LF-1994-257
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-06-08 |
| Publisert: | LF-1994-00257 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondheim byrett 93-868 - Frostating lagmannsrett LF-1994-00257 K. Rettskraftig. |
| Parter: | Kjærende part: Walter Keim, Trondheim. Motparter: 1. Per M. Jørstad, Trondheim. 2. Christian Wiig, Trondheim. 3. CorrOcean A/S, Trondheim. |
| Forfatter: | Lagdommer Ivar Oftedahl, lagdommer Inge Kolberg, kst. lagdommer Guri Grønflaten |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §373, §403, Domstolloven (1915) §108, §175, §180, §285, §286, §287, §360, §364, §396, §399, §99 |
Saken gjelder kjæremål over rettsforlik.
Under saksforberedende møte den 14. april 1994 i Trondheim byretts sak nr 93-000868A mellom saksøker Walter Keim og saksøkte advokat Per M. Jørstad, advokat Christian Wiig og CorrOcean AS, er det protokollert følgende til rettsboken:
"Partene gikk i forliksforhandlinger og det ble inngått slikt rettsforlik:
1. Walter Keim frafaller saken mot adv. Christian Wiig og oppgir kravene.
2. Fra CorrOcean A/S og adv. Per Jørstad utbetales Walter Keim samlet før skatt kr 30000,- innen 15. mai 1994. Betalingen skjer til Keims konto nr. 86011768476 i Fokus Bank. Beløpet behandles som skattepliktig inntekt. Walter Keim overleverer kopi av skattekort til CorrOcean A/S innen 14 dager.
3. Adv. Per Jørstad utbetaler til Walter Keim kr 8000,- inkludert 15 % renter beregnet fra 9. mars 90 til betaling skjer den 15.5.94 til samme konto. Beløpet refererer seg til redusert salær.
4. Partene er videre enige om at det ikke skal avgis eller utgis noen muntlige eller skriftlige utsagn om saken, dens forhistorie, faktum eller selve forliket, ut over at et forlik er inngått.
5. Ethver mellomværende mellom partene anses med dette oppgjort.
6. Saken begjæres hevet som forlikt idet hver av partene bærer sine omkostninger."
Rettsforliket er undertegnet av Walter Keim, Per M. Jørstad, Christian Wiig og Torbjørg Vanvik. Torbjørg Vanvik var av formannen i styret for CorrOcean AS den 11. februar 1994 gitt skriftlig fullmakt til å representere firmaet under det saksforberedende møte.
Deretter avsa Trondheim byrett samme dag slik kjennelse:
"Partene er kommet til enighet i saken og har inngått slikt rettsforlik som fremgår av rettsboken.
Saken er begjært hevet som forlikt og retten tar hevningsbegjæringen til følge. Forliket omfatter saksomkostningene.
Slutning:
Sak nr. 93-00868A heves."
Det fremgår av rettsboken at kjennelsen ble opplest og ansett som forkynt for partene. Rettsboken er undertegnet av byrettsdommer Sissel Endresen som enedommer.
I den utskrift av rettsboken som byretten har utarbeidet, er originalrettsboken omredigert slik at rettsforliket er inntatt i selve kjennelsen med en språklig endring som det foranlediget. Innholdet og ordlyden i rettsforliket og i slutningen, er imidlertid tilsvarende som i originalrettsboken.
Walter Keim har den 25. april 1994 påkjært byrettens kjennelse til Frostating lagmannsrett. I kjæremålet gjør han bl.a. gjeldende at byrettsdommeren har begått prosessuelle feil under saksforberedelsen og under det saksforberedende møte og at prosessledelsen var partisk og preget av at saken syntes avgjort på forhånd.
Han anfører at det ikke var meningen fra hans side å inngå forlik, og at byrettsdommerens ledelse av det saksforberedende møte og feilene er særegne omstendigheter som er skikket til å svekke tillitten til uhildethet etter domstolloven §108.
