 1993 satt under tiltale ved Frostating lagmannsrett til fellelse etter
I. Straffeloven §192, første ledd, 2. straffalternativ, for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie.
Grunnlag er følgende forhold:
a) En kveld i mai 1979 i kårhuset på X gård i Y kastet eller dyttet han B (nå "B") i gulvet og/eller slo henne flere ganger, blant annet i ansiktet, og/eller truet henne med "bank" dersom han ikke fikk ha samleie. Til tross for at hun gjorde fysisk motstand gjennomførte han samleie med henne.
b) En kveld/natt sommeren 1980 i kårhuset på X gård i Y tiltvang han seg flere samleier med B (nå "B") etter å ha slått og/eller dyttet henne ned i en seng og/eller en sofa og/eller truet med å drepe og/eller skade henne, blant annet ved å holde en kniv mot strupen hennes og/eller uttale at han ville tvinge henne til å innta innsovningsmedisin.
c) En kveld i januar 1983 i en leilighet i - - -vei i Trondheim tvang han C til å legge seg på magen i en sovesofa og bandt hendene hennes sammen med en snor eller lignende. Til tross for hennes protester gjennomførte han samleie med henne.
d) En kveld i november 1991 i en leilighet i - - -gata 5 på X i Y tok han tak i armen til D og tvang henne til å kle av seg selv og til å legge seg på et salongbord. Mot hennes vilje gjennomførte han deretter samleie med henne.
e) En kveld like før jul i 1991 i en leilighet i - - -gata 5 på X i Y etter å ha slått og/eller lugget D, dro han henne inn på et soverom og kastet henne ned i en seng og rev av henne klærne. Mot hennes vilje gjennomførte han deretter vaginalt og/eller analt samleie med henne.
f) Natt til om morgenen lørdag 8. februar 1992 i en leilighet i - - -gata 5 på X i Y slo han D gjentatte ganger i hodet og på kroppen og/eller truet med å bite av henne klitoris. Til tross for at hun gjorde fysisk motstand gjennomførte han deretter samleie med henne.
g) Natt til torsdag 19. mars 1992 i en leilighet i - - -gata 5 på X i Y presset han D ned i en seng og klemte en hånd over hennes munn og nese slik at hun fikk pustevansker og/eller slo henne i hodet. Mot hennes vilje gjennomførte han samleie med henne.
II. Straffeloven §192 første ledd, 1. straffalternativ, for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang.
Grunnlag er følgende forhold:
a) Til tid og på sted som nevnt under post I c) etter å ha forholdt seg som beskrevet der, bandt han Cs ben sammen med en snor eller lignende. Mot hennes vilje gjennomførte han deretter analt samleie med henne.
b) En kveld/natt i januar eller februar 1992 i en leilighet i - - -gata 5 på X i Y slo han D og/eller tok strupetak på henne og/eller sprutet varmt vann på henne i forbindelse ned at han mot hennes vilje flere ganger førte en eller flere fingre inn i hennes skjede og/eller endetarmsåpning.
III. Straffeloven §229, 1. straffalternativ, jfr. §232, for å ha skadet en annen på legeme, og forbrytelsen er utført med kniv.
Grunnlag er følgende forhold: Til tid og på sted som nevnt under post I c) skar han med en lommekniv diverse bokstaver og tegn inn i ryggen til C.
IV. Straffeloven §390a, for ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred.
Grunnlag er følgende forhold: Gjentatte ganger i tidsrommet fra ca julen 1991 til 15. februar 1992, særlig om kvelden og om natten, ringte han anonymt til D på hennes bopel på X i Y og pustet og peset i telefonen og/eller kom med slibrige ord og uttrykk.
Formærmede og allmenne hensyn krever påtale for post IV. Det tas forbehold om å kreve erstatning/oppreisning fra de fornærmede.
