LF-1993-214
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-06-17 |
| Publisert: | LF-1993-00214 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Frostating lagmannsrett LF-1993-00214 M. Rettskraftig. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Gunnar Evjemo) mot A (Advokat Torfinn Svanem, Bistandsadv.: Advokat Birte Mjønes). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Lars-E. Frisvold, formann. 2. Sorenskriver Jens Christophersen. 3. Sorenskriver Mats Grimstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §193, §228, §49, §62, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §437 |
A, født xx.xx.1954, bor i Trondheim, selvstendig bruktbilforhandler, gift, senere skilt, har to barn i ekteskapet som han betaler bidrag for, inntekt siste år ca kr 70-80000,-, ingen formue, har 9-årig skole og 1 års yrkesskole, har avtjent verneplikt, tidligere domfelt for overtredelse av vegtrafikkloven §31 jf §22, første ledd er av statsadvokatene i Trondheim ved tiltalebeslutning av 10. mai 1993 satt under tiltale ved Frostating lagmannsrett til fellelse etter
I. Straffeloven §192 første ledd annet straffalternativ, for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie.
Grunnlag er følgende forhold:
a) Fredag 9. mars eller lørdag 10. mars 1990 på et hotellrom på X hotell i X tiltvang han seg samleie med B. Han gjorde det ved å slå henne og/eller ved å lugge henne og/eller ved å slå eller dunke hodet hennes mot en vegg og/eller ved å holde henne fast og/eller ved å skyve henne overende på ei seng, alt til tross for at hun protesterte og/eller gjorde motstand og/eller forsøkte å komme seg ut av hotellrommet.
b) Tirsdag 2. juni 1992 ca kl. 2115 på sin bopel på Y tiltvang han seg samleie med B. Han gjorde det ved å ta tak i henne og holde henne fast og/eller ved å ta av henne benklærne med makt, alt til tross for at hun protesterte og/eller gjorde motstand og/eller forsøkte å komme seg ut av huset.
II. Straffeloven §192 første ledd, annet straffalternativ, jfr. §49, for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha forsøkt å tvinge noen til samleie.
Grunnlag er følgende forhold: Mandag 1. juni 1992 ca kl. 1530 på sin bopel på Y forsøkte han å tiltvinge seg samleie med B. Han gjorde det ved å ta tak i henne og ved å dra eller skyve henne inn på et soverom der han fikk henne overende på ei seng og tok av henne klærne med makt, alt til tross for at hun protesterte og/eller gjorde motstand. Han ga imidlertid opp sin intensjon idet det kom folk til stede.
III. Straffeloven §192 første ledd, første straffalternativ, for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang.
Grunnlag er følgende forhold: Lørdag 30. mai 1992 ca kl. 2045 på sin bopel på Y tiltvang han seg utuktig omgang med B ved å stikke en eller flere fingre inn i skjeden og/eller analåpningen hennes. Han gjorde det ved å ta av henne benklærne med makt og/eller ved å bryte eller presse henne ned på gulvet og/eller ved å holde henne fast, alt til tross for at hun protesterte og/eller gjorde motstand og/eller forsøkte å komme seg ut av huset.
IV. Straffeloven §228 første ledd, for å ha øvet vold mot en annens person.
Grunnlag er følgende forhold: a) Ved en anledning sommeren 1991 på diskotek/restaurant Z på Ø slo han B i ansiktet. b) Ved en anledning i juli eller august 1991 i Molde slo og/eller lugget han B. c) Ved en anledning høsten 1991 på X hotell i X slo og/eller lugget han B. d) Om kvelden mandag 30. desember eller natt til tirsdag 31. desember 1991 i Æ slo og/eller lugget han B.
Lagretten er blitt stilt åtte hovedspørsmål om de forhold som tiltalebeslutningen omhandler. Spørsmålet i tilknytning til tiltalebeslutningens post I b, III og IV a - d er besvart bekreftende, mens spørsmålene i tilknytning til tiltalebeslutningens post I a og II er besvart benektende.
Retten legger lagrettens kjennelse til grunn og tiltalte blir å domfelle for forbrytelse mot straffeloven §192 første ledd annet straffalternativ, mot straffeloven §192 første ledd første straffalternativ og mot straffeloven §228 første ledd. Han blir å frifinne for tiltalens post I a straffeloven §192 første ledd annet straffalternativ og straffeloven §192 første ledd annet straffalternativ jf §49, tiltalens post II.
