LF-1993-459
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-29 |
| Publisert: | LF-1993-00459 |
| Stikkord: | Straffeprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Midt-Trøndelag forhørsrett 284/1993. - Frostating lagmannsrett LF-1993-00459 K. Rettskraftig. |
| Parter: | |
| Forfatter: | |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31, §33 |
Saken gjelder spørsmålet om betingelsene er oppfylt for å foreta beslag av siktedes førerkort, jf vegtrafikkloven §33.
Uttrøndelag politikammer utferdiget den 6. september 1993 siktelse mot A, født xx.xx.1961, adresse X, for overtredelse av vegtrafikklovgivningen.
Siktelsen lyder slik:
"Vegtrafikkloven §31, første, annet og tredje ledd, jfr. §22, første ledd, hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:
Lørdag den 28. august 93 ca kl. 1845 førte han personbil med reg.nr. - - - - - - - på diverse veier i Y, til tross for at han var påvirket av alkohol."
Samme dag fremsatte politikammeret begjæring om forhørsrettens samtykke til at politiet holdt siktedes førerkort beslaglagt inntil saken er endelig avgjort, i medhold av vegtrafikkloven §33 nr 5. Midt-Trøndelag forhørsrett avholdt rettsmøte den 28. september 1993, hvor siktede møtte og ga forklaring. Forhørsretten avsa kjennelse samme dag med denne slutning:
"Uttrøndelag politikammers begjæring om fortsatt beslag av A s førerkort inntil saken er rettskraftig avgjort, tas til følge."
Siktede har påkjært forhørsrettens kjennelse til Frostating lagmannsrett. Politiet er underrettet om kjæremålet.
Lagmannsretten skal bemerke:
På bakgrunn av opplysningene i politirapport av 30. august 1993 finner lagmannsretten at det er skjellig grunn til å mistenke siktede for promillekjøring, slik som angitt i siktelsen. Det vises spesielt til opplysningene fra to vitner som hevder å ha blitt kontaktet av siktede for å hjelpe til med å få hans bil opp på veien etter utforkjøringen. Disse vitner har opplyst at siktede virket meget beruset. Videre vises til politiets pågripelse av siktede relativt kort tid etter kjøringen, og opplysningene om siktedes alkoholpåvirkede tilstand på dette tidspunkt.
Både politiet og forhørsretten har lagt til grunn at det foreligger en kvalifisert sannsynlighetsovervekt for domfellelse, mao. mer enn det som ligger i kravet til skjellig grunn til mistanke. Den rettslige bakgrunn for denne problemstilling er enkelte uttalelser i kjennelse i Rt-1984-183. I kjennelse inntatt i Rt-1992-1529 er imidlertid lagt til grunn at kravet om skjellig grunn til mistanke ikke innebærer at det må foreligge en kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at førerkortinnehaveren er skyldig. Lagmannsretten henholder seg til denne rettsoppfatning, og konstaterer at det foreligger skjellig grunn til mistanke mot siktede, jf foran.
Det forholdet som siktelsen gjelder, vil, dersom siktede blir domfelt, medføre inndragning i minst ett år, jf vegtrafikkloven §33 nr 2. Betingelsen om at trafikkovertredelsen må kunne medføre inndragning av førerkortet er derfor oppfylt, jf loven §33 nr 5.
Førerkortbeslag skal ikke foretas, dersom dette antas å være et uforholdsmesssig inngrep overfor siktede. Lagmannsretten finner imidlertid ikke at det i nærværende sak er sannsynliggjort slike omstendigheter at et fortsatt beslag vil være et uforholdsmessig inngrep. Det er utvilsomt upraktisk å bo i X og arbeide i Trondheim uten å kunne disponere egen bil. Det fremgår imidlertid av opplysningene i saken at det eksisterer et brukbart tilbud om rutegående transportmidler, som siktede kan benytte. Hans arbeidsgiver, Sør-Trøndelag fylkeskommune har opplyst at siktede, i egenskap av miljøterapeut, arbeider i skift, og at bussforbindelsene ikke passer med hans vaktturnuser. Lagmannsretten må imidlertid legge til grunn at vaktturnusene kan tilpasses siktedes situasjon, uten betydelige problemer. Lagmannsretten oppfatter arbeidsgiverens uttalelse i saken som en bekreftelse på at et beslag av siktedes førerkort vil medføre praktiske problemer for ham i arbeidsmessig henseende, men ikke som en bekreftelse på at hans utførelse av arbeidet vil bli umuliggjort eller at han vil bli oppsagt. Hensett til det alvorlige forhold som siktede mistenkes for, finner lagmannsretten derfor ikke at fortsatt beslag av siktedes førerkort inntil saken er rettskraftig avgjort utgjør et uforholdsmessig inngrep.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.