LF-1994-268
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-06-17 |
| Publisert: | LF-1994-00268 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-1994-00268 M. Anket til Høyesterett, utfall?? |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Arne K. Uggerud) mot A (Advokat Christian Wiig, bistandsadvokat advokat Tor Langbach). |
| Forfatter: | 1. førstelagmann Sverre Dragsten, formann, 2. sorenskriver Erik Sølberg, 3. herredsrettsdommer Ivar Svendsgaard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §196, §207, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §437 |
A, født xx.xx.1945, bor X, uten stilling og inntekt, uføretrygdet, oppebærer ca kr 8000,- netto pr. måned i uføretrygd, ingen formue, gift, har tre barn i ekteskapet som er født i 1965, 1967 og 1970, bor p.t. sammen med sin hustru, han har avtjent verneplikt og har førerkort for motorvogn. Han er tidligere ikke straffedømt og ikke botlagt. Han er av statsadvokatene i Trondheim ved tiltalebeslutning av 31. mai 1994 satt under tiltale ved Frostating lagmannsrett til fellelse etter
I. Straffeloven §195, første ledd, 2. straffalternativ, for å ha hatt samleie med et barn under 14.
Grunnlag er følgende forhold:
I tidsrommet fra våren 1978 til oktober 1979 på en hytte i Y og/eller på sin bopel ved X i Z hadde han samleier med B, født xx.xx.1965.
II. Straffeloven §196, for å ha hatt utuktig omgang med noen som er under 16 år.
Grunnlag er følgende forhold:
I tidsrommet fra 31. oktober 1979 til 30. oktober 1981 på sin bopel ved X i Z, hadde han samleier med B, født xx.xx.1965.
III. Straffeloven §207, første ledd, 2. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med slektning i nedstigende linje.
Grunnlag er følgende forhold:
I tidsrommet fra våren 1978 til mars 1994 i det vesentlige på sin bopel ved X i Z hadde han jevnlige samleier med sin datter B.
Det tas forbehold om å kreve erstatning/oppreisning til fornærmede. ............
Under hovedforhandlingen ble i tiltalens post III "utuktig omgang" erstattet med "samleie".
Lagretten er i samsvar med tiltalebeslutningen stilt 3 hovedspørsmål. Samtlige spørsmål er besvart bekreftende. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn og tiltalte blir etter dette å domfelle for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ, straffeloven §196 og straffeloven §207 første ledd, 2. straffalternativ.
Tiltalte er en 48 år gammel tidligere ustraffet mann. Han er født og oppvokst på X i sine foreldres hjem. Hans oppvekst var preget av noe dårlig kontakt med foreldrene og mobbing på skolen. Etter eget utsagn skal han være seksuelt misbrukt av sine to eldre brødre. Ellers forløp hans oppvekst normalt. Etter folkeskole og framhaldsskole gikk han ett år på yrkesskole, jern- og metallinjen. Senere har han tatt noen kurs i praktiske fag. Han har hatt en rekke forskjellige jobber. Noen av disse har vært av kort varighet. En gang forsøkte han seg med mindre hell som selvstendig næringsdrivende. Fra ung alder har han vært nervøs. Tre ganger har han vært innlagt i psykiatrisk sykehus, i 1979, 1981 og senest i tiden 7. - 11. april 1994 etter at denne sak var anmeldt. Han har til tider brukt nervetabletter. Han har avtjent førstegangs militærtjeneste, men han ble etter annen gangs møte til repitisjonsøvelse erklært tjenesteudyktig på grunn av sine nerveproblemer. Til tider har han vært inne på tanken om å ta sitt eget liv. Han har nå en tid lidt av en ryggskade. For noen år tilbake ble han uføretrygdet. For tiden mottar han netto kr 8000,- pr. måned i trygd.
Han ble gift i 1965. I ekteskapet er det født tre barn. Av disse er B, fornærmede i saken, født xx.xx.1965, den eldste. I 1967 ble det født en gutt og i 1970 en pike. Etter å ha bodd på X flyttet ekteparet i 1967 til Trondheim, men i 1974 flyttet de tilbake til X hvor de tok opphold på et småbruk som tiltalte ble eier av og hvor han og hans kone fortsatt bor. B har bodd hjemme hos sine foreldre helt til hun anmeldte faren like over påske dette år. Hun leide riktignok i tiden februar - desember 1992 en leilighet en 2-3 mils veg lenger nede i - - -dalen, men der overnattet hun bare 5-6 netter.