Av hensyn til straffutmålingen bemerkes:
Tiltalte og fornærmede var samboere da de straffbare handlinger ble begått.
Tiltalte arbeidet som bilselger da han i 1989 ble kjent med fornærmede ved at han solgte en bil til henne. Tiltalte var på dette tidspunkt gift og bodde sammen med sin ektefelle og 2 barn. Etter at tiltalte hadde innledet et forhold til fornærmede flyttet han ut av den felles bolig han hadde med sin ektefelle og flyttet inn til fornærmede den 11. mars 1990. Hun disponerten en leilighet i Æ ved tiltaltes arbeidssted.
Etter relativt kort tid flyttet de to til Y hvor fornærmede kjøpte et bolighus og tiltalte startet eget firma for salg av brukte biler.
Lørdag den 30. mai 1992 var fornærmede og tiltalte ute på en restaurant. De drakk noe øl begge to og var beruset da de kom hjem til leiligheten ut på kvelden. Tiltalte ønsket da seksuelt samvær med fornærmede, som motsatte seg dette. Tiltalte grep da tak i henne inne på kjøkkenet og presset henne ned på kjøkkenbenken, fikk tatt av henne benklærne og trusen og la henne deretter ned på kjøkkegulvet. Deretter stakk han flere fingre inn i hennes skjede og anus og klemte til slik at det oppsto store smerter. I to dager etterpå hadde fornærmede blødninger fra underlivet eller anus som følge av handlingen. Tiltalte har derfor her forholdt seg slik som beskrevet i tiltalepost III.
Etter dette overgrepet forlot fornærmede huset og tok inn hos noen bekjente hvor hun overnattet. Fornærmede fortalte til de hun tok opphold hos, vitnene C og D, at hun hadde vært utsatt for overgrep.
Fornærmede flyttet ikke tilbake til den tidligere felles boligen med tiltalte. Tirsdag 2. juni ble hun oppringt av tiltalte som ønsket at hun skulle være med å besøke hans far som var innlagt på sykehus. Fornærmede gikk med på dette og etter at de hadde vært på sykehuset fikk tiltalte fornærmede med inn i huset for å hente sovetabeletter og de satte seg ned for å drikke en kopp kaffe. Tiltalte ga da også uttrykk for at han ønsket seksuelt samvær, noe fornærmede ikke ville være med på. Tiltalte låste deretter ytterdøren, tok tak i fornærmede og skjøv henne inn på soverommet hvor han med makt la henne ned på sengen og holdt henne fast mens han tok av henne klærne på underkroppen og gjennomførte et samleie med henne hvorunder han hadde sædavgang. Dette overgrepet er beskrevet i post I b i tiltalen.
Flere ganger har tiltalte øvet vold mot fornærmede slik dette er beskrevet i tiltalepost IV a - d. På diskotek Z på Ø slo han således B i ansiktet med flat hånd etterat han hadde gitt uttrykk for at han ville gå hjem og uten at hun var villig til dette.
I Molde under jazzfestivalen i 1991 i juli-august overnattet de to i tiltaltes bil som sto parkert i byen. Etter at de to hadde gjennomført et samleie ble tiltalte voldsom og han slo og lugget fornærmede slik det er beskrevet i tiltalepost IV b.
Tiltalte utøvet også vold mot fornærmede under et besøk de hadde på X hotell i X høsten 1991. Han tildelte henne slag mens de var på hotellværelset etter at de tidligere på kvelden hadde vært nede i restauranten på hotellet og danset. Han har derfor forbrudt seg slik som anført i tiltalepost IV c.
Mens de begge to var på en offentlig fest i Æ 30. -31. desember 1991 fikk fornærmede uten foranledning et slag i ansiktet av tiltalte. Slaget traff henne slik at hun fikk blåøye. Forholdet er beskrevet i tiltalepost IV d.
I forbindelse med straffutmålingen legges også til grunn at tiltalte gjennom hele samboerforholdet har vært sterkt dominerende overfor fornærmede og spesielt når det gjelder det seksuelle samvær. Han har i liten grad vært villig til å ta hensyn til hva fornærmede ville og ved de tilfeller han er dømt for har dette også ført til straffbare seksuelle overgrep. På grunn av den dominerende opptreden tiltalte har vist overfor fornærmede gjennom samboertiden har det derfor ikke vært nødvendig med spesielt stor fysisk maktutøvelse for å utføre de seksuelle overgrep han er dømt for. Det må derfor legges til grunn i skjerpende retning at tiltalte i tillegg til den vold som har vært benyttet, også har utnyttet et avhengighetsforhold som har ført til at fornærmede følte seg hjelpesløs overfor den undertrykkelse som tiltalte har utøvet. Spesielt synes dette å ha skjedd under innflytelse av alkohol.