Walter Keim har nedlagt slik påstand:
"1. Dommer Sissel Endresen viker sete i sak 868/93 som uhildet.
2. Hvis punkt 1. gis medhold påstås rettforliket og heving av saken opphevet."
Byrettsdommer Sissel Endresen har i anledning kjæremålet den 2. mai 1994 skrevet følgende brev til Walter Keim som gjengis i sin helhet:
"Ad kjæremålserklæring, Trondheim byretts sak A 93-00868
Det vises til Deres kjæremålserklæring av 25. april 94.
Retten ser det slik at det er det inngåtte rettsforliket som angripes, på det grunnlag at dommeren var inhabil. Rettsforlik kan bare angripes ved anke, jfr. tvistemålsloven §99 og §287.
Rettsforlik kan påankes på de grunnlag som angis i tvistemålsloven §286 annet ledd. Anken går til Frostating lagmannsrett.
Dersom De ønsker å fremsette anke må denne inngis til Trondheim byrett, og være underskrevet eller medunderskrevet av advokat, eller satt opp på rettens kontor, jfr. tvistemålsloven §364. Når anke fremsettes, må det samtidig betales et rettsgebyr, stort kr 11875,-.
Ankefristen er 2 måneder, regnet fra rettsforlikets underskrift, jfr. tvistemålsloven §360 og §287, dvs. ankefristen utløper 14. juni 94. Anke underskrevet eller medunderskrevet av advokat må være innkommet
Trondheim byrett innen ankefristens utløp, eventuelt må De kontakte rettens kontor for oppsett av anke før fristen utløper. Gebyret må samtidig betales.
De bes snarest og senest innen 10.5.94 meddele retten om kjæremålserklæringen over hevingskjennelsen opprettholdes. Dersom kjæremålserklæringen opprettholdes, må det innen 10.5.94 innbetales et gebyr på kr 2850,-. Kjæremålet vil da bli behandlet på vanlig måte, jfr. tvistemålsloven §399. Retten gjør oppmerksom på at ankefristen løper selv om kjæremål er erklært.
Retten beklager forøvrig at De har fått for lite tilbakebetalt av det innbetalte rettsgebyr. Som De påpeker, ble forliket inngått før hovedforhandling, og det skal da betales et gebyr likt 2 ganger rettsgebyret. For mye innbetalt gebyr vil bli tilbakebetalt Dem."
Ved påtegning 9. mai 1994 på kjæremålserklæringen, skriver Walter Keim følgende svar på byrettsdommerens brev:
"PS: Det refereres til byrettens brev 2.5.94 at rettsforliket kan bare angripes ved anke, og anmodning om å meddele om kjæremålet opprettholdes.
Kjæremålet opprettholdes jfr. Jo Hov, Rettergang i sivile saker 1991 59 ( Rt-1981-160). Således var det ikke mening å inngå forliket i den utforming, men bare å få avsluttet et kvalmende partisk ledet møte. Det vises videre til vedlagte innbetaling 6.5.94 av 2 ganger rettsbeløp og 4 ganger gjeninnbetaling av 4 ganger rettsbeløp som ble (ikke fullstendig) tilbakebetalt før."
Kjæremålet (formentlig også med Walter Keims påtegning 9. mai 1994) er av byretten forelagt for advokatene Jørstad og Wiig. Begge uttaler kort at kjæremålssaken ikke synes å angå dem. Wiig uttaler seg også på vegne av CorrOcean AS.
Lagmannsretten bemerker:
Forliket er inngått i retten. Det er ført i rettsboken og underskrevet av alle parter. Den originale rettsboken for Trondheim byrett med kjennelse 14. april 1994, oppfyller derfor formkravene til et gyldig rettsforlik, jf tvistemålsloven §99, jf §285. Det forhold at utskriften, uvisst av hvilken grunn, redaksjonelt avviker fra originalen, har ikke rettslig betydning.
