LF-1994-13
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-02-02 |
| Publisert: | LF-1994-00013 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-1994-00013 M. Rettskraftig. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Helge Kaasbøll, Trondheim) mot A (Advokat Terje Engebretsen, Trondheim. Bistandsadvokat: Advokat Mette Skoklefald, Melhus.). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Sverre Erik Jebens, formann. 2. Herredsrettsdommer Finn Lynghjem. 3. Herredsrettsdommer Ivar Svendsgaard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Alkoholloven (1989) §10-1, §8-1, §8-5, §27, §35, §52, §63, Straffeprosessloven (1981) §437 |
A, født xx.xx.1943, maler av yrke, men for tiden arbeidsledig, adresse X, inntekt 1993 kr 116000,-, uformuende, er av statsadvokatene i Trondheim ved tiltalebeslutning 10. januar 1994 satt under tiltale ved Frostating lagmannsrett til fellelse etter
I. Straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold: Ved en anledning sommeren 1992, på sin mors bopel på X, slikket han kjønnsorganet til B, født xx.xx.79, og/eller førte en finger inn i hennes kjønnsorgan og/eller analåpning og/eller presset sin penis mot hennes kjønnsorgan.
II. Alkoholloven §10-1 første ledd, jf. §8-1, for ulovlig å ha foretatt tilvirkning av brennevin.
Grunnlag er følgende forhold: Ved en eller flere anledninger i tidsrommet høsten 1992 - 16. mars 1993, på sin bopel i Y, foretok han tilvirkning av brennevin, til tross for at han ikke hadde tillatelse til det.
III. Alkoholloven §10-1 første ledd, jf §8-5, for uten tillatelse av departementet å ha hatt i sin besittelse apparater, herunder deler og utstyr som var bestemt for, eller som finnes tjenlig for tilvirkning eller omdestillasjon av sprit, brennevin eller isopropanol.
Grunnlag er følgende forhold: 16. mars 1993, på sin bopel i Y, var han i besittelse av 2 stk. destillasjonsapparater som var bestemt for tilvirking av sprit eller brennevin, til tross for at han ikke hadde tillatelse til det. Det er i tiltalebeslutningen tatt forbehold om å begjære pådømt krav om oppreisning fra B, og om å påstå inndragning av diverse hjemmebrenningsutstyr.
Det er blitt stillet tre hovedspørsmål til lagretten, som svarer til punkt I, II og III i tiltalebeslutningen. Lagretten har besvart samtlige spørsmål bekreftende. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen.
Tiltalte blir etter dette å domfelle for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, alkoholloven §10-1 første ledd jf §8-1 og alkoholloven §10-1 første ledd jf §8-5.
I anledning straffutmålingen bemerkes:
Fornærmede i forhold til tiltalebeslutningens punkt I, B, er nest yngst i en søskenflokk på fire. Foreldrene er skilt, og fornærmede har siden 1987 bodd hos sin far, C, på Z. I tillegg til fornærmede bor en ett år eldre bror og en fire år yngre søster hos faren og hans samboer.
Fornærmedes mor, D, bor i Æ sammen med sin nye ektefelle, E. Fornærmedes eldste søster, som er knapt 18 år gammel, bor også der. E er venn av tiltalte fra mange år tilbake.
Fornærmede pleide å tilbringe sommerferien sammen med moren og hennes nye mann. En lørdag sommeren 1992 reiste fornærmedes mor samt E for å besøke tiltalte. Fornærmede, samt hennes ett år eldre bror og yngre søster, var med på turen. Foruten å besøke tiltalte var hensikten at barna skulle få bade i sjøen.
Tiltalte bor sammen med sin kone i egen bolig på X i Y kommune. Hans mor bor i egen bolig ved siden av tiltaltes hus. Tiltalte har tre barn fra et tidligere ekteskap, som ikke bor hos ham.
Under besøket hos tiltalte den angjeldende helg ble det holdt grillparty. Tiltalte og E drakk noen glass dram, og tiltalte ble etterhvert noe alkoholpåvirket. På oppfordring fra tiltalte ble B med ham, angivelig for å hilse på hans mor. Da de hadde hilst på moren og oppholdt seg i hennes hus, ba tiltalte B om å komme ned i kjelleren for å hjelpe ham med noe rydding. Tiltalte og fornærmede gikk ned i kjelleren og var alene der, idet tiltaltes mor oppholdt seg i leiligheten i første etasje.