B ble som barn knyttet til sin far, tiltalte. Etter hvert som hun utviklet seg fysisk begynte han å vaske henne i skrittet og på brystet og fra hun var i 10-årsalderen begynte han å beføle henne på disse steder og han fikk henne til å bistå med å onanere seg.
Tiltaltes seksuelle handlinger overfor datteren utviklet seg til samleier med henne. Retten legger til grunn at første samleie fant sted våren 1978, da B bare var 12 1/2 år gammel. Samleiet foregikk på en hytte hvor bl.a. Bs mor og hennes to søsken og noen andre var til stede. Tiltalte var da sterkt beruset. Senere har tiltalte jevnlig, til tider daglig, hatt samleie med sin datter, dog de siste par år ikke så hyppig som tidligere. Siste samleie fant sted i mars 1994.
Samleiene har foregått i hjemmet, i hans seng, i hennes seng og på badet. En gang tvang han seg til samleie med henne i bilen hjem fra en fest. 2-3 ganger tiltvang han seg analt samleie med henne. De øvrige samleier er ikke oppnådd ved bruk av vold fra tiltaltes side. Retten legger til grunn at tiltalte etter hvert fikk slik psykisk makt over datteren at hun ikke maktet å bryte ut av det seksuelle forhold til han som han i hennes unge alder hadde ført henne inn i . Hun oppfattet det slik at hun ikke hadde noe valg, men måtte leve med at faren misbrukte henne som seksualpartner. Når hun forsto at faren ville ha samleie med henne, lot hun det skje for å bilegge bråk. Selv etter at hun hadde blitt voksen så hun ingen måte å komme ut av forholdet med faren, på en for begge skånsom måte. Om dette viser retten til hva som er sagt i rettspsykiater Karl-Ewerth Hornemans erklæring av 18. mai 1994 jfr. nedenfor.
Tiltalte var også meget omhyggelig med å passe på at datteren ikke kom i nær kontakt og ikke innledet forhold til menn som var i naturlig alder for parforhold med henne. Han kjørte henne alltid til dansefester, holdt oppsikt med henne mens hun var der og kjørte henne hjem igjen. Fikk hun besøk av en gutt, oppførte han seg utidig og anrettet episoder for å avbryte besøket.
I det hele utviste tiltalte en intens seksuell interesse for datteren. Han påbød henne å ga naken oventil, inne som ute, også i nærvær av andre. Dette pågikk inntil for 2 år siden.
Når fornærmede ved påsketider i år maktet å bryte med faren og anmelde forholdet, skyldtes det den støtte hun da fikk av den mann som hun nå bor sammen med.
Tiltalte har fra datteren var 12 1/2 år gammel utnyttet henne på en meget hemningsløs og hensynsløs måte.
Til tross for sin skjebne har datteren imidlertid greid seg godt under skolegang og i arbeidsliv. Etter 9-årig skole tok hun 2-årig helse/sosialkurs, artium i 1985 og deretter 1-årig sekretærskole. I 1986 fikk hun kontorstilling ved en domstol og er i dag førstesekretær der. At det har gått fornærmede så vidt bra skyldes at hun er en meget ressurssterk person. Retten må legge til grunn at dersom hun hadde vært skånet for farens misbruk ville hun ha nådd lengre når det gjelder utdannelse og stilling.
Det er ikke avdekket at farens langvarige seksuelle misbruk av datteren har påført henne alvorlige, konkrete psykiske skader. På grunn av farens grep om henne har hun imidlertid mistet en meget verdifull side ved sitt ungdomsliv. Hun har ikke fått leve og utfolde seg som andre jenter. Hun har også opplevd farens adferd overfor seg som meget krenkende. En tid gikk hun med angst for å bli gravid. Hele tiden har hun vært redd tiltalte og har innstilt seg på å føye han. Hun har videre vært redd for at forholdet til faren skulle bli kjent i omgangskrets og på arbeidsplass. Etter at saken ble anmeldt plager det henne naturlig nok noe at tiltaltes forhold til henne nå er blitt kjent. Retten må også legge til grunn at hun for fremtiden vil bli hemmet noe i sin livsutfoldelse.