Lagretten har vært forelagt 11 hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål om de forhold som er nevnt i tiltalebeslutningen. Lagretten har besvart alle spørsmål bekreftende, og retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte vil således bli å dømme for forbrytelser mot straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ ( syv tilfeller), mot straffeloven §192 første ledd 1. straffalternativ ( to tilfeller), straffeloven §229 1. straffalternativ jf §232 og forseelse mot straffeloven §390a.
Forbrytelsene mot straffeloven §192 og §229 1. straffalternativ jf §232 ville hver for seg ha betinget fengsel, hvorfor det i medhold av straffeloven §62 vil bli utmålt en felles fengselsstraff for forholdene. Forseelse mot straffeloven §390a ville isolert sett ha medført en bot, men i medhold av straffeloven §63 blir dette å betrakte som en skjerpende omstendighet.
Tiltalte som er født og oppvokst på X ble våren 1975 kjent med B nå "B" og i 1976 flyttet de sammen og tok bolig i kårhuset på X gård. De ble gift i 1978. B gikk da på handelsskole og tiltalte arbeidet på et bilverksted. Det var mens de bodde sammen på X at tiltalte forgrep seg slik som beskrevet i post I a og b i tiltalebeslutningen. Første overgrepet skjedde etter at de to hadde vært i et selskap på grendahuset på Y hvor det kom til en diskusjon mellom disse to. Etter at de kom hjem utviklet det seg til en kraftig sinnereaksjon fra tiltaltes side som førte til at han slo fornærmede i ansiktet og slengte henne på ryggen over dørterskelen mellom kjøkkenet og stua hvor han trass i hennes motstand gjennomførte et samleie med henne. B følte smerte i ryggen og brystet og oppsøkte etter noen dager lege og det fremkom bl.a. at hun hadde fått ribbensbrudd. Tiltalte og fornærmede var enig om at de ikke skulle fortelle legen hva som som var årsaken til skadene.
Det andre overgrepet skjedde ca ett år etterpå etter at fornærmede hadde vært innlagt på sykehus til behandling bl.a. fordi hun på grunn av defekter ved eggstokkene ikke kunne få barn. Da hun kom tilbake fra sykehuset gjorde hun tiltalte oppmerksom på at hun ønsket å oppløse ekteskapet og fraflytte fellesboligen. Sammen med en venninne var hun på besøk hos en bekjent da kom tiltalte tilstede og beskyldte henne for å ha et forhold til den person de var på besøk hos. Hun ble med tiltalte hjem til fellesboligen og påfølgende kveld og natt forgrep tiltalte seg mot henne ved å slå henne i ansiktet og fremsatt trusler om å drepe henne ved bruk av kniv mot strupen. Ved en anledning i løpet av natten bandt han også hendene hennes på ryggen ved bruk at et belte fra en morgenkåpe. Fornærmede klarte imidlertid å komme seg løs fra tiltalte og løp bort til en nabo, men ble der innhentet av tiltalte og dratt tilbake til huset og flere ganger i løpet av natten tiltvang han seg samleie med henne. Etter at tiltalte hadde sovnet kom fornærmede seg ut og flyttet inn hos en venninne. Senere ble ektefellene separert og de er nå skilt.
C traff tiltalte under en juletilstelning i Trondheim i 1981. Bekjenskapet førte senere til at tiltalte, som da hadde arbeid ved en bedrift i Trondheim, våren 1982 flyttet inn på en hybel i samme hus som C og de to ble etterhvert samboere. Mens de bodde der forholdt han seg slik som beskrevet i tiltaltepost I c II a og III. På grunn av at forholdet etterhvert hadde utviklet seg i negativ retning ikke minst på grunn av tiltaltes temperament og sinne, hadde C sagt at hun nå ville bryte forholdet med tiltalte. Uten videre foranledning tok tiltalte tak i fornærmede, bandt hendene hennes sammen med en snor og tiltvang seg samleie med henne. Deretter bant han også sammen bena hennes og la henne på magen og for deretter med sin penis å trenge inn i henne endetarmsåpning. Overgrepene foregikk over flere timer og de medførte store smerter for fornærmede og som blødde både fra anus og fra underlivet. Med en lommekniv skar han henne i ryggen idet han uttalte at han skulle merke henne for livet.