Det skal også vises til at voldtekt er en svært alvorlig forbrytelse som av allmennpreventive grunner må straffes strengt.
I formildende retning finnes ikke noe særlig å bemerke.
Ved straffutmålingen kommer straffeloven §62 til anvendelse idet de forhold som omfattes at IV i tiltalebeslutningen isolert sett ville ha medført fengselsstraff.
Straffen finnes passende å kunne settes til fengsel i 1 år og 6 måneder. Til fradrag i den utmålte straff kommer 44 dager for utholdt varetekt.
Det er i tiltalebeslutningen tatt forbehold om pådømmelse av fornærmedes erstatningskrav. Under hovedforhandlingen har statsadvokaten i overenstemmelse med dette nedlagt påstand på vegne av B om erstatning i form av oppreisning for ikke-økonomisk skade begrenset oppad til kr 60000,-. Tiltaltes forsvarer har anført at erstatningskravet er for høyt, men ikke påstått tiltalte frifunnet for kravet.
Fagdommerne viser til at det etter skadeserstatningsloven §3-5 første ledd litra a og b jf §3 - 3 er hjemmel for å pålegge tiltalte å betale erstatning for forsettlig krenkelse ved overtredelse av bl.a. straffeloven §192.
Når det gjelder virkningene av de overgrep fornærmede har vært utsatt for har hun forklart at hun lider av angst og søvnproblemer. Hun har også konsultert lege, dr. Jan Vaage som har avgitt rapport og dessuten møtt som vitne i retten og avgitt forklaring. Fra den skriftlige rapporten hitsettes følgende:
"Under kartleggingen av problemene hennes har det virket åpenbart at både angst og søvnvansker skyldes problemer med å bearbeide og forholde seg til episoder med fysisk mishandling. Episodene har medført svært sterke følelsesmessige reaksjoner og hun har ved enkelte anledninger vært redd for at hun skulle bli drept. Disse opplevelsene kommer fram i bevisstheten når hun legger seg til ro om kvelden og gir gjennopplevelse av frykt og andre ubehagelige følelser. Også på dagtid kan hun plutselig gjennoppleve disse episodene. Hun er engstelig for å være alene da tankene omkring det hun har vært igjennom lettere kommer når det er rolig.
I løpet av de fire månedene jeg nå har fulgt henne har det vært en viss positiv utvikling ved at hun virker lettere under konsultasjonen. Jeg har allikevel inntrykk av at hun fortsatt sliter tungt med disse problemene.
I tillegg til angst og søvnvansker opplever hun hele tiden redsel. Hun har en klar opplevelse av at den tidligere samboeren forfølger henne og stort sett vet hvor hun befinner seg. Hun er redd for hva årsaken til dette er. Det hun spesiellt tenker på er at han venter på treffe henne alene for å mishandle henne.
Med dette som ekstrabelastning opplever jeg at hun lever under et betydelig press."
Det er derfor ikke tvilsomt at fornærmede har plager som skyldes de overgrep som hun er blitt utsatt for. Retten har iakttatt prinsippene for den skjønnsmessige utmåling av oppreisningen som er fremhevet av Høyesterett i dom i Rt-1988-532. Det må herunder vises til at det er tatt et vist hensyn til opplysningene fra legen om at fornærmede er inne i en positiv utvikling når det gjelder de plager hun har fått på grunn av overgrepene.
Fagdommerne finner etter avveiningen av oppreisningskravet at beløpet passende kan settes til kr 30000,-.
Det er ikke nedlagt påstand om at tiltalte skal erstatte det offentlige noen del av sakens omkostninger og vil heller ikke bli ilagt, jf straffeprosessloven §437 tredje ledd. Dommen er enstemmig.
Slutning :
1. A, født xx.xx.1954 dømmes for forbrytelser mot straffeloven §192 første ledd annet straffalternativ, straffeloven §192 første ledd første straffalternativ og straffeloven §228 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder med fradrag av 44 - førtifire - dager for utholdt varetekt.
2. A frifinnes for de forhold som er omhandlet i tiltalebeslutningens poster I a og II.
3. A dømmes til å betale oppreisning til B med 30000,- tredvetusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av dommen.