Retten legger til grunn som bevist at tiltalte kysset B på munnen, og deretter begynte å ta av henne buksen. Tiltalte fikk deretter fornærmede med seg inn på et rom i kjelleren. Der tok han av henne buksen og ba henne om å ta av seg trusen, noe hun gjorde.
Tiltalte og fornærmede gikk ned på kne, idet tiltalte sto bak fornærmede. Retten finner bevist at tiltalte førte en finger inn i fornærmedes kjønnsorgan og beveget fingeren frem og tilbake. Deretter tok tiltalte av seg bukse og truse, og presset sin penis mot fornærmedes kjønnsorgan. Retten legger til grunn at tiltalte forsøkte å oppnå samleie med fornærmede, men at han måtte gi opp, fordi han på grunn av alkoholpåvirkning ikke klarte å oppnå dette. I tillegg til disse forhold finner retten bevist at tiltalte, under oppholdet i kjelleren slikket fornærmedes kjønnsorgan. Etter at tiltalte ikke klarte å oppnå samleie, tok han og fornærmede på seg klærne og gikk opp fra kjelleren.
I forbindelse med etterforskningen av det forhold som er omhandlet i tiltalebeslutningens punkt I ble det foretatt ransaking i tiltaltes og hans mors bolig den 16. mars 1993. Det ble ikke funnet noe av betydning for sedelighetssaken. Derimot beslagla politiet to HB-apparater, eller destillasjonsapparater bestemt for tilvirking av sprit, som er den tekniske betegnelsen. Det ene apparatet hadde et volum på 150 liter, mens det andre rommet 20 liter. I tillegg beslagla politiet en skvett ferdig produsert hjemmebrent.
Retten finner bevist at tiltalte i løpet av høsten 1992 produserte brennevin på et HB-apparat som han hadde installert i boligen. Retten legger til grunn tiltaltes forklaring om at spritproduksjonen skjedde for å ha brennevin til jul. I følge tiltalte, hvis forklaring retten legger til grunn, ble det produsert ca 9 liter hjemmebrent med en styrke på mer enn 90 % alkohol. På bakgrunn av tiltaltes forklaring legger retten til grunn at det største HB-apparatet tilhørte en venn av ham, og at tiltalte oppbevarte apparatet som en vennetjeneste.
Ved utmålingen av straff tar retten utgangspunkt i det forhold som er omhandlet i tiltalebeslutningens punkt I, og som er det klart alvorligste. Den utuktige omgang som tiltalte har gjort seg skyldig i, innebærer en alvorlig krenkelse av fornærmede, som på det aktuelle tidspunkt kun var ca 12 3/4 år gammel. I skjerpende retning legges vekt på at den utuktige omgang besto av flere forhold, og at tiltaltes forsøk på å oppnå samleie bare ble hindret av hans beruselse. Videre legges vekt på at tiltalte er en voksen mann, som burde ha modenhet til å avstå fra slike handlinger. På den annen side tar retten noe hensyn til at det er tale om et enkeltstående forhold av relativt kort varighet.
Ved straffutmålingen for dette forhold legger retten videre vekt på at fornærmede er blitt påført skader av psykisk art. Hun har tidligere vært utsatt for en sedelighetsforbrytelse, og det er derfor ikke enkelt å angi hvilke skadefølger som kan tilbakeføres til forholdet i nærværende sak. Retten legger imidlertid til grunn at fornærmede er kommet i psykisk ubalanse, og at hun har hatt problemer med skolearbeidet. På bakgrunn av opplysninger særlig fra hennes far og dennes samboer, legges til grunn at disse skadevirkninger er blitt forsterket på grunn av det overgrep som tiltalte har utsatt henne for.