På det tidspunkt overgrepet skjedde var fornærmede gravid noe hun fikk bekreftet en uke senere ved en lege-konsultasjon. Tiltalte og fornærmede bodde sammen ett år etter at overgrepene fant sted og de ble ikke anmeldt før C fikk opplyst at tiltalte var pågrepet på grunn av anmeldelse fra D som ble kjent med tiltalte i august 1991. Hun hadde da bolig i en hotellbygning på X og tiltalte var hennes nærmeste nabo. Det oppsto et vennskaps/kjæresteforhold mellom disse to bl.a. fordi D fikk tiltalte til å hjelpe seg med forskjellige ting i leiligheten. De overgrep som er beskrevet i tiltalepost I d, e, f og g er alle foregått i Ds leilighet på X og slik som beskrevet i tiltalebeslutningen. Flere av overgrepene synes å være stimulert av pornofilmer som tiltalte har sett på og deretter ønsket å gjennomføre lignende seksuelle handlinger med fornærmede, noe hun motsatte seg. Ved to av tilfellene, de som er nevnt under post I e og II b har Ds datter E på 5 år vært vitne til en del av overgrepene, uten at tiltalte lot seg stoppe av dette.
Fra høsten 1991 var D plaget av anonyme oppringninger om kvelden, men også om natten. Dette skapte frykt hos henne og hun hadde ved flere anledninger ringt tiltalte for å få trøst og hjelp etter at hun hadde mottatt disse telefonene. Etterhvert begynte hun å mistenke tiltalte for å stå bak oppringningene og hun fikk i februar 1992 innmontert såkalt sjikanesperre, en ordning som gjør det mulig å få registrert hvor telefonoppringningene kommer fra. Om natten 15. mars 1992 fikk hun tre anonyme oppringninger mellom kl. mars 12 og kl. 03.19. Oppringningene viste seg å komme fra telefonen tilhørende F, som er tiltaltes far og hvor tiltalte hadde sin bopel.
De straffbare forhold som tiltalte er funnet skyldig i, kom opp etter at D torsdag 19. mars 1992 - etter det overgrep som er beskrevet i post I g i tiltalebeslutningen - anmeldte tiltalte og ga senere politiforklaringer om de andre forholdene. Tiltalte ble samme dag varetektsfengslet og etter at fornærmede C ble kjent med dette tok også hun kontakt med politiet. Overgrepene mot B ble kjent etter at politiet avhørte flere kvinner som har levd sammen med tiltalte. To av hans tidligere samboere har som vitner også forklart seg om overgrep, men tiltale er ikke reist for disse forhold på grunn av bestemmelsene om foreldelse.
De tre fornærmede har alle møtt i retten og forklart seg som vitner. Retten har fått et klart inntrykk av at de alle, etter å ha vært utsatt for særdeles grove overgrep, åpenbart også er påførte varige psykiske skader ved dette. De har alle ved sine forklaringer beskrevet tiltalte som meget omtenksom og tillitsskapende ved innledningen til forholdet. Først etter en viss tid, når de bl.a. på grunn av hans uberettigede og sterke sjalusi og aggresjon, ville bryte forholdet, opptrådte han med maktovergrep og seksuell undertrykkelse. Han var dessuten sterkt opptatt av seksuell aktivitet,. noe som ikke minst fremkom ved hans store interesse for pornografiske filmer.