Et rettsforlik har virkning som en rettskraftig dom og kan bare angripes ved anke, jf tvistemålsloven §286. Den formelle rettskraft inntrer ved utløpet av ankefristen, som er 14. juni 1994.
Anførsler om inhabilitetsskapende feil og partisk prosessledelse som er gjort gjeldende av Walter Keim i kjæremålserklæringen 25. april 1994, vil ut fra hans pretensjoner være ankegrunner etter tvistemålsloven §286 annet ledd. Han er behørig veiledet om det i det foran refererte brev 2. mai 1994 fra byretten, herunder om betingelsene og fremgangsmåten ved fremsettelse av anke over rettsforliket.
Walter Keim, som er selvprosederende, har i sitt påtegningssvar 9. mai 1994 insistert på opprettholdelse av kjæremålet, og han har anført faktisk og rettslig grunnlag for det som lagmannsretten kommer tilbake nedenfor. Lagmannsretten har på denne bakgrunn ikke funnet det riktig å gi ytterligere anvisning til Walter Keim, for så vidt som det kan innebære uformell stillingstaken til kjæremålet, jf tvistemålsloven §399 fjerde ledd. For å hindre at Walter Keim eventuelt oversitter frist ved valg av rettsmiddel som ikke tilfredsstiller kravene til anke, har lagmannsretten valgt å avgjøre kjæremålet innen utløpet av ankefristen.
Som grunnlag for å fastholde kjæremålet, anfører Walter Keim at det "ikke var mening å inngå forlik", og at det ikke var "mening å inngå forlik i den utforming, men bare å få avsluttet et kvalmende partisk ledet møte". Det er noe uklart om han hevder at byrettsdommeren har presset og tvunget gjennom et forlik mot hans vilje, at han har misforstått hva han skrev under på, eller at han har hatt en annen hensikt med underskriften enn å inngå rettsforlik. Enhver fortolkning av hans anførsler må imidlertid gå ut på at han bestrider rettsforlikets gyldighet, slik at anke etter tvistemålsloven §286 annet ledd likevel vil være riktig rettsmiddel. Det gjelder også habilitetsinnsigelsen, for så vidt som den først er gjort gjeldende som saksbehandlingsfeil i etterhånd.
Walter Keim har vist til Jo Hov: Rettergang i sivile saker (utgave 1991) side 459 og til Rt-1981-160 som rettslig grunnlag for at kjæremål er riktig rettsmiddel. Høyesterettsdommen og Hovs bemerkninger i et petitavsnitt på side 459 i boken, gjelder et tilfelle der det ikke fra noen av partene var meningen å inngå rettsforlik. Det forelå ingen tvist mellom partene, og den enighet som var protokollert var ikke ment som forlik i et tvistespørsmål.
I den foreliggende sak, løser rettsforliket den rettslige tvist mellom partene som byretten hadde til behandling. Lagmannsretten finner ikke grunn til å gå nærmere inn på innholdet i tvisten, men nøyer seg med å vise til at rettsforliket av 14. april 1994 inneholder en avtale mellom partene som forliker tvistepunktene i den sak som var reist for Trondheim byrett slik de kommer til uttrykk i den påstand Walter Keim i stevningen hadde nedlagt for byretten.
Lagmannsretten finner etter dette at rettsforliket bare kan angripes ved anke etter tvistemålsloven §286 annet ledd, jf tvistemålsloven §396. Walter Keim har ikke innbetalt ankegebyr, og kjæremålserklæringen tilfredsstiller heller ikke kravene til anke jf bl.a. tvistemålsloven §364 annet ledd. Kjæremålet blir etter dette å avvise, jf tvistemålsloven §403 annet ledd jf §373 første ledd.
Etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §175 første ledd plikter Walter Keim å betale motpartens saksomkostninger for lagmannsretten. Saksomkostninger er imidlertid ikke påstått og vil ikke bli pådømt.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Saken avvises.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.