På den annen side legger retten en viss vekt på den nokså lange tid som har passert siden overgrepet mot fornærmede fant sted. Forholdet ble anmeldt den 18. januar 1993, og alle avhør og øvrige etterforskningsskritt var avsluttet den 2. april samme år. Politiets forslag til siktelse forelå imidlertid først den 7. desember 1993. I en sak som denne, hvor forholdet er blitt anmeldt relativt raskt, og det ikke skyldes tiltalte at saken er blitt noe gammel, finner retten å måtte ta hensyn til tidsforløpet ved fastsettelsen av straffereaksjonen.
Overtredelsen av alkoholloven gjelder forhold som etterhvert har grepet betydelig om seg, noe retten tillegger en viss vekt. På den annen side kjennes tiltalte skyldig i fremstilling av relativt beskjedne kvanta hjemmebrent. Isolert sett ville disse forhold ha medført bøtestraff. Straffeloven §63 annet ledd er iakttatt ved utmålingen av fengselsstraff.
Retten er blitt stående ved at straffen for de forhold som tiltalte kjennes skyldig i, passende bør fastsettes til fengsel i seks måneder, hvorav 90 dager gjøres betinget med en prøvetid på to år og på vanlige vilkår, jf straffeloven §52 flg. I den ubetingete delen fragår en dag for utholdt varetekt. I tillegg idømmes tiltalte en bot på kr 3000,-, subsidiært 10 dager fengsel, jf straffeloven §52 nr. 3. Ved fastsettelsen av boten er straffeloven §27 iakttatt.
Rettens juridiske dommere skal ta standpunkt til det erstatningskrav som bistandsadvokaten har fremsatt på vegne av fornærmede. Kravet er hjemlet i skadeserstatningsloven av 13. juni 1969 §3-5 første ledd b, sammenholdt med §3-3. Ved utmålingen tar fagdommerne utgangspunkt i de momenter som er nevnt i avgjørelsen i Rt-1988-532. Fornærmedes erstatningskrav er nærmere begrunnet i bistandsadvokatens brev 26. januar 1994. Selv om det er tale om et enkeltstående tilfelle, legger retten til grunn at fornærmede har opplevd det som en fornedrelse og ydmykelse. I tillegg til de momenter vedrørende fornærmede som er nevnt foran, kommer at hun synes å ha problemer med å forholde seg til det annet kjønn, og foretrekker å være sammen med tildels mye eldre gutter fremfor jevnaldrende. På bakgrunn av det inntrykk retten fikk av fornærmede under hovedforhandlingen antar retten at hun har et betydelig behandlingsbehov. Etter en totalvurdering er fagdommerne kommet til at fornærmede bør tilkjennes en oppreisning på kr 30000,-.
Statsadvokaten har nedlagt påstand om at tiltalte tilpliktes å betale saksomkostninger til det offentlige. Under hensyn til opplysningene om tiltaltes inntektsforhold, samt de avgjørelser som foran er truffet om bot og oppreisning, antar retten at tiltalte ikke har økonomisk evne til i tillegg å betale en andel av saksomkostningene. Det vises til straffeprosessloven §437 tredje ledd. Ansvar for saksomkostninger pålegges derfor ikke.
I medhold av straffeloven §35 inndras til fordel for statskassen 2 stk. destillasjonsapparater til fremstilling av sprit, som er beslaglagt hos tiltalte.
Dommen er enstemmig.
Slutning :
1. A, født xx.xx.1943, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, alkoholloven §10-1 første ledd jf §8-1 og alkoholloven §10-1 første ledd jf §8-5, alt sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 6 - seks - måneder.
Fullbyrdelsen av 90 dager av fengselsstraffen utsettes i samsvar med reglene i straffeloven §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år.
I den ubetingete delen av fengselsstraffen fragår 1 - en - dag for utholdt varetekt.
I tillegg idømmes han en bot til statskassen stor kr 3000,- kroner tretusen 00/100 - subsidiært 10 - ti - dager fengsel.
2. A dømmes til å betale kr 30000,- - kroner trettitusen 00/100 - i oppreisning til B innen 2 - to - uker etter at dommen er forkynt.
3. Det inndras til fordel for statskassen 2 stk. destillasjonsapparater til fremstilling av sprit.
4. Ansvar for saksomkostninger pålegges ikke.