Det er i skjerpende retning lagt vesentlig vekt på at de seksuelle overgrep tiltalte er funnet skyldig i, vitner om utløp av en sterk aggressivitet, kombinert med ønske om å dominere de kvinner han hadde et forhold til også på det seksuelle området. Uten spesielle motforestillinger har han ved en rekke anledninger og delvis over lengre tidsforløp behandlet de fornærmede kun som et mål og middel for sin voldelige seksualdrift og for å demonstrere at han betraktet de tre som sin eiendom. Overgrepene har på den måten de er utført bl.a. ved bruk av kniv mot halsen, binding av ben og armer skapt sterk angst og følelse av total hjelpesløshet hos de fornærmede. Han synes å mangle enhver forståelse for de lidelser han derved har utsatt sine ofre for.
Det må også av allmennpreventive grunner reageres strengt overfor voldelige seksuelle overgrep. I denne sak er overgrepene foretatt mot personer som ikke hadde noen mulighet for å unngå de handlinger de blir utsatt for og handlingene er dessuten gjort mulig ved at det er oppstått et visst følelsesmessig avhengighetsforhold til tiltalte, som han har benyttet seg av.
I formildende retning er det tatt noe hensyn til at de tidligste overgrepene skjedde for snart 14 år siden. Det må imidlertid bemerkes at den tiden som har gått ikke har noen sammenheng med påtalemyndighetens saksbehandling. Andre formildende omstendigheter foreligger ikke.
Straffen utmåles til fengsel i fem år. I straffen fragår 55 dager for utholdt varetekt.
De fornærmede har fremsatt krav om oppreisning og herom bemerker rettens juridiske dommere.
Alle de tre fornærmede har gitt uttrykk for psykiske lidelser som ikke er uvanlige følger av slike overgrep. Når det gjelder D er det opplyst at hun plages med svimmelhet og at hun har besvimelsesanfall. Hun har dessuten opplyst at hun i forbindelse med sin nåværende skolegang har store konsentrasjonsproblemer og at hun etter voldtektene har følt seg deprimert og noe apatisk. For C s vedkommende opplyses at hun sliter med angst og at hun er avhengig av støtte fra sine omgivelser på grunn av de påkjenninger hun har vært utsatt for. Hun viser også til at hun i en periode etter at hun brøt med tiltalte hadde problemer med stort alkoholforbruk og manglende selvrespekt. Dette førte bl.a. til at hun ukritisk innledet et nytt forhold hvor hun også opplevde fysiske overgrep. Heller ikke B synes å ha unngått visse senvirkninger av det hun har vært utsatt for under samlivet med tiltalte. Det har imidlertid gått lang tid siden overgrepene fant sted, og hun har gitt uttrykk for at hun til en viss grad har klart å bearbeide sine plager slik at de problemer hun har idag ikke synes å være spesielt alvorlige.
Ved avgjørelsen av kravet om oppreisning er det dessuten tatt hensyn til handlingens objektive grovhet, graden av skadevolderens skyld og de fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen slik det gis anvisning på av Høyesterett i Rt-1988-532.
Vilkårene for oppreisning etter skadeserstatningsloven §3-5 jf §3-3 er derfor tilstede og etter en samlet vurdering, hvor også tiltaltes økonomiske situasjon er tillagt en viss vekt, fastsettes oppreisningsbeløpene slik:
D kr 65000,-.
C kr 50000,-.
B kr 30000,-.
Den samlede rett bemerker avslutningsvis at det ikke er nedlagt påstand om saksomkostninger. Retten finner heller ikke at tiltalte på grunn av soningstiden og de oppreisningskrav som er pådømt, har økonomisk evne til å dekke noen del av sakens omkostninger, jf straffeprosessloven §436 og §437.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1952 dømmes for forbrytelser mot straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ, straffeloven §192 første ledd 1. straffalternativ, straffeloven §229 1. straffalternativ jf §232 og forseelse mot straffeloven §390a, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 til en straff av fengsel i 5 - fem - år med fradrag av 55 - femtifem - dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til å betale oppreisning til:
D med kr 65.000,- - sekstifemtusen - kroner.
C med kr 50.000,- -femtitusen - kroner.
B med kr 30.000,- - trettitusenkroner.
Oppreisningsbeløpene betales innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.