Dr. Karl-Ewerth Horneman har under etterforskningen avgitt utvidet primærpsykiatrisk erklæring, datert 18. mai 1994. Erklæringen er fremlagt for lagmannsretten. Fra den dokumenterte del av erklæringen hitsettes:
"Observanden oppfattes som en ressurssvak person såvel intellektuelt som personlighetsmessig. Han er isolerende, grublende, nærtagende, selvusikker, lider av mindreverdighetsfølelse. Overfor motgang reagerer han med depresjon og suicidale tanker. Under sine opphold i psykiatriske sykehus har han ikke vært oppfattet som sinnssyk. Heller ikke i observasjonstiden har han frembudt tegn til sinnssykdom." ......
"Som følge av hans psykiske svake tilstand, særlig ledsaget av angst og depresjonsfølelse, har det utviklet seg til et personlig nært forhold mellom ham og datteren.
Han antas å ha virket sterkt appellerende på hennes medfølelse. Hun er den han fikk best kontakt med og følte at hun forsto ham best. Etter hvert har det utviklet seg til et nært forhold som har vært utnyttet til seksuell omgang med henne. Etter at hun kom i ungdomsårene har han forsøkt å holde gutter borte fra henne og har reagert med sjalusifølelse. Hans forhold til datteren har utviklet seg fra et nært far/datter-forhold til et seksuelt avhengighetsforhold som hun ikke har greid å bryte. Han antas å ha hatt stor psykisk makt over fornærmede som selv ikke har greid å komme ut av dette forholdet før hun fikk hjelp til det av en venn." .......
"Han har tidligere aldri vært sinnssyk, heller ikke i de årene de påklagede forhold har funnet sted. Han har vært drevet av seksuell lyst uten sinnssykelige ideer eller feiltolkninger. Han visste hva han gjorde og forsto også konsekvensene av sine handlinger. Han har påstått at han har forsøkt å bryte ut av forholdet, men uten å makte det. Konklusjonen blir derfor at han hverken var sinnssyk, bevisstløs eller led av forbigående sterk nedsettelse av bevisstheten på tiden for de påklagede handlingene."
For den langvarige og meget alvorlige krenkelse tiltalte har gjort seg skyldig i overfor sin datter, fra hun var 12 1/2 år gammel, må det reageres med en ubetinget fengselsstraff av betydelig varighet. Retten er under hensyntagen til domfellelser for forbrytelser av samme art som det her gjelder, tiltaltes personlige forhold og de nærmere omstendigheter i saken, kommet til at 3 år og 6 måneder er passende. Til fradrag går 22 dager for utholdt varetektsfengsel. Straffeloven §62 er anvendt.
I tiltalebeslutningen er det tatt forbehold om å kreve erstatning/oppreisning. Krav er fremmet under hovedforhandlingen. Under henvisning til omstendighetene i saken og sammenlignbare rettsavgjørelser er det påstått oppreisning begrenset oppad til kr 150000,- Fra tiltaltes side er det ikke bestridt at det foreligger grunnlag for rett til oppreisning, men det er gjort gjeldende at beløpet ikke bør overstige kr 100000,-.
Kravet er behandlet av rettens 3 fagdommere. Erstatning tilkjennes i medhold av skadeserstatningsloven §3-5 bokstav b jf §3-3. Ved utmålingen er det tatt utgangspunkt i de prinsipper som er kommet til uttrykk i Rt-1988-532. Det er således foretatt en skjønnsmessig vurdering hvorunder såvel de objektive som subjektive sider ved det straffbare forhold er tillagt vekt. For så vidt vises til det som er bemerket om dette foran i dommen. Tiltaltes svake betalingsevne er tillagt meget begrenset vekt.
Fagdommerne er blitt stående ved å fastsette oppreisningen til kr 100000,-.
Saksomkostninger er ikke påstått og vil ikke bli ilagt, jf straffeprosessloven §437, tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1945 dømmes for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ, straffeloven §196 og straffeloven §207 første ledd 2. straffalternativ, alt sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag i straffen går 22 - tjueto - dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å betale 100000 - etthundretusen - kroner i oppreisning til B.